Sturle S Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 Jeg har aldri sett noen som kommer med så mange useriøse og sludderaktige påstander på èn gang om energi, f.eks at "dei fleste statar i USA har forresten dyrare straum enn Tyskland". Her har du am. abonnentpriser for delstater fra 2015. Selv den dyreste delstaten, Hawaii, som forøvrig er full av fordyrende solpaneler, har lavere pris enn Tyskland på 26,17 cent som skulle bli litt over 2 kr. kwh. http://www.energyxxi.org/map-retail-electricity-prices-state Ehm, no blandar du inn avgiftene att. Gjennomsnittleg spotpris på straum + nettleige i til industrielle kundar Tyskland i 2016 var rett under 8 ¢/KWh. Grunnen til at Hawaii har høg straumpris skuldast utelukkande oljeprisen. Medan fastlandet genererer mesteparten av straumen med billig gass, er 70% av krafta på Hawaii generert med importert olje. Kraftprisen på Hawaii har fram til no alltid fylgt oljeprisen meir eller mindre nøyaktig med nokre månadar etterslep. Grunnen til at sol- og vindkraft er populært på Hawaii, er nettopp fordi det vart tidlegare lønsamt der enn andre stader. Årsak og verknad er viktig. Når straumprisen på Hawaii sank drastisk i 2015, var det ikkje hovudsakleg pga utbygging av sol- og vindkraft, men fordi oljeprisen gjekk ned. Dette er ein typisk samanheng som denne oljebloggen din passar godt på å ikkje nemne. Når sol- og vindkraft tek av ein stad, er det som regel fordi straumprisen er veldig høg der frå før, slik at det løner seg. ... eller at "i Tyskland er fornybar energi billegare enn kol og gass". Hvorfor i helvete tror du tyske myndigheter må betale endel gass- og kullkraftverk for å holde seg åpne slik at de kan stå i beredskap? Det er ganske enkelt fordi de ikke får nok produksjonstimer i året pga. at vind- og solkraft har forrang i nettet. Uten støtte går de med tap selv om de MÅ være der for å unngå blackouts. Markedet er satt helt ut av spill takket være den "grønne" galskapen. Det er jo marknaden! Gass- og kolkraftverka produserer ikkje, fordi spotprisen på straum er lågare enn deira produksjonskostnadar. Dei er utkonkurrert. Kor mykje av desse subsidiane dei får som faktisk er betaling for å stå i beredskap, og kor mykje som er direkte subsidiar for å oppretthalde arbeidsplassar som eigentleg er overflødige, er omdiskutert. Det har du kanskje fått med deg? Marknaden for reguleringskraft i Tyskland fungerer ikkje spesielt bra, og dei har nokre ad-hoc-løysingar som ikkje er av dei beste. Dei kunne til dømes med fordel delt landet inn i fleire prisregionar, slik som dei nordiske landa er. Då hadde dei fått ein mykje meir velfungerande marknad. No føl kraftprisen i Bayern like mykje vinden i nord som sola i sør, og det er heit heilt meiningslaust prissignal når flaskehalsane i kraftnettet gjer at overskotet av vindkraft i nord aldri kjem seg sørover. Dei påfører seg sjølv mykje administrasjon og høge kostnader på den måten. ...eller at "i Kina er all veksten i kraftproduksjon fornybar energi". Javel? Kina produserer nå ca. 4700 Twh årlig … Mykje meir enn det. 5800 TWh i 2015. Kol stod for 70% av det i 2015, ned frå 79% i 2011. … og har gått forbi USA. Noen hundre Twh har riktignok kommet som vannkraft de siste årene, men ser man på vind og sol i Kina er det for fjerter å regne i den store sammenhengen.I 2015 stod Kina for 17,2% av verdas sol- og vindkraftproduksjon. Litt meir enn ein ein fjert. I 2016 installerte Kina tre fotballbaner med solcellepanel i timen heile året gjennom. Dobbelt so høg utbyggingstakt som året før. Kraftproduksjonen frå kol nådde toppen i 2013-2014. Berre frå 2014 til 2015 gjekk kol- og gasskraftproduksjonen i Kina ned med 118 TWh. At kraftproduksjonen likevel auka frå 2014 til 2015 skuldast auke i produksjon av fornybar energi og litt kjernekraft. Ta en titt på grafen "electricity production in China" i den lenkede artikkelen så får du kanskje et litt mer realistisk syn på saken.Skal det vere ein spøk? Den grafen sluttar i 2011. Her er ein litt meir interessant graf: http://energydesk.greenpeace.org/2017/01/06/china-five-year-plan-energy-solar-record-2016/ Det er ganske enkelt å se at den enorme forbruksøkningen i all vesentlighet har blitt dekket av fossile brensler, dernest vannkraft.Snakkar du om historiske data no? Eg held meg til notida og nær fortid, ikkje kva som skjedde under den industrielle revolusjonen. Kjernekraft og annen fornybar energi er som peanuts å regne. Isolert sett er det mulig at vind og sol akkurat for øyeblikket utgjør den største vekstfaktoren fordi forbruket i Kina har stagnert, men det ville være å bruke statistikk på en veldig kreativ måte (som "de grønne" dessverre ofte er eksperter på) hvis man ser produksjonsøkningen særlig etter år 2000.På kva måte er det meir opplysande å ta utgangspunkt i akkurat 2000 til 2011, i staden for til dømes 2011 til 2017? Er det mindre kreativt å bruke data frå gamle dagar, og redigere vekk utviklinga dei siste åra? Det er jo først dei siste åra at sol- og vindkraft har vorte konkurransedyktig. 2 Lenke til kommentar
TU-leser Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 (endret) Savner sammenligninger med det som kanskje er mest realistisk, nemlig produksjon av hydrogen. Elektrolyse vil si 55 kWh/kg hydrogen. Når vi først har hydrogen burde brenselceller i transportsektoren være den mest naturlige bruken. Hvordan kommer luft ut vs hydrogen? Produksjon av H2 (og senere bruk i brenselceller) og komprimert luft er begge fra samme kategorien som heter "grov sløsing av enegi". Oppskriften til fornuftig og effektiv bruk av enegi var, er, og vil alltid forbli slik: jo færre mellomledd, jo færre omdanninger fra en type energi til en annen, jo bedre. "Produksjon av H2 (og senere bruk i brenselceller) og komprimert luft er begge fra samme kategorien som heter "grov sløsing av enegi". Det kan bli bedre, Men er det så mange andre som er så mye bedre. Med lagring kommer tap. Men problemet ligger mer i åssen vi produserer energien. Og der faller "fornybare energikilder" litt kort. "Oppskriften til fornuftig og effektiv bruk av enegi var, er, og vil alltid forbli slik: jo færre mellomledd, jo færre omdanninger fra en type energi til en annen, jo bedre." Og der etter sliter de så kalte "fornybare energikilder", på mange fronter, de passer ikke optimalt vårt bruksmønster. Da må lagring inn i bilde og dette koster, ikke bare penger, Men tap av energi. Med "Fornybare energikilder" kommer vi ikke uten om lagring i en eller annen form. Det mest optimalt er noe som har høy energitetthet og lav volum, Er modulær, Kan lett/kjapt effekt reguleres etter forbruk Og så nærme forbruker som mulig. Endret 22. februar 2017 av TU-leser Lenke til kommentar
nessuno Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 Savner sammenligninger med det som kanskje er mest realistisk, nemlig produksjon av hydrogen. Elektrolyse vil si 55 kWh/kg hydrogen. Når vi først har hydrogen burde brenselceller i transportsektoren være den mest naturlige bruken. Hvordan kommer luft ut vs hydrogen? Produksjon av H2 (og senere bruk i brenselceller) og komprimert luft er begge fra samme kategorien som heter "grov sløsing av enegi". Oppskriften til fornuftig og effektiv bruk av enegi var, er, og vil alltid forbli slik: jo færre mellomledd, jo færre omdanninger fra en type energi til en annen, jo bedre. "Produksjon av H2 (og senere bruk i brenselceller) og komprimert luft er begge fra samme kategorien som heter "grov sløsing av enegi". Det kan bli bedre, Men er det så mange andre som er så mye bedre. Med lagring kommer tap. Men problemet ligger mer i åssen vi produserer energien. Og der faller "fornybare energikilder" litt kort. "Oppskriften til fornuftig og effektiv bruk av enegi var, er, og vil alltid forbli slik: jo færre mellomledd, jo færre omdanninger fra en type energi til en annen, jo bedre." Og der etter sliter de så kalte "fornybare energikilder", på mange fronter, de passer ikke optimalt vårt bruksmønster. Da må lagring inn i bilde og dette koster, ikke bare penger, Men tap av energi. Med "Fornybare energikilder" kommer vi ikke uten om lagring i en eller annen form. Det mest optimalt er noe som har høy energitetthet og lav volum, Er modulær, Kan lett/kjapt effekt reguleres etter forbruk Og så nærme forbruker som mulig. Hvis du mener Norge med ordet "vi", så har vi vannkraftverk i bøtter og spann og potensiale for utbygging til det tidoble eller mer om vi virkelig skulle ønske det. Og denne typen kraftverk produserer on-demand og tillater ganske så effektiv lagring (pumpekraftverk) med ca 60% virkningsgrad, samt at det samme kraftverket er fortsatt ett fullgodt kraftverk og ikke noe "batteri" i den vanlige forstanden. Så akkurat her i landet å bruke hydrogen, trykkluft eller noe annet totalt meningsløst tull er helt unødvendig. Angående andre land - ja, man vil få en utfordring om man skal satse utelukkende på kraftverk som er ikke on-demand og som er gjerne avhengige av en eller flere faktorer for å dekke de-jour behov. Men da er en enda smartere løsning å diversifisere, ha forskjellige typer kraftverk etc før man tar seg kvantesteget med å sløse med enorme mengder energi i noe ymse lagringssystemer. Praktisk sett ut av alle løsningene så er det kun to som er egetlig rasjonelle: andre typer kraftverk som kan dekke behovet der og da, for eksempel også være under "miljø"-paraplyet så å si, der ITER kan kanskje komme inn i bildet i fremtiden. Det andre alternativet er lagring av energi med lite tap som samtidig ikke koster for mye - og den eneste måten man kan gjøre det på er å bruke batterier som helst tåler mange ladesykluser, har større energitetthet enn dagens batterier samt som ikke koster mye og helst ikke består av eksotiske stoffer som er dyre og/eller sjeldne. Begge disse to løsningene blir nok tilgjengelige om de neste 30-50 årene. I mellomtiden kan man heller slutte å blåse et ikke-eksisterende problem ut av alle proporsjoner. Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 ... For 30 år siden eller så lagde det norske militeret engangsbatterier der man løyste opp aleminium, det gav 8 kW timer pr kilo aleminium. ... Du tenker på FFI sine sjøvannsbatterier? Hvis jeg ikke husker helt feil så brukte HUGIN-AUV-ene batterier med åpen konstruksjon hvor sjøvann ble brukt som elektrolytt. Finner ikke noe på akkurat den løsningen i farta men her er et lite skriv fra FFI om arbeid de har gjort på batterier/brenselceller. Aluminium/salt-brenselceller oppnådde på et tidspunkt 25% av den energien det krevdes å lage aluminiumet i første omgang.. http://www.ffi.no/no/Publikasjoner/Documents/FFIs-historie-nr15.pdf Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 Og denne typen kraftverk produserer on-demand og tillater ganske så effektiv lagring (pumpekraftverk) med ca 60% virkningsgrad Eit typisk pumpekraftverk har betre verknadsgrad enn det. Dette har 87% total verknadsgrad: https://www.tu.no/artikler/na-lonner-det-seg-a-pumpe-vannet-i-hoyden-om-sommeren-for-a-bruke-det-om-vinteren/225407 Lenke til kommentar
TU-leser Skrevet 22. februar 2017 Del Skrevet 22. februar 2017 Savner sammenligninger med det som kanskje er mest realistisk, nemlig produksjon av hydrogen. Elektrolyse vil si 55 kWh/kg hydrogen. Når vi først har hydrogen burde brenselceller i transportsektoren være den mest naturlige bruken. Hvordan kommer luft ut vs hydrogen? Produksjon av H2 (og senere bruk i brenselceller) og komprimert luft er begge fra samme kategorien som heter "grov sløsing av enegi". Oppskriften til fornuftig og effektiv bruk av enegi var, er, og vil alltid forbli slik: jo færre mellomledd, jo færre omdanninger fra en type energi til en annen, jo bedre. "Produksjon av H2 (og senere bruk i brenselceller) og komprimert luft er begge fra samme kategorien som heter "grov sløsing av enegi". Det kan bli bedre, Men er det så mange andre som er så mye bedre. Med lagring kommer tap. Men problemet ligger mer i åssen vi produserer energien. Og der faller "fornybare energikilder" litt kort. "Oppskriften til fornuftig og effektiv bruk av enegi var, er, og vil alltid forbli slik: jo færre mellomledd, jo færre omdanninger fra en type energi til en annen, jo bedre." Og der etter sliter de så kalte "fornybare energikilder", på mange fronter, de passer ikke optimalt vårt bruksmønster. Da må lagring inn i bilde og dette koster, ikke bare penger, Men tap av energi. Med "Fornybare energikilder" kommer vi ikke uten om lagring i en eller annen form. Det mest optimalt er noe som har høy energitetthet og lav volum, Er modulær, Kan lett/kjapt effekt reguleres etter forbruk Og så nærme forbruker som mulig. Hvis du mener Norge med ordet "vi", så har vi vannkraftverk i bøtter og spann og potensiale for utbygging til det tidoble eller mer om vi virkelig skulle ønske det. Og denne typen kraftverk produserer on-demand og tillater ganske så effektiv lagring (pumpekraftverk) med ca 60% virkningsgrad, samt at det samme kraftverket er fortsatt ett fullgodt kraftverk og ikke noe "batteri" i den vanlige forstanden. Så akkurat her i landet å bruke hydrogen, trykkluft eller noe annet totalt meningsløst tull er helt unødvendig. Angående andre land - ja, man vil få en utfordring om man skal satse utelukkende på kraftverk som er ikke on-demand og som er gjerne avhengige av en eller flere faktorer for å dekke de-jour behov. Men da er en enda smartere løsning å diversifisere, ha forskjellige typer kraftverk etc før man tar seg kvantesteget med å sløse med enorme mengder energi i noe ymse lagringssystemer. Praktisk sett ut av alle løsningene så er det kun to som er egetlig rasjonelle: andre typer kraftverk som kan dekke behovet der og da, for eksempel også være under "miljø"-paraplyet så å si, der ITER kan kanskje komme inn i bildet i fremtiden. Det andre alternativet er lagring av energi med lite tap som samtidig ikke koster for mye - og den eneste måten man kan gjøre det på er å bruke batterier som helst tåler mange ladesykluser, har større energitetthet enn dagens batterier samt som ikke koster mye og helst ikke består av eksotiske stoffer som er dyre og/eller sjeldne. Begge disse to løsningene blir nok tilgjengelige om de neste 30-50 årene. I mellomtiden kan man heller slutte å blåse et ikke-eksisterende problem ut av alle proporsjoner. Mente "vi" i storsamfunnet. Så sant, kommer Norge meget godt ut her. Og vi har forbedring potensial på både vannmagasin, og turbinen. Noen begynner å dra på årene. Så Norge og energi er jeg ikke så redd. Så lenge vi forbedrer isolasjon av hus og varmegjenvinning av gråvann, så hjelper det veldig I Nå. Der noe som halvparten av Norsk energi bruk er til varme/termisk. "pumpekraftverk" Er dette noe Norge trenger eller er det noe europa gjerne vil ha? Håper det er fersk vann man pumper opp og ikke brakvann eller sjøvann. Men her er kanskje en pumpe til jobben "30 prosent av energien sammenliknet dagens kjente teknikker" høres jo bra ut. Link: https://goo.gl/IctZfA "diversifisere" omtrent alltid smart, Men med det kommer enorm behov for resurser(over hele linja), og det er betydelige. Og vis de da er bare <<fornybare energikilder>> så er det forsatt et behov for energi lagring(så klart mindre ved diversifisering av produksjonen). "ITER " Der er noe fram i tid ja. Men her er der flere måter å opp nå fusion, en det ITER har valgt(hva som er best, ikke spår meg) er positiv det, men ITER har nok valgt feil form på den(smultring) der den indre banen vill bli betydelig mer varmere, og vil bli uharmonisk. Så forresten en simulering av en annen geometri der inner banen blei ytre og omvent(det lignet ikke som et 8 tall) Men de glemte smelte salt rektor basert på thorium. Der det er lavtrykk(normal atmosfærisk) og høy tempratur(650c-1000c). 1000 Kg(1 tonn) thorium tilsvarer 250 000 Kg(250 tonn) naturlig uranium. " Det andre alternativet er lagring av energi med lite tap som samtidig ikke koster for mye - og den eneste måten man kan gjøre det på er å bruke batterier som helst tåler mange ladesykluser, har større energitetthet enn dagens batterier samt som ikke koster mye og helst ikke består av eksotiske stoffer som er dyre og/eller sjeldne." Ja, vi vill ha behov for lagring til det små(opp til lastebil, og buffer lagring(som hjelper strømnette) til "hus-strøm" og sikker en hel andre ting. Man da på vekt ned og volum ned, og energitetthet opp. Da er jeg lit usikker om vi kan gå kjemi veien ditt, kanskje man skal gå elektrostatisk(som kondensatorer(de som ikke er kjemi baserte)), det har jeg større tru på, og som passer bedre vårt bruks ønsker til lagring. Her er en link til https://www.ultracapacitor.info/ De er interesante med sin Solid State Ultra Capacitor(elsker den levetiden), Veit de skal teste ut i elbil nå/snart. og veier 20Kg og skal vare 5 timer med kjøring. og skulle tilsvare en Tesla Model S 70kWh Batteri på 535Kg link http://www.pr.com/press-release/689422 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 23. februar 2017 Del Skrevet 23. februar 2017 "pumpekraftverk" Er dette noe Norge trenger eller er det noe europa gjerne vil ha? Håper det er fersk vann man pumper opp og ikke brakvann eller sjøvann. Dei har vi fleire av. Dei pumpar vanlegvis vatn frå eit lite magasin med stort nedbørsfelt (liten reguleringskapasitet) opp til eit stort magasin litt høgare oppe med stor kapasitet og mindre nedbørsfelt. Dermed kan dei ta vare på krafta lenger, og utnytte betre det magasinet som ville ta veldig lang tid å fylle opp med berre nedbør. Typisk er pumpehøgda mykje mindre enn fallhøgda ved produksjon. De er interesante med sin Solid State Ultra Capacitor(elsker den levetiden), Veit de skal teste ut i elbil nå/snart. og veier 20Kg og skal vare 5 timer med kjøring. og skulle tilsvare en Tesla Model S 70kWh Batteri på 535Kg link http://www.pr.com/press-release/689422 Eg har sett mange fantastiske historiar om ny batteri/ultrakonsensator-teknologi i mitt liv, og er svært skeptisk. Dei kunne lansert det i ein mobiltelefon eller ei lommelykt først, og demonstrert at det faktisk fungerer, men det ser ut til at dei søkjer investorar for å demonstrere det i ein bil. Treng mykje pengar då, sikkert. Veldig mykje pengar. Du som har investert før, du vil vel ikkje at investeringa di skal feile fordi vi går konk? Send meir pengar! Osb. Lenke til kommentar
