Frivillig kraftig ned i lønn - Er jeg sprø?

[vandrer]

Jeg jobber sentralt i Oslo, og bor én time pendlervei fra jobben. Jeg og samboeren min kommer opprinnelig fra Nord-Norge, er i midten av 40-årene, og vi har begge fått en voldsom hjemlengsel.

 

Saken er at jeg har lederstilling og tjener temmelig godt (ca. 1.250.000 pr. år), men hvis vi flytter til den nordnorske byen vi tenker på kan jeg kanskje ikke forvente å oppnå mer enn 750.000 pr. år, kanskje mindre. Bedre pensjonsordning enn det jeg har i dag vil jeg ikke kunne få, men vi kan nok regne med at vi vil få minst 1 mill mer for huset vårt her på Østlandet enn det vi regner med å kjøpe for i nord. Samboeren kan nok regne med å tjene like mye i nord som her (ca. 600.000).

 

Verken jeg eller samboeren trives særlig godt på det stedet vi bor nå, og det er heller ingen steder som frister i nærheten av Oslo, ei heller selve Oslo (der har vi bodd). I tillegg er jeg lei etter å ha brukt minst 2 timer av døgnet til pendling, 5 dager i uka i flere år nå.

 

Så er spørsmålet: Er jeg fullstendig gal? En halv mill mindre pr. år (brutto, riktignok) er mye penger, både i månedlig disponibel inntekt og i pensjonsopptjening. På den andre siden lever man jo bare én gang, og jeg har nå snart allerede brukt et helt år av livet mitt på å frakte meg selv til og fra jobb.

 

 

PS. Jeg forventer ingen sympati, da 750.000 er en meget bra lønn, og mye mer enn det de fleste har.

Anonymous poster hash: ec599...a9a

[Kikert]

Er penger viktigere enn lykke? Kan du kjøpe deg lykken du vil ha i livet med de ekstra kronene du har i lønn nå?

[Emancipate]

Som du sier, 750 000 er en meget bra lønn. Dermed ser jeg ikke problemet med å flytte dit dere ønsker.

[flink_gutt]

Du er etter mitt syn overhodet ikke gal - ikke halvgal heller. Tvert om viser du at du ennå har fornuften i fullt behold.

 

Du og samboer vil ha en brutto lønn på 1,35 millioner i nord. Med en slik inntekt har man ikke bare nok, man har så man står til knes. Den som ikke er tilfreds med nok, blir det heller ikke mer enn nok, og dere har også mer enn nok allerede. I et slikt tilfelle er ting som arbeidstrivel, livstrivsel, at man føler man utretter noe med sitt arbeid og sitt liv, osv langt viktere enn å lide drukningsdøden i penger man likevel ikke har noen glede av lengre den dagen ens kropp er mellom firtoms bord under seks fot jord Les på http://www.aasentunet.no/iaa/no/litteratur/forfattarar/gi/garborg_arne/Um+Pengar.b7C_wBHO2p.ips om hvor mye (lite) verdi penger egentlig har i livet og skaff deg så et liv.

[Herr Brun]

Så lenge dere klarer dere på denne inntekten, altså i praksis at dere faktisk har råd til å betjene huslån og andre lån, så høres det ut som en fornuftig avveining. Penger er ikke alt, og i praksis er det dyrere å bo i Oslo-gryta.

 

Bare pass på at du faktisk finner en jobb innenfor de rammene du ser for deg, før du tar valget.

[Skatteflyktning]

Nobrainer: Flytt!

[PhelpsTransposed]

Har du regnet med pendlertiden din, når du regner lønn? Minst 2 timer av arbeidsdagen din på 10 timer bruker du nå på pendling (gitt at du jobber 8t dagen), sier vi at du ender opp med å pendle 1 time pr dag i nye jobben din vil det si at du har 90% så lange arbeidsdager. Da er det rimelig å gå ned til 90% lønn, uten at du dermed har lavere lønn pr time. Da står vi på 1.125 mill. Bare så du sammenligner riktig (du går altså ikke ned 500k i lønn om antagelsene mine er riktige). Her bør man jo også putte inn utgiftene du har med reising, både bensin og vedlikehold av bilen, tollutgifter og verditap på kjøretøy. Plutselig så ser du at du ikke taper SÅ mye i lønn.

 

Om vi i tillegg tar med den ekstra millionen dere får på grunn av husbytte, så er du egentlig i overskudd i de tre-fire første årene. Bruker dere denne millionen til å betale ned lån vil dere være i pluss enda lengre enn det.

