søster forsøkte selvmord

[LittleGirl]

Heisann!

Jeg sliter veldig nå med hva jeg skal gjøre akkurat nå!

(EDIT: Jeg må spesifisere at jeg ønsker hjelp og forslag til hva JEG kan gjøre nå framover. Søster for mye hjelp og støtte fra både familie hjemme og av fagfolk)

 

Jeg har en lillesøster som har forsøkt å ta livet sitt to ganger. Første gang var ikke så alvorlig, da hun kuttet seg litt dypt, men jeg tror ikke hun ønsket å dø da. Men nå, for to dager siden forsøkte hun igjen og endte på sykehus nå. Det verste for meg er, at jeg føler at vi tidligere har sklidd lengere og lengere fra hverandre. Jeg studerer i utlandet og har ikke så mye kontakt med søsteren min som jeg hadde før. Det er stor alderforskjell mellom oss, og jeg føler egentlig vi aldri har hatt noe nært forhold, noe jeg som storesøster burde gjort noe med for lenge siden.

 

Men hun er lillesøsteren min, og jeg vil gjøre alt for at hun skal overleve. Ikke bare for at hun skal overleve, men jeg vil gjøre alt for henne. For har hun skal få det bra igjen! Kunne jeg ofret meg for at hun kunne blitt lykkelig igjen, ville jeg gjort det.

 

Jeg vil så gjerne ta kontakt med henne. Være der for henne. Hun har nettopp lagt meg til på snapchat igjen (etter hun blokkerte meg) og jeg har snappet litt fram og tilbake med henne, bare generelle ting. Men bør jeg ringe henne? Sende en tekstmelding? Hva skal jeg si? Hva bør jeg si? Jeg har bestilt fly hjem til henne, og familien, og tar meg fri fra skolen i neste uke. 

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre!? Jeg føler meg hjelpeløs og ubrukelig. Er det min feil at hun kom til det punktet med å ville ta selvmord (hun har jo også problemer sosialt, da hun ble mobbet som liten, og nå ikke sitter med noe sosial kompetanse, og ingen venner). Jeg burde vært der for henne før. Og jeg ønsker å være der for henne nå. Det er ingenting i verden jeg ønsker mer! Om hun dør, noe hun kunne vært, jeg vet ikke hvor jeg skulle gjort av meg! Jeg har bare den tanken i hodet at hun kunne vært borte nå! Jeg kunne hatt en søster mindre i livet mitt. Hadde jeg vært mer støttende for henne i fortiden, om jeg hadde vært en søster for henne? Hadde hun vært der hvor hun er nå?

 

Noen av dere som har vært i samme situasjon? Eller som har forsøkt selvmord, som kanskje kan si noe om hva min søster ønsker å høre nå? 

 

Jeg er 23 og søsteren min er 8 år yngre enn meg

Endret 26. februar 2017 av LittleGirl

[Dufen]

Hvor er foreldrene hennes???

[Larzen_91]

Jeg ser at dette ikke er snakk om trusler fra deg direkte, men det er såpass nære at jeg legger ved dette notiset som omhandler selvmordstanker og innlegg om dette på forumet.

 

Gjennom dialog med NSFF, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, har vi fått råd om hvordan vi skal behandle innlegg fra forumbrukere som vurderer selvmord.
Tråden blir derfor stengt og vi henviser den eller de som måtte ha reelle tanker om dette, til profesjonell hjelp. Forumbrukerne her inne har ikke nødvendigvis nok kunnskap og forutsetning til å takle en situasjon som dette.

Det finnes dyktige folk der ute som kan hjelpe deg med den slags tanker. Vi oppfordrer deg på det sterkeste til å ta kontakt med en av disse for en prat. Du kan også ta kontakt anonymt på nettet gjennom nettsidene til Kirkens SOS.

Kriseinformasjon i nødstilfelle

Krisetelefonen til Kirkens SOS i Norge: 22 40 00 40 (Teksttelefonen for døve tlf. 55 32 56 97)
Kirkens SOS Chat (åpningstid mandag til søndag 18:30-22:30)
Akutt selvmordsfare? Ring 113
Legevakt: 116 117

Om noen har spørsmål eller kommentarer så ta gjerne kontakt med meg, eller andre i moderatorlaget til diskusjon.no, over personlig melding.

 

[LittleGirl]

Hvor er foreldrene hennes???

Hun er hos foreldre selvfølgelig. Og blir tatt veldig godt vare på! Hun er dypt elsket av alle i familien, men jeg sitter med stor anger og fortvilelse fordi jeg ikke har vært der for henne, når hun tydelig trengte det mest. Mitt spørsmål er da hva kan JEG gjøre?

[Hotel Papa]

Sett studiene på pause og vær der for henne?

[Dufen]

 

Hvor er foreldrene hennes???

Hun er hos foreldre selvfølgelig. Og blir tatt veldig godt vare på! Hun er dypt elsket av alle i familien, men jeg sitter med stor anger og fortvilelse fordi jeg ikke har vært der for henne, når hun tydelig trengte det mest. Mitt spørsmål er da hva kan JEG gjøre?

