Gigant-moduler til verdens første flytende vindpark har ankommet Stordbase

[Redaksjonen.]

Gigant-moduler til verdens første flytende vindpark har ankommet Stordbase

[MrAHB]

Kan godt endre overskriften på forsiden. Det står "Boing A380"

[jannicken]

Kan godt endre overskriften på forsiden. Det står "Boing A380"

 

Takk for tips, det er endret. Vh Jannicke Nilsen, reportasjeleder i tu.no

[aanundo]

"Totalvekten per turbin er over 12.000 tonn, og prisen omtrent to milliarder kroner per turbin."

 

Lengre nede i artikkelen står det 2 mrd. for alle 6 vindturbinene, så her er noe som ikke stemmer.

Bruker jeg 2 mrd. for hele vindparken kommer jeg til vel kr 1,-/kWh, og da med 50% utnyttelsesgrad og 30 års avdragstid.

Jeg tror reglene i England er støtte på kr 1,50/kWh i 15 år.

Denne type flytende vindkraft er neppe liv laget, men hvorfor satser ikke Statoil på "Multi-use"?

Dette er også flytende vindkraft, men utgiftene deles på både vind og bølger for energi, men i tillegg bruker en anleggene til matproduksjon i form av fiskeoppdrettsanlegg og algedyrking.

Ved å tenke Multi-use kan vi hente energi fra havet like billig som vindkraft på land.

[2LK70DN1]

Det kommer til å bli vanvittig mye overskuddskraft som man kan lage hydrogen av.

 

Velkommen til HYDROGENALDEREN!

[Carpe Dam]

"Du Ola, vi skal ikke lage noe strøm som ingen har bruk for da? Og så ser vi etterpå om det er noen som kan bruke det til noe? Kanskje noe ineffektivt, strømmen er jo der fra før av."

 

"God idé, skal vi bruke to milliarder på det når vi først er i gang?"

 

Overskuddskraft kommer i overskuelig fremtid til å bli brukt til å legge ned fossil kraftproduksjon. Så vil utbyggingen antagelig stoppe opp en stund. Vi får neppe "overskuddskraft" i ordets rette betydning før fusjonskraftverkene er oppe og går.

[aanundo]

"Du Ola, vi skal ikke lage noe strøm som ingen har bruk for da? Og så ser vi etterpå om det er noen som kan bruke det til noe? Kanskje noe ineffektivt, strømmen er jo der fra før av."

 

"God idé, skal vi bruke to milliarder på det når vi først er i gang?"

 

Overskuddskraft kommer i overskuelig fremtid til å bli brukt til å legge ned fossil kraftproduksjon. Så vil utbyggingen antagelig stoppe opp en stund. Vi får neppe "overskuddskraft" i ordets rette betydning før fusjonskraftverkene er oppe og går.

 

Fusjonskraft, atomkraft og thorium er alle teknologier som neppe vil klare konkurransen mot nedbetalt vannkraft, vindkraft eller solenergi.

Når bankene har fått sitt, er det bare drift og vedlikehold på utgiftssiden, som for vannkraften sin del er i området 5 øre/kWh.

Begrepet "Overskuddskraft" har med pris å gjøre, og det kan godt tenkes at Statkraft velger å produsere hydrogen dersom prisen kommer under 20 øre/kWh.

Dette forutsetter at brenselceller blir den vinnende teknologien i tiden som kommer.

[Sturle S]

Det kommer til å bli vanvittig mye overskuddskraft som man kan lage hydrogen av.

Velkommen til HYDROGENALDEREN!

 

Til dette prosjektet skal Statoil installere batteribuffer for å unngå at det vert overskotskraft. I praksis løner seg det nemleg å ta vare på krafta for å selje ho når det ikkje er overskot, framfor å sløse ho vekk:

https://www.statoil.com/en/news/batwind-battery-storage-offshore-wind.html

 

Med den prisutviklinga som er på batteri, er det ingen som ser føre seg ein hydrogenalder med det første. Ikkje nokon gong, eigentleg.

[Sturle S]

Begrepet "Overskuddskraft" har med pris å gjøre, og det kan godt tenkes at Statkraft velger å produsere hydrogen dersom prisen kommer under 20 øre/kWh.

Neppe. Når prisen er låg, som i godt under årsgjennomsnitt, løner det seg å pumpe vatn opp i magasina for produksjon på eit seinare tidspunkt. Då kan under 17 øre om sommaren verte til over 50 øre om vinteren, ei heilt akseptabel rente. Pumper er ei investering, men det er elektrolysørar og kapasitet til lagring av store mengder hydrogen òg. Det er mykje enklare å lagre straumen som vatn i høgda.

