Gå til innhold

Vann- og avløpsnettet forfaller: Stadig flere blir syke av drikkevannet


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ja sånn går det når jobber outsources og skattepengene våres går til utlandet og diverse gold diggers som kommer hit bare for å ha ett suge rør i statskassa å bare sitte hjemme å henge på NAV å kreve, å kreve, også det ubrukelig EU greiene som vi ikke er medlem av men fortsatt må betale på, betale mer enn enkelte andre EU land gjør.
Går også sånn når kommune og stat aldri vil bruke penger på sine egne og på viktige ting istedenfor alt tullballet de bruker penger på, dyre lønninger og dyre ferier på ubrukelige folk som aldri har gjort ett normalt arbeid i hele sitt liv.
Og siden dette har pågått i mange tiår så er det for seint å gjøre noe med nå, nå blir man alltid hengende etter siden ingen har brydd seg før nå.

Men dette er jo ikke så viktig så lenge korrupte folk her i landet og i utlandet får pengene sine, for det er ikke så farlig med oss, mannen i gata, vi er jo totalt ubrukelig tross alt og kan bare brukes som kasteballer.

Og den såkalte eliten eller rikingene er jo de eneste som tjener på skattelettene som blir lovet i huet og rævva av alle landsforræderne som sitter på stortinget, for det er det de er når alt kommer til alt, de har ALDRI vært der for folket, bare seg selv og sin egen ideologi, pluss at de er ute etter penger også uten å gjøre stort for folket.

 

Ja i bakvendt land der kan alt gå an......

 

Må gjerne prøve å argumentere i mot, men jeg har rett uansett hva som blir sagt.

Endret av meg0709
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er vel ikke så tilfredsstillende for politikere å klippe snora på oppussede vannledninger som på flett nye tunneller og E6-parseller...

 

Vi har pengene, og dette er kritisk infrastruktur. Men i stedet for å dele ut øremerkede midler i kommunene til å fikse problemene, skal man digitalisere og komitée og alle disse andre fine ordene. Det neste blir vel at man skal 3D-printe noen droner som på magisk vis skal løse problemene.

 

Landet forfaller og alt som gjøres er at styresmaktene trekker på skuldrene og deler ut penger til slangeoljeselgere over en lav sko...

Endret av Carpe Dam
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Problemet er at vi legg vass- og klokakkrøyr i same grøft for å spare pengar. Slutt med det!

 

Eg har litt sære interesser.. Etter at eg fann ut kva desse rare gule, grøne og blå skilta med talkodar tyder, har eg lagt merke til at i Berlin går vass- og kloakkrøyr sjeldan i same gate, og i verste fall på kvar si side av ein brei veg. Det er god avstand mellom dei. Det skal ikkje so mange meter med sand mellom vass- og kloakkrøyra til før problemet er løyst. Sandfilter filtrerer kloakk veldig effektivt, og vert snart tilstoppa av partiklar frå kloakken. Då rekk ikkje kloakken bort til vassrøyret som lek i parallellgata eller under fortauet på motsett side av vegen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

I Norge brukes primært blå og røde kum merker.

Blått brukes til vann, kloakk(SP for spillvann) og overvannsledninger, røde kum merker brukes også til vannledninger, men da betyr det at det er en såkalt brannkule nede i kummen, altså at det er en underjordisk brannhydrant nede i kummen som brannvesen kan koble seg på om det ikke er en hydrant på bakkenivå.

Nå vet jeg ikke hvordan det er i hele Norge, men noen steder kan de være rød med bokstavene BK for brannkule, tallene betyr avstand i meter ifra merket til midt på kum lokket, også den hvite streken som oftest er på de viser retningen(nå stemmer jo aldri dette 100% har jeg smertelig får erfare).

 

På nyere ledninger er det heller ikke noe problem å legge kloakk sammen med vann, men det legges jo ikke helt klin inntil hverandre heller, gjøres det så er det jo amatører som driver på som burde vært tatt ifra jobben.

Dvs, med mindre det ikke er såkalt aggressiv grunn som korroderer rørene så er det ikke noe problem, man kunne ha lagt plastrør, men det gir en ellers stygg smak på vannet med tanke på at plasten ikke er tett, det er ikke farlig, men smaker ikke så godt.

Kloakk og overvann i moderne anlegg legges bare plastrør som det sjelden eller aldri er noe problemer med, vann legges vel hovedsaklig med bruk av ductile rør, ikke at jeg vet hvordan det gjøres i hele Norge så klart, men det er det jeg har vært borti.

Eldre anlegg har nok en del bruk av betongrør på kloakk og overvannsledning.

 

Kan også tilføye at kloakkledningene pleier som regel å ligge under vannledningen for å unngå eventuelt innsig og på en kloakkledningen så er det ikke noe ekstra trykk med mindre det pumpes, men det meste går ved hjelp av tyngdekraften, det er mye mye høyere trykk i en vannledning for den er fylt helt opp og har ett mye høyere trykk for å klare å komme inn i boliger og det høye trykket gjør så ting egentlig ikke siver så mye inn, men så klart, sprenger det lekk så kan det dra med seg ting, men blir det en veldig stor lekkasje så mister jo hus vannet sitt også er det jo visse prosedyrer som skal følges når man fikser og setter i gang både nye og gamle anlegg ved brudd og ferdigstillelse av prosjekt.

Men hva som var vanlig å gjøre for 50-70-100 år siden når de aller første rørsystemene blei lagt vet jeg ikke helt, er nok mye rart rundt omkring, her i byen så fins det fortsatt ledninger som går ifra kommunalt til privat som ble lagt på tidlig 40 tallet og bare det sier jo sitt(ikke snakk om Oslo, men vi er på østlandet).

Endret av meg0709
Lenke til kommentar

Problemet er at vi legg vass- og klokakkrøyr i same grøft for å spare pengar. Slutt med det!

Gjøres det riktig så er det et minimalt problem. Vannledning må ikke ligge på samme høyde som kloakk, den må ligge høyest i grøfta. Etter min mening vil det være bedre at man heller bruker penger på å heve fornyingsgraden over 1 % årlig enn at pengene brukes på å grave separate grøfter. Mye av ledningsnettet i landets kommuner er fra perioden etter annen verdenskrig da landet skulle bygges, og det gikk nok litt fort i svingene til tider. Det at det i tillegg ofte ble brukt dårlige/feil rørmaterialer, f.eks. ubeskyttet støpejern i korrosiv grunn, hjelper heller ikke på situasjonen.

 

På nyere ledninger er det heller ikke noe problem å legge kloakk sammen med vann, men det legges jo ikke helt klin inntil hverandre heller, gjøres det så er det jo amatører som driver på som burde vært tatt ifra jobben.

Dvs, med mindre det ikke er såkalt aggressiv grunn som korroderer rørene så er det ikke noe problem, man kunne ha lagt plastrør, men det gir en ellers stygg smak på vannet med tanke på at plasten ikke er tett, det er ikke farlig, men smaker ikke så godt.

Kloakk og overvann i moderne anlegg legges bare plastrør som det sjelden eller aldri er noe problemer med, vann legges vel hovedsaklig med bruk av ductile rør, ikke at jeg vet hvordan det gjøres i hele Norge så klart, men det er det jeg har vært borti.

Eldre anlegg har nok en del bruk av betongrør på kloakk og overvannsledning.

Nå skal jeg si litt i mot deg, selv om du i følge ditt tidligere innlegg har rett uansett hva som blir sagt :)

Det legges ganske mye vannledninger av plast (PE og PVC), det er billigere for mindre kommuner som gjerne har lengre strekk med få brukere. Det brukes mye duktile støpejernsrør i byer, der man gjerne ikke ønsker å gamble med levetid - grøftearbeid i travle gater er krevende og bør gjøres så sjeldent som mulig. Da er saken en annen for en vannledning som krysser to jorder for å forsyne fem hus med vann ute i en distriktskommune.

Det er også en god del bruk av betongrør til overvann, selv om plast nok overtar mer og mer av dette markedssegmentet.

 

 

Mitt inntrykk er at VA-bransjen er alt for kommune-avhengig. I teorien kan hver kommune ha sin egen VA-norm, selv om mange deltar i et felles norm-arbeid (va-norm.no). Det går framover med økt samarbeid, men ikke raskt nok. Man er også avhengig av bevilgninger fra politikere som styrer i kommunene, og det er ikke så populært å bruke penger på infrastruktur man ikke ser til vanlig, som Carpe Dam nevner.

 

Det nevnes i en av faktaboksene at man bør investere 8 mrd. kr årlig fram mot 2040, og at dette vil kreve 400 nye ingeniørårsverk. Da regner jeg med at tanken er at kommunene fortsatt skal ha styring med disse investeringene selv. Hva med å flytte ansvaret for VA-infrastrukturen bort fra kommunene? I stedet for å ha 400 tekniske avdelinger landet rundt som prøver å holde styr på hvordan problemer skal løses så kunne man kanskje hatt "Statens VA-vesen" på region-nivå. En større konsentrasjon av kompetanse og planlegging i større skala tror jeg kan være en bedre løsning enn å fortsette i samme rute som nå.

Lenke til kommentar

Rådgivende Ingeniørers Forening roper varsku...

Nå er tiden inne for å tilby etterutdanning og omskolering til oljeingeniører...

 

Det er behov for å investere 8 mrd kroner årlig i perioden frem 2040, til sammen 193 mrd. Kroner.

Dette er 66 prosent mer enn i dag, og vil kreve 400 nye ingeniørårsverk....

Er det virkelig slik at det eneste man trenger er en haug flere ingeniører ?

Er det ingeniørene som skal bygge dette VA-nettet?

 

Ville det ikke være mer hensiktsmessig å utdanne flere anleggsarbeidere, og da særlig anleggsrørleggere, som faktisk er de som skal utføre denne jobben, i stedet for ingeniører.

 

Jeg forstår at en interesseorganisasjon for ingeniører ønsker flere ingeniører, men med mindre disse ingeniørene skal spenne på seg gummistøvlene, skaffe seg ADK sertifikat, å hoppe i grøftene rundt i det ganske land, så hjelper det lite med enda flere byråkrater i kommunene.

Endret av adeneo
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Her fremsettes følgende påstand:

«Normalt er det overtrykk i drikkevannsledningene, og da vil lekkasjer kun være et driftsteknisk og økonomisk problem»

 

Dette er neppe riktig.

 

Det må jo være en turbulent vannstrømning gjennom rørene. Det vil si en strøm der det oppstår temporære undertrykk slik at vann kan suges inn gjennom hull.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...