The Legend of Zelda: Breath of the Wild, informasjon og generell diskusjon

[Bytex]

Poenget mitt er at man har lov å si noe som er "upopulært" uten å forsvare seg i sidelange poster. Forumet er ikke angrep og forsvar og svart og hvitt.

 

Jeg trenger ikke sitte i timevis og gnåle om synspunkter fordi noen mener jeg "spiller feil". CBA.

Endret 3. mai 2017 av Bytex

[d'espresso]

Nei, man kan ytre absolutt hva man vil uten å måtte forsvare det til gud og hvermann. Det kalles ytringsfrihet.

 

Dog med lovfestede begrensninger.

 

Men meninger om spill er ikke en av de  

[LarZen]

En kan summere opp X antall grunner. Og en eller flere motparter vil riste på hode å være uenig. Spesielt i en tråd som dette. Men uansett å mye en argumenterer så er det dem som ikke liker spillet. Eller som synes det har mangler og design som er for dårlig. I starten når endel lave anmeldelser kom så tenkte jeg som så mange at dette er nettsider som er ute etter aktivitet. Noe det helt klart ble for endel. Bla Gamer.no.

 

Men jo mer jeg spiller jo mer er jeg enig med disse. Og mer og mer er jeg overbevist om at her er det mye nostalgi og tåkesyn i mange av disse 10/10 anmeldelsene. For dette er ikke et 10/10 spill overhode i min bok. Men nå har jeg null spill erfaring ifra tidligere Zelda spill. Og der tror jeg nøkkelen til mye elendighet ligger. Nemmelig nostalgi.

 

Så langt så er jeg enig med Gamer.no sin 6/10 anmeldelse. Jeg skal se om jeg orker å presse videre om jeg ikke knekker tableten i to idet et jævla kult våpen ødelegges etter en kamp igjen. Eller jeg må kokkelere eller vende snuta rundt igjen da temperaturen i området blir for varmt eller kaldt.

 

Eller ditt eller datt som motarbeider meg i å progressere mens jeg har det gøy. For er det noe jeg har jeg stadig mindre og mindre av i Breath of the Wild så er det gøy.

Endret 3. mai 2017 av LarZen

[Enlightened]

Poenget mitt er at man har lov å si noe som er "upopulært" uten å forsvare seg i sidelange poster. Forumet er ikke angrep og forsvar og svart og hvitt.

 

Jeg trenger ikke sitte i timevis og gnåle om synspunkter fordi noen mener jeg "spiller feil". CBA.

Er ikke snakk om angrep eller forsvar. Men jeg kan ikke bare si feks at "Zelda suger", og når folk spør hvorfor eller ikke er enig så skal jeg bare si at jeg ikke gidder å "forsvare" meg. Da er meningen bak et diskusjonsforum vekke.

Mulig jeg oppfatter dette feil, men det er litt slik oppfatning jeg fikk av måten du skrev på.

[Enlightened]

Uten tvil nostalgi ute og går LarZen. Hyrule warriors hadde fått 2/10 om det ikke var Zelda basert, garantert.

[LarZen]

Inn med haka. Opp med arma. Slik ja. Beskytt haka og hode. Beveg deg mer. Slik ja. 

 

Da er garden din i orden. 

[kero79]

Jeg synes Breath of the wild er det beste/morsomste Zelda spillet jeg har spillt. Eneste jeg kommer på som jeg savner er at jeg skulle gjerne hatt noen flere større templer. Større en de 4 divine beats som forsåvidt er smart laget men litt for raskt ferdige da dem er forholdsvis små.

[Mør stønt-ape]

Og mer og mer er jeg overbevist om at her er det mye nostalgi og tåkesyn i mange av disse 10/10 anmeldelsene. For dette er ikke et 10/10 spill overhode i min bok. Men nå har jeg null spill erfaring ifra tidligere Zelda spill. Og der tror jeg nøkkelen til mye elendighet ligger. Nemmelig nostalgi.

 

Og hva med Rider of Reason, som misliker spillet nettopp fordi det ikke ligner på tidligere Zelda-spill? Nei, av Zelda-spill de siste 15 årene tror jeg Breath of the Wild er det som spiller minst på nostalgi.

 

Husk at selv om man er uenig med noen, så kan motparten ha gode grunner for det de mener. Det gjelder uansett om man liker Zelda eller ikke.

[Enlightened]

 

Og mer og mer er jeg overbevist om at her er det mye nostalgi og tåkesyn i mange av disse 10/10 anmeldelsene. For dette er ikke et 10/10 spill overhode i min bok. Men nå har jeg null spill erfaring ifra tidligere Zelda spill. Og der tror jeg nøkkelen til mye elendighet ligger. Nemmelig nostalgi.

Og hva med Rider of Reason, som misliker spillet nettopp fordi det ikke ligner på tidligere Zelda-spill? Nei, av Zelda-spill de siste 15 årene tror jeg Breath of the Wild er det som spiller minst på nostalgi.

 

Husk at selv om man er uenig med noen, så kan motparten ha gode grunner for det de mener. Det gjelder uansett om man liker Zelda eller ikke.

Det er ingen tvil om at ethvert spill får noen karakterer opp om man kler Zelda drakten på det. Hyrule Warriors er et prakteksempel på det. Repetitivt som bare juling, og er kjedelig etter 3 timer gameplay.

Hadde det vært noe annet enn Zelda hadde det vært trekt 3-4 poeng ned, det er jeg overbevist om.

 

Selvom Botw var et bra spill, så virket det som shrines og korok seeds(i det høye antallet de er) var trødd inn bare for at du skulle ha noe å grinde i timesvis. Det kombinert med en gedigen verden med 50% tomme områder(som du tror du vil finne noe på) så blir det faktisk ikke helt bra banedesign og meningsfylt gameplay(i form av å kjempe mot fiender, som er like greit å unngå ofte, for det gir kun våpen).

Også her er jeg bra sikker på at Botw hadde fått 6/10 overalt uten Zelda drakten.

 

Og, siden hele kartet i spillet(personene og alt inventory og) handler om Zelda lore fra de andre Zelda spilla, så skjønner jeg ikke hvordan det IKKE er like mye og omså ikke mer nostalgi i botw enn de andre spilla.

Endret 3. mai 2017 av Enlightened

[Countryman]

Jeg ytrer herved at jeg gleder meg til en 12t flytur med fulladet NS og det beste spillet jeg noensinne har spilt (siden Gost'n Goblins).

 

Sist jeg hadde tid til å spille satt jeg fast i en sandstorm i...en eller annen ørken. Var det Gobi-ørkenen mon tro?

Et shrine er i nærheten, det vet jeg, men ser ingenting.

 

Livet leker

[kero79]

Jeg ytrer herved at jeg gleder meg til en 12t flytur med fulladet NS og det beste spillet jeg noensinne har spilt (siden Gost'n Goblins).

 

Sist jeg hadde tid til å spille satt jeg fast i en sandstorm i...en eller annen ørken. Var det Gobi-ørkenen mon tro?

Et shrine er i nærheten, det vet jeg, men ser ingenting.

 

Livet leker

Et lite hint, velg deg en rettning og gå rett fram. hjelper ikke å virre hit og dit i en ørkenstorm da kommer du ingen vei

[Countryman]

 

Jeg ytrer herved at jeg gleder meg til en 12t flytur med fulladet NS og det beste spillet jeg noensinne har spilt (siden Gost'n Goblins).

 

Sist jeg hadde tid til å spille satt jeg fast i en sandstorm i...en eller annen ørken. Var det Gobi-ørkenen mon tro?

Et shrine er i nærheten, det vet jeg, men ser ingenting.

 

Livet leker

Et lite hint, velg deg en rettning og gå rett fram. hjelper ikke å virre hit og dit i en ørkenstorm da kommer du ingen vei

Mottatt. Gleder meg til det tar av. (flyet)

[Thor.]

Rundet BOTW forrige uke, 4 divines, 120 shrines, en 150-160 koroks, fullført alle sidequest jeg har kommet over underveis, makset huset og bilder av alle ting (mye er betalt).

 

Gikk nøye igjennom hele slottet (både innsiden og utsiden) lest boka til kongen og begge bøkene til Zelda, slaktet en haug med guardians, en lynel og plukket med meg hylian shield.

 

Så gjorde jeg meg ferdig med Calamity Ganon.

 

160+ timer med nytelse. De som mener spillet er dårlig kan ta seg en bolle og gå tilbake til whatever spill de foretrekker. Surmule i en diskusjonstråd er poengløst.

[Enlightened]

Rundet BOTW forrige uke, 4 divines, 120 shrines, en 150-160 koroks, fullført alle sidequest jeg har kommet over underveis, makset huset og bilder av alle ting (mye er betalt).

 

Gikk nøye igjennom hele slottet (både innsiden og utsiden) lest boka til kongen og begge bøkene til Zelda, slaktet en haug med guardians, en lynel og plukket med meg hylian shield.

 

Så gjorde jeg meg ferdig med Calamity Ganon.

 

160+ timer med nytelse. De som mener spillet er dårlig kan ta seg en bolle og gå tilbake til whatever spill de foretrekker. Surmule i en diskusjonstråd er poengløst.

Det er like meningsløst å ytre en positiv mening i et diskusjonsforum som å ytre en negativ.

Som nintendofan er det ikke selvsagt at man MÅ være fornøyd uansett hva man får servert, ellers må man ta seg en bolle.

 

Spillet var bra, bevares vel. Men flawless, det var det ikke etter min mening.

[Rider of Reason]

Flott svar, Rider of Reason, selv om jeg må si meg enig med Snikpellik: Jeg er ikke enig i en eneste av meningene du skriver.

 

Eller, jeg kan si meg enig i at jeg gjerne skulle hatt mer musikk. Men samtidig så liker jeg stemningen av å traske rundt uten andre lyder enn egne fottrinn, fuglekvitter og gresshoppespill.

 

...

 

I det hele tatt tror jeg Breath of the Wild er fokuset på én sentral ting: Reisen er målet. Belønningene til slutt (spesielt i sidequests) er ofte latterlig dårlige. Våpnene man vinner forsvinner snart uansett. Historien er der bare som et påskudd for å få deg til å utforske. Så om det ikke var din greie så er det en ærlig sak. Personlig nærmer jeg meg å bli overbevist over at dette er det beste spillet jeg noen gang har spilt.

 

(PS: Din "dårlige" anmeldelse er mye bedre enn gamer.no sin.)

Hehehe, jo takk, prøvde i alle fall å forklare så godt jeg kunne. Hadde egentlig tenkt å skrive en del mer, om story, beast dungeons, bosser og fiender, men da jeg postet innlegget hadde jeg allerede brukt nesten hele dagen, siden jeg måtte ta mange pauser, og orket ikke mer. Å skrive så mye negativt om en spillserie jeg egentlig er veldig glad i falt meg litt tungt for hjertet.

 

Kan inkludere et sitat fra en brukeranmeldelse eller to på Metacritic som jeg fant tidligere i dag. Der oppsummeres ganske greit det jeg også føler. Så slipper jeg å skrive.

 

 

My feelings on this game are terribly mixed.

Good: a truly excellent open world, beautifully designed, artistically gorgeous, endlessly explorable. It brings fresh life to the now-standard idea of an open world. The new Link is full of personality for a guy who never really talks. NPCs are charming, quirky, and often funny, and exhausting their dialogue options is always worthwhile. The physics engine was incredible! One thing they really did right was in all the little details. There are plenty of joyous surprises for those who want to experiment and explore. So let me repeat--this is an excellent game, and it's worth you time. A superlative game, compared to others on the market. It is not, however, without flaws, even quite serious flaws.

 

Bad: The enemy variety is uninspired. A handful of enemies that are repeated endlessly, with different skins and colors. Unlike previous Zelda games, you won't find any redeads, wallmasters, poes, or any unexpectedly terrifying monsters like Dead Hand from OOT. No scary enemies or creepy dungeons where you might hear the telltale shriek of a redead paralyzing you.

Hand in hand with that is the boss variety. Unlike previous Zelda games, there aren't new and exciting, visually impressive bosses that challenge you to use the skills and tools at your disposal. You fight the same boss 4 times, and then again as the end-game boss. Over and over, with slightly different elemental powers. The final boss looks like it's trying to pass for a monster in Yharnam--but if I wanted to fight Yharnam monsters, I'd be playing Bloodborne, not Zelda. It's nothing like Ganon. It doesn't have the crushing difficulty to match a Bloodborne enemy anyway.

 

Combat quickly becomes lackluster with the frustrating weapon durability mechanic. Rather than encouraging variety, it encourages you to use your worst weapons the whole time for fear of losing your good ones, or the ones with elemental powers that you need for special enemies. The master sword's "energy limit" is some serious garbage too. A breakable master sword? Really? In the end, the durability mechanics turned the MS from the Blade of Evil's Bane to the Blade of Chopping Down Trees Because I Don't Want to Waste My Other Blades.

 

The story is often charming and could have been great, if they had put more focus on developing a compelling story. But, like the music, it's so downplayed it's barely noticeable, so that when the occasional familiar Zelda element slides in, it feels weirdly out of place. The music is not very memorable, and nothing like the sweeping epics of its predecessors. Once in a while, a familiar tune will play, and in the final castle, it finally comes in full-force. But it feels like a fun musical Zelda reference in a non-Zelda game. Jarring.

 

Dungeon variety is woefully nonexistent. Arguably the most impactful element of the franchise's incredible legacy, sprawling, complex, rich, and sometimes nerve-wracking dungeons are part of what made the series so famous. They're iconic. But they're totally excised this time. You have shrines, 120 samey mini-dungeons with repetitive puzzles. And you have divine beasts, 4 samey, slightly larger mini-dungeons. There's no variety to them at all, nothing to make them even visually distinct and interesting. Even exploring the beautiful open world begins to lose its appeal when you realize that the only rewards you will find are shrines and korok seeds.

 

I could go on. But it boils down to this one sad, strange feeling. There's a difference between shaking up convention and straightforward iconoclasm. And this game falls too hard toward the latter. Utterly gutting the series icons gave us a breathlessly beautiful product, with nothing under the surface, least of all a Zelda game. Maybe it sounds trivial, but I find that Link's redesign is not only one of the worst offenses, but emblematic of the underlying problem. They took Link's iconic green outfit with his pointy hat away, reportedly because it doesn't "look cool." Sure, in isolation, there's nothing especially cool-looking about the green tunic. But it DOES look cool--because it looks like Link, from the Legend of Zelda, and Link is cool. He makes it look heroic. There are lots of cool-looking video game characters out there, but there's only one who looks like Link. The attitude among the devs that said Link isn't cool-looking enough is the same attitude that said Ganon needed to look like a Soulsborne villain. It's the same attitude that took away deep dungeons, exciting bosses, creative enemy designs, and cool weapon variety. It never felt like I was playing Zelda. As an open-world RPG with a barely passable Zelda skin, it was neat. But it soured so fast I was feeling heartbroken by halfway through the game. It's sad to see the devs disregarding the legacy of such an important series. In the end, what makes Zelda so special was gone, and that, for me, outweighed the joys.

 

 

As a Zelda fan that has played almost every Zelda game there is, I have to say that this is undoubtebly the worst entry in the franchise (yet).

This game is a mix of a completely dumbed-down Zelda game and a completely dumbed down open world RPG like the Witcher 3. What made the previous titles so fun to play, the varied dungeons, items, music, side quests, combat mechanics are all gone or wattered down and have been replaced by tedious features like cooking, running for hours and hours and killing the same stupid ennemies to get weapons, not because they are better and more complex to use, but because your previous ones break. The fact that you have no direction means nothing, as there is no point in doing anything, you just get some more effective weapons, clothes and food, that's all, the ennemies are all the same and are all set up in the same camps over and over, good open world games normally have a tonn of varied quests, lots of ennemies and characters, meaningful character customization (so the opposite of this game) and a much more interactive world than this game. The Witcher 3 really showed what the genre is capable of. Zelda games are set in the action-adventure genre, but this time the action is dumbed down and repetive, the adventure is worthless since you will already have discovered most of the stuff in the plateau area. I really miss the old Zelda dungeons where you got very interesting items wich resulted in a very interesting gameplay, looking back at the people complaining that Skyward Sword was too linear and didn't have enough stuff to explore, I think it would have been much better if it stayed that way. If only this game would serve as an example of what Nintendo shouldn't do with Zelda, but seeing the metascore of 98 makes me think that this is the end for the Zelda series, atleast if you liked the interesing gameplay of the predecessors.

 

 

I have super, super mixed feelings about this game. To provide some context, I have grown up playing games from Japanese RPG series, and I only play JRPG's mostly because I know I'll enjoy them, and there's too many games in the world to try with too little time, so I limit my choices to games I know I'll love - games from the Legend of Zelda series being one of them. I am also pretty flexible with the games I like, the FF series has changed their gameplay style almost every game, and besides the online games, I've played and enjoyed all of them. So, I have played a mix of open-world and linear games, and tend to prefer something in the middle.

 

Before I delved into BOTW, I decided to play and beat Wind Waker HD to get myself reacquainted with the Zelda series before this game, because the last time I played a Zelda game was Skyward Sword in 2011, which I loved. And I loved Wind Waker as well. I knew this game would be a bit different with an open-world concept, though I have played similar open-world ish JRPGs before, so wasn't too worried. Though, almost 20 hours put into the game, I did not feel the same level of engagement that I immediately felt with Wind Waker just a couple of weeks before, and I decided to pause playing it.

 

The story is not as engaging as previous titles. While the previous games pulled me in right away, I felt like I was trying to hurriedly get through the first four shrines in the beginning of the game just so I could get to what was happening. And this is the main issue I have with this game. As someone who appreciates a good story and character development in a game, the benefit of exploring a vast, virtual world in order to do so, is not appealing. I also enjoy doing side quests in JRPG's, and try to do all of them. But the side quests in here hinder me from progressing to the main story, and reap rewards that aren't very helpful. I also tend to hoard items and weapons whenever I play, and the fact that weapons and shields have to be thrown away or broken at some time, really bothers me.

 

I love the graphics and the character design, the world is quite beautiful. I liked how the runes are incorporated and can be used pretty flexibly (though would lead me to mostly try to use bombs to kill enemies because I didn't want a sword to break or arrows to run out -_-). The method of taming horses is cool too. For me, the fun kinda stops there though. I play games to destress from the difficulties of the world, and just kick back and play through a good story, and on the contrary this game stresses me out. @_@ A virtual world can be too vast for some people, perhaps.

 

I think I will try to beat this game at some point, but the excitement that I usually feel for a Legend of Zelda game isn't there. I could just be becoming a dated gamer (hopefully not, in my mid 20s here), but I miss the intricate dungeons, the different tools (hookshot, boomerang, etc), and most especially the engaging story and lovable characters. I think this game is more appealing to those who play Western RPGs more, though I hope the next title in the Zelda series tries to attempt a more universal appeal and mixes both linear and open world storytelling (maybe something like Xenoblade). If not, I think I will keep to re-playing the older games, which is fine with me, and stick with new games from JRPG series that release games that creatively build on their previous games without needed to transform it completely.

 

I'm glad most people are happy with this game and perhaps are even getting introduced to the Zelda series for the first time (because it's an awesome series!! Go to the LoZ concerts!!). Though for me, this is just an okay game outfitted with the Zelda name (did not mean to make that rhyme, but it came out well). There is not much really besides the names of the characters and typical Zelda items (master sword, boomerang) that make the connection with the rest of the series, and if these characteristics are swapped out, no one would know this is part of a series, and that's really disappointing to me. For now, I'll put it down and use my destressing time to play the recently new entry of another JRPG series that I am enjoying, and get back to this one later.

 

Overall, if you are like me and like JRPG games that put a lot of emphasis on storytelling and character development and have fun gameplay, this may not be your cup of tea. Though if you love open world games and exploring virtual areas with little direction to go through the story your own way, and don't mind doing tasks in video games w/o incentives, then you will most likely enjoy this game.

 

Whichever type of gamer you are, how well you enjoy a game is ultimately up to you, and don't let others push you down for what your opinion is, whether you love this or any game or don't (my wise words after reading forum discussions that are virtual war zones w/ words).

 

 

 

Det er helt greit at du er uenig, vi er jo forskjellige personer som trolig setter pris på forskjellige ting i spill. Fra mitt ståsted klarer jeg kanskje ikke å se hvorfor du er uenig, men du har sikkert dine grunner for å mene det, akkurat som jeg har mine.

 

Jeg kan også like stemningen man får av kun ambient noise, men ikke i denne typen spill. Synes det passer bedre i små fokuserte settinger hvor målet er å skape kontraster eller gi spilleren intense intrykk fra noe annet som skjer. For eksempel i et spill hvor historie, karakterer og setting står i hovedfokus. Og som det ene sitatet over her er inne på, når Zeldamusikk føles "out of place" i et Zeldaspill, da er det noe rart.

 

Ja du har nok rett i at spillet prøver på slikt som at reisen er målet, og du har nok også rett i at det ikke lengre er min greie. Jeg liker å ha mål og mening for det jeg gjør. Breath of the Wild gir meg litt samme følelsen som jeg får fra GTA-spill, spillet er laget for folk som finner glede og mening i å leke seg rundt, mens jeg ser rart på dem og tenker "Hva er vitsen?", og resten av spillet føles da for stort for mengden innhold, og blir tom og kjedelig.

 

Når det er sagt så er det ikke så veldig mye Nintendo hadde trengt å gjøre for at jeg hadde likt spillet betraktelig mye bedre. Bare gi meg klassisk Zelda-style musikk, eller i det minste muligheten til å skru det av eller på, i GTA har du jo i det minste radioen. Gjør items mer unike og makuler hele tanken om durability, det er helt unødvendig. Og skal man ha stats og inventory management, så kjør fullt ut med stats og inventory management, hvis ikke drop det og gå tilbake til det vanlige. Slik det er nå føles alt bare halveis.

