Noe poeng i å forby ågerrente ?

[lada1]

Man ser at Siv Jensen har prøvd å begrense markedsføring av forbrukslån - uten mye hell.

 

Kunne det være et poeng å begrense bankene sin markedsføring ved å forby "ågerrenter" (definert som større enn f.eks. 10 prosent) ?  Og kanskje kunne forbrukslån også ha mindre prioritet/sikkerhet?

 

Kunne dette være en effektiv måte å gjøre bankene edruelige på?

[Kikert]

Begrense forbrukslån via reklame er en ting, lære barn om økonomi er også en ting. I dagens bruk kast samfunn med enormt kjøpepress (må ha det dyreste og "beste") så er det nok liten vits å prøve å regulere dette med lover.

 

Eneste forskjellen en maksrente vil oppnå er at færre får forbrukslån, men da har man kredittkort... Vi kan ikke regulere alt mulig hele tiden folk må ta ansvar for seg selv, men vi har en god mulighet til å lære opp våre barn her til lands.

[Herr Brun]

At færre får forbrukslån er jo nettopp det man ønsker å oppnå.

 

Ja til ågerrenteforbud! Det bør gjelde både kredittkort, forbrukslån og annen kreditt. Folk er utrolig dårlig til å regne renter, og skjønner ikke sitt eget beste. Da er det fornuftig med regulering som beskytter dem mot seg selv. Finanssektoren er gjennomregulert fra før, ser ikke noe problem med dette.

 

Viktigere enn ågerrenteforbud er imidlertid et totalt forbud mot markedsføring av lån og kredittjenster.

[johanf]

Burde samtidig være forbudt å reklamere for norsk tipping, men det er vel en helt annen diskusjon.

[krikkert]

Jeg ser ikke behovet for ågerrenteforbud i seg selv. Tradisjonelt sett har imidlertid "åger" vært forbundet med betydelig høyere renter enn de 20-22 % som er vanlig kredittkortrente. Jeg tror dette vil regulere seg selv hvis vi opphever noen av de reglene som favoriserer kreditor.

 

Det kan for eksempel skje en innstramning i inntektsfradraget for gjeldsrenter, og inkasso-, forsinkelsesrente-, og tvangsfullbyrdelsesloven bør få en gjennomgang av presumsjonsreglene for når man kan kreve disse kostnadene dekket av skyldneren.

 

Vet du hvorfor du nesten aldri får selgerkreditt lenger, men i stedet et kredittkort som selger tar betalt fra (eksempelvis Cresco eller lignende)? Det er fordi skatteloven forbyr rentefradrag på selgerkreditt for effektiv rente over 17 % (FSFIN § 6-40-4). Det er ingen grunn til at andre skattebetalere skal finansiere høyrentelån til skyldner.

 

Inkassoloven har som utgangspunkt at hvis kreditor fikk betaling etter å ha engasjert inkassator, så skal utgifter til inkassator anses som nødvendige, og nødvendige utgifter kan alltid kreves dekket av skyldner (såfremt god inkassoskikk ikke er brutt). Dette gir inkassobyråer incentiver til "no cure no pay"-oppdrag i mye større utstrekning enn er vanlig ellers i samfunnet, og senker terskelen for både å gi kreditt og for å sende kreditten til inkasso.

 

Forsinkelsesrenteloven § 3 annet ledd bestemmer at man kan kreve avtalt rente i stedet for forsinkelsesrente. Her kunne man for eksempel fastslått at når kravet er sendt til inkasso eller til tvangsfullbyrdelse kan man ikke lenger kreve avtalt rente (22 %), man må nøye seg med ordinær forsinkelsesrente (8,5 %).

 

Tvangsfullbyrdelsesloven har det verste regelsettet for saksomkostninger i § 3-1. Skyldner skal (i praksis) alltid dekke saksomkostninger. Her er det en begrensning i omkostningsforskriften som innebærer at saksomkostninger er begrenset til 2,7R (1R i "juridisk bistand" (hah) og 1,7R i behandlingsgebyr), men det innebærer at en utleggsbegjæring automatisk koster nærmere 3000 kr for skyldner. Protesterer du for å få saken inn i forliksrådet legger man på en tusenlapp til hvis du taper.

[kjetilkl]

En annen ting som burde vært regulert er jo størrelsen på inkassosalærene. - Det er jo helt bort i natta at ett krav skal kunne mangedoble seg hvis man har problemer med å betale. At dette ikke henger på greip ser man jo f.eks enkelt på at Luksusfellen får slettet hundretusenvis i renter ved å forhandle med kreditorene. - En grei tommelfingerregel kunne f.eks vært at man maks hadde anledning til å kreve inn det dobbelte av det opprinnelige kravet. F.eks så kjenner jeg en som har ett 20 år gammelt lån som bare vokser og vokser. - han har betalt inn det dobbelte av det lånet var på for lenge siden over disse årene (via trekk), men siden han aldri har kommet ajour er lånet i dag fortsatt 3 ganger så høyt som originalsummen var den gang.

