Espen Hugaas Andersen Skrevet 21. februar 2017 Del Skrevet 21. februar 2017 Jeg kan enkelt lade hjemme, hytta er derimot en annen sak. Synes dessuten Dombås er en sinnsykt kjedelig plass å stå i ladekø, det er vel omtrent den siste plassen jeg ville frivillig valgt å ta spisepausen på. (sorry dombåsinger, dere er fryktelig trivelige, men noen kulinarisk nytelse bys man ikke på)Med nok rekkevidde er ikke hytte-trafikken en nevneverdig utfordring. De fleste kan uansett lade på hytta også. Hm, NEL sin elektrolysemaskin finner du gjennomgang av her: http://nelhydrogen.com/product/a-range/ som du ser kan den produsere hydrogen for 44kWt/kg. 3,8-4,4 kWh/NM3 tilsvarer 42-49 kWh/kg. Dette er DC strømforbruk, altså vil man også ha en omformer som taper rundt 10% av energien, da er man oppe på 46-54 kWh/kg. Tar man så hensyn til komprimering og nedkjøling, så er man fort oppe på 56-64 kWh/kg. 60 kWh/kg er et greit tall. Med produksjon hvor kraften lages unngår man utgifter og strømtap nett. Her er oversikt over produksjonkost for strøm i USA: http://www.eia.gov/electricity/annual/html/epa_08_04.html dessverre ingen tall på solkraft ennå, men med vannkraft vil man i USA med 2015-pris på strøm produsere hydrogen med en strømkost på 59 cent. Med kjernekraft kan man produsere ett kilo hydrogen for 1,13 dollar. Solkraft er ment å være konkurransedyktig med kjernekraft i California omtrent nå. Man kan altså komme langt under 3.5 dollar i strømkost. Kanskje det er greit å ta med alle de andre kostnadene, ikke bare driftskostnadene... Se f.eks https://en.wikipedia.org/wiki/Cost_of_electricity_by_source#United_States Ny avansert atomkraft vil koste i snitt 9,52 cents/kWh, altså med 56-64 kWh så er energikostnaden 5,33-6,09 USD/kg. Ny solkraft vil koste 12,53 cents/kWh, altså med 56-64 kWh så er energikostnaden 7,02-8,02 USD/kg. (Nå har jeg en mistanke om at solkraft vil bli billigere enn dette, men vi snakker om mer enn en halvering før man er nede på 3,5 USD/kg.) 1 Lenke til kommentar
Del Skrevet 21. februar 2017 Del Skrevet 21. februar 2017 Espen, hva slags strøm tror du en solcelle genererer, AC eller DC? Ved å produsere rett fra solceller (som Nel klart har som mål), trengs ingen konvertering. Det er på ei batteribil du må konverterte mellom DC og AC et par ganger. Prisen per kWh for solkraft som du har funnet er vel levert til kunde, ikke brukt direkte uten å være innom nettet? Hvis ikke har solceller fortsatt en svært lang vei å gå. Når det gjelder andre kostnader (komprimering, drift av anlegger osv.), så var det ikke det jeg svarte på. Jeg svarte på din påstand om at strøm kost alene ville stå for minst $3.5 per kilo hydrogen produsert. Faktisk la jeg til en egen setning i posten om at det var kun det jeg svarte på, men slettet den fordi jeg antok at du holdt et nivå hvor det var unødvendig. Så feil kan man ta. 1 Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen Skrevet 21. februar 2017 Del Skrevet 21. februar 2017 (endret) Espen, hva slags strøm tror du en solcelle genererer, AC eller DC? Ved å produsere rett fra solceller (som Nel klart har som mål), trengs ingen konvertering. Det er på ei batteribil du må konverterte mellom DC og AC et par ganger. Norge har ca 1580 bensinstasjoner, og vi har ca 2,5 mill fossilbiler som må fylles i snitt rundt 25 ganger i året. Det er i snitt ca 100 fyllinger per dag per bensinstasjon. En tilsvarende hydrogenfyllestasjon som fyller 100 biler per dag med 5 kg vil trenge ca 34.000 kvadratmeter med solceller (20% virkningsgrad), i solrike strøk som sør-Spania eller sør i USA. Disse