 

Har to venner som begikk selvmord, vi klarte å utsette han ene ved å bare være sammen med ham og være sosiale. 

Om du rett og slett bare er søskenet til søstra di så er det ekstremt mye hjelp i bare det. Mer enn man tror. 

Jeg ville ikke tatt opp temaet, bare vært der og gjort ting man gjør sammen som søsken.

 

[Bytex]

Ikke mas for mye om hva som har skjedd og hvorfor og slikt, det blir bare pes for henne å høre på og hun stenger deg ute. Bare vær søster. Ring masse. Men ikke for å gnåle om selvmordstanker og slikt, det er garantert det siste hun vil snakke om.

Endret 26. februar 2017 av Bytex

[LittleGirl]

Jeg har sjeldent ringt henne før, for hun er ikke så lett å prate med (hun mangler litt den sosiale kompetansen, da spesielt over telefon). Men om jeg skal ringe henne nå, for det må jeg, hva bør jeg si. Hva bør jeg åpne med? Jeg kan jo ikke bare si "eeeey godt å høre at du fremdeles er i live.... hur hurr" ehm.     Jeg tror jeg er veldig lik henne når det kommer til telefonsamtaler. De er kleine, føles kleine og alt det der. Men nå må jeg være den store her og faktisk overgå mine telefonangster   Jeg vil ta kontakt, men hvordan?

[Dufen]

Send tekstmelding: Hei, hjemme? Kommer innom en tur å tar kaffe å "prater skit".

 

Så enkelt
Men da må du bare "prate skit", jeg er enig i hva Bytex skriver oppfor her.

[Sampson]

Har vært i akkurat samme situasjon, det viktigste er at du er der, jeg tok ikke opp hvorfor det skjedde, det gjorde psykologen og støtteapparatet.

Jeg vet ikke hvor de plasserer søsteren din men min var plassert på selvmordsvakt som i praksis var et fengsel. Da håper jeg hun har noen som kommer på besøk, for det ikke er noe hyggelig sted og telefon blir ikke helt det samme.

Du burde snakke med foreldrene dine om det er aktuelt at du kommer på besøk, hos oss var det en total hjemkalling av alle i familien.

[L4r5]

Ikke mas for mye om hva som har skjedd og hvorfor og slikt, det blir bare pes for henne å høre på og hun stenger deg ute. Bare vær søster. Ring masse. Men ikke for å gnåle om selvmordstanker og slikt, det er garantert det siste hun vil snakke om.

Amen. Da jeg våkna opp etter mitt forsøk var det siste jeg ville å snakke om hvorfor med familien.

Bar vær der for henne. Hold hu med selskap. Ikke push for hardt på disse tinga. Da dytter du hu bare vekk i stedet.

[toth]

Send tekstmelding: Hei, hjemme? Kommer innom en tur å tar kaffe å "prater skit".

 

Så enkelt

Men da må du bare "prate skit", jeg er enig i hva Bytex skriver oppfor her.

 

 

 Jeg studerer i utlandet og har ikke så mye kontakt med søsteren min som jeg hadde før. 

[Dufen]

 

Send tekstmelding: Hei, hjemme? Kommer innom en tur å tar kaffe å "prater skit".

 

Så enkelt

Men da må du bare "prate skit", jeg er enig i hva Bytex skriver oppfor her.

 

 

 Jeg studerer i utlandet og har ikke så mye kontakt med søsteren min som jeg hadde før. 

 

Hellig skjit.... Overså den ja...

 

Skype om pokemon go, strikking, sminke eller whatnot

[Løgn]

Om du sjeldent er i Norge blir det i utgangspunktet mer elektronisk kommunikasjon mellom dere.
 
At hun ikke er veldig sosial, eller er dårlig på å føre en samtale kan bety at hun rett og slett er introvert. Hun kan imidlertid ha mye interessant å si, men du må først ha riktig tilnærming for å engasjere henne og bygge tillit.
 
I tillegg har dere ikke et særlig nært forhold, og det kan være vanskelig for henne å åpne seg for deg om sine egne tanker og problemer. Om du starter med å utfordre henne på det området før du har vunnet hennes tillit vil hun muligens oppleve deg som påtrengende og dermed stenge deg ute og unngå deg.
 
Til å begynne med kan tilnærmingen heller være å prate om hva som skjer i ditt eget liv, hvor du åpner for hennes innspill. Fortell f.eks om folk eller situasjoner du har møtt på i utlandet, og spør henne "hva tror du han mente med det?". For å kickstarte hennes interesse og investering i din historie kan du med fordel presentere historien som en "hemmelighet" om deg, som bare hun får vite. Deling av hemmeligheter øker tillit og styrker relasjonen, og jo mer hun merker at du stoler på henne, desto større er sannsynligheten for at hun vil dele noen av sine egne hemmeligheter med deg i fremtiden. Gi henne rom til å spekulere og engasjere seg. Hensikten er å la henne analysere og fokusere på dine utfordringer, historier, tanker og ideer fremfor å bare stange hodet i veggen angående sine egne problemer. På den måten blir hun mer investert i deg og ditt liv, noe som forsterker relasjonen mellom dere, samtidig som du tar fokus vekk fra hennes problemer. Husk og vis at du verdsetter hennes innspill. Dette er viktig for å bygge tillit.
 
