LHC ble bygget som en oppdagelsesmaskin inn mot det ukjente. Nå er enda større maskiner på tegnebrettet

[Gjest Slettet+45613274]

Og i tillegg er CMS tyngre enn ALICE med sine 12 500 tonn. Litt av en brøler å basere så mye av artikkelen på dette.

[Erik Adli]

Hei, jeg bekrefter at noen har forvekslet "ALICE" og "ATLAS" i starten av artikkelen. Begge er en av fire veldig store detektorer for LHC (ATLAS, ALICE, CMS og LHCb), og det stemmer at i volum er ATLAS klart størst.

 

Denne forvekslingen har ingen relevans for resten av teksten eller konklusjonene, men det er selvfølgelig dumt å starte en ellers god artikkel med en navnefeil! Jeg har tatt kontakt med artikkelforfatter og skal høre om dette kan rettes.

 

Mvh, Erik

[TU-leser]

Hva så?

 

Om all kullkraft i verden erstattes med fisjonsreaktorer f.eks?

 

Jada, vi har jo masse sol, det er jo bare å bruke penger så får vi energien, men så enkelt er det ikke. Uansett om du stiller opp foran fabrikken med 1 trillion USD i cash, så kan de ikke gi deg solcellene på dagen. Solceller har hatt en enorm vekst, med store prisreduksjoner årlig. Jeg vet ikke helt hva mer du forventer eller ønsker deg. 

 

Du kan ikke bare si at det koster 1 milliard å bygge noe, og så ikke vise til noe info om det. Og det er forskjell på å bruke penger på forskning og kommersielt. Når du bruker kommersielt vil du vite at det fungerer, ellers er du idiot. Når det kommer til forskning så må man bruke penger på ting en ikke vet om kommer til å fungere om man faktisk ville komme opp med noe faktisk nytt.

 

Du har og åpenbart ikke lest artikkelen. CERN fikk pengene til å bygge akseleratoren sin, men brukte altså over 20 år på å faktisk gjøre det. Så kanskje ha det i tankene når du snakker om at det bare er å bruke penger, så har vi all energi vi trenger stående der klar? Har ikke Elon Musk teknologien til å lage den nye Teslaen? Jo det har han, men han har etter alle disse årene fortsatt ikke nok kapasitet til at han kan selge den. Batterifabrikken er fortsatt ikke ferdig. Selv om han åpenbart har masse kapital, så skjer ikke ting over natten. Så det blir litt urealistisk når du argumenterer som at ting ikke tar tid. Og at det er kun penger som er stopper for at vi ikke har 100% fornybar energi i dag.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Cost_of_electricity_by_source

 

http://thebreakthrough.org/index.php/programs/energy-and-climate/cost-of-german-solar-is-four-times-finnish-nuclear

[TU-leser]

 

 

 

"Oppdagelsen av Higgs-partikkelen i 2012 er det største høydepunktet for LHC-fysikerne så langt."

 

Ja, men hvilken nytte har vi av denne oppdagelsen?

Jeg savner mer informasjon om nytteverdien av pengebruken som omtales i artikkelen.

Vi er i ferd med å ødelegge jorden ved at vi forsøpler livsgrunnlaget til både mennesker, fisker og dyr.

Vi må over på mer fornybar energi, men i kampen om pengene blir partikkelforskning prioritert langt høyere enn støtten til miljøet vi alle er avhengig av.

Vi åt av kunnskapens tre og er det denne trangen til hele tiden å skaffe oss mer kunnskap som er drivkraften i partikkelforskningen?

 

Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897.

Hvis du blir innlagt på sykehuset med misstanke om jernesvulst vil du garantert ta inn over deg nytteverdien av positroner, som er antipartikkelen til elektronet.

Uten oppdagelsen av Antimatierie kunne du se langt etter PET scannere på sykehusene.

Datamaskinen du sitter å skriver artikkelen, internettet du kommuniserer over er alle produkter av forskning utført i partikkelakselleratorer.

Det var for eksempel i CERN, som du retter kritikk mot som WWW ble skapt.

I dag drives det frem forskning i Cern som gir oss bedre batterier til fornybar transport, bedre datasystemer som igjen gir oss bedre klimamodeller å jobbe med, samt bedre teknologi for radio-isotop datering som brukes i klimaforskning.

Fordelene av disse prosjektene er astronomiske på lang sikt, sansynligheten er stor for at noen du kjenner ikke hadde eksistert i dag hvis det ikke hadde vært for teknologi forsket frem av partikkelakselleratorer.

Selv om svarene mine ikke er i nærheten av å være fullstendige håper noen av svarene er til hjelp til å forstå hvorfor det er viktig å invistere i partikkelakselleratorer.

"Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897."

 

Ikke helt overbevist!

"Det periodiske systemet" og elektronet har jeg brukt i undervisningen i 31 år, som lærer på elektro i v. g. skole.

Jeg ser nytteverdien i atommodellen og elektronene sin betydning innen elektro og kjemi, men nytten av å utforske kjærnekreftene med atombomben som resultat har jeg mindre sans for.

