Utgjør USA sin Forsvarspolitikk en fare for Europa?

[K.Nystrand]

Hei.

 

Jeg har filosofert litt over en problemstilling som har plaget meg en stund.

 

Først til USA. Ser litt på hvordan de behandler sin egen befolkning, ifm. massiv overvåking, nærmest militærisering av politiet, politisk og økonomisk undertrykkelse, nedbrytingen av sosiale forhold, utdanning og helse. Det virker ikke som om  de er det minste opptatt av å adressere de problemene de har på hjemmebane. Også er det rollen til USA som "verdenspoliti"

 

Når vi så ser på den politiske uroen i Europa og spenningene mot Russland, Ukraina, om USA, EU og NATO i idag. Jeg spør om rimeligheten ved å irritere Russland så grundig som vi gjør nå? Med handelsblokkade, rakettforsvar i øst europa (dog ikke mot Russland) Russisk spionering og etterretning i Norge, påstått mulig russisk påvirkning av valg i Europa, Amerikansk spionering på stort sett alle relevante politiske ledere igjennom NSA. Det er så utrolig mye som skjer nå i disse tider.

 

Jeg synes dermed at det blir betimelig å spørre seg om USA egentlig ønsker vårt beste når man ser på hvordan de behandler eget land og innbyggere. Hvorfor skulle de bry seg mer om oss. Hva om denne etteretningssaken fra russland mot Nobel instituttet er et resultat av taktisk amerikansk etteretning for å skape enda mer splid mellom Norge og Russland. At det USA egentlig ønsker seg er et ustabilt Europa eller helst en kjempekrig. Det er ingenting av det som blir gjort politisk, igjennom NATO og USA som demper motsetningene nå. Det blir bare værre.

 

Er det noen andre som tenker at USA ikke er den "barmhjertige" samaritan som de utgir seg for å være og bedriver et dobbeltspill for å sette Europa i brann -igjen? Det finnes indisier på at de har gjort det en gang før. Jeg er litt skremt over den passive holdningen til norske politikere og at de ikke stiller de rette spørsmålene.

 

Jeg er ikke noe flink til å skrive så bær over med meg. Måtte bare få det ut. :-)

Endret 21. februar 2017 av K.Nystrand

[Kikert]

USA er pr. definisjon terrorister.

[Skatteflyktning]

 

USA er pr. definisjon terrorister.

Ditto Norge

[zeebra]

Jeg er ikke noe flink til å skrive så bær over med meg. Måtte bare få det ut. :-)

 

 

USA er ikke interessert i vårt beste. De er interessert i det som er best for USA, og det er et svakt og underdanning Europa som tjener USA sine interesser.

 

For Europa handler det om å spør seg. Hva er til vårt beste? Om man da vurderer det opp mot dagens realitet vil man se at det er en stor disharmoni mellom hva som er til vårt beste og hva som faktisk foregår.

 

F.eks har jo USA sine kriger ført til alle innvandringen til Europa og ustabile naboland til Europe, mens USA samtidig insisiterer på at vi skal hisse til krig mot Russland. Det blir påstått at NATO og USA er i vår interesse, men i praksis er NATO den største faren for Europa, ikke bare fordi NATO og USA fører til det nevnte, men også fordi Europa så lenge NATO eksisterer ikke er uavhengig og ikke kan ta vare på sin egen sikkerhet.

 

NATO er en direkte fare for Europa. USA og NATO driver politikk som fører til ustabilitet i nabolandene til Europa, de hisser til krig mot en atommakt, fører til uholdbar innvandring av mentalt syke krigsskadde personer som vi må bruke enorme resurser på, samtidig som NATO forhindrer Europeisk styrke, uavhengighet og fremgang.

 

Det vil alltid være i USA sine interesse å holde Europa så svakt som mulig, samtidig som Europa bidrar så mye som mulig til USA sine egne mål.

 

Uten Europa sin støtte er USA sin kredibilitet null. USA kan ikke drive på med sin globale fascisme uten Europeiske støtte.

