AnonymDiskusjon Skrevet 13. februar 2017 Del Skrevet 13. februar 2017 Min datter som nå er over 20 år har i alle år etter moren og meg gikk i fra hverandre, for 12 år siden, gjort akkurat som sin mor sier. Det begynte med at hun alltid ville ha det samme tøyet som moren likte, hun skulle gjøre de samme tingene som moren og hun mener alltid det samme som henne. Hvis jeg har kommet med andre forslag, eller innvendinger på dette har det alltid endt med bråk og krangel. Blant annet begynte min datter på en dyr utdannelse som moren likte veldig godt og som til slutt endte med skader, operasjon og mangfoldige tusener i studiegjeld. Jeg sa underveis at dette ikke var veldig klokt, men ble ikke hørt av hverken henne eller mora. Mora mente jeg ødela drømmen hennes ved å nekte henne denne utdannelsen. Jeg ville aldri nekte henne å leve ut sin drøm, men så at hun ikke hadde fysikk/medfødte problemer som hindret henne i å bli god på denne typen utdannelse/jobb. Nå er det igang igjen. Hun skal begynne på en ny utdannelse, heldigvis en som er mer normal, men igjen akkurat den samme jobben som moren har. Jeg har spurt min datter mange ganger om dette er det hun virkelig ønsker og hvorfor akkurat dette yrket. Istedenfor å få et svar hvor hun forklarer hvorfor hun vil bli akkurat dette, kommer det bare (som vanlig): Dette har hun bestemt seg for og slik blir det. Jeg har håpet at en gang skal hun vokse ut av sin mor skygge og ta sine egne valg. Ønsker at hun skal bli lykkelig og trives med sin fremtidige jobb. Men blir hun det når hun kun kopierer hva moren gjør? Hva kan jeg eventuelt gjøre for å øynene hennes opp? Eller skal jeg bare la henne velge det som mora velger og la det gå som det går? Jeg har nærmest gitt opp å ha noen form for innflytelse over henne siden hun kun lytter til sin mor. De har utviklet et venninneforhold og mor og datter reiser på turer, fester og henger sammen akkurat som venninner gjør. Anonymous poster hash: 2c670...ed2 Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 13. februar 2017 Del Skrevet 13. februar 2017 Slik du fremstiller det tipper jeg du gjør vondt verre hvis du fortsetter å pushe på med ditt syn. Lenke til kommentar
IHaveADream Skrevet 14. februar 2017 Del Skrevet 14. februar 2017 (endret) Min datter som nå er over 20 år har i alle år etter moren og meg gikk i fra hverandre, for 12 år siden, gjort akkurat som sin mor sier. Det begynte med at hun alltid ville ha det samme tøyet som moren likte, hun skulle gjøre de samme tingene som moren og hun mener alltid det samme som henne. Hvis jeg har kommet med andre forslag, eller innvendinger på dette har det alltid endt med bråk og krangel. Blant annet begynte min datter på en dyr utdannelse som moren likte veldig godt og som til slutt endte med skader, operasjon og mangfoldige tusener i studiegjeld. Jeg sa underveis at dette ikke var veldig klokt, men ble ikke hørt av hverken henne eller mora. Mora mente jeg ødela drømmen hennes ved å nekte henne denne utdannelsen. Jeg ville aldri nekte henne å leve ut sin drøm, men så at hun ikke hadde fysikk/medfødte problemer som hindret henne i å bli god på denne typen utdannelse/jobb. Hvis du så dette og ga uttrykk for dette, så har du egentlig gjort din plikt som forelder. Du kan ikke stanse din voksne datter i noe som helst; bare bruke ord, og det har du jo gjort. Nå er det igang igjen. Hun skal begynne på en ny utdannelse, heldigvis en som er mer normal, men igjen akkurat den samme jobben som moren har. Jeg har spurt min datter mange ganger om dette er det hun virkelig ønsker og hvorfor akkurat dette yrket. Istedenfor å få et svar hvor hun forklarer hvorfor hun vil bli akkurat dette, kommer det bare (som vanlig): Dette har hun bestemt seg for og slik blir det. Ja, så hva er egentlig problemet her? Det er ikke alltid man kan begrunne slike valg. Du sier jo selv at hun er en voksen nå, så med mindre hun er mentalt funksjonshemmet, så vet hun jo akkurat hva hun gjør, og hun innehar en gjengs evne til å vurdere egne valg. Jeg har håpet at en gang skal hun vokse ut av sin mor skygge og ta sine egne valg. Bare fordi hun velger som mor, så betyr det ikke at hun "lever i mors skygge" eller på noe vis blir presset til dette av moren. Hvorfor tror du det bare fordi hun ikke klarer å begrunne valget sitt? Ønsker at hun skal bli lykkelig og trives med sin fremtidige jobb. Men blir hun det når hun kun kopierer hva moren gjør? Hva kan jeg eventuelt gjøre for å øynene hennes opp? Eller skal jeg bare la henne velge det som mora velger og la det gå som det går? Jeg har nærmest gitt opp å ha noen form for innflytelse over henne siden hun kun lytter til sin mor. De har utviklet et venninneforhold og mor og datter reiser på turer, fester og henger sammen akkurat som venninner gjør. Errm... Dette er ganske normalt, vet du... Anonymous poster hash: 2c670...ed2 Endret 14. februar 2017 av IHaveADream Lenke til kommentar
Krozmar Skrevet 14. februar 2017 Del Skrevet 14. februar 2017 Alle barn tar ofte etter sine foreldre, eller i noen tilfeller velger det helt motsatte.. Som foreldre er ikke oppgaven din å si hva de voksene barne skal gjøre, men heller støtte de, og samt trøste de om de ikke skulle oppnå målene de satte seg.. Det værste man kan gjøre er å si "Hva var det jeg sa" eller "Dette klarer du aldri" Det blir du uansett hatet for... Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 14. februar 2017 Forfatter Del Skrevet 14. februar 2017 Spør henne om hun har tenkt over at hun tar etter sin mor veldig mye. Anonymous poster hash: ea326...d17 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå