Skal teste to-blads havvindmølle på Karmøy

[Mathias Klingenberg]

Statoils Hywind får selskap.

Skal teste to-blads havvindmølle på Karmøy

[Fri diskusjon og kunnskap]

Har det blitt prøvd, eller er det noen ide':   En leddet  "vind-mølle", med  seil/flate som vrir seg gunstig i forhold til vindretningen, og der leddet  tar opp energien når seilet beveger seg mot og fra bakken/vannet? 

Endret 22. februar 2017 av Fri diskusjon og kunnskap

[CynicalRaccoon]

"Olav Olsen bidrar med designet av turbinens bunnfaste, flytende betongfundamenter"

 

Så er det snakk om bunnfast eller flytende fundament?

[Proton1]

Med en optimistisk oppetid på 50 %, vil denne mølla produsere 25 mill. KWh/år. En kraftpris på 40 øre/KWh gir da en årlig inntekt på 10 mill nok. Med en byggepris på 270 mill nok, er det klart at mølla aldri vil komme i nærheten av lønnsomhet. Om Enova låner penger til dette prosjektet, vil lånet med tiden måtte avskrives som tap. Det er totalt uforståelig at vi i et land som har rikelig med vannkraft, er nesten hysterisk opptatt å produsere mer av noe vi allerede har rikelig av, og som vi følgelig må selge med tap. Har vi ikke lært noe av fadesen "Grønne Sertifikater"?

[Geist]

Det dreier seg her om en prototype, så da vil vel lønnsomhet på denne ene turbinen være nærmest irrelevant. Kostnadsbildet vil jo se helt annerledes ut for en serieproduksjon av denne typen turbiner.

Det er vel heller ingen direkte motsetning mellom å ha tilgjenglig vannkraft, og å være med på å utvikle nye teknologier innen vindkraft. Ekspertise innen offshore vind kan fort bli en eksportartikkel til land som allerede satser tungt i dette markedet.

Med de lange tradisjonene for offshore- og subsea-prosjekter her til lands, burde det være store muligheter for at fremtidens lønnsomme løsninger for offshore vind vil bli utviklet av norske selskaper. Men for å få til dette trengs det prototyper og testfasiliteter, slik som prosjektet i denne artikkelen.

[Proton1]

Det dreier seg her om en prototype, så da vil vel lønnsomhet på denne ene turbinen være nærmest irrelevant. Kostnadsbildet vil jo se helt annerledes ut for en serieproduksjon av denne typen turbiner.

Det er vel heller ingen direkte motsetning mellom å ha tilgjenglig vannkraft, og å være med på å utvikle nye teknologier innen vindkraft. Ekspertise innen offshore vind kan fort bli en eksportartikkel til land som allerede satser tungt i dette markedet.

Med de lange tradisjonene for offshore- og subsea-prosjekter her til lands, burde det være store muligheter for at fremtidens lønnsomme løsninger for offshore vind vil bli utviklet av norske selskaper. Men for å få til dette trengs det prototyper og testfasiliteter, slik som prosjektet i denne artikkelen.

Selvsagt er kostnad og lønnsomhet viktig også for en testmølle. Der finnes mer enn 100,000 moderne vindmøller i verden, så teknologien er godt utviklet og enhver forbedring vil være marginal. Å tro at to vinger heller enn tre vil representere et kvantesprang er ønskedrømming. I UK håper man å få kraftprisen fra bunnfaste havmøller ned under 1,20 øre/KWh før 2020, mens kraft fra flytende møller er langt dyrere. Kraften fra Hywind koster rundt 4,50 kr/KWh. Dagens kraftpris på NordPool Spot er 28,7 øre/KWh. Hywind møllen er fra Siemens mens understellet ble bygd i Finland. Vår innsats begrenset seg til å betale regningen.

[Geist]

 

Det dreier seg her om en prototype, så da vil vel lønnsomhet på denne ene turbinen være nærmest irrelevant. Kostnadsbildet vil jo se helt annerledes ut for en serieproduksjon av denne typen turbiner.

Det er vel heller ingen direkte motsetning mellom å ha tilgjenglig vannkraft, og å være med på å utvikle nye teknologier innen vindkraft. Ekspertise innen offshore vind kan fort bli en eksportartikkel til land som allerede satser tungt i dette markedet.

Med de lange tradisjonene for offshore- og subsea-prosjekter her til lands, burde det være store muligheter for at fremtidens lønnsomme løsninger for offshore vind vil bli utviklet av norske selskaper. Men for å få til dette trengs det prototyper og testfasiliteter, slik som prosjektet i denne artikkelen.

Selvsagt er kostnad og lønnsomhet viktig også for en testmølle. Der finnes mer enn 100,000 moderne vindmøller i verden, så teknologien er godt utviklet og enhver forbedring vil være marginal. Å tro at to vinger heller enn tre vil representere et kvantesprang er ønskedrømming. I UK håper man å få kraftprisen fra bunnfaste havmøller ned under 1,20 øre/KWh før 2020, mens kraft fra flytende møller er langt dyrere. Kraften fra Hywind koster rundt 4,50 kr/KWh. Dagens kraftpris på NordPool Spot er 28,7 øre/KWh. Hywind møllen er fra Siemens mens understellet ble bygd i Finland. Vår innsats begrenset seg til å betale regningen.

En testmølle som denne bygges først og fremst for å teste og bevise nye teknologier. Å beregne lønnsomheten for en prototype opp mot dagens modne løsninger blir helt feil. For å ta eksempelet med Hywind; der oppnås det en kostnadsreduksjon på 60-70% pr. MW fra prototypen til pilotparken som er under bygging nå. Kostnadsreduksjonen vil bli enda større for en fullstørrelse kommersiell park. Om løsningen med to blader og flytende betongfundament vil bli konkurransedyktig er ikke sikkert, men hvis man ikke tester ut nye løsninger vil man aldri komme videre. I UK er det vanndyp og bunnforhold som passer perfekt for dagens løsninger, men nye markeder (USA, Japan etc.) har helt andre forhold, hvor det trengs andre løsninger. For Hywind pilotparken er det flere norske aktører involvert (marine operasjoner, sammenkobling, kabling etc.), og det er nærliggende å tro at enda flere oppgaver vil tilfalle norske selskaper ved et fullstørrelse kommersielt prosjekt.