 

Dette forutsetter at brenselceller blir den vinnende teknologien i tiden som kommer.

 

Og det er det vel ingen andre enn dei mest ihuga optimistane i bransjen som lenger ser føre seg? Sjølv Toyota set no alt inn på utvikling av elbilar. Hydrogenfolket er på desperat jakt etter nye bruksområde, fordi dei ser at hydrogenbilar er ein flopp. Utanom ca 3000 bilar på verdsbasis, og nokre få bussar i prøvedrift, er det ca ingenting som går på brenselceller.

 

Hydrogen er, og vil alltid vere, gambling på at teknologien slår an. For ti år sidan var det hydrogenstasjonar i både Stavanger og Bergen. Dei er nedlagde. Då hadde ikkje hydrogenbilane i området lenger nokon stad å fylle tanken. Straum finst derimot framleis i både Stavanger og Bergen, og mykje tyder på at elektrisk straum har komme for å bli ei stund til.

[XIFXEGLO]

Jeg har aldri fått tallene ifm vindkraft til å stemme.

Det står jo svart på hvitt i artikkelen.

 

Anlegget skal levere strøm til 20 000 husstander. La oss si at gjennomsnittlig betaler en husstand 1000kr månenden i strøm. Dette blir 20millioner i året. Delt på 6 blir det at hver vindmølle drar inn 3.3mill i året.

 

6 vindmøller til 2000millioner blir 333 millioner per vindmølle

 

En vindmølle må altså gå i ca 100 år får å betale seg selv. Allerede her er vi helt på bærtur.

 

Og vi har lagt til en eneste krone på vedlikehold.

Hvis vi ser litt på tallene for det;

 

Dagraten for en båt for dette er sannsynligivs rundt 100.000 (minimum!). Det er da lett å se at man fort komme opp i en million eller tre på helt rutinemessig vedlikehold. En uke med vedlikehold blir ca det samme som ett års driftstid.

 

Skulle det bli behov for å bytte blad, eller større komponeneter vil koste så mye at 10-15 år må legges til levetiden.

 

Jeg fatter det bare ikke! Er dette bare sugerør inn i subsidiekassen?

[aanundo]

Jeg har aldri fått tallene ifm vindkraft til å stemme.

Det står jo svart på hvitt i artikkelen.

 

Anlegget skal levere strøm til 20 000 husstander. La oss si at gjennomsnittlig betaler en husstand 1000kr månenden i strøm. Dette blir 20millioner i året. Delt på 6 blir det at hver vindmølle drar inn 3.3mill i året.

 

6 vindmøller til 2000millioner blir 333 millioner per vindmølle

 

En vindmølle må altså gå i ca 100 år får å betale seg selv. Allerede her er vi helt på bærtur.

 

Og vi har lagt til en eneste krone på vedlikehold.

Hvis vi ser litt på tallene for det;

 

Dagraten for en båt for dette er sannsynligivs rundt 100.000 (minimum!). Det er da lett å se at man fort komme opp i en million eller tre på helt rutinemessig vedlikehold. En uke med vedlikehold blir ca det samme som ett års driftstid.

 

Skulle det bli behov for å bytte blad, eller større komponeneter vil koste så mye at 10-15 år må legges til levetiden.

 

Jeg fatter det bare ikke! Er dette bare sugerør inn i subsidiekassen?

Husstander er et begrep som ikke burde brukes, da en husstand i Norge er noe helt annet enn en husstand i England.

Bruker en regneark og utbygging på 2 mrd. for 36 MW kommer en til ca kr 1,-/kWh, og når England betaler kr 1,50/kWh går regnskapet i pluss for Statoil.

I dette tilfellet får Norge arbeidsplasser ved å montere sammen vindturbinene, og England betaler, så egentlig ganske ideelt da det er arbeidsplassene som betyr mest.

Tyskland har subsidiert utbyggingen av fornybar energi i over 10 år, og fatt over 300 000 arbeidsplasser.

Håper TU lager en artikkel som belyser dette med utbygging av fornybar energi, subsidier og arbeidsplasser.

En analyse av tysk politikk på dette området hadde vært interessant.

[XIFXEGLO]

 

Jeg har aldri fått tallene ifm vindkraft til å stemme.

Det står jo svart på hvitt i artikkelen.

 

Anlegget skal levere strøm til 20 000 husstander. La oss si at gjennomsnittlig betaler en husstand 1000kr månenden i strøm. Dette blir 20millioner i året. Delt på 6 blir det at hver vindmølle drar inn 3.3mill i året.

 

6 vindmøller til 2000millioner blir 333 millioner per vindmølle

 

En vindmølle må altså gå i ca 100 år får å betale seg selv. Allerede her er vi helt på bærtur.

 

Og vi har lagt til en eneste krone på vedlikehold.

Hvis vi ser litt på tallene for det;

 

Dagraten for en båt for dette er sannsynligivs rundt 100.000 (minimum!). Det er da lett å se at man fort komme opp i en million eller tre på helt rutinemessig vedlikehold. En uke med vedlikehold blir ca det samme som ett års driftstid.

 

Skulle det bli behov for å bytte blad, eller større komponeneter vil koste så mye at 10-15 år må legges til levetiden.

 

Jeg fatter det bare ikke! Er dette bare sugerør inn i subsidiekassen?

Husstander er et begrep som ikke burde brukes, da en husstand i Norge er noe helt annet enn en husstand i England.

Bruker en regneark og utbygging på 2 mrd. for 36 MW kommer en til ca kr 1,-/kWh, og når England betaler kr 1,50/kWh går regnskapet i pluss for Statoil.

I dette tilfellet får Norge arbeidsplasser ved å montere sammen vindturbinene, og England betaler, så egentlig ganske ideelt da det er arbeidsplassene som betyr mest.

Tyskland har subsidiert utbyggingen av fornybar energi i over 10 år, og fatt over 300 000 arbeidsplasser.

Håper TU lager en artikkel som belyser dette med utbygging av fornybar energi, subsidier og arbeidsplasser.

En analyse av tysk politikk på dette området hadde vært interessant.

For en Fermi tilnærming er "husstand" helt godt nok. Nedbetalingstiden jeg kom fram til over er (sånn omtrent) hvordan nedbetalingstiden ville blitt uten subsidier.

 

Selv med 1,50kr/kWh er jeg fremdeles ikke helt enig i at regnestykket går i pluss for Statoil. Selv om vi antar at disse går litt bedre enn testmøllen og produserer 10GWh i året gir dette ca 15.000.000 per år. Da betaler de for seg selv etter ca 22 år. (igjen helt uten vedlikehold - og som jeg antyder over vil enhver form for større vedlikehold gjøre det helt umulig at prosjektet kan gå i pluss)

 

Godt poeng med at regnestykket kompliseres av at penger går i sirkel mellom subsidier og skatteinnbetalinger. Enig i at en dyptgående artikkel om det emne hadde vært interessant.

[TU-leser]

 

"Du Ola, vi skal ikke lage noe strøm som ingen har bruk for da? Og så ser vi etterpå om det er noen som kan bruke det til noe? Kanskje noe ineffektivt, strømmen er jo der fra før av."

 

"God idé, skal vi bruke to milliarder på det når vi først er i gang?"

 

Overskuddskraft kommer i overskuelig fremtid til å bli brukt til å legge ned fossil kraftproduksjon. Så vil utbyggingen antagelig stoppe opp en stund. Vi får neppe "overskuddskraft" i ordets rette betydning før fusjonskraftverkene er oppe og går.

 

Fusjonskraft, atomkraft og thorium er alle teknologier som neppe vil klare konkurransen mot nedbetalt vannkraft, vindkraft eller solenergi.

Når bankene har fått sitt, er det bare drift og vedlikehold på utgiftssiden, som for vannkraften sin del er i området 5 øre/kWh.

Begrepet "Overskuddskraft" har med pris å gjøre, og det kan godt tenkes at Statkraft velger å produsere hydrogen dersom prisen kommer under 20 øre/kWh.

Dette forutsetter at brenselceller blir den vinnende teknologien i tiden som kommer.

"Fusjonskraft, atomkraft og thorium er alle teknologier som neppe vil klare konkurransen mot nedbetalt vannkraft, vindkraft eller solenergi."

Fusjonskraft skal jeg ikke uttale meg om, Men å sammenligne nedbetalte energiproduksjon med ikke bygde, er å sammenligne epler og appelsiner.

 

epler og appelsiner sammenligner for dem ved å sammenligne Vannkraft med vindkraft eller solenergi. vindkraft og solenergi klarer ikke å slå vannkraft på virkningsgrad.

 

"Atomkraft" verk er det mange forskjellige, men som-regel basert på vann Og det mest VIKTIGSTE en ufattelig dårlig utnyttelse av brensel, tror det er på noe usle 1-1,5% kanskje så mye som hele 5%, eller at man må "kaste" 95% av energien potential i brenselet.

 

Thorium kraftverk basert på LFTR(Liquid fluoride thorium reactor), Der har vi noe som kan konkurrere. På flere fronter en bare energiproduksjon.

[G]

Jippi, nå kan man få bukt med den truede måkebestanden 

Det må noen ofre til?

Er det noen som har konsekvensutredet slike forhold med disse vindmøllene?