TU-leser Skrevet 23. februar 2017 Del Skrevet 23. februar 2017 (endret) "pumpekraftverk" Er dette noe Norge trenger eller er det noe europa gjerne vil ha? Håper det er fersk vann man pumper opp og ikke brakvann eller sjøvann. Dei har vi fleire av. Dei pumpar vanlegvis vatn frå eit lite magasin med stort nedbørsfelt (liten reguleringskapasitet) opp til eit stort magasin litt høgare oppe med stor kapasitet og mindre nedbørsfelt. Dermed kan dei ta vare på krafta lenger, og utnytte betre det magasinet som ville ta veldig lang tid å fylle opp med berre nedbør. Typisk er pumpehøgda mykje mindre enn fallhøgda ved produksjon. De er interesante med sin Solid State Ultra Capacitor(elsker den levetiden), Veit de skal teste ut i elbil nå/snart. og veier 20Kg og skal vare 5 timer med kjøring. og skulle tilsvare en Tesla Model S 70kWh Batteri på 535Kg link http://www.pr.com/press-release/689422 Eg har sett mange fantastiske historiar om ny batteri/ultrakonsensator-teknologi i mitt liv, og er svært skeptisk. Dei kunne lansert det i ein mobiltelefon eller ei lommelykt først, og demonstrert at det faktisk fungerer, men det ser ut til at dei søkjer investorar for å demonstrere det i ein bil. Treng mykje pengar då, sikkert. Veldig mykje pengar. Du som har investert før, du vil vel ikkje at investeringa di skal feile fordi vi går konk? Send meir pengar! Osb. Takker for forklaringen. "Eg har sett mange fantastiske historiar om ny batteri/ultrakonsensator-teknologi i mitt liv, og er svært skeptisk." Har dem fysisk sett dem eller mener du med "sett" some i hørt om det ? Og hvorfor er det skeptisk ? "batteri/ultrakonsensator-teknologi" de glemte ER i slutten på teknologi, for det er flere tall av typer er ute. "Dei kunne lansert det i ein mobiltelefon eller ei lommelykt først, og demonstrert at det faktisk fungerer, men det ser ut til at dei søkjer investorar for å demonstrere det i ein bil." De er som de fleste Oppfinnere/Gründre at det ikke har de monetære resursene det trenger og dermed må ut på investor/er jakt, og investorer ser bare en ting(nesten altid) er ROI(Return on Investment) og der med er ikke lommelykt markedet så interessante, og for mobiltelefon, er det mobiltelefonens-produsenter som eier delvis eller helt batteriprodusenten og eller er batteriprodusenten. Og som sier at de bryter med garantien om de putter et ikke godkjent produkt inn. Men ser at de ikke er en investor. "for å demonstrere det i ein bil." Så klart er dette mer attraktivt, hvorfor ville dem ikke ha valgt dette ? Det vill gi et mye større gjennomslags kraft, når de for det til og mye PR som gjør det lettere å bli set av investorer. Og de her mulighet for energilagring anordningen samme som tesla power wall og de andre. " Treng mykje pengar då, sikkert. Veldig mykje pengar. Du som har investert før, du vil vel ikkje at investeringa di skal feile fordi vi går konk? Send meir pengar! Osb." Her blir du litt for mye sutrende og usaklig i igjen. Så gå ta deg en bolle. Endret 23. februar 2017 av TU-leser Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 23. februar 2017 Del Skrevet 23. februar 2017 De er interesante med sin Solid State Ultra Capacitor(elsker den levetiden), Veit de skal teste ut i elbil nå/snart. og veier 20Kg og skal vare 5 timer med kjøring. og skulle tilsvare en Tesla Model S 70kWh Batteri på 535Kg link http://www.pr.com/press-release/689422 Eg har sett mange fantastiske historiar om ny batteri/ultrakonsensator-teknologi i mitt liv, og er svært skeptisk. Dei kunne lansert det i ein mobiltelefon eller ei lommelykt først, og demonstrert at det faktisk fungerer, men det ser ut til at dei søkjer investorar for å demonstrere det i ein bil. Treng mykje pengar då, sikkert. Veldig mykje pengar. Du som har investert før, du vil vel ikkje at investeringa di skal feile fordi vi går konk? Send meir pengar! Osb. Takker for forklaringen. "Eg har sett mange fantastiske historiar om ny batteri/ultrakonsensator-teknologi i mitt liv, og er svært skeptisk." Har dem fysisk sett dem eller mener du med "sett" some i hørt om det ? Og hvorfor er det skeptisk? Eg har sett, som i lese om, verksemder lansere "revolusjonerande teknologi" som er rett rundt hjørnet samle inn mange millionar frå godtruande investorar og i offentlege forskningsmidlar, før dei smuldrar vekk i ingenting. Eit relativt nytt døme er silisium-anodar til litium-batteri. Med ein rein silisium-anode, vil batteriet få mykje høgare kapasitet enn med dagens grafitt-anodar. Problemet er at silisum endrar volum ved lading og utlading i mykje større grad enn grafitt, og smuldrar difor opp etter ganske få syklusar. Folk har sikkert investert milliardar i firma som har hevda at dei har løyst problemet og har eit produkt klart "til neste år", dersom dei berre får nok pengar. Vi ventar framleis, for å seie det slik. Silisium er på veg, men då som innblanding i grafitt-anodar for å auke kapasiteten litt. "batteri/ultrakonsensator-teknologi" de glemte ER i slutten på teknologi, for det er flere tall av typer er ute. Jadå, men kvart selskap satsar typisk på ein av dei. "Dei kunne lansert det i ein mobiltelefon eller ei lommelykt først, og demonstrert at det faktisk fungerer, men det ser ut til at dei søkjer investorar for å demonstrere det i ein bil." De er som de fleste Oppfinnere/Gründre at det ikke har de monetære resursene det trenger og dermed må ut på investor/er jakt, og investorer ser bare en ting(nesten altid) er ROI(Return on Investment) og der med er ikke lommelykt markedet så interessante, og for mobiltelefon, er det mobiltelefonens-produsenter som eier delvis eller helt, og som sier at de bryter med garantien om de putter et ikke godkjent produkt inn. Men ser at de ikke er en investor. Sjekk kva ei lett og kraftig hovudlykt med ladbart batteri kostar. Denne teknologien kan redusere vekta til nokre få gram, og det er nesten ikkje grenser for lysstyrken med LED. Det er nok større potensiell forteneste å hente frå hovudlykter enn bilar, og investeringskostnaden er ein brøkdel. Og kvifor i all verda skulle ikkje til dømes Apple eller eit konkurrerande selskap vere interesserte i å lage lettare telefonar og datamaskiner som kan ladast på ein augneblink? Apple lagar jo ikkje sine eigne batteri heller. "for å demonstrere det i ein bil." Så klart er dette mer attraktivt, hvor for ville dem ikke valgt dette ? Det vill gi et mye større gjennomslags kraft, når de for det til og mye PR som gjør det lettere å bli set av investorer. Bingo! Lettare å selje til investorar. Gjerne før dei har demonstrert produktet. Forstår du no? Det gjev berre meining dersom målet er å få mest mogeleg pengar ut av investorane. Om dei heller vil få produktet ut fort med minst mogeleg investeringar, og tene mykje pengar på det, er det betre å starte i det små med lommelykter, telefonar og etter kvart datamaskiner, UPSar, osb. Og de her mulighet for energilagring anordningen samme som tesla power wall og de andre.Om produktet hadde eksistert, ja. :-) Tesla kom ikkje til med ideen om at "vi lagar eit batteri". Tesla vart til fordi volumproduksjonen av battericeller med standardspesifikasjonar til bærbare PCar hadde nådd eit slikt volum at dei var ganske billige, og kunne setjast saman til store nok batteri til å drive ein heil bil med god rekkjevidde, utan at det kosta det kvite ut av augo. Tesla Roadster brukte heilt standard 16580-celler som du finn inni dei fleste batteri til berbare PCar. Dei første PowerWall gjorde det same. Då hadde produksjonen av slike celler nådd eit nivå der kvaliteten var konstant og god, og cellene var billige, men det tok mange år å komme der. Sel du lommelykter kan du overleve med eit og anna måndagsprodukt som må erstattast. Det kostar lite å erstatte ei av 700 lommelykter på garanti. Er måndagsproduktet ditt derimot ei av 7104 celler i eit bilbatteri, kan heile batteriet verte sterkt svekka. Då er toleransen for feil på enkeltceller ekstremt låg. " Treng mykje pengar då, sikkert. Veldig mykje pengar. Du som har investert før, du vil vel ikkje at investeringa di skal feile fordi vi går konk? Send meir pengar! Osb." Her blir du litt for mye sutrende og usaklig i igjen. Så gå ta deg en bolle. Eg har dessverre snakka med mange som har vorte lurt inn i investeringar av den typen. Det kan samanliknast med romansesvindel, og kan vere like øydeleggjande som spelegalskap. Lenke til kommentar
mofomofo Skrevet 23. februar 2017 Del Skrevet 23. februar 2017 Haha, aldri har vel ordet "luftslott" vært mer passende. Som artikkelen gjengir, det er for dyrt. Vindkraft med storskala energilagring er for dyrt. Vindkraft uten energilagring gjør at man må ha doble system oppe og gå, dvs konvensjonell strømproduksjon må stå klar til å steppe inn når det ikke blåser. Tyske husholdninger betaler prisen for fornybargalskapen. Sturle S kommer vel snart med et raljerende innlegg om hvor billig strømprisen er for tysk industri, men han vil aldri skjønne de reelle kostnadene (ikke pris) som samfunnet må betale. I tillegg går CO2-utslippene til Tyskland opp fordi de stenger kjernekraftverk og må derfor fyre opp kullkraftverkene når det er lite vind. Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 23. februar 2017 Del Skrevet 23. februar 2017 Haha, aldri har vel ordet "luftslott" vært mer passende. Som artikkelen gjengir, det er for dyrt. Vindkraft med storskala energilagring er for dyrt. Vindkraft uten energilagring gjør at man må ha doble system oppe og gå, dvs konvensjonell strømproduksjon må stå klar til å steppe inn når det ikke blåser. Tyske husholdninger betaler prisen for fornybargalskapen. Visste du at tyskarane betaler meir i subsidiar til kol-industrien enn dei betaler for fornybar energi? Subsidiane til kol-industrien, 1,85 mrd EUR i 2015 i direkte økonomisk støtte, og mykje meir i gunstige avskrivings- og skatteordningar osb, går av skattepengane. Subsidiane til fornybar energi går over straumrekninga. Difor er sistnemnde mykje meir synlege. Sturle S kommer vel snart med et raljerende innlegg om hvor billig strømprisen er for tysk industri, men han vil aldri skjønne de reelle kostnadene (ikke pris) som samfunnet må betale. I tillegg går CO2-utslippene til Tyskland opp fordi de stenger kjernekraftverk og må derfor fyre opp kullkraftverkene når det er lite vind. Påstanden din heng ikkje på greip. Forbruket av kol til kraftproduksjon i Tyskland gjekk ned med 4% for steinkol og 2,7% for brunkol frå 2015 til 2016, og har gått ned i fleire år. Dei kan sjølvsagt ikkje erstatte all kolkrafta over natta, men i staden for å fyre opp kolkraftverka kontinuerleg, fyrer dei no berre når det er lite sol og vind. (Med unnatak av brunkol, som er nesten like tregt å regulere som kjernekraft. Det er som regel billigare å produsere med tap eir par dagar enn å slå av og på produksjonen.) Kjernekraftverka har aldri vore brukt til regulering. Dei produserer konstant heile tida. Difor kan Sør-Tyskland tene gode pengar på å eksportere solenergi til Frankrike om dagen når forbruket er høgt, og importere billig fransk kjernekraft om natta når Frankrike har overskot og sola ikkje skin. Som dei fleste land i Europa slit Tyskland med at CO2-utsleppa frå transportsektoren stadig aukar. Det gjer dei noko med no. Tyskland har innført elbilfordelar. Volkswagen er inne i ein gigantisk snuoperasjon over på elbilar. Opel skal slutte heilt å produsere bilar med eksosmotor innan 2030. Lenke til kommentar
trikola Skrevet 23. februar 2017 Del Skrevet 23. februar 2017 (endret) Som dei fleste land i Europa slit Tyskland med at CO2-utsleppa frå transportsektoren stadig aukar. Det gjer dei noko med no. Tyskland har innført elbilfordelar. Volkswagen er inne i ein gigantisk snuoperasjon over på elbilar. Opel skal slutte heilt å produsere bilar med eksosmotor innan 2030. Også Daimler/"Mercedes": http://www.elektroauto-news.net/2017/daimler-werk-untertuerkheim-bereitet-sich-auf-fuehrungsrolle-fuer-elektromobilitaet-vor De som ikke kan tysk: Daimler-fabrikken forbereder seg til å lede elektromobiliteten Endret 23. februar 2017 av trikola Lenke til kommentar
TU-leser Skrevet 23. februar 2017 Del Skrevet 23. februar 2017 De er interesante med sin Solid State Ultra Capacitor(elsker den levetiden), Veit de skal teste ut i elbil nå/snart. og veier 20Kg og skal vare 5 timer med kjøring. og skulle tilsvare en Tesla Model S 70kWh Batteri på 535Kg link http://www.pr.com/press-release/689422 Eg har sett mange fantastiske historiar om ny batteri/ultrakonsensator-teknologi i mitt liv, og er svært skeptisk. Dei kunne lansert det i ein mobiltelefon eller ei lommelykt først, og demonstrert at det faktisk fungerer, men det ser ut til at dei søkjer investorar for å demonstrere det i ein bil. Treng mykje pengar då, sikkert. Veldig mykje pengar. Du som har investert før, du vil vel ikkje at investeringa di skal feile fordi vi går konk? Send meir pengar! Osb.Takker for forklaringen. "Eg har sett mange fantastiske historiar om ny batteri/ultrakonsensator-teknologi i mitt liv, og er svært skeptisk." Har dem fysisk sett dem eller mener du med "sett" some i hørt om det ? Og hvorfor er det skeptisk? Eg har sett, som i lese om, verksemder lansere "revolusjonerande teknologi" som er rett rundt hjørnet samle inn mange millionar frå godtruande investorar og i offentlege forskningsmidlar, før dei smuldrar vekk i ingenting. Eit relativt nytt døme er silisium-anodar til litium-batteri. Med ein rein silisium-anode, vil batteriet få mykje høgare kapasitet enn med dagens grafitt-anodar. Problemet er at silisum endrar volum ved lading og utlading i mykje større grad enn grafitt, og smuldrar difor opp etter ganske få syklusar. Folk har sikkert investert milliardar i firma som har hevda at dei har løyst problemet og har eit produkt klart "til neste år", dersom dei berre får nok pengar. Vi ventar framleis, for å seie det slik. Silisium er på veg, men då som innblanding i grafitt-anodar for å auke kapasiteten litt. "batteri/ultrakonsensator-teknologi" de glemte ER i slutten på teknologi, for det er flere tall av typer er ute. Jadå, men kvart selskap satsar typisk på ein av dei. "Dei kunne lansert det i ein mobiltelefon eller ei lommelykt først, og demonstrert at det faktisk fungerer, men det ser ut til at dei søkjer investorar for å demonstrere det i ein bil." De er som de fleste Oppfinnere/Gründre at det ikke har de monetære resursene det trenger og dermed må ut på investor/er jakt, og investorer ser bare en ting(nesten altid) er ROI(Return on Investment) og der med er ikke lommelykt markedet så interessante, og for mobiltelefon, er det mobiltelefonens-produsenter som eier delvis eller helt, og som sier at de bryter med garantien om de putter et ikke godkjent produkt inn. Men ser at de ikke er en investor. Sjekk kva ei lett og kraftig hovudlykt med ladbart batteri kostar. Denne teknologien kan redusere vekta til nokre få gram, og det er nesten ikkje grenser for lysstyrken med LED. Det er nok større potensiell forteneste å hente frå hovudlykter enn bilar, og investeringskostnaden er ein brøkdel. Og kvifor i all verda skulle ikkje til dømes Apple eller eit konkurrerande selskap vere interesserte i å lage lettare telefonar og datamaskiner som kan ladast på ein augneblink? Apple lagar jo ikkje sine eigne batteri heller. "for å demonstrere det i ein bil." Så klart er dette mer attraktivt, hvor for ville dem ikke valgt dette ? Det vill gi et mye større gjennomslags kraft, når de for det til og mye PR som gjør det lettere å bli set av investorer. Bingo! Lettare å selje til investorar. Gjerne før dei har demonstrert produktet. Forstår du no? Det gjev berre meining dersom målet er å få mest mogeleg pengar ut av investorane. Om dei heller vil få produktet ut fort med minst mogeleg investeringar, og tene mykje pengar på det, er det betre å starte i det små med lommelykter, telefonar og etter kvart datamaskiner, UPSar, osb. Og de her mulighet for energilagring anordningen samme som tesla power wall og de andre.Om produktet hadde eksistert, ja. :-) Tesla kom ikkje til med ideen om at "vi lagar eit batteri". Tesla vart til fordi volumproduksjonen av battericeller med standardspesifikasjonar til bærbare PCar hadde nådd eit slikt volum at dei var ganske billige, og kunne setjast saman til store nok batteri til å drive ein heil bil med god rekkjevidde, utan at det kosta det kvite ut av augo. Tesla Roadster brukte heilt standard 16580-celler som du finn inni dei fleste batteri til berbare PCar. Dei første PowerWall gjorde det same. Då hadde produksjonen av slike celler nådd eit nivå der kvaliteten var konstant og god, og cellene var billige, men det tok mange år å komme der. Sel du lommelykter kan du overleve med eit og anna måndagsprodukt som må erstattast. Det kostar lite å erstatte ei av 700 lommelykter på garanti. Er måndagsproduktet ditt derimot ei av 7104 celler i eit bilbatteri, kan heile batteriet verte sterkt svekka. Då er toleransen for feil på enkeltceller ekstremt låg. " Treng mykje pengar då, sikkert. Veldig mykje pengar. Du som har investert før, du vil vel ikkje at investeringa di skal feile fordi vi går konk? Send meir pengar! Osb." Her blir du litt for mye sutrende og usaklig i igjen. Så gå ta deg en bolle. Eg har dessverre snakka med mange som har vorte lurt inn i investeringar av den typen. Det kan samanliknast med romansesvindel, og kan vere like øydeleggjande som spelegalskap. Uff, her går det Over stokk og stein " Eg har sett, som i lese om, verksemder lansere "revolusjonerande teknologi" som er rett rundt hjørnet samle inn mange millionar frå godtruande investorar og i offentlege forskningsmidlar, før dei smuldrar vekk i ingenting. Eit relativt nytt døme er silisium-anodar til litium-batteri. Med ein rein silisium-anode, vil batteriet få mykje høgare kapasitet enn med dagens grafitt-anodar. Problemet er at silisum endrar volum ved lading og utlading i mykje større grad enn grafitt, og smuldrar difor opp etter ganske få syklusar. Folk har sikkert investert milliardar i firma som har hevda at dei har løyst problemet og har eit produkt klart "til neste år", dersom dei berre får nok pengar. Vi ventar framleis, for å seie det slik. Silisium er på veg, men då som innblanding i grafitt-anodar for å auke kapasiteten litt." Her sammenligner du epler og appelsiner. Og prater om noe på en helt egen kant, Og jeg veit at litium-batteri har problemer også, de er basert på elektrokjemisk og deretter mekaniske slitasje, som de sier over. Vi snakket om "ultrakonsensator(som er mer som en fellers betegnelse)" ikke batterier som i litium type batterier. Ultrakonsensator som ikke bruker kjemi, har en leve sykluser på 100 000 til 1 000 000, Og din sammenligning er ?? Og de prater i hytt og pine, og sklir fort ut fra det som blir snakket om, og lander i et sted du snakker med deg selv på et vis. Jeg antar når du sier "Sett" at du jobber med det daglig eller nært det. Eller mener du at du har lest om det i et forum eller an artikkel fra media ? At det er bedrifter som går på tryne er vell ikke noe nytt er det vell ?, bare se på statistikken. Vis du ikke er kritiske till dine investeringer så brenner du deg, så klart. Og eller har null peiling på hva du investerer i, og bare tenker penger, - Sånne investorer synes jeg ikke syn på. "offentlege forskningsmidlar, før dei smuldrar vekk i ingenting." Det skjer jo helle tiden ikke noe nytt er eller. Men vill heller at offentlige forsknings/støtte midler der, selv om statistikken er dårlig. Selv et mislykket forsøk, med forsknings/støtte midler som resurs, vill forsatt en verdi(kanskje ikke i dag, men i morgen). Og offentlige forsknings/støtte midler er en mulighet for oss till å tanke uten for Boksen og lengre en til nesetippen. "Jadå, men kvart selskap satsar typisk på ein av dei." Og de forskeligne undergrupper som Litium-batterier og ultra-kondensatorer-"batterier". Så klart, det er vell innlysende er det ikke, at dem gjør det. finner sikker noen som gjør flere av dem også. "Sjekk kva ei lett og kraftig hovudlykt med ladbart batteri kostar. Denne teknologien kan redusere vekta til nokre få gram, og det er nesten ikkje grenser for lysstyrken med LED. Det er nok større potensiell forteneste å hente frå hovudlykter enn bilar, og investeringskostnaden er ein brøkdel. Og kvifor i all verda skulle ikkje til dømes Apple eller eit konkurrerande selskap vere interesserte i å lage lettare telefonar og datamaskiner som kan ladast på ein augneblink?" Over stokk og stein, igjen. Og jeg ser at de ikke er en investor eller Oppfinnere/Gründer. Her mister du over blikket og ser kun til nesetippen. ROI(Return on Investment ) er ikke bare om X antall penger en vill ha tilbake, Men også tid er også med. Derved så er det ikke lett å kommer inn på hodelykt markedet(og de avtaler de har med litium-batterier produsenter, Og det er forsatt en hype rundt litium-batterier) Når du sier " Denne teknologien" mener du ultra-kondensatorer på generelt grunnlag eller den solid state ultra-kondensatorer jeg snakker om? "Det er nok større potensiell forteneste å hente frå hovudlykter enn bilar" Åssen kommer du deg til det regnestykke, med så mange konkurrenter og så vell som et etablert marked. Er ikke nok bare med et potensiell for fortjeneste en eller annen gang i fram tiden. Det er ikke så mange investorer som vill det. "Og kvifor i all verda skulle ikkje til dømes Apple eller eit konkurrerande selskap vere interesserte i å lage lettare telefonar og datamaskiner som kan ladast på ein augneblink?" Jeg har vell ikke sagt at noen av forbruker elektronikke produsenter ikke vill det. "Apple lagar jo ikkje sine eigne batteri heller." Nei de gjør ikke det, Og de lager ikke telefoner heller. Lit dumt å dra apple fram som et eksempel. Det sår vell ikke at apple produkt at det er "Made of apple" men eller er " Designed by apple" Men les garantien, og se vis du kan bytte batteri til et annet ikke apple godkjent produkt(vis det hele tatt er det). "Bingo! Lettare å selje til investorar. Gjerne før dei har demonstrert produktet. Forstår du no? Det gjev berre meining dersom målet er å få mest mogeleg pengar ut av investorane. Om dei heller vil få produktet ut fort med minst mogeleg investeringar, og tene mykje pengar på det, er det betre å starte i det små med lommelykter, telefonar og etter kvart datamaskiner, UPSar, osb." Og jeg ser at de ikke er en investor eller Oppfinnere/Gründer Det samme kunne du ha sagt til Tesla når det starta. Og sikker en hell del andre selskaper "all over". Vi lever i en kapitalistisk verden så, poenget ditt var ? Det koster å utvikle og produsere, Men det kost fort mer å kommer inn på et marked. Nå er el-biler et relativt nytt marked(vis vi ser bort ifra noen av de første bilene var eletriske) Og er der med et "enkle" marked å få markeds andel i(og derved en større fortjeneste(Return on investment). "Om produktet hadde eksistert, ja. :-)" Ja er ikke det innlysende for deg ?, ellers en usaklig kommentar. "Tesla kom ikkje til med ideen om at "vi lagar eit batteri". Tesla vart til fordi volumproduksjonen av battericeller med standardspesifikasjonar til bærbare PCar hadde nådd eit slikt volum at dei var ganske billige, og kunne setjast saman til store nok batteri til å drive ein heil bil med god rekkjevidde, utan at det kosta det kvite ut av augo. Tesla Roadster brukte heilt standard 16580-celler som du finn inni dei fleste batteri til berbare PCar. Dei første PowerWall gjorde det same." Nå har jeg strengt tatt ikke sagt det heller, at de har. De tok bare noe som var på markedet, som ikke passer help optimalt til el-bil, Men noe som den simple man i gata har et forhold til/kjent for dem. Og som gjør det enklere for tesla å selge. At standard komponenter er billigere enn "one-off" er da helt åpen bart, er det ikke(men har sinne trade-off,så klart) "volumproduksjonen av battericeller med standardspesifikasjonar til bærbare PCar" "heilt standard 16580-celler som du finn inni dei fleste batteri til berbare PCar. Dei første PowerWall gjorde det same." Vell, det var det en gang i tiden. men nå er det mer LiPo som brukes I dag. "Tesla Roadster brukte heilt standard 16580-celler som du finn inni dei fleste batteri til berbare PCar. Dei første PowerWall gjorde det same." Her sammenligninger du et selskap som lager el.biler til folk på gata, Og et selskap som skal lage en solid state ultra-kondensator til el-bil produsenter. Her blir de epler og appelsiner. Kan ikke helt sammenligning B2C og B2B. "Då hadde produksjonen av slike celler nådd eit nivå der kvaliteten var konstant og god, og cellene var billige, men det tok mange år å komme der" Og poenget dit er? At utvikling er krevende, at det tar tid å få ned kostnadene per enhet, og man må finne gode markeder for produkt, og at det koster investorer tid og penger. Å,om tid så vill de få sin ROI. ". Sel du lommelykter kan du overleve med eit og anna måndagsprodukt som må erstattast. Det kostar lite å erstatte ei av 700 lommelykter på garanti. Er måndagsproduktet ditt derimot ei av 7104 celler i eit bilbatteri, kan heile batteriet verte sterkt svekka. Då er toleransen for feil på enkeltceller ekstremt låg." Uff, hva er du prøver å komme fram til her ?????? "Eg har dessverre snakka med mange som har vorte lurt inn i investeringar av den typen. Det kan samanliknast med romansesvindel, og kan vere like øydeleggjande som spelegalskap." Var det investeringer i "ultra-kondensatorer" selskaper heller på investeringer på et generelt grunnlag ??? Eller sammenligner du epler og appelsiner igjen?. Vis det var på generelt grunnlag, da må jeg si at de har fot som fortjent, vis du ikke er kritiske til dine investeringer så har man seg selv å takke. Og ja, svindel finner vi over alt, på alle fronter. Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 23. februar 2017 Del Skrevet 23. februar 2017 Uff, her går det Over stokk og steinSiteringa di er i alle fall over stokk og stein. Kva er poenget med å sitere alt eg har skrive, og deretter sitere det ein gong til i hermeteikn, for so å svare på det ute av kontekst? "Eg har sett, som i lese om, verksemder lansere "revolusjonerande teknologi" som er rett rundt hjørnet samle inn mange millionar frå godtruande investorar og i offentlege forskningsmidlar, før dei smuldrar vekk i ingenting. Eit relativt nytt døme er silisium-anodar til litium-batteri. Med ein rein silisium-anode, vil batteriet få mykje høgare kapasitet enn med dagens grafitt-anodar. Problemet er at silisum endrar volum ved lading og utlading i mykje større grad enn grafitt, og smuldrar difor opp etter ganske få syklusar. Folk har sikkert investert milliardar i firma som har hevda at dei har løyst problemet og har eit produkt klart "til neste år", dersom dei berre får nok pengar. Vi ventar framleis, for å seie det slik. Silisium er på veg, men då som innblanding i grafitt-anodar for å auke kapasiteten litt." Her sammenligner du epler og appelsiner. Og prater om noe på en helt egen kant, Og jeg veit at litium-batteri har problemer også, de er basert på elektrokjemisk og deretter mekaniske slitasje, som de sier over. Vi snakket om "ultrakonsensator(som er mer som en fellers betegnelse)" ikke batterier som i litium type batterier. Ultrakonsensator som ikke bruker kjemi, har en leve sykluser på 100 000 til 1 000 000, Og din sammenligning er ?? Les konteksten det står i. Eg nemnte eit av mange døme på firma som hevdar dei har funne ein revolusjonerande teknologi og løysinga på alle problem. So viser det seg at problema ikkje var løyst likevel, og investorar taper millionar. Det var ikkje eit forsøk på å samanlikne teknologiane i seg sjølv. Ultrakondensatoren det er snakk om finst ikkje. Dei kan ikkje demonstrere han i so mykje som ei lommelykt. Likevel prøver dei å lokke til seg milliardar, men dei går ikkje til bil-industrien, Apple eller andre med kunnskap og erfaring på området, og som har lommane fulle til å finansiere ny teknologi som kan styrke deira konkurransekraft. I staden prøver dei å lure pengar ut av uavhengige investorar. Det lyser svindel lang veg. Jeg antar når du sier "Sett" at du jobber med det daglig eller nært det. Eller mener du at du har lest om det i et forum eller an artikkel fra media ?Eg har fylgt med på utviklinga i meir enn 20 år. At det er bedrifter som går på tryne er vell ikke noe nytt er det vell ?, bare se på statistikken.Neidå, og svindel er heller ikkje eit nytt fenomen. Berre sjå på statistikken. Vis du ikke er kritiske till dine investeringer så brenner du deg, så klart. Og eller har null peiling på hva du investerer i, og bare tenker penger, - Sånne investorer synes jeg ikke syn på.Hehe, ja. Eg prøver å overtale deg til å finne fram det kritiske blikket, men so langt har det prella av. :-) Her mister du over blikket og ser kun til nesetippen. ROI(Return on Investment ) er ikke bare om X antall penger en vill ha tilbake, Men også tid er også med. Derved så er det ikke lett å kommer inn på hodelykt markedet(og de avtaler de har med litium-batterier produsenter, Og det er forsatt en hype rundt litium-batterier) Ikkje lett å komme inn på hovdlyktmarknaden? Er du tullerusk? Eg kjøper ikkje kva som helst av bilar, men når det gjeld hovudlykter må eg vedgå at eg aldri har sett på merket. Der er det berre spesifikasjonar som gjeld. Når du sier " Denne teknologien" mener du ultra-kondensatorer på generelt grunnlag eller den solid state ultra-kondensatorer jeg snakker om?På generelt grunnlag. Enn so lenge finst det ikkje kommersielt tilgjengelege ultrakondensatorar av noko slag med høgare spesifikk lagringskapasitet for straum enn ladbare litiumbatteri. "Det er nok større potensiell forteneste å hente frå hovudlykter enn bilar" Åssen kommer du deg til det regnestykke, med så mange konkurrenter og så vell som et etablert marked. Er ikke nok bare med et potensiell for fortjeneste en eller annen gang i fram tiden. Det er ikke så mange investorer som vill det. Men det er ikkje ein etablert marknad for bilar? Poenget er investorar, ja. Dei lurer kanskje pengar av investorar om dei vil lage ei lommelykt òg, men dei kan svindle til seg mykje meir om dei satsar stort. "Om produktet hadde eksistert, ja. :-)" Ja er ikke det innlysende for deg ?, ellers en usaklig kommentar. Det er heile poenget. Du seier at noko som ikkje finst er veldig bra. Det er det sikkert, men det finst altso ikkje. Eg skal lage ein hyperdrive. Skikkeleg bra til bil. Vil du investere? "Tesla kom ikkje til med ideen om at "vi lagar eit batteri". Tesla vart til fordi volumproduksjonen av battericeller med standardspesifikasjonar til bærbare PCar hadde nådd eit slikt volum at dei var ganske billige, og kunne setjast saman til store nok batteri til å drive ein heil bil med god rekkjevidde, utan at det kosta det kvite ut av augo. Tesla Roadster brukte heilt standard 16580-celler som du finn inni dei fleste batteri til berbare PCar. Dei første PowerWall gjorde det same." Nå har jeg strengt tatt ikke sagt det heller, at de har. De tok bare noe som var på markedet, som ikke passer help optimalt til el-bil, Men noe som den simple man i gata har et forhold til/kjent for dem. Og som gjør det enklere for tesla å selge. Eg trur nok ikkje at Tesla selde sine første bilar fordi folk visste at battericellene var av same type som dei hadde i laptopen sin, nei. :-) "volumproduksjonen av battericeller med standardspesifikasjonar til bærbare PCar" "heilt standard 16580-celler som du finn inni dei fleste batteri til berbare PCar. Dei første PowerWall gjorde det same." Vell, det var det en gang i tiden. men nå er det mer LiPo som brukes I dag. Javel? Maskina eg kjøpte i fjor har 18650-celler i seg. Det er enkelte veldig tynne PCar som brukar LiPo. "Tesla Roadster brukte heilt standard 16580-celler som du finn inni dei fleste batteri til berbare PCar. Dei første PowerWall gjorde det same." Her sammenligninger du et selskap som lager el.biler til folk på gata, Og et selskap som skal lage en solid state ultra-kondensator til el-bil produsenter. Her blir de epler og appelsiner. Kan ikke helt sammenligning B2C og B2B. So er det nettopp skilnaden eg fokuserer på. Tesla lagde eit produkt av noko som fanst i store volum. Dette selskapet skal lage noko av ein teknologi dei ikkje ein gong har demonstert at fungerer. "Då hadde produksjonen av slike celler nådd eit nivå der kvaliteten var konstant og god, og cellene var billige, men det tok mange år å komme der" Og poenget dit er? At utvikling er krevende, at det tar tid å få ned kostnadene per enhet, og man må finne gode markeder for produkt, og at det koster investorer tid og penger. Å,om tid så vill de få sin ROI. ". Sel du lommelykter kan du overleve med eit og anna måndagsprodukt som må erstattast. Det kostar lite å erstatte ei av 700 lommelykter på garanti. Er måndagsproduktet ditt derimot ei av 7104 celler i eit bilbatteri, kan heile batteriet verte sterkt svekka. Då er toleransen for feil på enkeltceller ekstremt låg." Uff, hva er du prøver å komme fram til her ?????? At det ikkje er fornuftig å satse