Endret 19. februar 2017 av zeebra

[VRK18]

Jeg spør om rimeligheten ved å irritere Russland så grundig som vi gjør nå? 

 

Jeg tror det er lite klokt, men dette har jo endret seg med Trump?

[Aiven]

For det første så er det mye folk flest, oss inkludert, ikke vet om hva som foregår bak lukkede dører i ulike lands myndigheter. Det tragiske er at åpenhet ennå ikke er blitt spesielt utbredt, selv om det er et uttalt mål. At dette fører til konspirasjonsteorier er naturlig. Og konspirasjonsteorier er bra, fordi det gjør at vi kan oppdage virkelige konspirasjoner. Men de bør være konpatible med det vi faktisk vet, er de ikke det, så er de meningsløse.

 

Jeg er enig med deg at verdens større stater ser ut til å være relativt skruppelløse i sin atferd. Til alle tider har ordet realpolitik vært mest dekkende for deres utenrikspolitikk. Allikevel har noen administrasjoner fler svin på skogen enn andre – og USA må sies å være blant de aller verste, ikke nødvendigvis om man ser på hver enkelt administrasjon isolert sett, men fordi de har en lang tradisjon for å søke å dominere og undertrykke så mange andre land som de kan.

 

I større stater vil det være ulike politiske interesser og vi må ikke glemme at Big Business er mektige i USA. Per i dag er nok bankene mektigst, men også våpenindustrien og andre selskaper har mye å si. USA snakker mye om amerikanske interesser, men ofte ser vi at dette er et skalkeskjul for interessene til amerikanske korporasjoner, som kan sko seg på skattebetalernes midler. Det er vel neppe i den amerikanske skattebetalerens interesse å dominere andre land militært og økonomisk, men han tvinges allikevel til å finansiere imperialismen som USA bedriver. De som skor seg på "amerikanske interesser" er i realiteten de store selskapene. Nå finnes det kanskje et par nyttige idioter, som tror på mantraet om å "spre fred, frihet og demokrati med våpen", men de fleste folkevalgte er betalt i huet og ræva – og har penger, makt og innflytelse som sin primære motivasjon.

 

Imperialismen er simpelten en effektiv måte å berike korporasjonene på, de får både i pose og sekk. For det første kan de forsyne seg av skattebetalernes midler, av krigskassen. For det andre kan de deretter sko seg rått på natur-ressursene i landene, etter at militæret har gjort "jobben sin". Win-win, for dem, tap for de andre, inkludert amerikanske skattebetalere og innbyggerne i alle andre land.

 

USA er langt ifra det eneste landet som bedriver utbytting til fordel for sine egne rike, men de er verst i klassen, både i omfang og i brutalitet.

Endret 19. februar 2017 av Aiven

[Gjest Bruker-95147]

Følelsen av ustabilitet kan komme av at individuell tankestrøm er på-koblet den globale tankestrøm til enhver tid. Og likt i en vanndam vil alle forstyrrelser bre seg i alle retninger og alle vil kunne la seg berøre av forstyrrelsene. Den ustabiliteten vi føler er en naturlov om at intet varer og at alt er i konstant endring. Det er ikke mer eller mindre ustabilitet i dag, det er bare mengden følt ustabilitet som har blitt mer tilgjengelig for oss å føle, og det er ikke verre mennesker eller makter i dag, det er bare andre typer virkemidler og innfallsvinkler for å oppnå det samme, som er å individuelt sett dekke behovet for styring og kontroll og oppnå forutsigbarhet.

De sier at hvis man flytter ut på landet så finner man mer fred der, men det er egentlig ikke sant fordi man tar med seg ufreden i egen bevissthet ut på landet og så blir det hipp som happ hvor man befinner seg. Før føltes det mer fredelig, men det var nok fordi det var langt færre som var i stand til å forstyrre vår felles "vanndam", og dermed merket vi ikke så mye ringvirkninger direkte til enhver tid.

 

Men når det er sagt så lurer jeg på om vi egentlig ønsker oss mer stabilitet, fordi stabilitet betyr at ting står mer stille, og betyr ikke det at det også blir litt mer kjedelig, og hvor mye kjedsomhet tåler vi før vi selv begynner å lage våre egne små plask i vanndammen?

 

Fred er kjedelig og derfor lager vi ufred, men når ufreden blir for stor prøver vi å finne ut hvem som er den skyldige og begynner å peke utover i verden på noen andre, og vi glemmer at hvis vi peker tilbake vil vi ofte finne den rette skyldige, nemlig en selv og ens uslokkelige tørst etter variasjon i underholdningen

Endret 19. februar 2017 av Bruker-95147

[K.Nystrand]

Jeg har med tiden blitt en stor tilhenger av å gå ut av NATO, og dette begynte med da vi uprovosert gikk til krig mot de suverene statene Irak og Afganistan. Dette var dog ikke helt uten kontroversi men ble alikevel tvunget igjennom uten støtte i FN.s men med NATO "støtte"

 

Jeg kan ikke se at vi - og Europa har noen fordel av å dilte etter USA etter deres eget godtbefinnende. Er dette noe norske politikere har gjort seg opp noen seriøse tanker om eller har de hode så dypt begravd. Jeg mener det er på høy tid at vi forsvarer våre egne, Europa og Russland sine rettigheter til å være uavhengige stater med gode relasjoner istedenfor denne idioti politikken som blir ført nå.

[IntelAmdAti]

For at fred skal være mulig må det også være målet, jeg tror det er naivt å tro at alle ønsker fred.

 

Det blir jobbet iherdig med å gi gratis internett til fattige deler av verden, hvem betaler for dette? Det har vært uavbrutt krig i alle tider men flyktningkrisen er et nytt fenomen, jeg tror flyktningkrisen er en ønsket tilstand og et indirekte angrep på Europa.

 

Det har vært en uhyggelig utvikling i Europa spesielt siden flyktningkrisen, jeg tror en ny storkrig er på trappene men sannsynligvis 10-20 år unna.

[K.Nystrand]

De sier at hvis man flytter ut på landet så finner man mer fred der, men det er egentlig ikke sant fordi man tar med seg ufreden i egen bevissthet ut på landet og så blir det hipp som happ hvor man befinner seg. Før føltes det mer fredelig, men det var nok fordi det var langt færre som var i stand til å forstyrre vår felles "vanndam", og dermed merket vi ikke så mye ringvirkninger direkte til enhver tid.

 

Men når det er sagt så lurer jeg på om vi egentlig ønsker oss mer stabilitet, fordi stabilitet betyr at ting står mer stille, og betyr ikke det at det også blir litt mer kjedelig, og hvor mye kjedsomhet tåler vi før vi selv begynner å lage våre egne små plask i vanndammen?

 

 

Jeg er veldig enig i det du sier her men vi må da kunne kreve såpass stabilitet, uten at det gir oss et passivt og meningsløst liv men at det ikke drar oss inn i en ny storkrig i Europa. Det blir meningsløst for oss, akuratt som vårt angrep på Irak og Afganistan ble like meningsløst for disse landenes innbyggere.

[K.Nystrand]

For at fred skal være mulig må det også være målet, jeg tror det er naivt å tro at alle ønsker fred.

 

Det blir jobbet iherdig med å gi gratis internett til fattige deler av verden, hvem betaler for dette? Det har vært uavbrutt krig i alle tider men flyktningkrisen er et nytt fenomen, jeg tror flyktningkrisen er en ønsket tilstand og et indirekte angrep på Europa.

 

Det har vært en uhyggelig utvikling i Europa spesielt siden flyktningkrisen, jeg tror en ny storkrig er på trappene men sannsynligvis 10-20 år unna.

Jeg tenker også litt i de baner og at det er i vår (altså vår som  resten av verden) rett og plikt til å få slutt på USA's terrorrisering av uskyldige mennsesker og land. Det virker for meg at USA ikke er annet enn en velorganisert terrorrmaskin og må bli stoppet, eller ihvertfall bremset kraftig.