Det er prioriteringene jeg er mest opptatt av, i en tid hvor vi burde konsentrere oss om å redde stumpene av livsgrunnlaget på jorden.

Hørte nettopp på radioen at noen styrtrike mennesker ønsker å betale Elon Musk 10-tals milliarder for å få noen runder rundt månen.

Hvorfor denne pengesløsingen med livet som innsats?

Egentlig til ingen nytte, bortsett fra adrenalinkikk og berømmelse for de med pengene.

Det er alltid litt vanskelig å forklare grunnforskning siden man ikke helt vet hva resultatet vil bli. Det har alltid ført til motstand. Det er ikke så svart på hvitt at man bare kan stoppe utviklingen, da vil vi aldri komme lengre. I lange løp er grunnforskning noe av det som gir oss mest igjen. For eksempel forskjellig typer transistorer er et resultat av forståelsen av hvordan partikler både kan oppføre seg som bølger og partikler. Nå begynner transistortettheten på prosessorer å møte en vegg som et resultat at størrelsene er så små at tunnelering blir et problem.Hvis man skal fortsette utviklingen da må man ha en god forståelse av de kantefysiske effektene som påvirker systemet.

 

Materialteknologien er også veldig viktig for å produsere billigere og mer effektive fotovoltaiske celler. Eller for eksempel en vindturbin sin effekt øker ca kvadratisk med lengden på bladet. Man kan ikke lage en større vindturbin uten bedre materialer. Rom-teknologi er også med på utvikle dette siden de trenger de aller beste materialene og de mest effektive solcellene. Hvis jeg ikke tar feil mener jeg også at radiumhospitalet er avhengig av isotoper man bare kan få ved bruk av en partikkelakselerator eller en atomreaktor.

 

Atomenergi er også kanskje et av de beste miljøtiltakene som eksisterer for land som ikke er så heldige å ha store mengder med vannkraft. Det landet med lavest CO2 utslipp i Europa som ikke har tilgang til vannkraft eller termiske kilder er Frankrike med 76% atomenergi. Tyskland har faktisk sluppet ut mye mer CO2 etter de stengte ned atomkraftverk og har store utslipp gjennom kraftproduksjonen. Hvis man får en større forståelse på plasmafysikk og hvordan plasma beveger seg kan man potensielt få til stabil fusjon. Og hvis man får til rimelig fusjonkraft i det lange løp vil solkraft og vindkraft virke skittent i forhold.

 

Alt henger sammen og det er viktig å bruke alle kortene vi har. Og ikke utelukke noen løsninger siden man ikke "føler" for det, men derimot basere det på kunnskap og forståelse.

Det er nok mange som glemmer hvor viktig grunnforskning er, og vil alltid være det. Og de forskerne some jobber med det, fortjener en klapp på skurden. For det er ikke sikkert de for oppleve all de ringvirkninger forskning kan ha. Og de har en tålmodighet som langt overgår min.

 

Jeg må alltid le(le i oppgitthet) av de såkalte "miljøbeviste", som tror at de så kalte "fornybare energi" er noe som kommer fra en "fornybar kilde". Og at de er imot atomenergi, snakk om å være "two faced" all "fornybare energi" deres, kommer indirekte fra en Nukleær prosess.

Har Atomkraft verk et forbedrings potensial, så klart som alt annet. Mange av dages atomkraft verk er lett vanns reaktorer med en utnyttelse av bredsele på opp mot ufattelige dårlige 5%, eller med andre ord det på kaste 95% av drivstoffet. Men det er mange andre rektortyper som er langt bedre.

Se på oppe-tid "fornybare" VS Atomkraft.

Energi potensial i et atom er 1 Mil( 1 000 000) større enn en karbon forbindelse.

Hva har de "fornybare" å hamle opp mot det ?

[Lunaris]

Ekstra ille når en legger ned atomreaktorer og bygger kullkraftverk istedenfor.... Atomkraft regnes vel ikke som fornybart, fordi det ikke finnes evig av isotopene som trengs. Samtidig kan en jo da si at det ikke er evig av materialene solceller blir laget av, og sola lever ikke evig den heller...

 

@Tu-leser

Poenget mitt var ikke at solkraft er det beste i verden. Poenget mitt var at selv om solkraft var den billigste energiformen, så kunne en ikke bare kjøpt inn millioner av solceller på dagen. Ville fortsatt tatt langt tid å bygge ut solkraft.

 

Jeg har ingenting imot atomkraftverk, så lenge det gjøres skikkelig. De kan brukes til forskning og. Det er det vi gjør i Norge.

[Lunaris]

 

"Du kan ikke bare si at det koster 1 milliard å bygge noe, og så ikke vise til noe info om det."

 

Kanskje du er relativt ny her på kommentarfeltet, da jeg flere ganger har fått kritikk for å bruke kommentarfeltet til "Gratisreklame", ved å vise til nettsiden som viser hva jeg konkret mener.

Jeg er enig i at en bygger ikke en konstruksjon til 1 mrd. uten å gå gjennom faser med modell og pilot.

