Hva gjør høytrykksprosessering med matvarer?

[Redaksjonen.]

5 spørsmål og svar.

Hva gjør høytrykksprosessering med matvarer?

[G]

Vil bakterier i disse luftlommene da kunne gjennomgå evolusjon, og man ender opp med en trykkmotstandsdyktig bakterie til slutt? Måtte bare spørre, selv om det kanskje er mindre sannsynlig her, så er det jo ofte den mest velutstyrte bakterien som fører koloniene videre. Hvor stor er risikoen for at slikt kan skje i en slik nybrottsprosess som dette virker å være?

 

Hvor mange millioner år (århundrer - tiår - år - dager evt.) behøver bakterien for utvikle de nødvendige egenskapene?

Endret 26. februar 2017 av G

[vidor]

Meget skeptisk til metoden. Dette trenger masse virkningsforskning før det slippes ut på markedet. Husker jeg så juice prosessert med metoden for noen år siden, men har ikke sett produkter i den senere tid hvor dette har vært markedsført på innpakning.

Endret 26. februar 2017 av vidor

[Simen1]

At trykket kun skal påvirke bakterier og virus kjemisk/fysisk og ikke resten av maten har jeg lite tro på. Jeg lurer på hvilke kjemiske/fysiske endringer som skjer i maten. Sprenges for eksempel cellemembraner? Brytes DNA/RNA ned? Endrer proteiner form/isomer?

 

Hvorfor er ikke luftig mat (brød?) egnet? Volumet vil jo gå tilbake til originalt når trykket slippes. Er det emballasjens fleksibilitet og styrke som gjør at det ikke egner seg?

[G]

Oppfølgingsartikkel takk!

[Kikert]

Hvor mange millioner år (århundrer - tiår - år - dager evt.) behøver bakterien for utvikle de nødvendige egenskapene?

 

Det er alt fra en generasjon til aldri så det spørsmålet er umulig å svare på.

[G]

Ok, men kan de legge inn noen ekstremofile bakterier som tåler ting slik som høyt trykk i fra naturen i en væske i brødet så de ikke dauer av utørking, fra f.eks. slike "ventiler" fra jordens indre som man finner på dyphavsbunnen, og se om man klarer å ta knekken på disse da?

Endret 26. februar 2017 av G

[nessuno]

 

Hvorfor er ikke luftig mat (brød?) egnet? Volumet vil jo gå tilbake til originalt når trykket slippes. Er det emballasjens fleksibilitet og styrke som gjør at det ikke egner seg?

 

Har du noen ganger lekt med en bit isopor der du komprimerte denne mellom fingrene? Går den til opprinnelig form? Tenk deg dette, bare ca 5000x kraftigere trykk. Og ulikt isopor er "boblene" i brødet ikke lengre bobler da den er ferdigbakt, pluss at gluten og stivelse er meget klebrige.

[Simen1]

Hehe, ja, kanskje det blir et ganske flatt og kompakt brød..

 

Men hva med tysk rugbrød/pumpernikkel? De har jo ikke akkurat mye luft.

[G]

Det har sikkert mer luft enn du forestiller deg for det om. Det tørker og bøyer seg ganske kraftig ved elde i åpen lufting.

[MAH257Y9]

Meget skeptisk til metoden. Dette trenger masse virkningsforskning før det slippes ut på markedet. Husker jeg så juice prosessert med metoden for noen år siden, men har ikke sett produkter i den senere tid hvor dette har vært markedsført på innpakning.

 

Det er flere HP produkter på markedet i dag. Merkes ikke som HP, men ofte som "kaldpresset"

Ingen produkter som produseres i Norge med denne metoden, men som produseres på lisens i utlandet og selges i Norge, pga av forholdsvis dyr investering av utstyr. Se også:

http://www.coldpressure.org/en/about-us

[vidor]

Du linker til en industriell interesse-organisasjon som promoterer metoden. Har de noe objektiv informasjon om hva slik behandlet mat gjør i kroppen ?

Å kalle det kaldpresset er etter mitt syn temmelig misvisende, da folk sine assosiasjoner går mer til klassiske metoder som benytter lavt trykk under lav temperatur. Det blir litt det samme som å ikke merke GMO-mat fordi det skaper en etter mitt syn berettighet forbruker-skepsis.

Tror nok den molekylære integriteten er temmelig forskjellig på ekstremtrykk-behandlede produkter, og det burde det forskes uavhengig på før kommersiell bruk.

Noen åpenbare spørsmål er

• Hva skjer med den fysiske oppbyggingen av stoffene ?
• Hvordan reagerer kroppen på dette ?
• Enzymene blir i alle fall deaktiver av metoden, men hvordan ser det ut fysisk i forhold til andre metoder ?
• Hvordan ser behandlede næringsmiddel ut i elektronmikroskop ?

Endret 2. mars 2017 av vidor

[Vice]

Altså, det er jo ikke snakk om å forandre atomstrukturen her. Man skal ikke akkurat lage diamanter av maten!

[Simen1]

Altså, det er jo ikke snakk om å forandre atomstrukturen her.

Neivel, og det kan du dokumentere? Diamant er jo et ganske spesielt materiale i og med at det krever ekstreme trykk. Andre materialer trenger ikke så store trykk for å få molekylære endringer. F.eks vanlig is endrer form ved ca 2 kbar. Her brukes 4-6 kbar.

Endret 3. mars 2017 av Simen1

[Vice]

Hva mener du med at is endrer form? Mener du smelter?

[Simen1]

Nei, endrer krystallstruktur fra en til en annen. Begge deler er fast fase. Jeg vil gjerne se dokumentasjon på påstanden din om at ingenting i maten endrer atomstruktur ved 4-6 kBar.

[Vice]

Jeg har ikke noen dokumentasjon på det negative, men finnes det dokumentasjon på det positive, at maten endrer atomstruktur? Og i så fall at dette på noen som helst måte skulle være farlig? Og hva mener du med at isen endrer krystallstruktur? Såvidt jeg har fått med meg er isen krystallstruktur rimelig uendelig stor og tilfeldig, og det er ikke noen forskjell på selve isen, selv om den har forskjellig krystallstruktur.

[Simen1]

Is har en systematisk gjentagende atomstruktur, en såkalt krystallstruktur, men når trykket øker kraftig så endrer krystallstrukturen seg. Du kan lese mer om det her og her. Altså ulike faste stoffer. De aller fleste stoffer har flere faste faser avhengig av både trykk og temperatur. Jo mer kompliserte molekylene er desto flere faser er vanlig fordi molekylene kan presses sammen i flere trinn, både ved at molekylene innbyrdes endrer posisjon og at selve molekylene presses til å innta ulike former. Store molekyler har generelt flere "ledd" og er dermed mer tøyelig og kan derfor presses til flere ulike former. Store organiske molekyler har sikkert et utall måter å innrette seg på avhengig av trykket. En matvare har sikkert tusenvis om ikke millioner av ulike molekyler. Jeg tar det for gitt at mange av de endrer form/struktur som følge av så høye trykk. Men artikkelen nevner ikke dette og heller ikke om det kan ha potensielt skadelige virkninger. Jeg savner mer objektiv, grundig, info om dette. Da er grunnløse bastante påstander som "det er jo ikke snakk om å forandre atomstrukturen her" ikke akkurat konstruktivt.

[Vice]

Men det er jo absolutt ingenting som tyder på at isen i forskjellig krystallform er noe annet enn nettopp bare is. Og fullstendig ufarlig som sådan.

Å være overdrevent skeptisk til slikt virker mer på meg som et slags GMO-hysteri, mer enn faktisk faktabasert.

[vidor]

Hvis du ser på mange skapninger i naturen gjør de alt for å beholde genetisk integritet. Rart da at mennesker som skal være de mest intelligente gjør alt de kan for å mutere og rasere alt raskest mulig.