må også plasseres slik at de ikke skygger for hverandre, så man kan fort gange dette med 1,5. Det er de færreste bensinstasjoner o.l. som har plass til en solcellepark på 50.000 kvadratmeter. Det blir også så klart mye mer ekstremt hvis man beveger seg nordover. I nord-Tyskland trenger man ca det dobbelte. Mest sannsynlig vil det lønne seg å plassere solkraftverkene der de kan produsere mest strøm, og eiendomsprisene er lave, og overføre energien med kraftlinjer. Prisen per kWh for solkraft som du har funnet er vel levert til kunde, ikke brukt direkte uten å være innom nettet? Hvis ikke har solceller fortsatt en svært lang vei å gå. Det er produksjonskostnad. Altså det som er ca tilsvarende Nordpool. Sol har fortsatt en vei å gå, men ting endrer seg fra år til år. Når det gjelder andre kostnader (komprimering, drift av anlegger osv.), så var det ikke det jeg svarte på. Jeg svarte på din påstand om at strøm kost alene ville stå for minst $3.5 per kilo hydrogen produsert. Faktisk la jeg til en egen setning i posten om at det var kun det jeg svarte på, men slettet den fordi jeg antok at du holdt et nivå hvor det var unødvendig. Så feil kan man ta. Så klart snakker jeg om energikostnaden ut til kunde. Endret 21. februar 2017 av Espen Hugaas Andersen 2 Lenke til kommentar
Bernt2 Skrevet 21. februar 2017 Del Skrevet 21. februar 2017 I tillegg har elbiler avanserte kjølesystemer for batteriene som både VW og Tesla har mye kostbare reparasjoner på. VW har da ikke hverken kjøling eller oppvarming av batteriene. Det er jo ett av ankepunktene MOT e-Golf kontra de andre. en gang til:Li-ion batteri skal aldri opplades under 0 grad uten oppvarming ! VW har da ikke hverken kjøling eller oppvarming av batteriene. Det er jo ett av ankepunktene MOT e-Golf kontra de andre. 1 Lenke til kommentar
Bernt2 Skrevet 21. februar 2017 Del Skrevet 21. februar 2017 Mulig du synes jeg er en idiot, men jeg synes det samme om deg. Det er på ingen måte mulig å utnytte produksjonspotensialet til vindmøller når det blåser mye ved å mate strømmen inn på nettet. I dag går denne strømmen stort sett til spille, men i fremtiden kan man lage enorme mengder hydrogen. Ingenting er mer miljøvennlig enn å lage hydrogen av overskuddskraft!Noe sånt som 99% av vindparker har null problem med å mate strømmen inn i strømnettet når det blåser mye. Du har ikke peiling på hva du skriver om. Les denne artikkelen så kanskje du lærer noe: https://www.tu.no/artikler/her-far-vindmollene-penger-for-a-skru-seg-av/358610 Fint om de lager hydrogen av overskuddet, og lagrer det til å produsere strøm når det passer. Men litt kjedelig å ikke kunne fylle hydrogen på bilen, fordi det ikke blåser nok i en periode med lite vind ,eller lite overskudd av kraft av andre årsaker ;-) 1 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 Hm, NEL sin elektrolysemaskin finner du gjennomgang av her: http://nelhydrogen.com/product/a-range/ som du ser kan den produsere hydrogen for 44kWt/kg. Som absolutt minimum, rekna frå DC-sida. Først må du med andre ord transformere spenninga ned til omlag 1,5V. Kva trur du det medfører av tap? hydrogenanlegget i ein Toyota Mirai har i tillegg ein utløpsdato 14 år fram i tid.Dette handler høyst sannsynlig om hydrogentanken. Man kan antagelig få ny datostempling ved inspeksjon eller bytte av tanken(e). Synes du kan roe ned FUD greia di nå. "Høyst sannsynlig"? Vil du bla opp for ein slik bil for å finne det ut? Men du har rett i at akkurat det neppe er veldig relevant. Dei fleste vil nok ha slite ut brenselcella i god tid før bilen er 14 år. Med 1 time køyring om dagen, held ho i gjennomsnitt i knappe 10 år. Lenke til kommentar