Jeg er også enig i at det er umulig å vite hva som faktisk kommer i sjøen når en holder på med patenter og modeller.

Problemet er at enkle konstruksjoner som den nettsiden www.owwe.net viser ikke er interessant nok for professorer i universitetsmiljøet.

Selv om jeg har jobbet med bølgeenergi siden 1978 har jeg fortsatt til gode å slippe til med modelltester ved NTNU.

Den siste modellen ble laget i 2005, men står fortsatt i hagen min.

Dette er en konstruksjon som egner seg til "Multi-use", og et anlegg i full størrelse vil koste 1 mrd.

 

Du kan sjekke profilen min og se når jeg registrerte meg

 

Jeg vet ikke noe om bølgekraft og slik, så jeg kan ikke akkurat vurdere prosjektet ditt, men jeg håper du ser at det blir litt vanskelig å diskutere med deg når du trekker frem ditt eget prosjekt. Du mener selvfølgelig at det er fantastisk og bra, men jeg har jo ingen måte å vite hvor bra det er. Så da blir det vanskelig å si hvorfor folk ikke vil investere i prosjektet. Hvis du har noen upartiske kilder på at det ikke investeres i fornybar energi hadde det vært gøy.

[aanundo]

 

 

 

 

"Oppdagelsen av Higgs-partikkelen i 2012 er det største høydepunktet for LHC-fysikerne så langt."

 

Ja, men hvilken nytte har vi av denne oppdagelsen?

Jeg savner mer informasjon om nytteverdien av pengebruken som omtales i artikkelen.

Vi er i ferd med å ødelegge jorden ved at vi forsøpler livsgrunnlaget til både mennesker, fisker og dyr.

Vi må over på mer fornybar energi, men i kampen om pengene blir partikkelforskning prioritert langt høyere enn støtten til miljøet vi alle er avhengig av.

Vi åt av kunnskapens tre og er det denne trangen til hele tiden å skaffe oss mer kunnskap som er drivkraften i partikkelforskningen?

Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897.

Hvis du blir innlagt på sykehuset med misstanke om jernesvulst vil du garantert ta inn over deg nytteverdien av positroner, som er antipartikkelen til elektronet.

Uten oppdagelsen av Antimatierie kunne du se langt etter PET scannere på sykehusene.

Datamaskinen du sitter å skriver artikkelen, internettet du kommuniserer over er alle produkter av forskning utført i partikkelakselleratorer.

Det var for eksempel i CERN, som du retter kritikk mot som WWW ble skapt.

I dag drives det frem forskning i Cern som gir oss bedre batterier til fornybar transport, bedre datasystemer som igjen gir oss bedre klimamodeller å jobbe med, samt bedre teknologi for radio-isotop datering som brukes i klimaforskning.

Fordelene av disse prosjektene er astronomiske på lang sikt, sansynligheten er stor for at noen du kjenner ikke hadde eksistert i dag hvis det ikke hadde vært for teknologi forsket frem av partikkelakselleratorer.

Selv om svarene mine ikke er i nærheten av å være fullstendige håper noen av svarene er til hjelp til å forstå hvorfor det er viktig å invistere i partikkelakselleratorer.

 

"Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897."

 

Ikke helt overbevist!

"Det periodiske systemet" og elektronet har jeg brukt i undervisningen i 31 år, som lærer på elektro i v. g. skole.

Jeg ser nytteverdien i atommodellen og elektronene sin betydning innen elektro og kjemi, men nytten av å utforske kjærnekreftene med atombomben som resultat har jeg mindre sans for.

Det er prioriteringene jeg er mest opptatt av, i en tid hvor vi burde konsentrere oss om å redde stumpene av livsgrunnlaget på jorden.

Hørte nettopp på radioen at noen styrtrike mennesker ønsker å betale Elon Musk 10-tals milliarder for å få noen runder rundt månen.

Hvorfor denne pengesløsingen med livet som innsats?

Egentlig til ingen nytte, bortsett fra adrenalinkikk og berømmelse for de med pengene.

 

Det er alltid litt vanskelig å forklare grunnforskning siden man ikke helt vet hva resultatet vil bli. Det har alltid ført til motstand. Det er ikke så svart på hvitt at man bare kan stoppe utviklingen, da vil vi aldri komme lengre. I lange løp er grunnforskning noe av det som gir oss mest igjen. For eksempel forskjellig typer transistorer er et resultat av forståelsen av hvordan partikler både kan oppføre seg som bølger og partikler. Nå begynner transistortettheten på prosessorer å møte en vegg som et resultat at størrelsene er så små at tunnelering blir et problem.Hvis man skal fortsette utviklingen da må man ha en god forståelse av de kantefysiske effektene som påvirker systemet.

 

Materialteknologien er også veldig viktig for å produsere billigere og mer effektive fotovoltaiske celler. Eller for eksempel en vindturbin sin effekt øker ca kvadratisk med lengden på bladet. Man kan ikke lage en større vindturbin uten bedre materialer. Rom-teknologi er også med på utvikle dette siden de trenger de aller beste materialene og de mest effektive solcellene. Hvis jeg ikke tar feil mener jeg også at radiumhospitalet er avhengig av isotoper man bare kan få ved bruk av en partikkelakselerator eller en atomreaktor.