[Kikert]

En annen ting som burde vært regulert er jo størrelsen på inkassosalærene. - Det er jo helt bort i natta at ett krav skal kunne mangedoble seg hvis man har problemer med å betale.

 

Det er jo derfor noen ønsker strengere reguleringer, så folk som ikke kan betale ikke får lån. Det er rimelig lett å få et "megalån" med dårlig inntekt, men huslån som faktisk går til noe nyttig er vanskeligere. Omtrent alle betaler masse for å leie og det er i mange tilfeller billigere å betjene et boliglån enn å leie.

[knopflerbruce]

Lånemarkedet er neppe så lukrativt at rentene bare er satt slik for å sikre en enorm inntekt til den som låner ut. Med så mange som tilbyr slike tjenester er nok dette presset ganske brukbart fra før. Problemet er at folk er idioter, og hadde færre vært idioter og fått nedskrevet gjeld på flere hundre tusen ville handlingsrommet for å sette ned rentene vært større.

 

Gjeldsregisteret er en god ide, men forby ditt og datt? Neppe.

[Løgn]

Jeg antar tanken her er å "redde" folk fra å ta opp forbrukslån og havne i en gjeldskrise, samtidig som man anser bankene som "slemme".

 

Men om ikke annet, så for moro skyld, la oss prøve å se litt lenger frem enn til nesetippen.

 

Hva ville skjedd om det ble innført et tak på 10% gjeldsrente på forbrukslån (eller enda verre, om taket gjelder effektiv rente), og muligheten for å ta opp forbrukslån ble sterkt begrenset?

 

Jeg vet riktig nok ikke hvor stor del av gjeldsmassen som klassifiseres som forbrukslån (inkludert forbrukslån fra bank, nedbetalingsløsninger på varekjøp, kredittkort etc), men gitt at dette utgjør en betydelig del av pengemarkedet:

 

1. Bankene mister incentivet til å tilby forbrukslån fordi renteinntekten ikke lenger rettferdiggjør risikoen ved å opprette gjeld uten sikkerhet.

2. Bankene taper inntekter, og vil følgelig øke lånerenten på alle andre lån opp til 10%, hvilket vil gi Norges gjeldstunge befolkning og industri et spark i balla, og redusere kjøpekraft i markedet, som igjen resulterer i et tregere marked.

3. Fraværet av forbrukslån reduserer kjøpekraft i markedet og resulterer i et tregere marked.

4. Et tregere marked med svekket kjøpekraft og høyere rente betyr lavere omsetning, høyere finansielle kostnader og generelt dårligere økonomi hos de fleste bedrifter, og følgelig øker risiko for nedtrappinger ved permitteringer og oppsigelser, hvilket reduserer markedets kjøpekraft ytterligere.

5. Økte renter på eksisterende gjeld, samt økt arbeidsledighet kan enkelt føre til en gjeldskrise for privatpersoner så vel som bedrifter. Vi får en resesjon og skaper en ny gjeldskrise som rammer hele landet fremfor kun forbrukslån-ofrene som for tiden bidrar til å holde økonomien i gang.

 

Bør vi la en liten gruppe som ikke kan kontrollere sin egen pengebruk lide til gode for den samlede befolkningen? Eller bør staten gå inn og sabotere økonomien, øke arbeidsledigheten, og ødelegge for markedet og privatpersoners gjeldsfinansierte økonomi totalt sett? Er det i det hele tatt noen grunn til å tro at dette vil hjelpe dem vi i utgangspunktet ønsker å hjelpe?

 

Jeg sier la dem lide, og hold fingrene fra fatet. Ikke ødelegg noe som fungerer. Økonomien er mer sammensatt enn at man ganske enkelt kan fikse alt ved å innføre en begrensning. Alt henger sammen, og bankene er nøkkeldrivere for tilførsel av kapital. I den grad man stenger slusene påvirker dette hele økonomien. Og hverken dagens gjeldsslaver, dagens arbeidsledige eller markedet for øvrig vil dra nytte av en resesjon.

[kjetilkl]

Jeg antar tanken her er å "redde" folk fra å ta opp forbrukslån og havne i en gjeldskrise, samtidig som man anser bankene som "slemme".

 

Men om ikke annet, så for moro skyld, la oss prøve å se litt lenger frem enn til nesetippen.

 

Hva ville skjedd om det ble innført et tak på 10% gjeldsrente på forbrukslån (eller enda verre, om taket gjelder effektiv rente), og muligheten for å ta opp forbrukslån ble sterkt begrenset?

