Sammen med en fantastisk gutt, men forelsket i en annen.

[Cestlavie1111]

....

Endret 5. april 2017 av missabella

[Corp Por]

Det er nok helt normalt

 

Jeg har inntrykk av at de fleste jenter hopper fra gren til gren. Du må velge den du mener vil være den beste langtidspartner for deg men husk også på at etter en uke vet du ingenting om personen.

[henrikwl]

https://www.facebook.com/PolyNorge

 

Å ha følelser for flere enn én er ikke hverken skittent, umoralsk eller unormalt. Det er ingen andre enn deg selv som bestemmer om du skal leve monogamt eller om du har lyst til å forfølge en mer utradisjonell relasjonsform. Du har flere enn to valg her, er poenget mitt.

[aomt]

For meg virker det at han vil ikke ha noe forhold med deg.

Først så flyttet han og det var fullstendig uaktuelt å prøve distanse (hadde han vært forelsket, hadde han gjort det, imo). Han flytter tilbake, så er "toget gått" fordi du har ny kjæreste. Kva er neste unnskyldning?
At han er perfekt for deg (føler du), betyr ikke at han føler det same tilbake.

Ha det i bakhodet om du bestemmer for å slå opp med nåvarande kjæreste.

 

Good luck!

[littlelittle]

du kjenner han jo ikke så godt. og kanskje han egentlig er litt annerledes enn hva du hadde forestilt deg. så hvis det var meg ville jeg vært med den nåværende kjæresten, og heller bli kjent og venn med han andre. kanskje han rett og slett kan være din bestevenn, men at det ikke blir no mer følelser. de følelsene du føler nå og har følt siden han bodde borte henger bare igjen etter hva du følte i den ene uken du møtte han første gangen. kanskje du ikke er no forelska i han nå mer, bare at du ønsker å ta vare på den forelska-følelsen du fikk den første uken med han fordi han var litt spesiell og lik deg iforhold til andre du hadde møtt. men er ikke sikkert du ville blitt lykkelig med han. du vet jo ikke hvordan han er til vanlig, i det hverdagslige livet med blant annet rengjøring, rydding, matlaging og betaling av regninger. kanskje han er en tufs på mange slike områder, og kanskje også slik i personlighet og (?) men man kan jo ikke vite. så bli gjerne kjent med han, men jeg ville ikke slått opp med en fantastisk fyr som du allerede er sammen med for en person som du e n gang fikk et crush på. 

[Kablam]

Du er glad i mannen du har nå. If it's not broken, don't try to fix it.

Endret 3. mars 2017 av Kablam

[Cestlavie1111]

Takk for svarene som har tikket inn. Jeg skjønner at det er en stor risk å ta, det å gå fra en person jeg allerede har etablert et så og si veldig sunt og godt forhold med.. Jeg er så glad i han, men jeg føler det kanskje er som alle andre forhold jeg har hatt. Når jeg ser på meg selv på bildene av oss to så ser jeg ikke glad ut, men mer som at jaja, jeg har det helt greit. Jeg føler jeg setter meg til rette, og at livet og muligheter løper fra meg? Er jeg gal? Føler noen dager at jeg ikke er den personen jeg vil være og egentlig innerst inne vet at jeg er, at jeg er blitt en mindre versjon av meg selv, ikke nødvendigvis pga han jeg er sammen med men fordi jeg ikke følger meg og mitt, hva jeg står for, føler, tenker osv. 
Jeg klarer bare ikke riste fra meg sorgen og følelsene, og tror ikke det bare gjelder forelskelse man har bygget opp på en uke, for jeg har vært forelsket utallige ganger før, og til og med forhold jeg har hatt som har vart i 3 år har jeg ikke sørget så lenge over engang, og dette var en uke. 

Jeg forstår bare ikke mitt eget hode til tider, og vet ikke hvilken vei jeg må ta. Om jeg skal være smart og følge hodet men sitte med disse slitsomme kveldene/nettene hvor jeg er deprimert, eller prøve å følge det som jeg så sterkt føler. 

Livet er ikke lett, dere...

Endret 15. mars 2017 av missabella

[AnonymDiskusjon]

Jeg kjenner meg utmerket godt igjen i det du skriver om at du føler det som om du har "tatt til takke" og at livet går fra deg.

 

Jeg har selv opplevd å pluteslig "våkne opp" og lure på hva det er jeg gjør med livet mitt, og om jeg egentlig er der jeg vil være. Jobb, forhold - hva driver jeg egentlig med, er det dette jeg vil? Jeg har ikke noen svar, men tror det bare er en del av livet rett og slett. Før eller siden må man bare bestemme seg for enten å bryte opp og gjøre det man føler man må, eller finne en måte å finne tilbake til roen og tilfredsheten med det man har. Tror ikke det finnes noen fasit.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: d80ab...fca

[Cestlavie1111]

 

Jeg kjenner meg utmerket godt igjen i det du skriver om at du føler det som om du har "tatt til takke" og at livet går fra deg.

 

Jeg har selv opplevd å pluteslig "våkne opp" og lure på hva det er jeg gjør med livet mitt, og om jeg egentlig er der jeg vil være. Jobb, forhold - hva driver jeg egentlig med, er det dette jeg vil? Jeg har ikke noen svar, men tror det bare er en del av livet rett og slett. Før eller siden må man bare bestemme seg for enten å bryte opp og gjøre det man føler man må, eller finne en måte å finne tilbake til roen og tilfredsheten med det man har. Tror ikke det finnes noen fasit.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: d80ab...fca

 

 

Godt det ikke bare er meg som føler slikt. Men tror helt ærlig at hadde jeg ikke møtt han så hadde jeg nok vært stormforelsket og i skyene nå, fordi jeg pleier å bli det i de fleste jeg blir glad i og kunne tenkt meg å være med, men er som at meg som person har vokst til noe større og mer etter jeg møtte han, hvis det ble forståelig?