 

Atomenergi er også kanskje et av de beste miljøtiltakene som eksisterer for land som ikke er så heldige å ha store mengder med vannkraft. Det landet med lavest CO2 utslipp i Europa som ikke har tilgang til vannkraft eller termiske kilder er Frankrike med 76% atomenergi. Tyskland har faktisk sluppet ut mye mer CO2 etter de stengte ned atomkraftverk og har store utslipp gjennom kraftproduksjonen. Hvis man får en større forståelse på plasmafysikk og hvordan plasma beveger seg kan man potensielt få til stabil fusjon. Og hvis man får til rimelig fusjonkraft i det lange løp vil solkraft og vindkraft virke skittent i forhold.

 

Alt henger sammen og det er viktig å bruke alle kortene vi har. Og ikke utelukke noen løsninger siden man ikke "føler" for det, men derimot basere det på kunnskap og forståelse.

 

Det er nok mange som glemmer hvor viktig grunnforskning er, og vil alltid være det. Og de forskerne some jobber med det, fortjener en klapp på skurden. For det er ikke sikkert de for oppleve all de ringvirkninger forskning kan ha. Og de har en tålmodighet som langt overgår min.

 

Jeg må alltid le(le i oppgitthet) av de såkalte "miljøbeviste", som tror at de så kalte "fornybare energi" er noe som kommer fra en "fornybar kilde". Og at de er imot atomenergi, snakk om å være "two faced" all "fornybare energi" deres, kommer indirekte fra en Nukleær prosess.

Har Atomkraft verk et forbedrings potensial, så klart som alt annet. Mange av dages atomkraft verk er lett vanns reaktorer med en utnyttelse av bredsele på opp mot ufattelige dårlige 5%, eller med andre ord det på kaste 95% av drivstoffet. Men det er mange andre rektortyper som er langt bedre.

Se på oppe-tid "fornybare" VS Atomkraft.

Energi potensial i et atom er 1 Mil( 1 000 000) større enn en karbon forbindelse.

Hva har de "fornybare" å hamle opp mot det ?

 

"Hva har de "fornybare" å hamle opp mot det ?"

 

Det som betyr mest i denne sammenheng er produksjonspris, så kalt CAPEX og OPEX.

Atomkraft klarer ikke konkurransen mot de fornybar alternativene, og da er ikke penger til opprydding tatt med.

De kommer fra tid til annen artikler hvor byggekostnader og årsproduksjon er oppgitt, og det viser seg at et atomkraftverk i dag vil ligge i området 60 øre/kWh(uten avsetninger til destruksjon).

Vindkraft på land er i området 40 øre/kWh og vannkraftutbygginger kan komme helt ned mot 20 øre/kWh.

Når så kalt "Multi-use" av havet er en realitet, er det sannsynlig med produksjonspris mellom 40 og 50 øre/kWh.

Når solen er borte er også vi borte, så de fornybare alternativene er "evigvarende".

Når vi endelig kommer oss ut på havet kan selvsagt et anlegg havarere, men et nytt skjulested av betong for fisk og skalldyr kan vanskelig defineres som forurensning.

[TU-leser]

 

 

 

 

 

"Oppdagelsen av Higgs-partikkelen i 2012 er det største høydepunktet for LHC-fysikerne så langt."

 

Ja, men hvilken nytte har vi av denne oppdagelsen?

Jeg savner mer informasjon om nytteverdien av pengebruken som omtales i artikkelen.

Vi er i ferd med å ødelegge jorden ved at vi forsøpler livsgrunnlaget til både mennesker, fisker og dyr.

Vi må over på mer fornybar energi, men i kampen om pengene blir partikkelforskning prioritert langt høyere enn støtten til miljøet vi alle er avhengig av.

Vi åt av kunnskapens tre og er det denne trangen til hele tiden å skaffe oss mer kunnskap som er drivkraften i partikkelforskningen?

Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897.

Hvis du blir innlagt på sykehuset med misstanke om jernesvulst vil du garantert ta inn over deg nytteverdien av positroner, som er antipartikkelen til elektronet.

Uten oppdagelsen av Antimatierie kunne du se langt etter PET scannere på sykehusene.

Datamaskinen du sitter å skriver artikkelen, internettet du kommuniserer over er alle produkter av forskning utført i partikkelakselleratorer.

Det var for eksempel i CERN, som du retter kritikk mot som WWW ble skapt.

I dag drives det frem forskning i Cern som gir oss bedre batterier til fornybar transport, bedre datasystemer som igjen gir oss bedre klimamodeller å jobbe med, samt bedre teknologi for radio-isotop datering som brukes i klimaforskning.

Fordelene av disse prosjektene er astronomiske på lang sikt, sansynligheten er stor for at noen du kjenner ikke hadde eksistert i dag hvis det ikke hadde vært for teknologi forsket frem av partikkelakselleratorer.

