Sliter med veldig dårlig selvtillt

[AnonymDiskusjon]

Hei 

Gutt 23 år

 

Jeg må lufte tankene litt angående tanker om meg selv. Jeg er nå for tiden student, og sliter veldig med konsentrasjonen. Jeg har ikke tro på meg selv, selv om jeg får bra karakterer og medstudenter liker meg. Jeg har hodet fult av tanker om meg selv, og er ikke spesielt glad i å få kritikk de gangene jeg får det. 

 

Jeg har noen tanker om at andre er bedre enn meg, og at de gjør en bedre jobb enn meg. I sommer hadde jeg en sommerjobb innen helse. Jeg sleit veldig på jobben, og synes den var krevende. Noen dager gikk greit, andre dager var helt jævlige. Når jeg er ferdig som student vil jeg få en autorisasjon som helsepersonell, derfor tok jeg det veldig tungt at jeg sleit så på jobben. Kollegaer så at jeg var sliten, og jeg husker skuffelsen i ansiktet til hun ene da hun fikk vite hva jeg studerte. Det er mulig hun var overrasket , men jeg tolket det som skuffelse. Jeg spurte noen kollegaer og de synes jeg gjorde en god jobb. Var en pasient som var litt krevende, og da fikk jeg råd fra noen om hvordan jeg skulle takle atferden, .men jeg hadde en usikkerhet som ingen andre hadde i jobben. Det var stunder jeg var så frustrert over meg selv. 

 

Nå er jeg i praksis. Fått gode tilbakemeldinger, men mine høye krav til meg selv, gjør at jeg blir enda mer usikker på mine evner. Jeg har mye kunnskap, .men føles ut som jeg ikke har noe når jeg er i praksis. Det at jeg kan gjøre en god jobb og gjøre en forskjell, synes jeg er vanskelig da jeg føler meg så ung. 

 

Generelt kan jeg komme på "episoder" som har skjedd tidligere i livet eller kommentarer jeg har fått , jeg har aldri blitt mobbet, som ikke har vært så positive, og da føler jeg meg helt jævlig. 

 

Når tankene er på som verst, prøver jeg å tenke på at jeg er en fin person. Jeg har mange venner på studiet og i hjembyen min. Det hjelper litt å prøve å tenke positivt , samt å se på alt det jeg har oppnådd i livet allerede. 

 

Hvordan kan jeg endre dette tankemønsteret? Jeg vet ikke om min opplevelse av meg selv stemmer overens med andres. Klarer ikke å få et objektiv syn på meg selv, og da blir det bare negativt. 

 

Takk for svar. ...  

 

 

Anonymous poster hash: 60487...c84

[flink_gutt]

Det første du må lære (ikke lese en gang, men lære) er " Den som tviler på sin sak, han er slagen før sitt slag"!

 

Jeg formoder du har et mål med å bli autorisert helsepersonell, et mål som strekker seg en del lengre enn til å få en lønning godskrevet konto på enklest mulige måte (det siste kan du nemlig langt lettere få ved å søke en stilling hos McDonald's eller hos NAV!) I så fall har du også en sak å oppnå og den når du ikke uten slag.

 

At du opplever din teoretiske kunnskap smuldre mellom fingrene på deg i møte med praktisk hverdag vil jeg bare si er en fordel - det er nemlig et tegn på at du har kritisk sans til din egen innsats og hverfdag og ikke er som http://www.erher.no/materiell/gru-nfd-8-10-litteratur/source/erasmus%20montanus.pdf. Samtidig sier du at du får gode tilbakemeldinger og da må du analysere tilbakemeldingene litt: Har jeg tillit til disse personene (hvis nei, hvorfor har du da med dem å gjøre, du får dårlig praksis i slikt tilfelle!), har de erfaring eller de like uerfarne som meg, har de noen grunn for å pynte på ting i forhold til meg og fortelle meg det jeg vil høre osv. Kommer du til at du stoler på dem, at de har erfaring og at de ikkehar noe å vinne selv på å pynte på ting for deg, vel så lytt til dem og drøft med dem - og ta gjerne din tvil med dem! Du forteller: "Var en pasient som var litt krevende, og da fikk jeg råd fra noen om hvordan jeg skulle takle atferden". Vel, tror du noen hadde brydd seg med å fortelle det om de syntes du gjorde et elendig stykke arbeid? Du må lære deg å skille mellom konstruktiv kritikk og negativ kritikk, og skal du det må du først lytte til kritikk, og formulere den med egne ord, ikke flykte unna den!

 

Hvorfor tror du man betaler bedre for folk med erfaring enn for deg? Det er en grunn til det, og som jeg skrev i et annet innlegg nettopp: "Det aller fyrste einkvar meister tek til med, det er at han går i god lære." Ikke gå rundt å tro at du er Severin Suveren og utlært verdensmester den dagen du får dine papirer - da er du bare kommet så langt at du har en teori du kan knytte din videre lærdom til og gå videre med læring på egen hånd! Utlært blir du aldri, tror man seg ferdig utlært er man overhodet ikke utlært, bare ferdig.

