Gå til innhold

Noe poeng i å forby ågerrente ?


lada1

Anbefalte innlegg

Banker avskriver kredittkortgjeld som tapt hele tiden. Et usikret lån som blir forsøkt inndrevet uten hell i mer enn seks måneder anses som tapt skatte- og regnskapsmessig (med mindre man har konkrete holdepunkter for at man vil få oppgjør innen rimelig tid.

 

Siden du skriver det du skriver viser du at du enten ikke har forstått eller ikke har lest det jeg har skrevet, eller begge deler. Har du lyst til å prøve igjen?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Urimelige renter er forbudt etter pristiltaksloven (§ 2) og kan straffes med opp til tre års fengsel, eller opp til 6 år i grove tilfeller (§ 4).

 

§ 2. Urimelige priser og forretningsvilkår.

Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige. Heller ikke må det kreves, avtales eller opprettholdes forretningsvilkår som virker urimelig overfor den annen part eller som åpenbart er i strid med allmenne interesser.

Med pris menes i denne lov vederlag av enhver art, uten hensyn til om det ellers brukes andre betegnelser som godtgjørelse, salær, honorar, frakt, takst, leieavgift eller liknende.
 
https://lovdata.no/lov/1993-06-11-66/§2

 

Denne paragrafen er (heldigvis) lite brukt, men den eksisterer.

 

Avtaleloven (f.eks. § 31 eller § 36) kan også sette en stopper for enkelte låneavtaler med svært høy rente.

 

 

En fast maxgrense på f.eks. 10% er etter min mening en dårlig ide. Selv om man begrenser den til å bare gjelde forbrukere. Det vil oppmuntre til "under bordet" avtaler, kanskje med torpedo-innkrevning, samt avtaler der deler av kostnadene er gjemt bort for å omgå regelen. Og hvis inflasjonen skyter i været så vil selv godt sikrede boliglån kunne bli ulønnsomme for långivere, med store konsekvenser for økonomien. 

 

Hvis ågerrenter faktisk er et problem heller jeg mot at den beste løsningen er å sette strenge(re) krav til inngåelsen av slike avtaler. Låntaker må være skikkelig informert om betingelsene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Banker avskriver kredittkortgjeld som tapt hele tiden. Et usikret lån som blir forsøkt inndrevet uten hell i mer enn seks måneder anses som tapt skatte- og regnskapsmessig (med mindre man har konkrete holdepunkter for at man vil få oppgjør innen rimelig tid.

 

Siden du skriver det du skriver viser du at du enten ikke har forstått eller ikke har lest det jeg har skrevet, eller begge deler. Har du lyst til å prøve igjen?

 

Jeg har ikke tall for å underbygge min påstand om at usikra lån gir mye mindre tap for bankene (over tid) enn det renten skulle tilsi. Noen slike lån har opp til 20 prosent rente - da må misslighold av slike lån være veldig hyppig for at dette ikke skal være lønnsomt å gi ut slike lån (over tid). Jeg bare observerer at svært mange aktører er ivrige på å selge slike lån.

 

Jeg har forstått det slik at "usikret lån" ikke er så veldig usikret likevel i praksis.  Huslån (i Norge) er forøvrig ikke bare sikret i boligen. Dette til forskjell fra "råtne" amerikanske huslån der man nærmest kunne levere inn husnøkkelen for å kvitte seg med huslån over boligverdien. Dersom husrenten og arbeidsledigheten nå stiger mye, så vil mange (i Norge) risikere å måtte selge huset sitt og bli stående tilbake med ansvar for gjeld med vesentlig høyere rente enn det opprinnelige huslånet? Dette kan kanskje bankene faktisk tjene godt på? I hvert fall er jeg ikke sikker på at dette vil bli dårlig butikk for bankene.

 

Forbrukslån er avtaler på linje med andre avtaler. Det er ikke et "produkt" som man kjøper på linje med bil eller melk slik som enkelte her prøver seg med. I andre sammenhenger kan urimelige avtaler/kontrakter kjennes ugyldige. F.eks. urimelig husleie (over gjengs leie) kan i prinsippet justeres etter en tid. Vet ikke hvor mye det er brukt i praksis - men spør Husleietvist-utvalget :-)  Og gjør du som en ressurs-person en "ubalansert" avtale med en narkoman - med urimelige/ubalanserte fordeler for deg selv - så ikke vært trygg på at avtalen er gyldig :-)

 

Jeg har flere eksempler på haltende "kremmer-teori". Stay tuned :-)

Endret av lada1
Lenke til kommentar

Dette kan kanskje bankene faktisk tjene godt på? I hvert fall er jeg ikke sikker på at dette vil bli dårlig butikk for bankene.

Ja, eh - du fremstår vel her litt usammenhengende og argumenterer egentlig ikke for noe syn?

 

At forbrukslån er god business er det vel ingen tvil om, og at de som tilbyr de har store tap er det nbok heller ingen tvil om. - Det er jo de høye rentene som betaler for dette (samt en meget hyggelig avkastning til utlånerne)

 

Poenget med en innstramming og eventuelt å sette en maksgrense vil jo være at da blir disse utlånerne tvunget til å senke risikoen i andre enden, og gi færre lån til folk som aldri skulle hatt disse lånene for å opprettholde inntjeningen sin.

 

Det vil da medføre at de som har slike lån får billigere lån, det blir samtidig færre som kjører økonomien i grøfta og faller utenfor samfunnet, og det blir ett mer oversiktlig kredittmarked.

 

Vinn-vinn-vinn spør du meg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Dette kan kanskje bankene faktisk tjene godt på? I hvert fall er jeg ikke sikker på at dette vil bli dårlig butikk for bankene.

Ja, eh - du fremstår vel her litt usammenhengende og argumenterer egentlig ikke for noe syn?

 

At forbrukslån er god business er det vel ingen tvil om, og at de som tilbyr de har store tap er det nbok heller ingen tvil om. - Det er jo de høye rentene som betaler for dette (samt en meget hyggelig avkastning til utlånerne)

 

Poenget med en innstramming og eventuelt å sette en maksgrense vil jo være at da blir disse utlånerne tvunget til å senke risikoen i andre enden, og gi færre lån til folk som aldri skulle hatt disse lånene for å opprettholde inntjeningen sin.

 

Det vil da medføre at de som har slike lån får billigere lån, det blir samtidig færre som kjører økonomien i grøfta og faller utenfor samfunnet, og det blir ett mer oversiktlig kredittmarked.

 

Vinn-vinn-vinn spør du meg.

 

 

Merkelig at jeg  personlig aldri har råket burti noen med erfaring fra misslighold av kredittkort der bankene til slutt taper penger.  Du får det til å høres lett ut å stikke av fra kredittkort-lån :-)  F.eks. at mer en 5 (10?) prosent av brukerne bare ikke betaler tilbake. Vanskelig å tro det.

 

Bankene har vel samlet informasjon/data om folk som ikke betaler tilbake - slik at de ganske lett kan unngå repetisjon i hvert fall?

Endret av lada1
Lenke til kommentar

Merkelig at jeg  personlig aldri har råket burti noen med erfaring fra misslighold av kredittkort der bankene til slutt taper penger.  Du får det til å høres lett ut å stikke av fra kredittkort-lån :-)  F.eks. at mer en 5 (10?) prosent av brukerne bare ikke betaler tilbake. Vanskelig å tro det.

Det er ingen som har sagt det er lett å "stikke av" fra lånet. - Det som skjer er at hvis de ikke får inn pengene blir fordringen f.eks solgt til et inkassoselskap for kanskje 10% av pålydende = 90% avskrives som tap av banken. - Problemet forsvinner selvsagt ikke for skyldner for det. - Har ingen tall på hvor mange prosent av slik kreditt som går til inkasso, men det finnes sikkert, og jeg er ganske sikker på at andelen er betydelig.

 

Bankene har vel samlet informasjon/data om folk som ikke betaler tilbake - slik at de ganske lett kan unngå repetisjon i hvert fall?

Nei det er jo en del av problemet - de har ikke utvekslet noen opplysninger rundt dette, så med mindre du har aktive inkassosaker kan du bare gå videre til neste bank - og det er også enkelt å opparbeide seg flere millioner i kreditt på kort tid før evt saker blir registrert hos inkassoselskapene. Men, nå vil det jo bli innført ett felles gjeldsregister som vil gjøre dette litt vanskeligere.

Endret av kjetilkl
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Litt rart at lovligheten rundt slike kredittkort/forbrukslån ikke er undersøkt/diskutert mer. Jeg mener at her er det lett å så tvil :-) Dersom man liker å leke med juss så kan man lese f.eks. "Avtaleloven" (f.eks. paragraf 36 og 37): 

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1918-05-31-4

 

Dersom det er slik at "hvem som helst" (uten styring med livet sitt) kan pådra seg milliongjeld med enorm rente på kort tid (som enkelte nærmest bare kan kvitte seg med ved å dø) - og bankene over tid tjener store penger på det (i gjennomsnitt),  så er det noe som ikke stemmer. 

 

Dersom Siv Jensen vil ha mindre av slik lånepraksis, så påstår jeg at eneste måten å få det til på er at de som selger slike "produkter" må påføres vesentlig større risiko til fordel for ressursfattige kunder.  Det er vel litt "fake" å kalle slike lån for "produkter" - det er avtaler. Avtaler er ikke "produkter". Partenes stilling angår gyligheten av avtaler. Og regulering av avtaler i forretningslivet er forskjellig fra personlige avtaler. En bank som inngår avtale med en ressurs-svak person står ikke like fritt som om det var en rik person etc.

Endret av lada1
Lenke til kommentar

Så veldig "ressursfattige" er de neppe om de bruker pengene de låner på vettugt vis. Da er jo midlene der fortsatt.

 

Husker du disse spillemaskinene som Røde Kors tjente fantastillioner på for rundt 10 år siden? Jeg gjorde ikke observasjoner av at det var spesielt ressursterke som disse pengene kom fra. Og var det bra at disse maskinene ble tatt vekk? Denne spørsmålstillingen er analog til forbrukslån.

 

Et hoved-spørsmål i denne tråden er *hvordan* en får redusert forbrukslån (som bare formelt er usikra for den som låner ut - ikke for den som låner). Siv Jensen sier at hun vil redusere bruken av slike lån. Man kan være enig eller uenig. Jeg er på bølgelengde med Siv, men jeg tviler på om hun tar nok virkemidler i bruk. Eneste måten her er kanskje å sette tak på lovlig rente til de som opererer på dette marakedet. Å mase på hvordan "produktene" markedsføres, funker ikke.

Endret av lada1
Lenke til kommentar

Om de er ressursfattige eller ei har da ikke noe å si for om pengene blir brukt på vettugt vis eller gamblet bort?

 

Gjeldsregisteret er en god ordning, da det hindrer folk i å ta opp mer lån enn de har en fair sjans til å betale tilbake, og om risikoen for utlåner er lav faller også rentene. Det er vinn-vinn for alle parter. Å begrense lånerentene er kun en vinn-situasjon for den som ikke greier beherske seg hva å låne penger angår. De som skal låne mister mange muligheter da det ikke er marked å drive slike utlån på grunn av alle tomsingene som driter seg ut, mens den som driver slik utlånsvirksomhet kan bli tvunget til å avvikle driften.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Om de er ressursfattige eller ei har da ikke noe å si for om pengene blir brukt på vettugt vis eller gamblet bort?

 

Gjeldsregisteret er en god ordning, da det hindrer folk i å ta opp mer lån enn de har en fair sjans til å betale tilbake, og om risikoen for utlåner er lav faller også rentene. Det er vinn-vinn for alle parter. Å begrense lånerentene er kun en vinn-situasjon for den som ikke greier beherske seg hva å låne penger angår. De som skal låne mister mange muligheter da det ikke er marked å drive slike utlån på grunn av alle tomsingene som driter seg ut, mens den som driver slik utlånsvirksomhet kan bli tvunget til å avvikle driften.

 

Så du er uenig med Siv Jensen som argumenterer for at slike utlån bør begrenses (på en effektiv eller ueffektiv måte)?  Bare la utlånere melke ressurs-svake - for det er vel fra dem pengene kommer - tilsvarende som for spillemaskinene som det ble slutt på?

 

Det er også lov for ressurs-sterke å spare :-)

Lenke til kommentar

 

Om de er ressursfattige eller ei har da ikke noe å si for om pengene blir brukt på vettugt vis eller gamblet bort?

 

Gjeldsregisteret er en god ordning, da det hindrer folk i å ta opp mer lån enn de har en fair sjans til å betale tilbake, og om risikoen for utlåner er lav faller også rentene. Det er vinn-vinn for alle parter. Å begrense lånerentene er kun en vinn-situasjon for den som ikke greier beherske seg hva å låne penger angår. De som skal låne mister mange muligheter da det ikke er marked å drive slike utlån på grunn av alle tomsingene som driter seg ut, mens den som driver slik utlånsvirksomhet kan bli tvunget til å avvikle driften.

 

Så du er uenig med Siv Jensen som argumenterer for at slike utlån bør begrenses (på en effektiv eller ueffektiv måte)?  Bare la utlånere melke ressurs-svake - for det er vel fra dem pengene kommer - tilsvarende som for spillemaskinene som det ble slutt på?

 

Det er også lov for ressurs-sterke å spare :-)

 

Det er jo ingenting å melke dem av, om de kaster bort pengene på spilleautomater e.l.

 

Det er lov for både ressurssterke og ressurssvake å spare og sette tæring etter næring. Ser ikke hvorfor man skal ha to rettesnorer avhengig av dette.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...