Selv om svarene mine ikke er i nærheten av å være fullstendige håper noen av svarene er til hjelp til å forstå hvorfor det er viktig å invistere i partikkelakselleratorer.

"Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897."

 

Ikke helt overbevist!

"Det periodiske systemet" og elektronet har jeg brukt i undervisningen i 31 år, som lærer på elektro i v. g. skole.

Jeg ser nytteverdien i atommodellen og elektronene sin betydning innen elektro og kjemi, men nytten av å utforske kjærnekreftene med atombomben som resultat har jeg mindre sans for.

Det er prioriteringene jeg er mest opptatt av, i en tid hvor vi burde konsentrere oss om å redde stumpene av livsgrunnlaget på jorden.

Hørte nettopp på radioen at noen styrtrike mennesker ønsker å betale Elon Musk 10-tals milliarder for å få noen runder rundt månen.

Hvorfor denne pengesløsingen med livet som innsats?

Egentlig til ingen nytte, bortsett fra adrenalinkikk og berømmelse for de med pengene.

Det er alltid litt vanskelig å forklare grunnforskning siden man ikke helt vet hva resultatet vil bli. Det har alltid ført til motstand. Det er ikke så svart på hvitt at man bare kan stoppe utviklingen, da vil vi aldri komme lengre. I lange løp er grunnforskning noe av det som gir oss mest igjen. For eksempel forskjellig typer transistorer er et resultat av forståelsen av hvordan partikler både kan oppføre seg som bølger og partikler. Nå begynner transistortettheten på prosessorer å møte en vegg som et resultat at størrelsene er så små at tunnelering blir et problem.Hvis man skal fortsette utviklingen da må man ha en god forståelse av de kantefysiske effektene som påvirker systemet.

 

Materialteknologien er også veldig viktig for å produsere billigere og mer effektive fotovoltaiske celler. Eller for eksempel en vindturbin sin effekt øker ca kvadratisk med lengden på bladet. Man kan ikke lage en større vindturbin uten bedre materialer. Rom-teknologi er også med på utvikle dette siden de trenger de aller beste materialene og de mest effektive solcellene. Hvis jeg ikke tar feil mener jeg også at radiumhospitalet er avhengig av isotoper man bare kan få ved bruk av en partikkelakselerator eller en atomreaktor.

 

Atomenergi er også kanskje et av de beste miljøtiltakene som eksisterer for land som ikke er så heldige å ha store mengder med vannkraft. Det landet med lavest CO2 utslipp i Europa som ikke har tilgang til vannkraft eller termiske kilder er Frankrike med 76% atomenergi. Tyskland har faktisk sluppet ut mye mer CO2 etter de stengte ned atomkraftverk og har store utslipp gjennom kraftproduksjonen. Hvis man får en større forståelse på plasmafysikk og hvordan plasma beveger seg kan man potensielt få til stabil fusjon. Og hvis man får til rimelig fusjonkraft i det lange løp vil solkraft og vindkraft virke skittent i forhold.

 

Alt henger sammen og det er viktig å bruke alle kortene vi har. Og ikke utelukke noen løsninger siden man ikke "føler" for det, men derimot basere det på kunnskap og forståelse.

Det er nok mange som glemmer hvor viktig grunnforskning er, og vil alltid være det. Og de forskerne some jobber med det, fortjener en klapp på skurden. For det er ikke sikkert de for oppleve all de ringvirkninger forskning kan ha. Og de har en tålmodighet som langt overgår min.

 

Jeg må alltid le(le i oppgitthet) av de såkalte "miljøbeviste", som tror at de så kalte "fornybare energi" er noe som kommer fra en "fornybar kilde". Og at de er imot atomenergi, snakk om å være "two faced" all "fornybare energi" deres, kommer indirekte fra en Nukleær prosess.

Har Atomkraft verk et forbedrings potensial, så klart som alt annet. Mange av dages atomkraft verk er lett vanns reaktorer med en utnyttelse av bredsele på opp mot ufattelige dårlige 5%, eller med andre ord det på kaste 95% av drivstoffet. Men det er mange andre rektortyper som er langt bedre.

Se på oppe-tid "fornybare" VS Atomkraft.

Energi potensial i et atom er 1 Mil( 1 000 000) større enn en karbon forbindelse.

Hva har de "fornybare" å hamle opp mot det ?

"Hva har de "fornybare" å hamle opp mot det ?"

 

Det som betyr mest i denne sammenheng er produksjonspris, så kalt CAPEX og OPEX.

Atomkraft klarer ikke konkurransen mot de fornybar alternativene, og da er ikke penger til opprydding tatt med.

De kommer fra tid til annen artikler hvor byggekostnader og årsproduksjon er oppgitt, og det viser seg at et atomkraftverk i dag vil ligge i området 60 øre/kWh(uten avsetninger til destruksjon).

Vindkraft på land er i området 40 øre/kWh og vannkraftutbygginger kan komme helt ned mot 20 øre/kWh.

Når så kalt "Multi-use" av havet er en realitet, er det sannsynlig med produksjonspris mellom 40 og 50 øre/kWh.

Når solen er borte er også vi borte, så de fornybare alternativene er "evigvarende".