på bilbatteri som første produkt for ein heilt ny teknologi som dei ikkje har demonstrert. Ultrakonsensatorar har som regel veldig låg spenning. Du må setje mange i serie for å få ei høg nok spenning til ein elbil. Då er det den svakaste av kondensatorane i serie som avgjer kapasiteten. Den eine utviklar kanskje litt høgare sjølvutlading enn dei andre, eller har ein liten defekt i folien som gjer at han kapasiteten svekkar seg litt fortare enn resten. For enkeltkondensatorar, eller eit batteri av to-tre kondensatorar i serie, er det ikkje so vanskeleg. For å lage eit kondensatorbatteri til ein bil krevst ein heilt annan kvalitetskontroll av heile prosessen, for å sikre at alle kondensatorane er heilt identiske og feilfrie. Ei einaste defekt celle av meir enn 7000 i eit Tesla-batteri, svekkar kapasiteten til heile batteriet med fleire prosent. Om dei startar med det enkle, kan dei tene pengar medan dei optimaliserer prosessen til han vert god nok til bilbatteri. "Eg har dessverre snakka med mange som har vorte lurt inn i investeringar av den typen. Det kan samanliknast med romansesvindel, og kan vere like øydeleggjande som spelegalskap." Var det investeringer i "ultra-kondensatorer" selskaper heller på investeringer på et generelt grunnlag ??? Eller sammenligner du epler og appelsiner igjen?. På generelt grunnlag, sjølvsagt. Det kan vere kva som helst. Vis det var på generelt grunnlag, da må jeg si at de har fot som fortjent, vis du ikke er kritiske til dine investeringer så har man seg selv å takke. Og ja, svindel finner vi over alt, på alle fronter. Men dersom dei hadde investert i det selskapet du viser til, hadde dei ikkje "fot" som fortent? :-D Lenke til kommentar
TU-leser Skrevet 23. februar 2017 Del Skrevet 23. februar 2017 Uff, her går det Over stokk og steinSiteringa di er i alle fall over stokk og stein. Kva er poenget med å sitere alt eg har skrive, og deretter sitere det ein gong til i hermeteikn, for so å svare på det ute av kontekst? "Eg har sett, som i lese om, verksemder lansere "revolusjonerande teknologi" som er rett rundt hjørnet samle inn mange millionar frå godtruande investorar og i offentlege forskningsmidlar, før dei smuldrar vekk i ingenting. Eit relativt nytt døme er silisium-anodar til litium-batteri. Med ein rein silisium-anode, vil batteriet få mykje høgare kapasitet enn med dagens grafitt-anodar. Problemet er at silisum endrar volum ved lading og utlading i mykje større grad enn grafitt, og smuldrar difor opp etter ganske få syklusar. Folk har sikkert investert milliardar i firma som har hevda at dei har løyst problemet og har eit produkt klart "til neste år", dersom dei berre får nok pengar. Vi ventar framleis, for å seie det slik. Silisium er på veg, men då som innblanding i grafitt-anodar for å auke kapasiteten litt." Her sammenligner du epler og appelsiner. Og prater om noe på en helt egen kant, Og jeg veit at litium-batteri har problemer også, de er basert på elektrokjemisk og deretter mekaniske slitasje, som de sier over. Vi snakket om "ultrakonsensator(som er mer som en fellers betegnelse)" ikke batterier som i litium type batterier. Ultrakonsensator som ikke bruker kjemi, har en leve sykluser på 100 000 til 1 000 000, Og din sammenligning er ?? Les konteksten det står i. Eg nemnte eit av mange døme på firma som hevdar dei har funne ein revolusjonerande teknologi og løysinga på alle problem. So viser det seg at problema ikkje var løyst likevel, og investorar taper millionar. Det var ikkje eit forsøk på å samanlikne teknologiane i seg sjølv. Ultrakondensatoren det er snakk om finst ikkje. Dei kan ikkje demonstrere han i so mykje som ei lommelykt. Likevel prøver dei å lokke til seg milliardar, men dei går ikkje til bil-industrien, Apple eller andre med kunnskap og erfaring på området, og som har lommane fulle til å finansiere ny teknologi som kan styrke deira konkurransekraft. I staden prøver dei å lure pengar ut av uavhengige investorar. Det lyser svindel lang veg. Jeg antar når du sier "Sett" at du jobber med det daglig eller nært det. Eller mener du at du har lest om det i et forum eller an artikkel fra media ?Eg har fylgt med på utviklinga i meir enn 20 år. At det er bedrifter som går på tryne er vell ikke noe nytt er det vell ?, bare se på statistikken.Neidå, og svindel er heller ikkje eit nytt fenomen. Berre sjå på statistikken. Vis du ikke er kritiske till dine investeringer så brenner du deg, så klart. Og eller har null peiling på hva du investerer i, og bare tenker penger, - Sånne investorer synes jeg ikke syn på.Hehe, ja. Eg prøver å overtale deg til å finne fram det kritiske blikket, men so langt har det prella av. :-) Her mister du over blikket og ser kun til nesetippen. ROI(Return on Investment ) er ikke bare om X antall penger en vill ha tilbake, Men også tid er også med. Derved så er det ikke lett å kommer inn på hodelykt markedet(og de avtaler de har med litium-batterier produsenter, Og det er forsatt en hype rundt litium-batterier) Ikkje lett å komme inn på hovdlyktmarknaden? Er du tullerusk? Eg kjøper ikkje kva som helst av bilar, men når det gjeld hovudlykter må eg vedgå at eg aldri har sett på merket. Der er det berre spesifikasjonar som gjeld. Når du sier " Denne teknologien" mener du ultra-kondensatorer på generelt grunnlag eller den solid state ultra-kondensatorer jeg snakker om?På generelt grunnlag. Enn so lenge finst det ikkje kommersielt tilgjengelege ultrakondensatorar av noko slag med høgare spesifikk lagringskapasitet for straum enn ladbare litiumbatteri. "Det er nok større potensiell forteneste å hente frå hovudlykter enn bilar" Åssen kommer du deg til det regnestykke, med så mange konkurrenter og så vell som et etablert marked. Er ikke nok bare med et potensiell for fortjeneste en eller annen gang i fram tiden. Det er ikke så mange investorer som vill det. Men det er ikkje ein etablert marknad for bilar? Poenget er investorar, ja. Dei lurer kanskje pengar av investorar om dei vil lage ei lommelykt òg, men dei kan svindle til seg mykje meir om dei satsar stort. "Om produktet hadde eksistert, ja. :-)" Ja er ikke det innlysende for deg ?, ellers en usaklig kommentar. Det er heile poenget. Du seier at noko som ikkje finst er veldig bra. Det er det sikkert, men det finst altso ikkje. Eg skal lage ein hyperdrive. Skikkeleg bra til bil. Vil du investere? "Tesla kom ikkje til med ideen om at "vi lagar eit batteri". Tesla vart til fordi volumproduksjonen av battericeller med standardspesifikasjonar til bærbare PCar hadde nådd eit slikt volum at dei var ganske billige, og kunne setjast saman til store nok batteri til å drive ein heil bil med god rekkjevidde, utan at det kosta det kvite ut av augo. Tesla Roadster brukte heilt standard 16580-celler som du finn inni dei fleste batteri til berbare PCar. Dei første PowerWall gjorde det same." Nå har jeg strengt tatt ikke sagt det heller, at de har. De tok bare noe som var på markedet, som ikke passer help optimalt til el-bil, Men noe som den simple man i gata har et forhold til/kjent for dem. Og som gjør det enklere for tesla å selge. Eg trur nok ikkje at Tesla selde sine første bilar fordi folk visste at battericellene var av same type som dei hadde i laptopen sin, nei. :-) "volumproduksjonen av battericeller med standardspesifikasjonar til bærbare PCar" "heilt standard 16580-celler som du finn inni dei fleste batteri til berbare PCar. Dei første PowerWall gjorde det same." Vell, det var det en gang i tiden. men nå er det mer LiPo som brukes I dag. Javel? Maskina eg kjøpte i fjor har 18650-celler i seg. Det er enkelte veldig tynne PCar som brukar LiPo. "Tesla Roadster brukte heilt standard 16580-celler som du finn inni dei fleste batteri til berbare PCar. Dei første PowerWall gjorde det same." Her sammenligninger du et selskap som lager el.biler til folk på gata, Og et selskap som skal lage en solid state ultra-kondensator til el-bil produsenter. Her blir de epler og appelsiner. Kan ikke helt sammenligning B2C og B2B. So er det nettopp skilnaden eg fokuserer på. Tesla lagde eit produkt av noko som fanst i store volum. Dette selskapet skal lage noko av ein teknologi dei ikkje ein gong har demonstert at fungerer. "Då hadde produksjonen av slike celler nådd eit nivå der kvaliteten var konstant og god, og cellene var billige, men det tok mange år å komme der" Og poenget dit er? At utvikling er krevende, at det tar tid å få ned kostnadene per enhet, og man må finne gode markeder for produkt, og at det koster investorer tid og penger. Å,om tid så vill de få sin ROI. ". Sel