FORSKNING: Luft kan bli verdens neste «batteri»

[Redaksjonen.]

Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring.

FORSKNING: Luft kan bli verdens neste «batteri»

[aanundo]

Savner sammenligninger med det som kanskje er mest realistisk, nemlig produksjon av hydrogen.

Elektrolyse vil si 55 kWh/kg hydrogen.

Når vi først har hydrogen burde brenselceller i transportsektoren være den mest naturlige bruken.

Hvordan kommer luft ut vs hydrogen?

[Salvesen.]

Savner sammenligninger med det som kanskje er mest realistisk, nemlig produksjon av hydrogen.

Elektrolyse vil si 55 kWh/kg hydrogen.

Når vi først har hydrogen burde brenselceller i transportsektoren være den mest naturlige bruken.

Hvordan kommer luft ut vs hydrogen?

 

Ved elektrolyse er vell virkningsgraden noe av det samme, problemet er bare når en skal bruke hydrogenet, i det leddet taper en igjen mye energi pr i dag i tillegg må en ha tilgang på vann og det må enten plasseres strategisk hvor folk vill ha ut hydrogenet eller transporteres. 

 

Ovennevnte løsning er jo ekstremt enkel og med god virkningsgrad. Men det betyr ikke at den skal brukes overalt, på samme måte som hydrogen. 

[Kjellson]

Hvis virkningsgraden kommer opp i 70-80% nærmer man seg pumpekraftverk som gjerne ligger på 80-90%, så det er ikke problemet.

Men hvor lenge kan disse kraftverkene produsere når det er "ladet" fulle med luft? Det avhenger selvsagt av effekten man tar ut, men det Europa trenger er en måte å lagre overskuddsenergi fra vind og sol på som kan gi effekt i dager og ukesvis av gangen, ikke bare noen få timer. Jeg tviler på at trykkluft i gamle gruveganger osv. vil kunne gi noe vesentlig bidrag i så måte.

 

Her har jeg mer tro på hydrogen som har en langt høyere energitetthet og som også til en viss grad kan blandes inn i eksisterende naturgassnett. Ulempen er selvsagt et stort energitap.

[trikola]

Mulig at jeg overser noe, men ville det ikke være en fordel å ha en kontrollert trykkreduksjon bak varmelageret for luften på vei inn?

 

Med andre ord at komprimeringen resulterer i enda høyrere temperaturer i varmelager, men luften som strømmer inn i trykklageret er kaldere. Da ville luften i lageret ta opp varme fra veggen til gruven/tunnelen og man hadde dermed en stor bergvarmepumpe som under energiuttak ville gitt mer energi enn man puttet inn.

 

Bommer jeg noe sted her?

[Sturle S]

Savner sammenligninger med det som kanskje er mest realistisk, nemlig produksjon av hydrogen.

Elektrolyse vil si 55 kWh/kg hydrogen.

Når vi først har hydrogen burde brenselceller i transportsektoren være den mest naturlige bruken. Hvordan kommer luft ut vs hydrogen?

 

Skal du lagre hydrogenet i tillegg, må det komprimerast og kjølast. Det kostar 15 kWh/kg, i fylgje NEL. Toyota hevdar at Mirai kan produsere 20 kWh av 1 kg hydrogen. Det vil seie omlag 30% verknadsgrad, i beste fall. Eventuell transport av hydrogenet reduserer verknadsgrada.

 

No går sjølv Toyota vekk frå hydrogenbilar, og satsar alt på batteribilar, som har større rekkjevidde og ferdig utbygd infrastruktur. Ingenting tyder på at hydrogen kjem til å ta av i transportsektoren dei neste tiåra. Kanskje det får sin nisje til oppvarming ein periode, som tilsetting til naturgass.

[Sturle S]

Men hvor lenge kan disse kraftverkene produsere når det er "ladet" fulle med luft? Det avhenger selvsagt av effekten man tar ut,

Kor stor er ei gruve? Kor mykje kraft kan ein ta ut av eit vassmagasin i fjellet?

 

Gamle saltgruver er det ein del av i Europa. Dei er relativt tette i utgangspunktet (elles hadde saltet vore vaska ut for tusenvis av år sidan), og dei kan lett vaskast større ved å skylje ut meir salt. Då er det berre eit spørsmål om kor høgt trykk dei toler. Same med gamle naturgass-reservoar. Med ei ekstra forsegling som skissert på illustrasjonen, bør dei kunn tole nesten kva trykk som helst, avhengig av kor mykje masse som ligg over.