Når vi endelig kommer oss ut på havet kan selvsagt et anlegg havarere, men et nytt skjulested av betong for fisk og skalldyr kan vanskelig defineres som forurensning.

Ånund, Nå må du ikke glemme LCOE(Levelised Cost Of Electricity) også.

Kan de si hvilken type "atomkraft" du sammenligner deg med ?.

 

"Vindkraft på land er i området 40 øre/kWh"

Det er gått at de bruker de lave anslåtte verdiene.

Har også sett tall på 80 øre/kWh på onshore vind.

 

"Når så kalt "Multi-use" av havet er en realitet, er det sannsynlig med produksjonspris mellom 40 og 50 øre/kWh."

Humm, der har du brukt de laveste tallene jeg noen gang har sett.

 

Har ikke du vært lærer ?. Detter er jo noe av det første du lærer i fysikk. energi kan ikke skapes eller tilintetgjøres. Energiprinsippet.

 

"Når vi endelig kommer oss ut på havet kan selvsagt et anlegg havarere, men et nytt skjulested av betong for fisk og skalldyr kan vanskelig defineres som forurensning."

 

Oi, det må man si, var ikke så miljøbevist like vell. Er ikke det et meget dårlig tanke sett "bruk og kast".

Humm, bare betong åssen skal den produsere el.kraft ?

 

Og vis det er mer enn bare betong(er ikke sikker på om miljødirektoratet ser det sånn) , er det forsatt vanskelig og definere det som forurensning ?

Endret 2. mars 2017 av TU-leser

[trikola]

 

Og vis det er mer enn bare betong(er ikke sikker på om miljødirektoratet ser det sånn) , er det forsatt vanskelig og definere det som forurensning ?

 

 

Det skal du overhode ikke se bort fra: vinteren 2015/16 flyttet en del av Oksval småbåthavn seg pga is og vind flere titalls meter nordover og tok betongmoringene - hver mange titalls tonn tung - med seg.

 

Disse er - ifølge det jeg har hørt på medlemsmøtet - definert som spesialavfall, må tas opp, fraktes et sted på innlandet og hugges der.

[aanundo]

 

 

 

 

 

 

"Oppdagelsen av Higgs-partikkelen i 2012 er det største høydepunktet for LHC-fysikerne så langt."

 

Ja, men hvilken nytte har vi av denne oppdagelsen?

Jeg savner mer informasjon om nytteverdien av pengebruken som omtales i artikkelen.

Vi er i ferd med å ødelegge jorden ved at vi forsøpler livsgrunnlaget til både mennesker, fisker og dyr.

Vi må over på mer fornybar energi, men i kampen om pengene blir partikkelforskning prioritert langt høyere enn støtten til miljøet vi alle er avhengig av.

Vi åt av kunnskapens tre og er det denne trangen til hele tiden å skaffe oss mer kunnskap som er drivkraften i partikkelforskningen?

Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897.

Hvis du blir innlagt på sykehuset med misstanke om jernesvulst vil du garantert ta inn over deg nytteverdien av positroner, som er antipartikkelen til elektronet.

Uten oppdagelsen av Antimatierie kunne du se langt etter PET scannere på sykehusene.

Datamaskinen du sitter å skriver artikkelen, internettet du kommuniserer over er alle produkter av forskning utført i partikkelakselleratorer.

Det var for eksempel i CERN, som du retter kritikk mot som WWW ble skapt.

I dag drives det frem forskning i Cern som gir oss bedre batterier til fornybar transport, bedre datasystemer som igjen gir oss bedre klimamodeller å jobbe med, samt bedre teknologi for radio-isotop datering som brukes i klimaforskning.

Fordelene av disse prosjektene er astronomiske på lang sikt, sansynligheten er stor for at noen du kjenner ikke hadde eksistert i dag hvis det ikke hadde vært for teknologi forsket frem av partikkelakselleratorer.

Selv om svarene mine ikke er i nærheten av å være fullstendige håper noen av svarene er til hjelp til å forstå hvorfor det er viktig å invistere i partikkelakselleratorer.

 

"Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897."

 

Ikke helt overbevist!

"Det periodiske systemet" og elektronet har jeg brukt i undervisningen i 31 år, som lærer på elektro i v. g. skole.

Jeg ser nytteverdien i atommodellen og elektronene sin betydning innen elektro og kjemi, men nytten av å utforske kjærnekreftene med atombomben som resultat har jeg mindre sans for.

Det er prioriteringene jeg er mest opptatt av, i en tid hvor vi burde konsentrere oss om å redde stumpene av livsgrunnlaget på jorden.

Hørte nettopp på radioen at noen styrtrike mennesker ønsker å betale Elon Musk 10-tals milliarder for å få noen runder rundt månen.

Hvorfor denne pengesløsingen med livet som innsats?

Egentlig til ingen nytte, bortsett fra adrenalinkikk og berømmelse for de med pengene.

 

Det er alltid litt vanskelig å forklare grunnforskning siden man ikke helt vet hva resultatet vil bli. Det har alltid ført til motstand. Det er ikke så svart på hvitt at man bare kan stoppe utviklingen, da vil vi aldri komme lengre. I lange løp er grunnforskning noe av det som gir oss mest igjen. For eksempel forskjellig typer transistorer er et resultat av forståelsen av hvordan partikler både kan oppføre seg som bølger og partikler. Nå begynner transistortettheten på prosessorer å møte en vegg som et resultat at størrelsene er så små at tunnelering blir et problem.Hvis man skal fortsette utviklingen da må man ha en god forståelse av de kantefysiske effektene som påvirker systemet.

 

Materialteknologien er også veldig viktig for å produsere billigere og mer effektive fotovoltaiske celler. Eller for eksempel en vindturbin sin effekt øker ca kvadratisk med lengden på bladet. Man kan ikke lage en større vindturbin uten bedre materialer. Rom-teknologi er også med på utvikle dette siden de trenger de aller beste materialene og de mest effektive solcellene. Hvis jeg ikke tar feil mener jeg også at radiumhospitalet er avhengig av isotoper man bare kan få ved bruk av en partikkelakselerator eller en atomreaktor.

 

Atomenergi er også kanskje et av de beste miljøtiltakene som eksisterer for land som ikke er så heldige å ha store mengder med vannkraft. Det landet med lavest CO2 utslipp i Europa som ikke har tilgang til vannkraft eller termiske kilder er Frankrike med 76% atomenergi. Tyskland har faktisk sluppet ut mye mer CO2 etter de stengte ned atomkraftverk og har store utslipp gjennom kraftproduksjonen. Hvis man får en større forståelse på plasmafysikk og hvordan plasma beveger seg kan man potensielt få til stabil fusjon. Og hvis man får til rimelig fusjonkraft i det lange løp vil solkraft og vindkraft virke skittent i forhold.

 

Alt henger sammen og det er viktig å bruke alle kortene vi har. Og ikke utelukke noen løsninger siden man ikke "føler" for det, men derimot basere det på kunnskap og forståelse.

 

Det er nok mange som glemmer hvor viktig grunnforskning er, og vil alltid være det. Og de forskerne some jobber med det, fortjener en klapp på skurden. For det er ikke sikkert de for oppleve all de ringvirkninger forskning kan ha. Og de har en tålmodighet som langt overgår min.

 

Jeg må alltid le(le i oppgitthet) av de såkalte "miljøbeviste", som tror at de så kalte "fornybare energi" er noe som kommer fra en "fornybar kilde". Og at de er imot atomenergi, snakk om å være "two faced" all "fornybare energi" deres, kommer indirekte fra en Nukleær prosess.

Har Atomkraft verk et forbedrings potensial, så klart som alt annet. Mange av dages atomkraft verk er lett vanns reaktorer med en utnyttelse av bredsele på opp mot ufattelige dårlige 5%, eller med andre ord det på kaste 95% av drivstoffet. Men det er mange andre rektortyper som er langt bedre.

Se på oppe-tid "fornybare" VS Atomkraft.

Energi potensial i et atom er 1 Mil( 1 000 000) større enn en karbon forbindelse.

Hva har de "fornybare" å hamle opp mot det ?

 

"Hva har de "fornybare" å hamle opp mot det ?"

 

Det som betyr mest i denne sammenheng er produksjonspris, så kalt CAPEX og OPEX.

Atomkraft klarer ikke konkurransen mot de fornybar alternativene, og da er ikke penger til opprydding tatt med.

De kommer fra tid til annen artikler hvor byggekostnader og årsproduksjon er oppgitt, og det viser seg at et atomkraftverk i dag vil ligge i området 60 øre/kWh(uten avsetninger til destruksjon).

Vindkraft på land er i området 40 øre/kWh og vannkraftutbygginger kan komme helt ned mot 20 øre/kWh.

Når så kalt "Multi-use" av havet er en realitet, er det sannsynlig med produksjonspris mellom 40 og 50 øre/kWh.

Når solen er borte er også vi borte, så de fornybare alternativene er "evigvarende".

Når vi endelig kommer oss ut på havet kan selvsagt et anlegg havarere, men et nytt skjulested av betong for fisk og skalldyr kan vanskelig defineres som forurensning.

 

Ånund, Nå må du ikke glemme LCOE(Levelised Cost Of Electricity) også.

Kan de si hvilken type "atomkraft" du sammenligner deg med ?.

 

"Vindkraft på land er i området 40 øre/kWh"

Det er gått at de bruker de lave anslåtte verdiene.

Har også sett tall på 80 øre/kWh på onshore vind.

 

"Når så kalt "Multi-use" av havet er en realitet, er det sannsynlig med produksjonspris mellom 40 og 50 øre/kWh."

Humm, der har du brukt de laveste tallene jeg noen gang har sett.

 

Har ikke du vært lærer ?. Detter er jo noe av det første du lærer i fysikk. energi kan ikke skapes eller tilintetgjøres. Energiprinsippet.

 

"Når vi endelig kommer oss ut på havet kan selvsagt et anlegg havarere, men et nytt skjulested av betong for fisk og skalldyr kan vanskelig defineres som forurensning."