Del Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 Som absolutt minimum, rekna frå DC-sida. Først må du med andre ord transformere spenninga ned til omlag 1,5V.Vennligst dokumenter påstanden. Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 Som absolutt minimum, rekna frå DC-sida. Først må du med andre ord transformere spenninga ned til omlag 1,5V.Vennligst dokumenter påstanden. Du ga lenka sjølv: http://nelhydrogen.com/product/a-range/ Det står: DC power consumption 3.8 – 4.4 kWh/Nm3 H2 Elektrolyse av vatn (kalilut) krev minimum 1,23V + 0,25V overpotensiale (med platina-katalysator) = 1,48 V DC. Då vil verknadsgrada vere høg, men produksjonen so treg at dei nok går litt over det. 1,5V er kanskje litt lågt, men mykje over 2V går dei neppe. Då vert verknadsgrada lågare enn dei averterer. Her er eit tilfeldig duckduckgo-treff, om du lurer meir på spenninga: http://www.cres.gr/kape/publications/papers/dimosieyseis/ydrogen/A%20REVIEW%20ON%20WATER%20ELECTROLYSIS.pdf 1 Lenke til kommentar
Del Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 Du gjetter og legger tallet så lavt du kan. 2 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 Du gjetter og legger tallet så lavt du kan. Kva er det du innbiller deg? Dei må leggje seg so lågt dei kan, om dei skal ha god verknadsgrad. Alt overpotensiale over 1,23V vert konvertert til varme. Med høgare spenning går det meir straum og produksjonen aukar, men verknadsgrada går ned. Du kan lese om det i artikkelen eg lenka til. Om du ikkje har noko grunnlag for påstandane dine, er det som regel betre å halde kjeft enn å skjemme deg ut med fråvær av kjemikunnskapar. 1 Lenke til kommentar
TU-leser Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 (endret) Hydrogen er fremtiden, elbiler er tullebiler for middelklassen med carport og lademulighet. De er håpløst lite brukervennlige og har kort levetid. Elbilfordelene ligger an til å bli faset raskt ut i Norge i tiden fremover, men for dem som liker å slippe bompenger og å kjøre i kollektivfeltet er det fremdeles håp. Til sommeren kommer Mercedes med sin ladbare hydrogenhybrid, og denne vil få fordeler til 2025. http://www.dinside.no/motor/mercedes-benz-glc-blir-hydrogenbil/60952573 http://www.dinside.no/motor/provekjort-audi-satser-pa-hydrogen/60987729 Hydrogen kommer ellers for fullt i Europa: "På vegne av hele VW-konsernet er Audi blant de som jobber intenst med utvikling av hydrogenbiler, og har i samarbeid med en energileverandør opprettet en vindmøllepark i Tyskland, nær grensen til Nederland. Bare på denne parken alene har de nå så stor overskuddskapasitet at de må slå av vindmøllene store deler av døgnet. Når behovet for hydrogen øker, vil de enkelt kunne produsere mengder hydrogen så godt som utslippsfritt. Tilsvarende eksempler finner vi også i Norge. Varanger Kraft er blant de som nå har en stor kapasitet basert på vindkraft, så stor at de vurderer eksport av hydrogen i tanker. I Tyskland var det tidligere i år 16 fyllestasjoner. I løpet av 2016 blir dette økt til 60, og innen 2020 er det over bestemt at over 400 fyllestasjoner skal stå ferdig. Og det er bare de som er planlagt til nå. - Vi ser ikke bort fra at det reelle antallet kan dreie seg om rundt 600, fortalte lederen for brensel-celle teknologi i Audi, Immanuell Kutschera til Dinside nylig. I Danmark mener de at hydrogen er en så viktig energibærer for fremtiden at de har oppretthold avgiftsfritak på personbiler som benytter hydrogen. Dette gjorde de samtidig som de batteri-elektriske biler ble avgiftspålagt." "Hydrogenteknologien vil bare bli billigere med tiden. Dersom alle skulle fylt energi i form av strøm til et batteri, hadde strømprisene økt kraftig, forteller Kutschera, som legger til at dette heller ikke ville latt seg gjøre. Hydrogen kan produseres og lett mellomlagres i mengder. Mengder som ville blitt nær umulig å gjøre med ren strøm." PS! Venter spent på svar fra "teslamafiaen", som nok mener jeg er mye rart ;-) Tenk selv folkens! Batteri-elektrisk vil nok bli foretrukket av de som kan/vil lade hjemme og har behov for kortere kjørestrekninger.Så får vi se når begge fremdriftstypene produseres for fullt, og hydrogen-elektrisk får stort nok batteri til å drifte 5- 1o mil. Da blir det spennende å se hvorstor prosent som velger hva. Vi trenger både batteri-elektrisk og Hydrogen-elektrisk for å få elektrisifisert hele transport-sektoren. Men dette er jo flott for alle/hele samfunnet. Elektriske biler er billigere å produsere og vedlikeholde,og vil nok føre til at vi får fin arbeidskraft som kan utføre godt arbeide på andre områder i samfunnet . Mindre lyd og luft-forurensning og sparte arbeidskrefter. Dette går vegen. Det vi bør arbeide for nå er mer aluminium og (god) plast i biler ( olje kan brukes til mye morsomt utenom å være drivstoff), og så mange standardiserte deler som mulig. Kanskje bør vi også benytte treverk i interiør i bilene i større grad? Det hadde vært vakkert, og lettere å skifte ut hvis man ville ha bil-forandring. Det er blank løgn at elbiler er billigere å produsere og vedlikeholde enn vanlige biler. De er veldig mye dyrere å produsere, og batteriene er svært dyre å skifte når de ryker etter 8-10 år. I tillegg har elbiler avanserte kjølesystemer for batteriene som både VW og Tesla har mye kostbare reparasjoner på. En elmotor er selvsagt enklere og billigere å lage og vedlikeholde enn en forbrenningsmotor, men ett batteri er svært mye dyrere og mer avansert enn en drivstofftank. At folk med lademulighet kjøper elbil for å spare penger til drivstoff er helt greit, men at de ikke skal betale moms, engangsavgift, bompenger, årsavgift og fergebilletter er latterlig og en vanvittig sløsing med offentlige ressurser som bør brukes på helse, omsorg, utdanning osv. Når det er oppnådd et kritisk antall hydrogenbiler, bør selvsagt disse også mistet avgiftsfordelene. Elbiler er billigere å produsere rent mekanisk(mindre komplisert). Så vis jeg forstår så er det batteriet(dagens type) de ikke liker? jeg og likker ikke dagens batterier. Men kanskje Solid State Ultra Capacitor er veien å gå. Her er en link til https://www.ultracapacitor.info/ De er interesante med sin Solid State Ultra Capacitor(elsker den levetiden), Veit de skal teste ut i elbil nå/snart. og som bare veier 20Kg og skal vare 5 timer med kjøring. og skulle tilsvare en Tesla Model S 70kWh Batteri på 535Kg link http://www.pr.com/press-release/689422 Endret 22. februar 2017 av TU-leser 1 Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 jeg og likker ikke dagens batterier. Men kanskje Solid State Ultra Capacitor er veien å gå. Her er en link til https://www.ultracapacitor.info/ De er interesante med sin Solid State Ultra Capacitor(elsker den levetiden), Veit de skal teste ut i elbil nå/snart. og som bare veier 20Kg og skal vare 5 timer med kjøring. og skulle tilsvare en Tesla Model S 70kWh Batteri på 535Kg link http://www.pr.com/press-release/689422 Høres ut som en svindel. De beste superkondensatorene som er kjent å fungere er betydelig verre enn batterier. Det er også en del feil i den siste linken, som f.eks at elbilbatterier benytter syre, noe de ikke gjøre. 1 Lenke til kommentar