 

men det Europa trenger er en måte å lagre overskuddsenergi fra vind og sol på som kan gi effekt i dager og ukesvis av gangen, ikke bare noen få timer. Jeg tviler på at trykkluft i gamle gruveganger osv. vil kunne gi noe vesentlig bidrag i så måte.

Nah, Europa kan ta imot svært mykje meir fornybar energi før det vert behov for å lagre kraft i vekesvis om gongen. Berre sjå til Danmark, som snart har 50% vindkraft. Kor lange er periodane med straumpris under 5 øre /kWh typisk? Det Europa treng på kort sikt er kortsiktig regulering, gjerne gjennom smartare forbruk. Når dei kjem opp i 80-90% fornybart må dei utvide kapasiteten for sesonglagring, gjerne via trykkluft.

[Sturle S]

Mulig at jeg overser noe, men ville det ikke være en fordel å ha en kontrollert trykkreduksjon bak varmelageret for luften på vei inn?

 

Med andre ord at komprimeringen resulterer i enda høyrere temperaturer i varmelager, men luften som strømmer inn i trykklageret er kaldere. Da ville luften i lageret ta opp varme fra veggen til gruven/tunnelen og man hadde dermed en stor bergvarmepumpe som under energiuttak ville gitt mer energi enn man puttet inn.

 

Bommer jeg noe sted her?

 

Intuitivt trur eg du bommar, fordi pumpa då må opparbeide eit høgare trykk enn naudsynt, men eg har ikkje rekna på det. Fjell, betong og luft isolerer ganske bra, so eg trur heller ikkje du får spesielt god varmeoverføring frå fjellet rundt til trykkreservoaret.

[TU-leser]

 

Savner sammenligninger med det som kanskje er mest realistisk, nemlig produksjon av hydrogen.

Elektrolyse vil si 55 kWh/kg hydrogen.

Når vi først har hydrogen burde brenselceller i transportsektoren være den mest naturlige bruken.

Hvordan kommer luft ut vs hydrogen?

 

Ved elektrolyse er vell virkningsgraden noe av det samme, problemet er bare når en skal bruke hydrogenet, i det leddet taper en igjen mye energi pr i dag i tillegg må en ha tilgang på vann og det må enten plasseres strategisk hvor folk vill ha ut hydrogenet eller transporteres. 

 

Ovennevnte løsning er jo ekstremt enkel og med god virkningsgrad. Men det betyr ikke at den skal brukes overalt, på samme måte som hydrogen. 

"problemet er bare når en skal bruke hydrogenet" hvilken bruks område tenker du på ?

Vis du mener brenselcelle så er den bedre enn fossile otto-motorer

 

"Skal energien brukes til mekanisk arbeid eller drift av elektriske apparater, representerer imidlertid brenselcellen en langt mer effektiv energikilde enn en motor drevet ved en forbrenningsprosess. En forbrenningsmotor har en virkningsgrad på ca. 35 %, en dampturbin ca. 50 %, mens en brenselcelle har en teoretisk øvre grense på nær 100 %. På det nåværende stadium regnes dog en virkningsgrad på 50–60 % som et bra resultat." - Kilde snl.no

 

Nå veit ikke jeg om elektrolyse er den beste produksjons metoden for Hydrogen(tanke på virkningsgrad) Men man har andre metoder.

 

Det er en godt tanke med "luft batteri", virkningsgraden er bra, Men man glemmer energitetthet, Og ikke bare her, men overalt.

[trikola]

 

Mulig at jeg overser noe, men ville det ikke være en fordel å ha en kontrollert trykkreduksjon bak varmelageret for luften på vei inn?

 

Med andre ord at komprimeringen resulterer i enda høyrere temperaturer i varmelager, men luften som strømmer inn i trykklageret er kaldere. Da ville luften i lageret ta opp varme fra veggen til gruven/tunnelen og man hadde dermed en stor bergvarmepumpe som under energiuttak ville gitt mer energi enn man puttet inn.

 

Bommer jeg noe sted her?

Intuitivt trur eg du bommar, fordi pumpa då må opparbeide eit høgare trykk enn naudsynt, men eg har ikkje rekna på det. Fjell, betong og luft isolerer ganske bra, so eg trur heller ikkje du får spesielt god varmeoverføring frå fjellet rundt til trykkreservoaret.

 

Det høyere trykket resulterer jo i høyere temperatur i stein-regeneratoren. Men la gå - er jo egentlig en avsporing.