 

Jeg vet riktig nok ikke hvor stor del av gjeldsmassen som klassifiseres som forbrukslån (inkludert forbrukslån fra bank, nedbetalingsløsninger på varekjøp, kredittkort etc), men gitt at dette utgjør en betydelig del av pengemarkedet:

 

1. Bankene mister incentivet til å tilby forbrukslån fordi renteinntekten ikke lenger rettferdiggjør risikoen ved å opprette gjeld uten sikkerhet.

 

Det finnes flere banker som tilbyr forbrukslån og kredittkort med "normal" rente (10-12%)

[Herr Brun]

Eksempelet ditt er fullstendig på bærtur, Løgn. Forbrukslån er ikke en betydelig del av pengemengden, og bankene vil ikke sette renten på andre lån opp mot ågerrentegrensen fordi det settes et tak på rentene.

[krikkert]

En annen ting som burde vært regulert er jo størrelsen på inkassosalærene. - Det er jo helt bort i natta at ett krav skal kunne mangedoble seg hvis man har problemer med å betale. At dette ikke henger på greip ser man jo f.eks enkelt på at Luksusfellen får slettet hundretusenvis i renter ved å forhandle med kreditorene. - En grei tommelfingerregel kunne f.eks vært at man maks hadde anledning til å kreve inn det dobbelte av det opprinnelige kravet.

Inkassosalærene er allerede strengt regulert. Maksimalsatsen for salær er p.t. 700,- kr for krav inntil 2500 kr, 1400,- kr for krav inntil 10 000 kr, 2800,- kr for krav inntil 50 000 kr, 5600,- kr for krav inntil 250 000 kr, og 11200,- kr for krav over 250 000 kr. Merverdiavgift kommer i tillegg, men det nyter ikke inkassatoren godt av (det går rett til staten).

 

Problemet er at kravene skaper incentiv til å sende utestående krav raskt til inkasso - to utestående krav på 800 kr hver opprettet som separate inkassosaker er 1400,- kr i salær (2x700,-), mens hvis de blir opprettet som en samlesak på 1800 kr blir salæret kun 700,- kr. Inkassatoren har derfor et kraftig incentiv til å få kreditor til å sende saker raskt til inkassator, derfor tilbyr mange inkassatorer nå purre- og inkassovarseltjenester (for å kunne separere disse sakene så mye som mulig).

 

1. Bankene mister incentivet til å tilby forbrukslån fordi renteinntekten ikke lenger rettferdiggjør risikoen ved å opprette gjeld uten sikkerhet.

2. Bankene taper inntekter, og vil følgelig øke lånerenten på alle andre lån opp til 10%, hvilket vil gi Norges gjeldstunge befolkning og industri et spark i balla, og redusere kjøpekraft i markedet, som igjen resulterer i et tregere marked.

Her tror jeg muligens du prøvde å se lenger enn nesetippen og endte opp med å se en ostemåne. Bankene som leverer forbrukslån og bankene som leverer andre lån er ikke samme gruppe. De bankene som har forbrukslån som sitt primære produkt er en relativt ny gruppe på det norske markedet.

[Løgn]

TS prater ikke utelukkende om forbrukslån, men snarere et generelt forbud for renter over 10%. Dette gjelder mer enn forbrukslån. Det gjelder all lånerente over 10%. Derav min alt-inkluderende kommentar.

 

Det hadde vært interessant om noen visste hvor stor del av kapitalmarkedet dette gjelder. Jeg tok riktig nok forbehold om at andelen ikke er kjent for meg.

[kjetilkl]

 

Inkassosalærene er allerede strengt regulert. Maksimalsatsen for salær er p.t. 700,- kr for krav inntil 2500 kr, 1400,- kr for krav inntil 10 000 kr, 2800,- kr for krav inntil 50 000 kr, 5600,- kr for krav inntil 250 000 kr, og 11200,- kr for krav over 250 000 kr. Merverdiavgift kommer i tillegg, men det nyter ikke inkassatoren godt av (det går rett til staten).

 

Problemet er at kravene skaper incentiv til å sende utestående krav raskt til inkasso - to utestående krav på 800 kr hver opprettet som separate inkassosaker er 1400,- kr i salær (2x700,-), mens hvis de blir opprettet som en samlesak på 1800 kr blir salæret kun 700,- kr. Inkassatoren har derfor et kraftig incentiv til å få kreditor til å sende saker raskt til inkassator, derfor tilbyr mange inkassatorer nå purre- og inkassovarseltjenester (for å kunne separere disse sakene så mye som mulig).

 

Mulig jeg uttrykte meg litt uklart. - Jeg ønsket altså å påpeke at det er urimelig at man skal kunne kreve inn 10++ ganger mer enn det opprinnelige kravet selv om ikke skyldner betaler over mange år. - Forslaget ditt om å sette renten etter inkasso til forsinkelsesrente vil selvsagt avhjelpe dette problemet, men det kunne godt vært en prosentvis rente også (for en som ikke kan betale så gjør tross alt ikke disse selskapene noe annet enn å følge opp kravene så de ikke blir foreldet, og veldig mange av kravene blir etterhvert umulig for skyldner å betale - noe som er det eneste disse høye rentene som løper og løper bidrar til og forsterker)

[krikkert]

Med en forsinkelsesrente på 8,5 % vil det ta åtte og et halvt år før kravet er fordoblet. Med en avtalerente på 22 % (Klarnas standardrente) vil det ta tre og et halvt år før kravet er fordoblet.

[Herr Brun]

Forbruksgjeld utgjør ca. 3 % av total gjeld ifølge http://www.dinepenger.no/penger/aksjeraad/svinedyre-laan-er-en-vekstbransje/23749187

[lada1]

Begrense forbrukslån via reklame er en ting, lære barn om økonomi er også en ting. I dagens bruk kast samfunn med enormt kjøpepress (må ha det dyreste og "beste") så er det nok liten vits å prøve å regulere dette med lover.

 

Eneste forskjellen en maksrente vil oppnå er at færre får forbrukslån, men da har man kredittkort... Vi kan ikke regulere alt mulig hele tiden folk må ta ansvar for seg selv, men vi har en god mulighet til å lære opp våre barn her til lands.

 

Vi kan ikke regulere alt for folk, men hva med litt regulering av bankene? Er det ikke slik at bankene utnytter en svakhet hos forbrukerne ved å tilby lån til ågerrente - og med svært liten risiko for bankene selv? Slik jeg forstår, så er "forbrukslån"/kreditt-kortlån like sikkert for banken som huslån? Altså i praksis? Er det ikke noe som skurrer her? Skal ikke rentene stå i forhold til risiko?  Er det slik at bankene nærmest "tilbyr alkohol til alkoholikere" når de tilbye lån til ågerrente?  Hva med å påføre bankene litt "deling av risiko" her? Regulering av reklame har jeg liten tro på. Banker og mange andre som tilbyr kreditt-kort o.l. finner lett omveier - uten risiko for dem selv.

 

Jeg tror at å påføre bankene mer risiko og begrense fortjenesten er god medisin for banksystemet :-)

Endret 17. februar 2017 av lada1

[krikkert]

Nei, forbrukslån og kredittkort er ikke like sikkert for banken som huslån, hverken i teori eller praksis. Huslån er sikret med første prioritets pant i bolig, noe som ikke bare betyr at det ligger faktiske verdier i sikkerheten, men også at verdiene kan realiseres i løpet av kort tid ved mislighold. Det samme gjelder billån, men her er verditapet større, og sikkerheten mindre verdt.

 

Alle usikrede lån er beheftet med usikkerhet. Hvis vedkommende misligholder lånet og har inntekt i fremtiden vil man nok få betalt, en gang, men det er usikkert når. Et mislighold av et usikret lån innebærer derfor en større sannsynlighet for at hovedstolen ikke blir betalt innen kort tid etter at man gjør mislighold gjeldende enn mislighold av et sikret lån. Dette rettferdiggjør en høyere rente, som betaler for risikoen. Tapsrisiko er ikke den eneste relevante risikoen ved rentefastsettelse.

[lada1]

Nei, forbrukslån og kredittkort er ikke like sikkert for banken som huslån, hverken i teori eller praksis. Huslån er sikret med første prioritets pant i bolig, noe som ikke bare betyr at det ligger faktiske verdier i sikkerheten, men også at verdiene kan realiseres i løpet av kort tid ved mislighold. Det samme gjelder billån, men her er verditapet større, og sikkerheten mindre verdt.

 

Alle usikrede lån er beheftet med usikkerhet. Hvis vedkommende misligholder lånet og har inntekt i fremtiden vil man nok få betalt, en gang, men det er usikkert når. Et mislighold av et usikret lån innebærer derfor en større sannsynlighet for at hovedstolen ikke blir betalt innen kort tid etter at man gjør mislighold gjeldende enn mislighold av et sikret lån. Dette rettferdiggjør en høyere rente, som betaler for risikoen. Tapsrisiko er ikke den eneste relevante risikoen ved rentefastsettelse.

 

Dersom det skulle være noe substans i det du sier, så burde bankene tape skikkelig ofte på bl.a. kretittkort. Der tror jeg du tar grundig feil. Atter et eksempel på at økonomene sin kremmer-teori svikter? :-) Å dra inn gjeld er typisk god butikk det :-) Ofte ren bonus :-))

Endret 17. februar 2017 av lada1

[Herr Brun]

Hva er det du snakker om?

Endret 17. februar 2017 av Herr Brun