du lommelykter kan du overleve med eit og anna måndagsprodukt som må erstattast. Det kostar lite å erstatte ei av 700 lommelykter på garanti. Er måndagsproduktet ditt derimot ei av 7104 celler i eit bilbatteri, kan heile batteriet verte sterkt svekka. Då er toleransen for feil på enkeltceller ekstremt låg." Uff, hva er du prøver å komme fram til her ?????? At det ikkje er fornuftig å satse på bilbatteri som første produkt for ein heilt ny teknologi som dei ikkje har demonstrert. Ultrakonsensatorar har som regel veldig låg spenning. Du må setje mange i serie for å få ei høg nok spenning til ein elbil. Då er det den svakaste av kondensatorane i serie som avgjer kapasiteten. Den eine utviklar kanskje litt høgare sjølvutlading enn dei andre, eller har ein liten defekt i folien som gjer at han kapasiteten svekkar seg litt fortare enn resten. For enkeltkondensatorar, eller eit batteri av to-tre kondensatorar i serie, er det ikkje so vanskeleg. For å lage eit kondensatorbatteri til ein bil krevst ein heilt annan kvalitetskontroll av heile prosessen, for å sikre at alle kondensatorane er heilt identiske og feilfrie. Ei einaste defekt celle av meir enn 7000 i eit Tesla-batteri, svekkar kapasiteten til heile batteriet med fleire prosent. Om dei startar med det enkle, kan dei tene pengar medan dei optimaliserer prosessen til han vert god nok til bilbatteri. "Eg har dessverre snakka med mange som har vorte lurt inn i investeringar av den typen. Det kan samanliknast med romansesvindel, og kan vere like øydeleggjande som spelegalskap." Var det investeringer i "ultra-kondensatorer" selskaper heller på investeringer på et generelt grunnlag ??? Eller sammenligner du epler og appelsiner igjen?. På generelt grunnlag, sjølvsagt. Det kan vere kva som helst. Vis det var på generelt grunnlag, da må jeg si at de har fot som fortjent, vis du ikke er kritiske til dine investeringer så har man seg selv å takke. Og ja, svindel finner vi over alt, på alle fronter. Men dersom dei hadde investert i det selskapet du viser til, hadde dei ikkje "fot" som fortent? :-D Nå er de mye Synsing fra deg, og ikke minst faktasynsing. Å usakligheter og bortforklaringer. Uff, kan ikke du lav vær å kommentere innlegg jeg har, så skal ikke jeg kommentere på dine innlegg. Er det en "deal". Så slepper vi detter tullet. Lenke til kommentar
nessuno Skrevet 23. februar 2017 Del Skrevet 23. februar 2017 Og denne typen kraftverk produserer on-demand og tillater ganske så effektiv lagring (pumpekraftverk) med ca 60% virkningsgradEit typisk pumpekraftverk har betre verknadsgrad enn det. Dette har 87% total verknadsgrad: https://www.tu.no/artikler/na-lonner-det-seg-a-pumpe-vannet-i-hoyden-om-sommeren-for-a-bruke-det-om-vinteren/225407 Jo mer jo bedre. Jeg bruker et nokså konservativ tall helt bevisst for å ikke antyde at det er så høy virkningsrad i alle slike kraftverk. O som jeg sa - for det første er dette ikke bare noe rent lagringssystem men lagringssystem + kraftverk i en pakke, dermed mer økonomisk forsvarlig og "multi-purpose" om vil sindrt slik, og for det andre er dette noe absolutt ikke-eksotisk teknologi men noe som er utprøvd og trenger ingen overoppblåst forskningsbudsjedd med KANSKJE noe brukbar resultat til slutt. @TU-leser Suporcapacitors har vært et tema lenge. Per dags dato er de direkte avhengige av batteriteknologi ellers, for det er egentlig et batteri med kondensator-funksjon som "bonus". Det samme er egentlig vanlige batterier også, bare til en viss grad mindre. Uansett hva det er som kan lagre elektrisk energi nokså direkte (er allikevel en kjemisk prosess inn i bildet og dermed tap av energi, dog en som er akseptabelt lav) så spiller det ingen rolle om det er batteri eller supercapacitor - energitetthet, pris og levetid er de eneste kriteriene. Per dags dato er batteriene (uansett type) egentlig pri-1 siden flere og flere ting - også biler, også lagring av overflødig energi etc - har behov for nettopp billigere og på alle måter bedre batterier. At noen har lyst å ta mastergrad og levere et tulleprosjekt om noe luftlagring er en sak, men ofte er det slik at det er nettopp slike overdramatiserte og håpløse pengesluker som får mye oppmerksomhet contra teknologier vi VET vi har behov for idag og i all overskuelig fremtid. Lenke til kommentar
Halvor Sølvberg- the MOV Skrevet 23. februar 2017 Del Skrevet 23. februar 2017 (endret) Bla, bla og blabla. Her er en video av en person som har gjort noke med det. Frilynt, ikke avhengig av ideoter (latinsk ord for sta huleboer) som bare hører seg selv.: For å ta et eksempel; 93% omvandling av tyngdekraft i et vannkraftverk er av dei beste. Men for f...n dette er på aksel, ikke levert strøm. En god generator er fort 98%, og man får 0,93 x 0,98 = 91,114 % på kraftstasjon veggen. Strømmen brukes ikke der den produseres, transmisjonstapet er 12 %. Så om man bruker stømmen set man att med 80,203 % av stillingsenergien til vassdemma. (vassdemmer er delvis tilbakeført i US, argumentet og trua er således; demma var der ikke for 100 eller 100 000 år siden) Om man forestiller seg pumpekraftverk, da må strømmen gå frem og tilbake, gjennom motor og dynamo, og ja gjennom pumpeturbin og turbin. Dette gir ca ca 64 % strøm tilbake. Systemkostnader representerer et tilleg, som gir CO2 utslepp som muligens er linert med pris. 100 % effektivitet har ingen ting, lat meg sleppe å høyre slikt tøv mer..... Prestene er ikke betre i TU enn i Biblen, men det må da vere grenser. Hvor er sensuren TU ? Endret 28. februar 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV Lenke til kommentar
WTEKNIKK2 Skrevet 21. mars 2017 Del Skrevet 21. mars 2017 Hvis virkningsgraden kommer opp i 70-80% nærmer man seg pumpekraftverk som gjerne ligger på 80-90%, så det er ikke problemet. Men hvor lenge kan disse kraftverkene produsere når det er "ladet" fulle med luft? Det avhenger selvsagt av effekten man tar ut, men det Europa trenger er en måte å lagre overskuddsenergi fra vind og sol på som kan gi effekt i dager og ukesvis av gangen, ikke bare noen få timer. Jeg tviler på at trykkluft i gamle gruveganger osv. vil kunne gi noe vesentlig bidrag i så måte. Her har jeg mer tro på hydrogen som har en langt høyere energitetthet og som også til en viss grad kan blandes inn i eksisterende naturgassnett. Ulempen er selvsagt et stort energitap. Å fremstille Hydrogen trenger ikke være så energi krevende som folk tror. Søk opp "high temperature elektrolysis of hydrogen". Da finner du kanskje noen spennende artikler om emnet. Er temperaturen tilstrekkelig høy, så krever det omtrent ingen energi å splitte hydrogen fra oksygen i vann molekylet. (Da snakker iv noen tusen grader). MEN , allerede ved over 100 grader (damp), så er energien som kreves kraftig redusert. Dette kan en utnytte, hvis en har mye spill varme fra tung industri, kraftverk (atom) jord varme (Prosjekter på Island er planlagt) osv. Det er også utviklet en lang rekke katalysatorer, som skal kunne senke energi behovet. Med slike metoder, så blir energi tapet ved å fremstille hydrogen langt mindre. Da er det energi behovet for å komprimere hydrogen som blir det neste leddet å se på. Andre teknologier i utvikling er "sving hjul". gigantiske svinghjul er utviklet bl.a. for energi forsyningen for New York. Andre kjemiske prosesser er også undersøkt, slik som butanol fremstilling. Lenke til kommentar
Carpe Dam Skrevet 22. mars 2017 Del Skrevet 22. mars 2017 Startet ikke hele denne pissekonkurransen deres med en artikkel om at noen vurderer å se på hvorvidt det vil være regningssvarende å bruke eksisterende strukturer til å lagre energi når de likevel ligger der? Om artikkelen på Wikipedia er noe å gå etter, så vil energilagring som komprimert luft kunne levere effektivitet på høyde med ganske mange andre aktuelle teknologier (og forsåvidt fremdeles det dobbelte av hydrogen...). Jeg skulle ønske at TU kunne dra hodene sine ut av tabloid-gjørma og slutte med slike "dette skal ene og alene redde verden og løse alle problemer overalt, for alltid"-overskrifter. Det er snakk om teknologi som har blitt brukt siden 1890-tallet, knapt noe å stoppe pressen for. At en eller annen forsker trenger å publisere noe for å holde støttemidlene i gang er greit nok, men man kunne kanskje håpe på en litt mer jordnær og nøktern vinkling. Jeg skriver håpe, for det er dessverre en generell trend i dagens medienorge at kvaliteten på det leverte produktet bedømmes etter antall lettvinte klikk og ikke fagmessig styrke... Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå