Jeg dømmer meg selv for å være et forferdelig menneske...

[AnonymDiskusjon]

Når jeg har fri fra jobb, og unger, så bruker jeg mye tid på å isolere meg. Jeg ligger på sofaen, og psyker meg selv ned til de grader. I dag har jeg gjort det igjen. Jeg ønsker å snu det, men jeg ligger å tenker at jeg er et håpløst menneske som bør isolere meg fra omverden, og tenker at alle på jorden hater meg som om jeg har gjort noe alvorlig kriminellt. Jeg har aldri drept noen. Jeg har aldri skadet noen fysisk. Jeg har aldri ment å såre noen. Men jeg kriminaliserer meg selv til å være jordens verste på enkelte dager. 

 

Jeg blir opptatt av de mennesker som ikke liker meg... Tenker at det er en årsak for det fordi jeg fortjener ingenting. Jeg er bare håpløs osv.... 

 

Noen tips til hvordan jeg skal tenke? Noen som har hatt samme type tanker om seg selv og kommet seg opp igjen? 

 

 

Anonymous poster hash: c53d6...5c7

[Skandinav]

Omtrent de fleste har slike perioder i livet i varierende grad.

Foruten de populære rådene om fastlege og psykolog, kunne du har prøvd noe på egen hånd først:

Finn deg en fysisk aktivitet som er utfordrende og som gjør deg både mentalt og fysisk utmattet. Gå så igang med å finne mestring på dette området og bli så god du kan. Reisen dit vil i de fleste tilfeller få deg ut av isolasjon og sofa.

[marius77]

 

Når jeg har fri fra jobb, og unger, så bruker jeg mye tid på å isolere meg. Jeg ligger på sofaen, og psyker meg selv ned til de grader. I dag har jeg gjort det igjen. Jeg ønsker å snu det, men jeg ligger å tenker at jeg er et håpløst menneske som bør isolere meg fra omverden, og tenker at alle på jorden hater meg som om jeg har gjort noe alvorlig kriminellt. Jeg har aldri drept noen. Jeg har aldri skadet noen fysisk. Jeg har aldri ment å såre noen. Men jeg kriminaliserer meg selv til å være jordens verste på enkelte dager. 

 

Jeg blir opptatt av de mennesker som ikke liker meg... Tenker at det er en årsak for det fordi jeg fortjener ingenting. Jeg er bare håpløs osv.... 

 

Noen tips til hvordan jeg skal tenke? Noen som har hatt samme type tanker om seg selv og kommet seg opp igjen? 

 

 

 

Anonymous poster hash: c53d6...5c7

 

 

Alle mennesker har gjort noe galt, meg inkludert, men Jesus tok på seg alt det gale du har gjort og ga sitt liv for deg og sto opp fra de døde så du skulle få evig liv kun ved tro på ham og det han gjorde. Tror du det og bekjenner det med munnen, er du frelst og fri fra synd, død og fordømmelse og mao. tilgitt, du ikler deg Jesu rettferdighet ved å tro at en levde det perfekte livet for deg, som ikke noe normalt menneske klarer. Ergo ingen grunn til å gå og føle seg miserabel for at du er den du er - du er i samme båt som milliarder andre mennesker, ufulkomne, men på tross av det elsket av Gud. Så da handler det bare om å legge det bak deg, for hver dag er en ny dag hvor du starter med blanke ark i ditt forhold mellom deg og Gud.