 

Og tunnelen/gruven kan vel heller ikke sammenliknes med borehullet til en bergvarmepumpe.

[TU-leser]

 

Savner sammenligninger med det som kanskje er mest realistisk, nemlig produksjon av hydrogen.

Elektrolyse vil si 55 kWh/kg hydrogen.

Når vi først har hydrogen burde brenselceller i transportsektoren være den mest naturlige bruken. Hvordan kommer luft ut vs hydrogen?

 

Skal du lagre hydrogenet i tillegg, må det komprimerast og kjølast. Det kostar 15 kWh/kg, i fylgje NEL. Toyota hevdar at Mirai kan produsere 20 kWh av 1 kg hydrogen. Det vil seie omlag 30% verknadsgrad, i beste fall. Eventuell transport av hydrogenet reduserer verknadsgrada.

 

No går sjølv Toyota vekk frå hydrogenbilar, og satsar alt på batteribilar, som har større rekkjevidde og ferdig utbygd infrastruktur. Ingenting tyder på at hydrogen kjem til å ta av i transportsektoren dei neste tiåra. Kanskje det får sin nisje til oppvarming ein periode, som tilsetting til naturgass.

"Skal du lagre hydrogenet i tillegg, må det komprimerast og kjølast. Det kostar 15 kWh/kg, i fylgje NEL"

Hva med de andre hydrogen produksjons metodene ?

 

20 kWh/Kg, høres som en bra energitetthet det. Klarer et litium batteri(tesle) det ? per Kg

[TU-leser]

 

Men hvor lenge kan disse kraftverkene produsere når det er "ladet" fulle med luft? Det avhenger selvsagt av effekten man tar ut,

Kor stor er ei gruve? Kor mykje kraft kan ein ta ut av eit vassmagasin i fjellet?

 

Gamle saltgruver er det ein del av i Europa. Dei er relativt tette i utgangspunktet (elles hadde saltet vore vaska ut for tusenvis av år sidan), og dei kan lett vaskast større ved å skylje ut meir salt. Då er det berre eit spørsmål om kor høgt trykk dei toler. Same med gamle naturgass-reservoar. Med ei ekstra forsegling som skissert på illustrasjonen, bør dei kunn tole nesten kva trykk som helst, avhengig av kor mykje masse som ligg over.

 

men det Europa trenger er en måte å lagre overskuddsenergi fra vind og sol på som kan gi effekt i dager og ukesvis av gangen, ikke bare noen få timer. Jeg tviler på at trykkluft i gamle gruveganger osv. vil kunne gi noe vesentlig bidrag i så måte.

Nah, Europa kan ta imot svært mykje meir fornybar energi før det vert behov for å lagre kraft i vekesvis om gongen. Berre sjå til Danmark, som snart har 50% vindkraft. Kor lange er periodane med straumpris under 5 øre /kWh typisk? Det Europa treng på kort sikt er kortsiktig regulering, gjerne gjennom smartare forbruk. Når dei kjem opp i 80-90% fornybart må dei utvide kapasiteten for sesonglagring, gjerne via trykkluft.

"Gamle saltgruver er det ein del av i Europa. Dei er relativt tette i utgangspunktet (elles hadde saltet vore vaska ut for tusenvis av år sidan), og dei kan lett vaskast større ved å skylje ut meir salt."

Nå må dem ikke blande mellom veske tette og gass tette.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

 

 

Savner sammenligninger med det som kanskje er mest realistisk, nemlig produksjon av hydrogen.

Elektrolyse vil si 55 kWh/kg hydrogen.

Når vi først har hydrogen burde brenselceller i transportsektoren være den mest naturlige bruken. Hvordan kommer luft ut vs hydrogen?

 

Skal du lagre hydrogenet i tillegg, må det komprimerast og kjølast. Det kostar 15 kWh/kg, i fylgje NEL. Toyota hevdar at Mirai kan produsere 20 kWh av 1 kg hydrogen. Det vil seie omlag 30% verknadsgrad, i beste fall. Eventuell transport av hydrogenet reduserer verknadsgrada.

 

No går sjølv Toyota vekk frå hydrogenbilar, og satsar alt på batteribilar, som har større rekkjevidde og ferdig utbygd infrastruktur. Ingenting tyder på at hydrogen kjem til å ta av i transportsektoren dei neste tiåra. Kanskje det får sin nisje til oppvarming ein periode, som tilsetting til naturgass.