[kvakse]

Du trekker frem Irak og Afghanistan, og jeg er enig på ett nivå og uenig på et annet. Disse valgte angrepskrigene ødela USAs troverdighet som en god aktør på den geopolitiske arena (en troverdig som langt fra var perfekt fra før). Men vi har alt å tape på å bekrefte dette tapet av moralsk overlegenhet ved å gi opp USA og NATO. Det er bedre om vi finner en måte å si til USA at gjort er gjort, vi har fremdeles tro på de gode prinsippene dere sier dere står for, vis oss at dere fremdeles er en kilde til godhet.

 

Dette ble uendelig mye vanskeligere med valget av Trump som president, men fremdeles har vi alt å tjene på å ikke gi opp håpet. Trump kan være et midlertidig steg i feil retning. Samtidig som vi holder på håpet om et fremtidig USA som en troverdig partner for fred og stabilitet, må vi helgardere og forberede oss på en mulig fremtid der USA ikke er dette!

[K.Nystrand]

Du trekker frem Irak og Afghanistan, og jeg er enig på ett nivå og uenig på et annet. Disse valgte angrepskrigene ødela USAs troverdighet som en god aktør på den geopolitiske arena (en troverdig som langt fra var perfekt fra før). Men vi har alt å tape på å bekrefte dette tapet av moralsk overlegenhet ved å gi opp USA og NATO. Det er bedre om vi finner en måte å si til USA at gjort er gjort, vi har fremdeles tro på de gode prinsippene dere sier dere står for, vis oss at dere fremdeles er en kilde til godhet.

 

Dette ble uendelig mye vanskeligere med valget av Trump som president, men fremdeles har vi alt å tjene på å ikke gi opp håpet. Trump kan være et midlertidig steg i feil retning. Samtidig som vi holder på håpet om et fremtidig USA som en troverdig partner for fred og stabilitet, må vi helgardere og forberede oss på en mulig fremtid der USA ikke er dette!

Problemet med det du sier her er at USA er ikke en kilde til godhet. Det finnes ikke et snev av godhet i hverken innenriks eller utenrikspolitikken. De gir en illusjon av dette og det gjør de mesterlig.

 

Når du først trekker inn Trump her, så kan jeg like gjerne trekke inn Obama også. Hva gjorde han for å bedre situasjonen til det amerikanske folk eller verden for den saks skyld. Ingenting. Han gjennomførte ikke ett eneste av valgløftene sine men han klarte å føre USA ett steg nærmere ett totalitært samfunn. Trumpen er en bajas og ett uforutsett element i amerikansk politikk. Jeg var absolutt ikke Trump tilhenger mest fordi han ikke har noe politisk agenda. Det var jo bare tøys, hele kampanjen men det er også litt av styrken hans - han er uavhengig og går på tvers av establisementet og taler til regular Joe og det kan virke som han er genuin i sitt ønske om å forbedre livene til det amerikanske folket, konsentrere innsatsen innenriks (Da får ihvertfall resten av verden litt pusterom) og forbedre forholdet til Russland. Jeg tviler personlig på et det er noe han får lov til å gjøre lenge.

[Gjest Bruker-95147]

 

De sier at hvis man flytter ut på landet så finner man mer fred der, men det er egentlig ikke sant fordi man tar med seg ufreden i egen bevissthet ut på landet og så blir det hipp som happ hvor man befinner seg. Før føltes det mer fredelig, men det var nok fordi det var langt færre som var i stand til å forstyrre vår felles "vanndam", og dermed merket vi ikke så mye ringvirkninger direkte til enhver tid.

 

Men når det er sagt så lurer jeg på om vi egentlig ønsker oss mer stabilitet, fordi stabilitet betyr at ting står mer stille, og betyr ikke det at det også blir litt mer kjedelig, og hvor mye kjedsomhet tåler vi før vi selv begynner å lage våre egne små plask i vanndammen?

 

 

Jeg er veldig enig i det du sier her men vi må da kunne kreve såpass stabilitet, uten at det gir oss et passivt og meningsløst liv men at det ikke drar oss inn i en ny storkrig i Europa. Det blir meningsløst for oss, akuratt som vårt angrep på Irak og Afganistan ble like meningsløst for disse landenes innbyggere.

 

 

Man må vel starte med seg selv og kreve av seg selv at nok er nok, fordi å kreve at den andre skal starte prosessen gjør at ingen tar første skritt men blir sittende å vente på at den andre skal se hvor feil han tar. Hvorfor i det hele tatt bekymre seg om mening med livet, fordi det er jo så individuelt hva som gir mening - og de sykeste av oss mener at krig i seg selv gir dem mening i massevis. Jeg tror meningen med livet først blir synlig når man slutter å lete etter den eller forsøker å skape den.

[misanthrope]

Jeg synes det er morsomt at en tråd som har utgangspunkt i politisk ustabilitet i Europa blir en diskusjon om USAs forsvarspolitikk.

Og det viser vel egentlig at Europa ikke har noen egen agenda utover nettopp å forsøke å holde freden i verden og å være verdens sosialkontor og fredsmegler.

[kvakse]

(Obama) gjennomførte ikke ett eneste av valgløftene sine

Det faller på sin egen urimelighet. Han hadde en kort periode med flertall bak seg i kongressen/senatet, og fikk igjennom gjennomført to store valgløfter: Helsereform og stimulering av økonomien for å motvirke resesjonen. De neste seks-syv årene måtte han leve med en kongress hvor flertallet ikke bare var fra opposisjonspartiet men som også hadde som hovedprinsipp å motarbeide Obama på alle felt. Det la naturligvis en demper på Obamas muligheter til å gjennomføre egen politikk.

[K.Nystrand]

 

 

De sier at hvis man flytter ut på landet så finner man mer fred der, men det er egentlig ikke sant fordi man tar med seg ufreden i egen bevissthet ut på landet og så blir det hipp som happ hvor man befinner seg. Før føltes det mer fredelig, men det var nok fordi det var langt færre som var i stand til å forstyrre vår felles "vanndam", og dermed merket vi ikke så mye ringvirkninger direkte til enhver tid.

 

Men når det er sagt så lurer jeg på om vi egentlig ønsker oss mer stabilitet, fordi stabilitet betyr at ting står mer stille, og betyr ikke det at det også blir litt mer kjedelig, og hvor mye kjedsomhet tåler vi før vi selv begynner å lage våre egne små plask i vanndammen?

 

 

Jeg er veldig enig i det du sier her men vi må da kunne kreve såpass stabilitet, uten at det gir oss et passivt og meningsløst liv men at det ikke drar oss inn i en ny storkrig i Europa. Det blir meningsløst for oss, akuratt som vårt angrep på Irak og Afganistan ble like meningsløst for disse landenes innbyggere.

 

 

Man må vel starte med seg selv og kreve av seg selv at nok er nok, fordi å kreve at den andre skal starte prosessen gjør at ingen tar første skritt men blir sittende å vente på at den andre skal se hvor feil han tar. Hvorfor i det hele tatt bekymre seg om mening med livet, fordi det er jo så individuelt hva som gir mening - og de sykeste av oss mener at krig i seg selv gir dem mening i massevis. Jeg tror meningen med livet først blir synlig når man slutter å lete etter den eller forsøker å skape den.

 

Det er derfor jeg er her. Prøve å belyse problemer jeg lurer på og oppnå forståelse og kunnskap for de politiske prosesser og utfordringer vi står overfor. Jeg hadde for noen dager siden et lite innlegg på Facebook om akuratt det du tar opp her. Når er nok - nok. Jeg har, skal vi si, funnet "freden og meningen med livet" men er veldig bekymret for det som foregår rundt oss

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

De sier at hvis man flytter ut på landet så finner man mer fred der, men det er egentlig ikke sant fordi man tar med seg ufreden i egen bevissthet ut på landet og så blir det hipp som happ hvor man befinner seg. Før føltes det mer fredelig, men det var nok fordi det var langt færre som var i stand til å forstyrre vår felles "vanndam", og dermed merket vi ikke så mye ringvirkninger direkte til enhver tid.