 

Men egentlig er ikke det viktig. Hva betyr de ekstra pengene om du har et bedre liv i nord? Det viktigste er vel å trives i det ene livet en har? Fort kan vel det å være mer eller mindre ulykkelig i livet før til et høyere forbruk for å få midlertidig lykke, så der kommer du vel isåfall også til å spare penger når du flytter nord.

Endret 20. februar 2017 av PhelpsTransposed

[Gjest medlem-329093]

Livet gir deg bare en sjanse til å bli rik, og du vil kaste den bort...

[1Dr.E]

Har har bare ett liv, og du vil bruke det på å bli rik...?

 

 

[Herr Brun]

Livet gir deg bare en sjanse til å bli rik, og du vil kaste den bort...

Du har bare ett liv, og du vil kaste det bort på å forsøke å bli litt rikere?

[Kakeshoma]

[Civilix]

Livet gir deg bare en sjanse til å bli rik, (...)

 

Sier hvem?

[Gjest medlem-329093]

 

Livet gir deg bare en sjanse til å bli rik, (...)

 

 

Sier hvem?

Sier jeg som var rik men mistet alt. Nå tar det meg tjue år å bygge meg opp dit igjen og da blir jeg 55.

[flink_gutt]

 

 

Livet gir deg bare en sjanse til å bli rik, (...)

 

Sier hvem?

Sier jeg som var rik men mistet alt. Nå tar det meg tjue år å bygge meg opp dit igjen og da blir jeg 55.

 

 

Du har ikke tenkt på at du nå kanskje er rikere enn noen gang - når du åpner øynene og ser at rinkodm er mer enn penger. Hva hadde du tnekt å gjøre med de siste? Spise dem? Drikke dem? Kle deg med dem? Ta dem med deg under seks fot jord? 

[Zork]

 

 

Livet gir deg bare en sjanse til å bli rik, (...)

 

Sier hvem?

Sier jeg som var rik men mistet alt. Nå tar det meg tjue år å bygge meg opp dit igjen og da blir jeg 55.

 

 

Tja, men da har jo livet gitt deg minst to sjanser til å bli rik?

 

Forøvrig er det vel bare å se på f.eks Idar Vollvik som tjener millioner og går konk om en annen i ett kjør for å se at livet definitivt kan gi mange sjanser til å bli rik.

 

Og så er det det med at rikdom ikke kun regnes i kroner og øre da...

[Gjest medlem-329093]

Jeg har ikke kone, ikke barn, ikke eier jeg verken bolig eller bil, hvordan er jeg rik?

 

Og det verste er at jeg ikke sløste dem bort og investerte dem heller ikke i noe som gikk til helvete. Så jeg kan ikke skylde på meg selv heller.

Endret 20. februar 2017 av medlem-329093

[Skatteflyktning]

 

Livet gir deg bare en sjanse til å bli rik, og du vil kaste den bort...

Om dere bor i Norge gir ikke Staten deg noen sjanse for å bli rik. Glem det.

[Belfaborac]

Pussig at det likevel finnes masser av rike mennesker her da.

[BareGjest]

Det begynner å bli 10 år siden, men sist gang jeg luktet på bytte av jobb hadde jeg tilbud om jobb både i Oslo og Trondheim. Valgte å takke ja takk til Trondheim, og har ikke angret meg i etterkant. Bruker 10-15 minutt fra dør-til-dør, og kan ikke si noe annet at det er en ren luksus å få lov til å ha så kort "pendler-vei" til jobb. I mitt tilfelle så var ikke tilbudene så langt fra hverandre hva lønn angår - men hadde jeg fått tilbud om å gå opp 500 000,- i lønn mot å flytte tilbake til Oslo så hadde jeg (mest sannsynlig) takket nei på dagen. Det å sitte to timer i bil/buss/t-bane/trikk/tog hver dag på vei til og fra jobb er helt vanvidd spør du meg. 

 

Såfremt dere ikke har lån eller annen form for utgift som forplikter dere begge to til å opprettholde den inntekten dere nå har, så hadde jeg prioritert tid fremfor penger. Som det blir sagt her, så er 1,35 mill fremdeles en veldig god felles inntekt, og bør tillate dere begge å realisere et godt og meningsfylt liv nordpå. 

[Zork]

 

Livet gir deg bare en sjanse til å bli rik, og du vil kaste den bort...

Om dere bor i Norge gir ikke Staten deg noen sjanse for å bli rik. Glem det.

 

 

http://www.business.dk/navne/norge-har-flest-dollarmillionaerer