"Skal du lagre hydrogenet i tillegg, må det komprimerast og kjølast. Det kostar 15 kWh/kg, i fylgje NEL"

Hva med de andre hydrogen produksjons metodene ?

 

20 kWh/Kg, høres som en bra energitetthet det. Klarer et litium batteri(tesle) det ? per Kg

Man må ta med at spillvarmen både ved laging av hydrogen og ved bruk er høgtemperatur spillvarme.

Gass agregat som er mykje brukt i Japan har en virkningsgrad på 92%, grunnet bruk av spillvarme.

 

Hva så om man finn en god absorber for hydrogen, som man har for acetylen ad aceton som tar opp i seg 16 gangeren under lavt trykk.

 

Mange reknestykker er forstålig nok dratt i den retning som tener påstander. Det er neppe vegen å få sukkse miljømessig på.

Vi starter med å lyge fra vi står opp morgenen, og media lyg mest. Lange artikler med føleri, og nesten ikkje noke innhold. Ta vermeldinga, kartene er jo så langt fra det opprinlige, "globusformen" som det er råd til å komme.

Det er sommerfugleffekt det, miljø prester, Trump og media i en herlig fordummende suppe. Med soft handspåleggelse fra anonsører, 20 mrd med motiv bare i norge.

Endret 20. februar 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Kjellson]

"Nah, Europa kan ta imot svært mykje meir fornybar energi før det vert behov for å lagre kraft i vekesvis om gongen. Berre sjå til Danmark, som snart har 50% vindkraft."

 

Ikke hvis målet er å kvitte seg helt med fossile brensler. Da må man kunne lagre energi fra vind og sol på døgnbasis, ukesbasis og månedsbasis. Solenergi f.eks har svært lav kapasitetsfaktor vinterstid på 50-70 grader nord, mao. stikk motsatt av det vi egentlig trenger pga. høyere strømforbruk vinterstid. Riktignok blåser det mer vinterstid, men et lagringssystem ville måtte takle nær vindstille vær ved høytrykk over flere uker av gangen.

Egentlig burde vindkraft- og solkrafteiere selv bekoste og drifte lagringsmedium som skal til for å javne ut produksjonen. Trykkluft, gjerne for meg.

 

Danmark er et særtilfelle pga. nærheten til norske særlig men også svenske vannmagasiner, det er derfor et ekstremt dårlig dømme å vise til. Norge er i praksis lagringsmedium for dansk vindkraft. Danmark er omgitt av 3 strømsystemer som er mye større enn seg selv (Norge, Sverige, Tyskland) og som kan absorbere dansk overskuddskraft når nødvendig (slik som f.eks nå i skrivende stund) eller gi backup tilbake når det ikke blåser mye.

[Salvesen.]

 

 

Savner sammenligninger med det som kanskje er mest realistisk, nemlig produksjon av hydrogen.

Elektrolyse vil si 55 kWh/kg hydrogen.

Når vi først har hydrogen burde brenselceller i transportsektoren være den mest naturlige bruken.

Hvordan kommer luft ut vs hydrogen?

 

Ved elektrolyse er vell virkningsgraden noe av det samme, problemet er bare når en skal bruke hydrogenet, i det leddet taper en igjen mye energi pr i dag i tillegg må en ha tilgang på vann og det må enten plasseres strategisk hvor folk vill ha ut hydrogenet eller transporteres. 

 

Ovennevnte løsning er jo ekstremt enkel og med god virkningsgrad. Men det betyr ikke at den skal brukes overalt, på samme måte som hydrogen. 

"problemet er bare når en skal bruke hydrogenet" hvilken bruks område tenker du på ?

Vis du mener brenselcelle så er den bedre enn fossile otto-motorer

 

"Skal energien brukes til mekanisk arbeid eller drift av elektriske apparater, representerer imidlertid brenselcellen en langt mer effektiv energikilde enn en motor drevet ved en forbrenningsprosess. En forbrenningsmotor har en virkningsgrad på ca. 35 %, en dampturbin ca. 50 %, mens en brenselcelle har en teoretisk øvre grense på nær 100 %. På det nåværende stadium regnes dog en virkningsgrad på 50–60 % som et bra resultat." - Kilde snl.no

 

Nå veit ikke jeg om elektrolyse er den beste produksjons metoden for Hydrogen(tanke på virkningsgrad) Men man har andre metoder.