Når du prater om dine egne problemer og utfordringer, så bytt mellom å fokusere på det rent praktiske problemet og den emosjonelle delen (hva du føler rundt det, og hvordan du opplever utfordringen/stresset/frustrasjonen etc). Se hvilken tilnærming hun responderer best på, og tilpass samtalen etter hennes respons.
 
Siden hun er depremert kan det også tenkes at hun ikke bare problematiserer sitt eget liv, men også at hun har tanker om verden og livet generelt sett er meningsløst. I så fall peker dette i retning av at hun har et abstrakt tankemønster, og at filosofiske problemstillinger kan appellere til henne. Det kan også bety at hun har tanker om hvordan samfunnet og verden fungerer generelt sett, og at hun har lett for å se større sammenhenger og sette ideer opp mot hverandre. Da kan du plutselig lufte tanker rundt filosofi, religion, psykologi, samfunn, politikk, etc, og få innspill fra henne. Du kan styre samtalen i denne retningen selv om du starter med å fortelle om noe fra ditt eget liv. Om du for eksempel forteller en historie om noe du har opplevd, hvor vinklingen legger fokus på tanker og følelser, er det svært enkelt å styre samtalen over på psykologi eller filosofi. Merk at jeg ikke mener du bør diskutere med henne hvorfor hun mener livet er meningsløst, eller andre depressive saker. Men dersom hun har et filosofisk tankemønster er det kanskje mer sannsynlig at hun engasjerer seg i en filosofisk samtale fremfor å prate om rent praktiske problemstilinger. Dette er også en vei for å nå "den dype" samtalen.
 
Men varier. Prat også om lette, dagligdagse ting. Prat om musikk, serier, og hennes interesser. Spill et spill med henne, og ha en munter tone.

 

Du viser at du hører etter og verdsetter hennes innspill når du spiller videre på det hun sier. Dette kan hjelpe til med at hun legger fra seg ideen om at du uansett ikke forstår eller bryr deg om hennes tanker - noe hun sikkert allerede antar dersom dere ikke har et nært forhold. Du må altså lede samtalen, men være åpen for at hun kan ta styringa hvis hun vil. Når hun tar styringa er det et tegn på at hun er engasjert i samtalen, og at hun har mer tillit til at det har noe for seg å prate med deg, hvilket er hva du ønsker.
 
Dersom hun ikke liker å prate på telefon kan dere chatte på facebook, eller du kan ganske enkelt sende henne en litt lengre mail. Om dere mailer, så siter henne, og kommenter spesifikt på de ulike tingene hun skriver. På den måten ser hun at du faktisk er engasjert i samtalen, at du får med deg hva hun prater om, og det gjør at hun lettere bruker den samme tilnærmingne til dine mailer, og dermed "tvinges" til å engasjere seg mer i samtalen. Men ikke kutt ut telefon helt. Når dere prater på telefon, så må du imidlertid være forberedt på å være den som fører samtalen. Fortell mer om deg selv enn du spør henne om hennes liv. Men la henne slippe til ordet når hun vil, og responder på det hun sier slik at hun føler seg hørt. Når hun har tillit til at du verdsetter hennes synspunkt og tanker, når hun har blitt mer kjent med din måte å tenke på, og har fått inntrykk av at det har noe for seg å prate med deg, vil hun lettere åpne opp om seg selv, og du vil tilføre mer verdi i livet hennes.

[Larzen_91]

Tenkte at jeg også kunne svare uten mod-kappa på..

 

Har vært borti lignende situasjoner, gjentatte forsøk hos et nært familiemedlem. Det første jeg kan si er at du nok alltid kommer til å føle for at det er ting du kunne sagt eller gjort annerledes, en slags skyldfølelse nesten. Det andre er at du føler deg veldig maktesløs i en sånn situasjon. Jeg var i hvert fall der da det var snakk om en lang og dyp depresjonsperiode hos denne personen.

 

En løsning på problemet har vel ingen, da forskellige folk krever forskjellig støtte. Men en ting som jeg tror forverret situasjonen veldig i den situasjonen jeg erfarte var at vedkommende ikke hadde noen sysler. Prat med din søster om hennes interesser, hva hun føler seg virkelig lidenskapelig opptatt av, om noe. Eller prøve å få noe slikt frem. Sunne hobbyer, og med sunn mener jeg ikke nødvendigvis trening, men mentalt sunne hobbyer. Noe som man kan få et lite avbrekk fra det daglige kjas og mas, et eller annet man kan fokusere på og glede seg over å gjøre. Gjerne noe som fremmer en mestringsfølelse.

 

Du kjenner nok din søster bedre enn noen her, er det noen spesielle talenter hun har, eller har hun "anlegg" for noe? Kreativt/praktisk/sosialt/teoretisk?

 

Lykke til dere begge.