 

Oi, det må man si, var ikke så miljøbevist like vell. Er ikke det et meget dårlig tanke sett "bruk og kast".

Humm, bare betong åssen skal den produsere el.kraft ?

 

Og vis det er mer enn bare betong(er ikke sikker på om miljødirektoratet ser det sånn) , er det forsatt vanskelig og definere det som forurensning ?

 

"Ånund, Nå må du ikke glemme LCOE(Levelised Cost Of Electricity) også."

 

Det blir en merkelig debatt om jeg finner på å kommentere på alt du skriver her, men det med LCOE er litt interessant.

EU hadde et forskningsprogram på "Multi use" av havet fra 2012 til 2014 og rapporten konkluderte med LCOE på 500 mrd euro og 5 mil. jobber.

LCOE er et tall for verdiskapning for samfunnet som helhet, mens CAPEX på norsk blir investering og OPEX blir drift.

Grunnen til at Multi-use kommer helt ned til 40 øre/kWh er at utgiftene til bygging blir delt mellom oppdrett, algedyrking og energi.

En havmerd er under bygging i Kina til en pris av 670 mil., dersom jeg har tolket riktig opplysningene i TU sin artikkel om dette.

Dersom en "multi-use" plattform koster 1 mrd. vil oppdrett belastes med halvparten, men så lenge dette er på planstadiet blir tallene omtrentlige.

[TU-leser]

 

 

Og vis det er mer enn bare betong(er ikke sikker på om miljødirektoratet ser det sånn) , er det forsatt vanskelig og definere det som forurensning ?

 

 

Det skal du overhode ikke se bort fra: vinteren 2015/16 flyttet en del av Oksval småbåthavn seg pga is og vind flere titalls meter nordover og tok betongmoringene - hver mange titalls tonn tung - med seg.

 

Disse er - ifølge det jeg har hørt på medlemsmøtet - definert som spesialavfall, må tas opp, fraktes et sted på innlandet og hugges der.

Du har helt riktig, betong er spesialavfall.

[TU-leser]

 

 

Humm, nå blander du, LCOE står for Levelised Cost Of Electricity. Altså Total sum av kostnader over livsløpet Delt på Total sum av elektrisk energi produksjon.

IKKE "LCOE er et tall for verdiskapning for samfunnet som helhet"

 

Capital Expenditure (CAPEX) http://www.investopedia.com/terms/c/capitalexpenditure.asp

 

Operating Expenses (OPEX) http://www.investopedia.com/terms/o/operating_expense.asp

 

Levelised Cost Of Electricity (LCOE)

https://en.wikipedia.org/wiki/Cost_of_electricity_by_source

 

"EU hadde et forskningsprogram på "Multi use" av havet fra 2012 til 2014 og rapporten konkluderte med LCOE på 500 mrd euro og 5 mil. jobber."

 

Har de link til den rapporten ?

 

"LCOE er et tall for verdiskapning for samfunnet som helhet, mens CAPEX på norsk blir investering og OPEX blir drift."

 

Se ovennevnt.

 

 

Hva er det som blir merkelig debatt ? At jeg ikke liker å sammenligne epler med appelsiner. Atomkraft er en felles betegnelse på kraft verk basert på Nukleær reaksjoner.

 

"Grunnen til at Multi-use kommer helt ned til 40 øre/kWh er at utgiftene til bygging blir delt mellom oppdrett, algedyrking og energi."

 

Hvor har de tallene fra ?

Endret 3. mars 2017 av Hårek
Mega sitatpyramide

[aanundo]

Ja, det ble litt rot.

Jeg hadde GVA(Gross Value Added) i tankene da jeg skrev siste innlegget, beklager.

Endret 3. mars 2017 av Hårek
Mega sitatpyramide

[Lunaris]

Hadde vært fint om dere unnlot å sitere hele diskusjonen hver gang dere ville si noe nytt

[jannicken]

Flott artikkel. Men dere mener nok ATLAS når dere snakker om den største detektoren, ikke ALICE.

 

Hei, du har helt rett, ATLAS er den største detektoren. Vi har byttet ut bildet og rettet i teksten, takk for påpekningen. Vh Jannicke Nilsen, reportasjeleder tu.no

[TU-leser]

Da forstår jeg. Ja, det er mye man må ha styr på i forbindelse med energikilder m.m

 

Og GVA(Gross Value Added) er vell så viktig, men få "energi verk" som klarer det. 

Endret 3. mars 2017 av Hårek
Mega sitatpyramide

[TU-leser]

Hadde vært fint om dere unnlot å sitere hele diskusjonen hver gang dere ville si noe nytt

 

Det hadde vært fint, men jeg har bare brukt "svar" knappen, og glemt å bla helt opp i den skrive boksen. beklager den folkens.

blei en smule lang, ja

[FB.915505043]

Skulle det være noen TU lesere som er interesserte i å være med selv på å løse disse utfordringene, så er det bare å styre nettleseren til <http://jobs.web.cern.ch/>- vi trenger flere nordmenn ved CERN!