 

Men når det er sagt så lurer jeg på om vi egentlig ønsker oss mer stabilitet, fordi stabilitet betyr at ting står mer stille, og betyr ikke det at det også blir litt mer kjedelig, og hvor mye kjedsomhet tåler vi før vi selv begynner å lage våre egne små plask i vanndammen?

 

 

Jeg er veldig enig i det du sier her men vi må da kunne kreve såpass stabilitet, uten at det gir oss et passivt og meningsløst liv men at det ikke drar oss inn i en ny storkrig i Europa. Det blir meningsløst for oss, akuratt som vårt angrep på Irak og Afganistan ble like meningsløst for disse landenes innbyggere.

 

 

Man må vel starte med seg selv og kreve av seg selv at nok er nok, fordi å kreve at den andre skal starte prosessen gjør at ingen tar første skritt men blir sittende å vente på at den andre skal se hvor feil han tar. Hvorfor i det hele tatt bekymre seg om mening med livet, fordi det er jo så individuelt hva som gir mening - og de sykeste av oss mener at krig i seg selv gir dem mening i massevis. Jeg tror meningen med livet først blir synlig når man slutter å lete etter den eller forsøker å skape den.

 

Det er derfor jeg er her. Prøve å belyse problemer jeg lurer på og oppnå forståelse og kunnskap for de politiske prosesser og utfordringer vi står overfor. Jeg hadde for noen dager siden et lite innlegg på Facebook om akuratt det du tar opp her. Når er nok - nok. Jeg har, skal vi si, funnet "freden og meningen med livet" men er veldig bekymret for det som foregår rundt oss

 

 

Det som foregår rundt oss har nok foregått til alle tider, men grunnen for at du blir bekymret kan være fordi du har blitt mer våken og sensitiv - perspektivet til avstanden mellom din indre ro og distraksjonene fra en urolig verden er blitt mer skremmende 

 

Jeg ser ingen andre løsninger enn å bli enda fredeligere selv

[zeebra]

Jeg har med tiden blitt en stor tilhenger av å gå ut av NATO, og dette begynte med da vi uprovosert gikk til krig mot de suverene statene Irak og Afganistan. Dette var dog ikke helt uten kontroversi men ble alikevel tvunget igjennom uten støtte i FN.s men med NATO "støtte"

 

Jeg kan ikke se at vi - og Europa har noen fordel av å dilte etter USA etter deres eget godtbefinnende. Er dette noe norske politikere har gjort seg opp noen seriøse tanker om eller har de hode så dypt begravd. Jeg mener det er på høy tid at vi forsvarer våre egne, Europa og Russland sine rettigheter til å være uavhengige stater med gode relasjoner istedenfor denne idioti politikken som blir ført nå.

 

Glem heller ikke rollen NATO og NATO land har spilt i andre konflikter som Syria og Ukraina.

[K.Nystrand]

Jeg synes det er morsomt at en tråd som har utgangspunkt i politisk ustabilitet i Europa blir en diskusjon om USAs forsvarspolitikk.

 

Og det viser vel egentlig at Europa ikke har noen egen agenda utover nettopp å forsøke å holde freden i verden og å være verdens sosialkontor og fredsmegler.

Hvorfor mener du at det er USA's forvarspolitikk som er temaet her.

 

I en slik diskusjon må nødvendigvis USA være med fordi sånn jeg ser på det virker USA og NATO på mange måter som destabiliserende elementer i forhold til det, vi, som europeere ønsker å oppnå. At Europa ikke har noen agenda kan være at vi er blitt helt overkjørt av USA's propaganda om at deres politikk er riktig og viktig for sikkerheten mens den i virkeligheten bare er med på å destabilisere regionen. Hvis du sikter til rakettforsvaret i øst-europa som et forsvars anlegg, synes jeg det er naivt å tro at det ikke er et ledd i å irritere Russerene og jeg har full forståelse for deres bekymring selv om der er blitt sagt at det ikke skal benyttes mot Russland så er og blir det en setning man bare kan fjerne "ikke" i. Jeg håper vi en gang i fremtiden kan sitte i et fritt land å se tilbake på den perioden her som "vår Cubakrise" istedenfor ruiner.