trikola Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 Høres ut som en svindel. De beste superkondensatorene som er kjent å fungere er betydelig verre enn batterier. Det er også en del feil i den siste linken, som f.eks at elbilbatterier benytter syre, noe de ikke gjøre. Tenkte det samme. Bare at mye på siden har noe å gjøre med investeringer.... Lenke til kommentar
TU-leser Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 (endret) jeg og likker ikke dagens batterier. Men kanskje Solid State Ultra Capacitor er veien å gå. Her er en link til https://www.ultracapacitor.info/ De er interesante med sin Solid State Ultra Capacitor(elsker den levetiden), Veit de skal teste ut i elbil nå/snart. og som bare veier 20Kg og skal vare 5 timer med kjøring. og skulle tilsvare en Tesla Model S 70kWh Batteri på 535Kg link http://www.pr.com/press-release/689422 Høres ut som en svindel. De beste superkondensatorene som er kjent å fungere er betydelig verre enn batterier. Det er også en del feil i den siste linken, som f.eks at elbilbatterier benytter syre, noe de ikke gjøre. "Høres ut som en svindel." Ja ha, og åssen kommer du fram til det svaret ?? Når de ikke engang veit at det forgår en Elektrokjemisk reaksjon i et "elbilbatteri"(vist ikke at det var en type batteri). Må nok see lit nærmere på "elbilbatteri"(eller Litium batterier(av ulike typer) som er vanlige i dagens el.biler) 101, først. Nå sa jeg ikke "De beste superkondensatorene" jeg sa en bestemt enn. Og det er flere utforminger på super kondensatorene(superkondensatorene er mer en felles betegnelse på en "familie" av kondensatorer) Det kan gått henvise meg til et "elbilbatterier" som ikke benytter syre i noen form. Endret 22. februar 2017 av TU-leser Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 "Høres ut som en svindel." Ja ha, og åssen kommer du fram til det svaret ??De oppgir ingen grunner til at deres kondensatorer skal være bedre enn andres kondensatorer, og jeg er *ganske* sikker (ikke *helt*) på at ytelsen de antyder er teoretisk umulig, med dagens fysikk. Det kan gått henvise meg til et "elbilbatterier" som ikke benytter syre i noen form.Litium-ion, NiMH og NiCad, blant andre. Blybatterier har blitt benyttet i elbiler og inneholder syre, men er ikke i utstrakt bruk i dag. Godt over 95% av markedet benytter li-ion. Lenke til kommentar
TU-leser Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 (endret) "Høres ut som en svindel." Ja ha, og åssen kommer du fram til det svaret ??De oppgir ingen grunner til at deres kondensatorer skal være bedre enn andres kondensatorer, og jeg er *ganske* sikker (ikke *helt*) på at ytelsen de antyder er teoretisk umulig, med dagens fysikk. Det kan gått henvise meg til et "elbilbatterier" som ikke benytter syre i noen form.Litium-ion, NiMH og NiCad, blant andre. Blybatterier har blitt benyttet i elbiler og inneholder syre, men er ikke i utstrakt bruk i dag. Godt over 95% av markedet benytter li-ion. "]De oppgir ingen grunner til at deres kondensatorer skal være bedre enn andres kondensatorer, og jeg er *ganske* sikker (ikke *helt*) på at ytelsen de antyder er teoretisk umulig, med dagens fysikk." Det er teoretisk og praktisk mulig, til og med dagens fysikk og teknologi. "Litium-ion, NiMH og NiCad, blant andre." Litium-ion: har syre baserte elektrolytt(organiske løsemidler) NiMH: har base baserte elektrolytt NiCad: har base baserte elektrolytt Uff, du slo meg 2 av 3 på at det ikke var syre. Men vent litt hvem batteri type er mest brukt ? Endret 22. februar 2017 av TU-leser Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 23. februar 2017 Del Skrevet 23. februar 2017 Litium-ion: har syre baserte elektrolytt(organiske løsemidler) Javel? Har du ein referanse til denne påstanden? Organiske løysemiddel er som regel pH-nøytrale. pH refererer til forholdet mellom oppløyste H+ og OH- -ionar, og i eit organisk løysemiddel vil det som regel ikkje vere nokon av delane. Dei ynskjer seg heilt andre ionar, primært Li+, ikkje H+. Det finst vass-baserte elektrolyttar som vil ha ein pH-verdi, men då vil dei helst halde pH mellom 7 og 13 (basisk). Lenke til kommentar
H71L0EY7 Skrevet 24. februar 2017 Del Skrevet 24. februar 2017 Hver eneste gang hydrogen blir nevnt kommer elbilfantomene frem. Det eneste de tenker på er elbil. Der er faktisk andre kjøretøy som kan bruke hydrogen. Hydrogen kan brukes av fly,skip,tog,lastebiler og buss ect. Alt som går langt og som bruker mye energi. Man kan ikke lade en 40 tonns trailer hjemme. Derimot går disse utmerket på hydrogen. Hydrogen kan lages på mange steder i dag hvor man vanligvis ikke lager energi. Dette gjør verdens ledere litt urolig. På fiskerilandet Island bobler og syder det og de kan lage hydrogen døgnet rundt uten problem. I Afrika steikes befolkningen i 50 grader og de kan bli enorme produsenter. Norge har overskuddskraft om våren ellers ingen ting og vi må finne frem fiskebåtene.. Dette er problemet. Hva om vi må begynne å fiske, mens fattige Afrika kjører mercedes? 1 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 24. februar 2017 Del Skrevet 24. februar 2017 Hver eneste gang hydrogen blir nevnt kommer elbilfantomene frem. Det eneste de tenker på er elbil. Der er faktisk andre kjøretøy som kan bruke hydrogen. Hydrogen kan brukes av fly,skip,tog,lastebiler og buss ect. Alt som går langt og som bruker mye energi."Kan" er nøkkelordet her. Ja, dei kan, men det er veldig upraktisk og eit mykje dårlegare alternativ enn batteri. Småfly med på batteri har etter kvart fått brukbar rekkjevidde. Hydrogenfly finst det eitt av. Det har sovidt eg veit akkurat klart å ta av og fly ein landingsrunde. NSB har rekna på ulike alternativ for elektrifisering av Nordlandsbana, og komme fram til at batteri er det billigaste. Eit hakk billigare enn køyreleidning heile vegen, og mykje billigare enn hydrogen. Man kan ikke lade en 40 tonns trailer hjemme.Det er ingenting i vegen for det, om du berre får parkert der og du har straum. Det kjem til å ta litt tid frå ein vanleg 16A-kurs, men dersom du kjøper ein 40-tonns trailer for å parkere heime, har du nok råd til å få ein elektrikar til å setje opp ein litt kraftigare kurs òg. Hydrogen er det verre å tanke heime. Ein hydrogenstasjon kostar ein del millionar, og du vil trenge fire gonger meir straum. Derimot går disse utmerket på hydrogen.Nei, det er nettopp det dei ikkje gjer. Hydrogenbussar var populært dei siste 20 åra. Einkvar europeisk storby med respekt for seg sjølv skulle ha eit prøveprosjekt, rikeleg sponsa av EU, og nesten alle er nedlagde. Bussane viser seg å vere veldig dyre i drift og krevje mykje vedlikehald. Batteribussar har derimot teke av. Der vert prøveprosjekta erstatta av store innkjøpsordrar etter kort tid. No er det fleire hundre tusen batteribussar i drift i verda (meir enn 200.000 berre i Kina), og det var vel aldri meir enn 1000 hydrogenbussar. Alt som går "utmerka" på hydrogen, viser seg å gå veldig mykje betre på batteri. Hydrogen kan lages på mange steder i dag hvor man vanligvis ikke lager energi. Dette