 

Det er en godt tanke med "luft batteri", virkningsgraden er bra, Men man glemmer energitetthet, Og ikke bare her, men overalt.

 

 

Poenget er at en har tap i begge ender med hydrogen og det ganske betydelig som du selv poengterer. Det er langt bedre måter å gjøre det på, der hvor det passer. Som høyde av vann osv. 

[TU-leser]

 

 

 

Savner sammenligninger med det som kanskje er mest realistisk, nemlig produksjon av hydrogen.

Elektrolyse vil si 55 kWh/kg hydrogen.

Når vi først har hydrogen burde brenselceller i transportsektoren være den mest naturlige bruken.

Hvordan kommer luft ut vs hydrogen?

 

Ved elektrolyse er vell virkningsgraden noe av det samme, problemet er bare når en skal bruke hydrogenet, i det leddet taper en igjen mye energi pr i dag i tillegg må en ha tilgang på vann og det må enten plasseres strategisk hvor folk vill ha ut hydrogenet eller transporteres. 

 

Ovennevnte løsning er jo ekstremt enkel og med god virkningsgrad. Men det betyr ikke at den skal brukes overalt, på samme måte som hydrogen. 

"problemet er bare når en skal bruke hydrogenet" hvilken bruks område tenker du på ?

Vis du mener brenselcelle så er den bedre enn fossile otto-motorer

 

"Skal energien brukes til mekanisk arbeid eller drift av elektriske apparater, representerer imidlertid brenselcellen en langt mer effektiv energikilde enn en motor drevet ved en forbrenningsprosess. En forbrenningsmotor har en virkningsgrad på ca. 35 %, en dampturbin ca. 50 %, mens en brenselcelle har en teoretisk øvre grense på nær 100 %. På det nåværende stadium regnes dog en virkningsgrad på 50–60 % som et bra resultat." - Kilde snl.no

 

Nå veit ikke jeg om elektrolyse er den beste produksjons metoden for Hydrogen(tanke på virkningsgrad) Men man har andre metoder.

 

Det er en godt tanke med "luft batteri", virkningsgraden er bra, Men man glemmer energitetthet, Og ikke bare her, men overalt.

 

 

Poenget er at en har tap i begge ender med hydrogen og det ganske betydelig som du selv poengterer. Det er langt bedre måter å gjøre det på, der hvor det passer. Som høyde av vann osv. 

Men tap i begge ender har man i alle lagring medier, så man er nøt til å se på energitetthet og ikke minst livssyklusen.

[Salvesen.]

 

 

Men tap i begge ender har man i alle lagring medier, så man er nøt til å se på energitetthet og ikke minst livssyklusen.

 

 

Selvfølgelig, det er grunnleggende fysikk. Problemet er bare at det pr i dag er veldig høyt for hydrogen. Derfor er det bra med bedre alternativer der hvor det kan passe. 

[TU-leser]

 

 

 

Men tap i begge ender har man i alle lagring medier, så man er nøt til å se på energitetthet og ikke minst livssyklusen.

 

 

Selvfølgelig, det er grunnleggende fysikk. Problemet er bare at det pr i dag er veldig høyt for hydrogen. Derfor er det bra med bedre alternativer der hvor det kan passe. 

Ja, og det er mange som glemmer det grunnleggende å ikke minst de grunnleggende problemene. Problemet er ikke hydrogen eller batteri og heller andre energi  lagring medier, det er heller åssen vi produserer den energien vi trenger, når vi trenger den.

Endret 20. februar 2017 av TU-leser

[Sturle S]

"Nah, Europa kan ta imot svært mykje meir fornybar energi før det vert behov for å lagre kraft i vekesvis om gongen. Berre sjå til Danmark, som snart har 50% vindkraft."

 

Ikke hvis målet er å kvitte seg helt med fossile brensler.

Om du hadde gidda å lese to linjer til, hadde du sett at eg svarte på nettopp dette. Når fornybar-produksjonen aukar til 80-90%, og dersom all veksten skjer innan sol og vind, treng dei større kapasitet til sesonglagring av kraft. Hugs at dei har ein del sesonglagring i form av vasskrafft og bioenergi allereie. Agora Energiewende har rekna mykje på dette. Om du ikkje vil google sjølv, kan eg sikkert finne ut av det for deg ein dag et sit på litt betre nett enn no.

 

Da må man kunne lagre energi fra vind og sol på døgnbasis, ukesbasis og månedsbasis. Solenergi f.eks har svært lav kapasitetsfaktor vinterstid på 50-70 grader nord, mao. stikk motsatt av det vi egentlig trenger pga. høyere strømforbruk vinterstid. Riktignok blåser det mer vinterstid, men et lagringssystem ville måtte takle nær vindstille vær ved høytrykk over flere uker av gangen.

Tenk om vi kunne opplevd noko slikt på Vestlandet ein gong! Hugs at Europa er stort. Same vêr over heile Europa i fleire veker om gongen er svært uvanleg, men dersom det skjer vil i alle fall Sør-Europa ha svært godt med solenergiproduksjon. Då fyller dei sine døgn-lager på dagen når sola skin, og nytter kraftlinene nordover i Europa med full kapasitet heile døgeret. Mange lokale lager med låg kapasitet kan dessutan fungere godt i samspel med kraftnettet til at dei til saman fungerer som eit stort.

 

Egentlig burde vindkraft- og solkrafteiere selv bekoste og drifte lagringsmedium som skal til for å javne ut produksjonen. Trykkluft, gjerne for meg.

Over 40% av alle nye solcelleanlegg installert i Tyskland i fjor vart installert med batteribuffer. Fordi det løner seg.

 

Danmark er et særtilfelle pga. nærheten til norske særlig men også svenske vannmagasiner, det er derfor et ekstremt dårlig dømme å vise til. Norge er i praksis lagringsmedium for dansk vindkraft. Danmark er omgitt av 3 strømsystemer som er mye større enn seg selv (Norge, Sverige, Tyskland) og som kan absorbere dansk overskuddskraft når nødvendig (slik som f.eks nå i skrivende stund) eller gi backup tilbake når det ikke blåser mye.

 

Ah, du tenkte deg eit isolert system utan kraftliner? Slik fungerer ikkje kraftnettet i Europa i dag, og det vil det neppe gjere i framtida heller.

[RJohannesen]

"Nah, Europa kan ta imot svært mykje meir fornybar energi før det vert behov for å lagre kraft i vekesvis om gongen. Berre sjå til Danmark, som snart har 50% vindkraft."

 

Ikke hvis målet er å kvitte seg helt med fossile brensler. Da må man kunne lagre energi fra vind og sol på døgnbasis, ukesbasis og månedsbasis. Solenergi f.eks har svært lav kapasitetsfaktor vinterstid på 50-70 grader nord, mao. stikk motsatt av det vi egentlig trenger pga. høyere strømforbruk vinterstid. Riktignok blåser det mer vinterstid, men et lagringssystem ville måtte takle nær vindstille vær ved høytrykk over flere uker av gangen.

Egentlig burde vindkraft- og solkrafteiere selv bekoste og drifte lagringsmedium som skal til for å javne ut produksjonen. Trykkluft, gjerne for meg.

 

Danmark er et særtilfelle pga. nærheten til norske særlig men også svenske vannmagasiner, det er derfor et ekstremt dårlig dømme å vise til. Norge er i praksis lagringsmedium for dansk vindkraft. Danmark er omgitt av 3 strømsystemer som er mye større enn seg selv (Norge, Sverige, Tyskland) og som kan absorbere dansk overskuddskraft når nødvendig (slik som f.eks nå i skrivende stund) eller gi backup tilbake når det ikke blåser mye.

Fornybar energi er mere enn solceller og vindturbiner. Vannkraft er også fornybart, og i tillegg varmekraftverk fyrt med flis, matoljerester og lignende. Søppel er jo også en "ressurs" vi har tilnærmet ubegrenset tilgang på. Søppelforbrenningsanglegg krever effektive renseanlegg og passer nok best som grunnlast året rundt, mens flisfyrte og matoljefyrte kraftverk gjerne kan kjøres basert på sesong. Det passer jo fint her i kaldere strøk da både strømbehovet og fjernvarmebehovet er størst om vinteren, dermed får man rundt 80-90% total virkningsgrad. Og konvensjonell vannkraft med magasin eller pumpekraft er også meget godt egnet for både korte og lengre effektkjøring. 

 

Når det gjelder Danmark så er vel hovedsakelig Norge som bidrar til balansering, Sverige bidrar noe, mens Tyskland forverrer ofte problemet siden de også har store mengder vindkraft treffer samtidig en del ganger. Vi har i dag kabel til både Danmark og Nederland (ca halvparten så stor) og i tillegg jobbes det med kabel til Tyskland og Storbritannia, begge blir vel omtrent som forbindelsen til Danmark.