 

De tingene fikset, så skal jeg saktens kunne overse de andre tingene, for da blir det gøy nok å faktisk spille meg fra A til Å.

 

Det med at det kanskje er det beste spillet du har spilt har jeg også sett andre som sier. Og du mener det helt seriøst? Jeg kunne være ganske interessert i å høre dine tanker rundt det, hvilke aspekter som resonnerte såpass bra for deg og slikt. Skulle gjerne ønske jeg også hadde den følelsen, for det er en fantastisk følelse når man liker noe så mye. Samtidig virker det ofte som at mange sier "Å, dette er det beste spillet noensinne!", etc, uten at de har tenkt nøye gjennom alle spillene de faktisk setter under det med en slik uttalelse. Ikke at jeg tviler på at du faktisk mener det. Er bare interessert i å høre hvilken følelse det gir deg.

 

 

 

Og hva med Rider of Reason, som misliker spillet nettopp fordi det ikke ligner på tidligere Zelda-spill? Nei, av Zelda-spill de siste 15 årene tror jeg Breath of the Wild er det som spiller minst på nostalgi.

 

Husk at selv om man er uenig med noen, så kan motparten ha gode grunner for det de mener. Det gjelder uansett om man liker Zelda eller ikke.

Det er ingen tvil om at ethvert spill får noen karakterer opp om man kler Zelda drakten på det. Hyrule Warriors er et prakteksempel på det. Repetitivt som bare juling, og er kjedelig etter 3 timer gameplay.

Hadde det vært noe annet enn Zelda hadde det vært trekt 3-4 poeng ned, det er jeg overbevist om.

 

Selvom Botw var et bra spill, så virket det som shrines og korok seeds(i det høye antallet de er) var trødd inn bare for at du skulle ha noe å grinde i timesvis. Det kombinert med en gedigen verden med 50% tomme områder(som du tror du vil finne noe på) så blir det faktisk ikke helt bra banedesign og meningsfylt gameplay(i form av å kjempe mot fiender, som er like greit å unngå ofte, for det gir kun våpen).

Også her er jeg bra sikker på at Botw hadde fått 6/10 overalt uten Zelda drakten.

 

Og, siden hele kartet i spillet(personene og alt inventory og) handler om Zelda lore fra de andre Zelda spilla, så skjønner jeg ikke hvordan det IKKE er like mye og omså ikke mer nostalgi i botw enn de andre spilla.

 

Her er jeg enig med dere begge. Spillet hadde nok med stor sannsynlighet fått en mer unisont "normal" karakter fra reviewers dersom det ikke var det nyeste Zelda, og atpåtil det første spillet på den helt nye konsollen Switch.

 

Samtidig så er det uten tvil det minst Zelda Zelda-spillet jeg vet om. Noe som også er mye av grunnen til at jeg er ekstra misfornøyd. Hadde man holdt spillnavnet hemmelig, tatt og forandret litt på utseende og navn på karakterer og ting, så ville det vært nesten ingenting som skulle tilsi at dette er et Zelda-spill. Ville nok heller blitt oppfattet som en ny IP.

 

Så det er litt både og.

Endret 3. mai 2017 av Rider of Reason

[Serjiously]

 

Det med at det kanskje er det beste spillet du har spilt har jeg også sett andre som sier. Og du mener det helt seriøst? Jeg kunne være ganske interessert i å høre dine tanker rundt det, hvilke aspekter som resonnerte såpass bra for deg og slikt. Skulle gjerne ønske jeg også hadde den følelsen, for det er en fantastisk følelse når man liker noe så mye. Samtidig virker det ofte som at mange sier "Å, dette er det beste spillet noensinne!", etc, uten at de har tenkt nøye gjennom alle spillene de faktisk setter under det med en slik uttalelse. Ikke at jeg tviler på at du faktisk mener det. Er bare interessert i å høre hvilken følelse det gir deg.

 

 

For mange, inkludert meg, handler det mye om friheten spillet gir. Du kan dra hvor du vil, og gjøre hva du vil når du vil, samtidig som det finnes veivisere du kan rette deg etter. Vertikalaspektet er sjukt deilig. Før jeg begynte regnet jeg med at det ville være noen restriksjoner på hvor man kan klatre, men nei - jeg kommer meg akkurat hvor jeg vil, noe jeg aldri har opplevd i et spill før. Vanligvis betyr enn fjellvegg eller bratt skråning "stopp, her skal du ikke gå". Også at det ikke settes noen grenser for fysikken i spillet er også veldig morsomt. Liker at man kan finne kreative løsninger både i kamp og i shrines.

 

Det er klart at dersom man har spilt mye open world før, vil dette kanskje ikke være så unikt, og er nok mindre imponerende. Dette er noe jeg generelt savne i anmeldelser. Jeg vil vite hvilket utgangspunkt anmelder hadde før han spilte spillet. Hvis jeg vet at anmelder ikke liker open word og aldri har spilt Zelda, sier det meg mye om hvor relevant anmeldelsen er for meg.

 

Når det gjelder musikken, er jeg til dels enig, men synes løsningen de har gått for passer godt til stemningen.

 

Synes også at Nintendo har gjort det litt vel komplisert for å max expande inventoryet. 900korok seeds, og de skal du liksom finne uten hjelpemiddel? 

 

Er en del du skrev jeg godt kunne kommentert på, men vet ikke om det hadde tilført noe nytt. Men vil bare si noe om akkurat dette;

Nei, det er ikke meningen at du SKAL finne alle. Premien du får er jo nærmest Nintendo som sier "wow, gadd du virkelig dette?". Det finnes en overflod av korokfrø fordi du, men littegran utforskning, ikke skal ha noe problem med å oppgradere inventory til et behagelig nivå. I tillegg er det artig å vite at selv etter 100/200/300 timers spilletid, så vil det fortsatt være mulig å ramle over noe du ikke har funnet ennå. Å samle alle er en meningsløs greie for de som lider av morbid komplesjonisme (eller bare virkelig elsker spillet). Med DLC-pakken blir det derimot litt lettere, og gjør at de litt mindre besatte kan prøve seg hvis de føler for det.

 

Er enig i at spillet ikke er 10/10, er en del ting som trekker ned. Blir vel en solid 8/10 for min del. Mistenker at jeg kanskje ville gitt en 9/10 hvis jeg hadde gitt meg for en stund siden, begynner å bli litt lei nå.

[Snikpellik]

Selvfølgelig smak og behag, men henger ikke helt med på de som mener musikken er så ille! Det er jo klassisk "Zelda-style musikk" i alle byene, og musikk både i shrines, på diverse steder, dungeons, bosskamper, når man rir, i minigames, ved stallene, i cutscenes osv. Til og med forskjellige versjoner for dag/natt i byene. Ja, og også i alle battles. Spillet er sjeldent stille, og det er fullorkestrert.

 

Hadde det ikke vært slitsomt med den klassiske overworld-musikken om og om igjen når man er ute i ødemarka så mye og utforsker? Her mener jeg lydbildet utviklerne har valgt setter en fantastisk stemning på verdenen som underbygger settingen. 

 

Vil gå så langt som å si at dette er blant tidenes beste Zelda-soundtrack, kanskje kun slått av Skyward Sword. Her er det både subtile og åpenbare referanser til tidligere spill samt helt nye sanger.

 

https://www.youtube.com/watch?v=gf2AtmK8OaY

 

(Spoilers)

Endret 3. mai 2017 av Snikpellik

[GimleSag]

Noen som vet om man har nødt til å kjøpe DLC for å få den funksjonen som gjør at du kan se hvor du har vært på kartet?
Har funnet 100+ shrines, men begynner å bli lei letinga (og er personlig veldig i mot juks).

[Thor.]

Noen som vet om man har nødt til å kjøpe DLC for å få den funksjonen som gjør at du kan se hvor du har vært på kartet?

Har funnet 100+ shrines, men begynner å bli lei letinga (og er personlig veldig i mot juks).

Den er en del av DLC-pakken, ja.

http://www.zelda.com/breath-of-the-wild/news/expansion-pass-dlc-pack-1-detailed/

 

Ikke glem å snakke med NPC-er i byer, rundt stallene og andre steder med aktivitet for shrine quests. Det er mange shrines du ikke finner med trackeren.

[Mør stønt-ape]

Det med at det kanskje er det beste spillet du har spilt har jeg også sett andre som sier. Og du mener det helt seriøst? Jeg kunne være ganske interessert i å høre dine tanker rundt det, hvilke aspekter som resonnerte såpass bra for deg og slikt. Skulle gjerne ønske jeg også hadde den følelsen, for det er en fantastisk følelse når man liker noe så mye. Samtidig virker det ofte som at mange sier "Å, dette er det beste spillet noensinne!", etc, uten at de har tenkt nøye gjennom alle spillene de faktisk setter under det med en slik uttalelse. Ikke at jeg tviler på at du faktisk mener det. Er bare interessert i å høre hvilken følelse det gir deg.

 

Hum. Det enkle svaret er at jeg aldri før har opplevd at ett spill holder så mye av min oppmerksomhet over så lang tid. Og nesten hvert eneste minutt har jeg hatt det gøy. (Bortsett fra en gang hvor jeg satt i ti minutter og trykket på menyer for å oppgradere klær. Ugh! Spillet er langt i fra perfekt.) Jeg har bokstavelig talt spilt timevis nesten hver eneste dag i over to måneder. Jeg har aldri opplevd noe annet i nærheten. (Kanskje pokemon da jeg gikk på barneskolen.) Det er grunnlaget mitt for å påstå at det er blant de beste spillene jeg har spilt.

 

Men hvorfor synes jeg det er gøy? Det er det ikke lett å gi et enkelt svar på. 

 

En ting er at denne versjonen av Hyrule er den mest levende og sammenhengende spillverden jeg har opplevd. De ikke-spillbare karakterene virker som de bare lever sine daglige liv, og de reagerer naturlig på alt jeg finner på rundt dem. Det samme gjelder dyrene, og disse er over alt og fyller bokstavelig talt verden med liv.

 

En annen (små-)ting er at kartet er helt fantastisk. Et detaljert topografisk kart som man kan zoome godt inn på. Det viser nøyaktig hvordan verden ser ut. Jeg kan sitte og se på et område jeg besøkte én gang for flere uker siden, og bare fra kartet huske akkurat hvordan det så ut der. Det er også lett å se hvilken rute som er best å klatre opp en bratt fjelltopp.

 

Men det viktigste er kanskje at spillet krever ingen investering å spille. Det er ingen kjedelig opplæringsdel i begynnelsen, og i stedet lærer man seg spillets mekanismer ved smart og gjennomtenkt nivådesign. (Et enkelt eksempel: Man kommer seg ikke ut av hulen uten å klatre opp en vegg. Slik lærer man at Link kan klatre.) Og bortsett fra begynnelsen er det ingen punkt hvor spillet sier "Du må klare å gjennomføre dette for å kunne komme deg videre i spillet."  På den måten får man ingen punkt i spillet hvor alt går trått, men man bare må lide seg gjennom det. (Se Triforce-jakten i originale Wind Waker, for et eksempel på det motsatte.)

 

Man har derimot veldig stor frihet til å gjøre akkurat det man vil. Man kan finkjemme en fjellkjede for korok'er, dra til et rart sted på kartet for å se om det er noe interessant der, bare bekjempe ulike fiender, eller rett og slett bare skynde seg alt man kan gjennom historien. Dette siste er nok hovedgrunnen til at jeg ikke går lei. Jeg går lei av de ulike tingene man kan gjøre, men da bare går jeg og gjør noe annet.

 

Samtidig er det en god balanse mellom denne friheten og det å legge føringer. I begynnelsen er man låst til The Great Plateau, som er en slags mini-versjon av hele verdenen. Men man får stor frihet innenfor dette området. Dette gjør at spillet blir mindre overveldende i starten, og man kan lære seg å spille spillet innenfor dette området. Man får også forslag til hvor man kan gå etterpå (men du kan velge selv om du vil følge det). Dette kan sammenlignes med Minecraft, hvor man jo får nesten total frihet. Selv har jeg aldri fått til å spille det, fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

 

Belønningene til sideoppdrag er ofte ganske kjedelige, men det styrker egentlig bare frihetsfølelsen. Jeg går ikke glipp av noe stort om jeg ikke tar et sideoppdrag, så da tar jeg heller ikke å lider meg gjennom det om jeg synes det er kjedelig.

 

Kort sagt: Spillet sier aldri "Du må!". I stedet er det: "Her er en stor verden, ha det gøy!" Og det er gøy om man sitter i bare ti minutter eller i tre timer. Og det er midt i blinken for en travel småbarnsfar som meg.

 

Det er andre ting om også gjør at jeg har spilt det mye. For eksempel er Switch-konsollen genialt praktisk. Og jeg kan ikke utelukke at det er en viss dose Zelda-nostalgi ute og går (det er jo tross alt min favorittspillserie), men akkurat det er nok ingen avgjørende faktor for at jeg liker spillet.