 

Og så til sist: Det er to å se på samme melkeglass: Pessimisten ser et somer halvtomt og blir deprimert, optimisten ser ett som er halvfullt og gleder seg ved det.

[AnonymDiskusjon]

Det første du må lære (ikke lese en gang, men lære) er " Den som tviler på sin sak, han er slagen før sitt slag"!

 

Jeg formoder du har et mål med å bli autorisert helsepersonell, et mål som strekker seg en del lengre enn til å få en lønning godskrevet konto på enklest mulige måte (det siste kan du nemlig langt lettere få ved å søke en stilling hos McDonald's eller hos NAV!) I så fall har du også en sak å oppnå og den når du ikke uten slag.

 

At du opplever din teoretiske kunnskap smuldre mellom fingrene på deg i møte med praktisk hverdag vil jeg bare si er en fordel - det er nemlig et tegn på at du har kritisk sans til din egen innsats og hverfdag og ikke er som http://www.erher.no/materiell/gru-nfd-8-10-litteratur/source/erasmus%20montanus.pdf. Samtidig sier du at du får gode tilbakemeldinger og da må du analysere tilbakemeldingene litt: Har jeg tillit til disse personene (hvis nei, hvorfor har du da med dem å gjøre, du får dårlig praksis i slikt tilfelle!), har de erfaring eller de like uerfarne som meg, har de noen grunn for å pynte på ting i forhold til meg og fortelle meg det jeg vil høre osv. Kommer du til at du stoler på dem, at de har erfaring og at de ikkehar noe å vinne selv på å pynte på ting for deg, vel så lytt til dem og drøft med dem - og ta gjerne din tvil med dem! Du forteller: "Var en pasient som var litt krevende, og da fikk jeg råd fra noen om hvordan jeg skulle takle atferden". Vel, tror du noen hadde brydd seg med å fortelle det om de syntes du gjorde et elendig stykke arbeid? Du må lære deg å skille mellom konstruktiv kritikk og negativ kritikk, og skal du det må du først lytte til kritikk, og formulere den med egne ord, ikke flykte unna den!

 

Hvorfor tror du man betaler bedre for folk med erfaring enn for deg? Det er en grunn til det, og som jeg skrev i et annet innlegg nettopp: "Det aller fyrste einkvar meister tek til med, det er at han går i god lære." Ikke gå rundt å tro at du er Severin Suveren og utlært verdensmester den dagen du får dine papirer - da er du bare kommet så langt at du har en teori du kan knytte din videre lærdom til og gå videre med læring på egen hånd! Utlært blir du aldri, tror man seg ferdig utlært er man overhodet ikke utlært, bare ferdig.

 

Og så til sist: Det er to å se på samme melkeglass: Pessimisten ser et somer halvtomt og blir deprimert, optimisten ser ett som er halvfullt og gleder seg ved det.

Ts her. Tusen takk for et utfyllende godt svar! Det var lærerlikt å lese Jeg skal ta til meg det du skriver. Prøve å skille negativ og konstuktiv kritikk. 

Likte godt ordtakene du kom frem med. Skal skrive de ned på en lapp og henge de opp, slik at jeg ser de. 

 

Ja, kritisk det er jeg. Jeg har sett på det som en god egenskap, men føler jeg blir alt for krirtisk til meg selv og mine evner. Får prøve å finne sannhet i det mine medstudenter har fortalt om meg. 

 

Igjen, tusen takk for svar

 

Anonymous poster hash: 60487...c84

[flink_gutt]

Kritisk til ditt eget arbeid og din egen kompetanse er en god egenskap, så lenge du ikke mister kontakten med virkelighetens verden Det er nok av dem som spør "erre så nøye, a". og det tjener deg til ære å ikke være mellom dem.

 

Ting blri aldri godt nok og det er alltid form for forbedring. Samtidig er det slik at der ingen feil gjøres, gjøres heller ikke stort. De to tankene må du klarer å ha i hodet samtidig.

 

Gå alltid til dem med erfaring som du ser beundrende opp til mht måten de praktiserer den på og lær av dem, ikke lær ukritisk av hvem som helst. Kort salgt: Sug alltid din lærdom av de beste, ikke av de fleste - så blir du god selv også (Derfor skal du lytte langt, langt mer til slike du mener er gode utøvere i yrket ditt med lang erfaring enn du skal lytte til medstudenter, selv om du også skal lytte til dem) . Pass deg likevel alltid for slike kyr som har glemt de også engang var kalver, og pass på at du selv alltid oppfører deg slik at de beste ser på deg som en som kan bli en yrkesutøver av deres egen klasse - når du bare har fått deres erfaring som ballast.

 

Ordtak er ikke annet enn noen generasjoners samlede kunnskap oppsummert i en slik form at erfaringen er lett å huske og lett å "overta" av neste generasjon. Altfor få kan dem i dag, enda færre gidder å tenke to ganger gjennom dem - og kunnskap smuldrer bort. Selv er jeg bare 17 (men var altså offisielt i arbeid på et godt sted hvor lønnen var mer enn lønnslippen fra jeg var 13 til jeg var 16, har vært lengre i arbeidslivet uoffsielt + har yrkespraksis i dag også, så jeg vet likevel litt om hvordan gode arbeidsplasser fungerer!), men jeg har alltid verdsatt ordtak. Hatt både foreldre og farfar/farmor som har lært meg en del hundre slike også. Når en 15-åring gjør som en av mine tidligere medelever og forteller som løsning på en skoleoppgave at "brent barn lukter ille", mens en annen ikke klarer å fullføre "nød lærer.... og ikke engang læreren klarer "dårlig vane ...., da har generasjoners visdom gått tapt!

[AnonymDiskusjon]

Kritisk til ditt eget arbeid og din egen kompetanse er en god egenskap, så lenge du ikke mister kontakten med virkelighetens verden Det er nok av dem som spør "erre så nøye, a". og det tjener deg til ære å ikke være mellom dem.

 

Ting blri aldri godt nok og det er alltid form for forbedring. Samtidig er det slik at der ingen feil gjøres, gjøres heller ikke stort. De to tankene må du klarer å ha i hodet samtidig.

 

Gå alltid til dem med erfaring som du ser beundrende opp til mht måten de praktiserer den på og lær av dem, ikke lær ukritisk av hvem som helst. Kort salgt: Sug alltid din lærdom av de beste, ikke av de fleste - så blir du god selv også (Derfor skal du lytte langt, langt mer til slike du mener er gode utøvere i yrket ditt med lang erfaring enn du skal lytte til medstudenter, selv om du også skal lytte til dem) . Pass deg likevel alltid for slike kyr som har glemt de også engang var kalver, og pass på at du selv alltid oppfører deg slik at de beste ser på deg som en som kan bli en yrkesutøver av deres egen klasse - når du bare har fått deres erfaring som ballast.

 

Ordtak er ikke annet enn noen generasjoners samlede kunnskap oppsummert i en slik form at erfaringen er lett å huske og lett å "overta" av neste generasjon. Altfor få kan dem i dag, enda færre gidder å tenke to ganger gjennom dem - og kunnskap smuldrer bort. Selv er jeg bare 17 (men var altså offisielt i arbeid på et godt sted hvor lønnen var mer enn lønnslippen fra jeg var 13 til jeg var 16, har vært lengre i arbeidslivet uoffsielt + har yrkespraksis i dag også, så jeg vet likevel litt om hvordan gode arbeidsplasser fungerer!), men jeg har alltid verdsatt ordtak. Hatt både foreldre og farfar/farmor som har lært meg en del hundre slike også. Når en 15-åring gjør som en av mine tidligere medelever og forteller som løsning på en skoleoppgave at "brent barn lukter ille", mens en annen ikke klarer å fullføre "nød lærer.... og ikke engang læreren klarer "dårlig vane ...., da har generasjoners visdom gått tapt!

Hei igjen!

 

Stemmer det du sier mtp at det alltid er rom for forbedring. Ingen blir ferdig utlærte uansett hvilken utdanning de tar. Det har jeg heldigivs i tankene mine. Når det skal sies, får jeg gode tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Jeg er bare alt for streng mot meg selv, har høye krav. Jobber med problemet kontinuerlig, slik at jeg ikke blir min "verste fiende". 

 

Jeg har hatt det tøft i praksis, og jeg hadde det tøft på sommerjobben. Det var pga litt kritikk, og manglende evne på tro på meg selv. Etter mye grubling tror jeg at jeg har funnet ut problemet på hva som tar vekk energien og tankene mine, og det er at jeg ikke ser verdien i meg selv, slik andre ser i seg selv. Allerede ved å ha lest dine poster,og brukt helga til å gruble litt, føler jeg at hodet er klarere. Jeg tenker klart og ser ting i flere perspektiver, for er det noen som ikke liker meg , så er det meg selv. Det andre ser og henger seg opp i når det kommer til meg som person, er egentlig bare bagateller, men jeg gjør en fjær om til ti høns. 

 

Ordak er ikke dumt, nei! Erfaringer er gull verdt, selv om jeg må innrømme at noen ordtak kanskje er litt ut daterte, da sikter jeg ikke til dine ordtak  

 

Igjen, takk for hjelpen.  

 

Anonymous poster hash: 60487...c84