gjør verdens ledere litt urolig. På fiskerilandet Island bobler og syder det og de kan lage hydrogen døgnet rundt uten problem.At dei først lagar straum, og deretter hydrogen med elektrolyse, tenkjer du på? No lagar dei aluminium av straumen. Kan du tenkje deg eit scenario der det vil løne seg å lage hydrogen for eksport i staden? Hugs at Island er langt vekke, og hydrogen har relativt lågt energiinnhald pr liter. Når det ikkje løner seg å eksportere billig naturgass frå USA til Europa, løner det seg nok ikkje å eksportere hydrogen frå Island heller. Straum kan lagast på mange stader, men det kostar pengar å generere den straumen. Desse pengane kan brukast til å drive fire køyrety på batteri eller eitt på hydrogen. Det er ingen tvil om kva som løner seg økonomisk, og kva som er mest praktisk. Du kan forresten lage batteri av aluminium òg, med mykje større energitettleik enn litium-ionebatteri og omlag same verknadsgrad frå straum til straum som med hydrogen. Tesla har eit patent på å bruke slike som ekstrabatteri for langkøyring. Ulempen er at det ikkje kan ladast i bilen, men må skiftast og fraktast til ein aluminiumsprodusent for resirkulering. I Afrika steikes befolkningen i 50 grader og de kan bli enorme produsenter.Korleis skal du frakte hydrogenet til Europa? Nokon har fundert på røyrleidningar, men då vil 30% av energien gå tapt i pumping på veg til Europa. Ein kan alltids frakte straumen til Europa og produsere hydrogenet i Europa i staden, men då kan dei like godt bruke straumen direkte og drive fire gonger so mange køyrety. Norge har overskuddskraft om våren ellers ingen ting og vi må finne frem fiskebåtene.. Dette er problemet. Hva om vi må begynne å fiske, mens fattige Afrika kjører mercedes?Det forstod eg ikkje. 1 Lenke til kommentar
Del Skrevet 24. februar 2017 Del Skrevet 24. februar 2017 Hydrogenbussar var populært dei siste 20 åra. Einkvar europeisk storby med respekt for seg sjølv skulle ha eit prøveprosjekt, rikeleg sponsa av EU, og nesten alle er nedlagde. Bussane viser seg å vere veldig dyre i drift og krevje mykje vedlikehald.Det var nylig en artikkel om erfaringene til Ruter, som vanlig rimer ikke faktiske rapporter med din svartmaling. Det som var hovedutfordringen var manglende infrastruktur for deler og service. Bussene fungerte visst godt, men når de trengte fiksing trengte de spesialdeler. Som jeg allerede har dokumentert ettertrykkelig for deg har brenselcellene først nå begynt å få akseptable specs. Det er også først i år at vi får se brenselceller for transport satt i masseproduksjon. Å bruke batterier til tungtransport er fortsatt et dyrt foretagende, hvor mange batteritog fins sa du? Hvilke buss-strekk egner batteri seg til? Hydrogen har vært foretrukket i raketter i mange år. Den lave vekten gjør dem interessante også for fly. Batterifly må være noe du har kokt opp på en seriøs syretripp. Det må skje myyye på batterier før det har noe for seg. Korleis skal du frakte hydrogenet til Europa? Nokon har fundert på røyrleidningar, men då vil 30% av energien gå tapt i pumping på veg til Europa.Jeg foreslår at du slutter å uttale deg om rørtransport. Det kan du svært lite om, og med ditt bias blir tall det reneste tullball. Jeg har allerede vist deg lenke innenfor ti prosent tap med 160 mil transport, det holdet fra Trondheim til Sveits i luftlinje.Så dette tallet har du plukket opp av hatten din, eller er det Ulf Bossel sitt tall for 300 mil rørtransport du klamrer deg til? Har du tenkt å frakte hydrogen fra Norge til Libya? 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå