Får problemer med å skille virkelighet, og tanker...

[AnonymDiskusjon]

Jeg fungerer på jobb, og har mange fritidsinteresser. Men når jeg er stresset så får jeg problemer med å skille mellom virkelighet, og tanker. 

Jeg får mye angst i visse situasjoner. Nå skulle jeg egentlig på en date i morgen, men jeg kjenner at jeg må nok trekke meg. Jeg får mye mer angst, og da får jeg problemer med å skille tankene og virkelighet. Jeg vet egentlig svaret på at alt er bra rundt meg, men begynner å tenke at alt som jeg tenker i hodet mitt kan være sant. 

 

Noen som vet hvorfor dette oppstår? Er det tvangstanker? Eller må jeg lide av noe annet? 

Jeg bør nok trekke meg fra daten pga det. Vet at det oppstår når jeg får angst. 

Anonymous poster hash: 92c58...749

[Axxxy]

Alle reagerer ulikt på stress/angstanfall, noen får vondt i hode, noen blir kvalm, andre blir sliten og enkelte får sikkert vondt i storetåa.

Å si eksakt hva som foregår er vanskelig, derfor vil jeg anbefale deg å ta en telefon til fastlegen, der vil du få et bedre svar.

 

God bedring!

[AnonymDiskusjon]

Alle reagerer ulikt på stress/angstanfall, noen får vondt i hode, noen blir kvalm, andre blir sliten og enkelte får sikkert vondt i storetåa.

Å si eksakt hva som foregår er vanskelig, derfor vil jeg anbefale deg å ta en telefon til fastlegen, der vil du få et bedre svar.

 

God bedring!

 

Takk.  

 

Jeg er bedre i perioder. Har vært i en litt stressende livsfase. Var i et langt forhold hvor jeg ble behandlet som om jeg var ingenting verdt på slutten. Etter det så drev jeg litt med dating, men de fleste ville kun ha sex, eller så forsvant de. Det er vel årsaken til at jeg får ekstra angst for å treffe nye hele tiden. Jeg må ta hensyn til angsten og ubehaget som oppstår. Får vente med å date til jeg er bedre. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 92c58...749

[Axxxy]

Jeg tror det er en veldig god idè! Se bort ifra dating en liten stund, noen ganger må man fokusere litt mer på seg selv

[AnonymDiskusjon]

Jeg tror det er en veldig god idè! Se bort ifra dating en liten stund, noen ganger må man fokusere litt mer på seg selv

 

Det er sant. Datingen gjorde det ikke bedre. Det forverres av datingen. Jeg blir mye mer nervøs. Og gamle minner om gamle avvisninger dukker desverre opp i tankene. Da blir jeg mye verre. Derfor så forstår jeg at for å bli frisk så må jeg koble det bort. 

 

Det som skjer er at jeg tenker på alt jeg er redd for skal skje. Jeg vet egentlig at det er bare tanker, men plutselig så står jeg der og tenker: "skjedde det; eller tenkte jeg bare på det? osv.." Er helt for jævlig å ha det sånn. Egentlig så vet jeg : "jeg satt i sofaen og tenkte bare og ingenting skjedde". Men så tenker jeg: tenk om jeg så det , eller tenk om det skjedde... osv... Altså jeg har problemer å skille mellom tanker og hva som virkelig skjer når jeg blir stresset. 

 

Jeg blir redd at det er en psykose. Men alle kan sikkert føle at ting skjer når de blir nervøse. Jeg har hatt en diagnose som heter nevrose for cirka 11 år siden. Da opplevde jeg litt det samme.Forklarte det til legen, og legen sa at jeg hadde en nevrose. 

 

Det oppstår kun under stress så det er en trøst at når jeg klarer å stresse ned, så har jeg det bra.  

 

Viktig å tenke helse først. Sant det!  

 

Anonymous poster hash: 92c58...749

[Axxxy]

Det virker som om at du har veldig god kontroll og forståelse over din egen situasjon, det må jeg si at er et veldig stort pluss!

 

Det du skriver kan vel beskrives som en sterk forvirrelse. Det kan være en midlertidig konsekvens på stress og angst, eller noe mer. Men slikt er vanskelig å svare på uten en undersøkelse fra noen med erfaring.

 

Kanskje det er noe du kan gjøre i mellomtiden for å lette litt på trykket?

Du vet allerede at det oppstår i stor grad når du er stresset. Det å være oppmerksom på det er steg en. Nå vet du hva som skjer, og når det skjer. Forhåpentligvis klarer du å holde det i banktankene selv når stresset kommer, at her og nå har du en reaksjon, men det går over, for det går alltid over

Føler du det ville beroliget deg mer om du hadde hatt mer kontroll i situasjonen? Kanskje du skulle prøvd å tatt en selfie nå og da, eller skrevet kort ned hva du gjør og når, da har du faktisk noe konkret å sammenligne følelsene og tankene dine med.

 

Jeg ser for meg at noe slikt ville gitt deg en bedre forståelse på hva som har skjedd eller ikke skjedd når du blir forvirret, det er i alle fall det jeg hadde gjort

 

Også må vi prøve å ikke krisemaksimere, selv om det kan være beinhardt til tider, for det trenger ikke være en psykose, det kan like godt være at du bare traff veggen, og det skjer oss alle. Snakker av erfaring selvfølgelig hah.

[AnonymDiskusjon]

Det virker som om at du har veldig god kontroll og forståelse over din egen situasjon, det må jeg si at er et veldig stort pluss!

 

Det du skriver kan vel beskrives som en sterk forvirrelse. Det kan være en midlertidig konsekvens på stress og angst, eller noe mer. Men slikt er vanskelig å svare på uten en undersøkelse fra noen med erfaring.

 

Kanskje det er noe du kan gjøre i mellomtiden for å lette litt på trykket?

Du vet allerede at det oppstår i stor grad når du er stresset. Det å være oppmerksom på det er steg en. Nå vet du hva som skjer, og når det skjer. Forhåpentligvis klarer du å holde det i banktankene selv når stresset kommer, at her og nå har du en reaksjon, men det går over, for det går alltid over

Føler du det ville beroliget deg mer om du hadde hatt mer kontroll i situasjonen? Kanskje du skulle prøvd å tatt en selfie nå og da, eller skrevet kort ned hva du gjør og når, da har du faktisk noe konkret å sammenligne følelsene og tankene dine med.

 

Jeg ser for meg at noe slikt ville gitt deg en bedre forståelse på hva som har skjedd eller ikke skjedd når du blir forvirret, det er i alle fall det jeg hadde gjort

 

Også må vi prøve å ikke krisemaksimere, selv om det kan være beinhardt til tider, for det trenger ikke være en psykose, det kan like godt være at du bare traff veggen, og det skjer oss alle. Snakker av erfaring selvfølgelig hah.

 

Jeg vet ikke hva det er. Det virker jo skremmende. Men en ting er helt sikkert og det er at det kommer av angst. 

 

Jeg er singel, og har vært igjennom en del. Følt meg lite elsket for å si det sånn. Jeg var sammen med en mann som bare ville ha meg langt bort fra livet sitt tilslutt. Det var veldig tungt for meg. Det ga meg en sterk usikkerhet. Følte meg ubrukelig. Følte at noe må jo være galt med meg osv. Den følelsen har jeg enda. Dersom jeg avtaler en date, så våkner jeg flere ganger om natten og kaldsvetter. Og når jeg skal på en slik date så begynner jeg å føle at forvirringene kommer. Jeg vet egentlig at alt er bra, men begynner å tvile på mitt eget hode. Tenk om jeg mister kontrollen over meg selv... tenk ditt og datt.. Det spinner i hodet mitt. 

 

Dersom jeg tar det helt rolig. Stopper å date og søke etter noen, så stopper mange av symptomene. Men de kan oppstå når jeg tenker negativt, når jeg er stresser med å si drit til meg selv om hvor udugelig og hvor dårlig jeg er i forhold til alle andre osv. Da blir de bare verre osv. 

 

Jeg er fullt klar over det. Så mulig at en mister enda mer kontroll i en psykose, mens hos meg kan det bare være en slags redsel/ angst. 

 

Det er lurt å gjøre alt for å hindre stress, eller stressende tanker for da har jeg det mye bedre. 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 92c58...749

[Axxxy]

Jeg vet ikke hva det er. Det virker jo skremmende. Men en ting er helt sikkert og det er at det kommer av angst. 

 

Selvfølgelig er slikt skremmende, man mister følelsen av å ha kontroll i en usikker situasjon. Men på den positive siden så vet du selv hva det kommer av. For oss andre på utsiden kan det være veldig opplagt, og selv om vi sier det til deg, så er ikke det det samme som å faktisk se det selv.

 

Jeg er singel, og har vært igjennom en del...->

 

Menn er teite. Det trenger absolutt ikke være noe galt med deg, men det skal ikke mye til for å få en person til å føle det slik dessverre..

 

Dersom jeg avtaler en date, så våkner jeg flere ganger om natten og kaldsvetter.

 

Da anbefaler jeg deg å ta en pause fra det til du har kommet deg på beina igjen, noe som du nevnte tidligere. Man har bare to hender, bærer du på for mye så må man bare legge fra seg noe mens man holder på med resten. Det ligger der når du er klar for å hente det igjen.

 

Tenk om jeg mister kontrollen over meg selv... tenk ditt og datt.. Det spinner i hodet mitt. 

 

Der er du og jeg like. Har alltid hatt et enormt tankekjør, vanskelig å holde styr på hva som går gjennom hode til tider for det går så fort. Her må du bare trene deg opp til å fortelle deg selv å ta en pause, at nå gir du faen, også går du ut og luker ugress.

 

Jeg er fullt klar over det. Så mulig at en mister enda mer kontroll i en psykose, mens hos meg kan det bare være en slags redsel/ angst. 

 

Nei nei, det er ikke helt sånn det virker. Selv om du forteller en person som er redd for et glass vann at det ikke finnes noe farlig, og selv om de vet det selv, så kan det fortsatt oppleves like skummelt. Her kommer det å vite noe kontra å faktisk innse det selv inn i bilde. 

 

Det er lurt å gjøre alt for å hindre stress, eller stressende tanker for da har jeg det mye bedre. 

 

Det er smart å la kroppen få pause, men det er faktisk sunt å tenke litt på det nå og da. Å prøve å dytte det vekk med makt utsetter bare plagene. Slik jeg taklet dette var å tenke på det i en kontrollert setting. Kjenner du at nå kommer det en reaksjon, aksepter den, føl litt på den og etter hvert så vil du legge merke til ting du ikke har sett før, ting som kan hjelpe deg på veien. Når du har latt deg kjenne litt på det, da kan du si til deg selv at nå skal du ha pause, også finner du på noe annet.

Isteden for å konstant holde det unna, ta det når det kommer, også går du vekk fra det etterpå. Tar selvfølgelig tid sånn som alt annet, men det funket veldig bra for meg med tiden.

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg vet ikke hva det er. Det virker jo skremmende. Men en ting er helt sikkert og det er at det kommer av angst. 

 

Selvfølgelig er slikt skremmende, man mister følelsen av å ha kontroll i en usikker situasjon. Men på den positive siden så vet du selv hva det kommer av.

 

Jeg er singel, og har vært igjennom en del...->

 

Menn er teite. Det trenger absolutt ikke være noe galt med deg

 

Dersom jeg avtaler en date, så våkner jeg flere ganger om natten og kaldsvetter.

 

Da anbefaler jeg deg å ta en pause fra det til du har kommet deg på beina igjen, noe som du nevnte tidligere. Man har bare to hender, bærer du på for mye så må man bare legge fra seg noe mens man holder på med resten. Det ligger der når du er klar for å hente det igjen.

 

Tenk om jeg mister kontrollen over meg selv... tenk ditt og datt.. Det spinner i hodet mitt. 

 

Der er du og jeg like. Har alltid hatt et enormt tankekjør, vanskelig å holde styr på hva som går gjennom hode til tider for det går så fort. Her må du bare trene deg opp til å fortelle deg selv å ta en pause, at nå gir du faen, også går du ut og luker ugress.

 

 

 

Det er lurt å gjøre alt for å hindre stress, eller stressende tanker for da har jeg det mye bedre. 

 

Det er smart å la kroppen få pause, 

 

Det er sant det du sier. 

 

Det å bli avvist , og få høre etter et langt forhold at vedkommende ikke vil vite noe som helst av deg, er jo ganske sårt og vondt. Jeg ønsker å føle at det ikke er sårt, men det er sårt. Det som det bidrar igjen til er at jeg blir engstelig for nye situasjoner. Blir engstelig for at noe er galt med meg. Får et tankekjør. Det er tankekjøret som gjør meg redd.Jeg blir så fordypet i mine egne tanker at jeg blir redd for å miste kontrollen ( det er hva jeg kaller forvirringen, hvis du forstår) Jeg blir redd for at jeg mister kontrollen, og at det jeg tenker blir virkelig på en måte. 

 

Kjenner at jeg er veldig redd ensomheten. Livredd for å ende opp alene, og ensom. Men det var en som sa til meg om dagen: "til syvende og sist er vi alle sammen alene". Og det er jo egentlig sant. 

 

Anonymous poster hash: 92c58...749

[Axxxy]

"til syvende og sist er vi alle sammen alene" - ironisk nok så er det sitatet mitt på forumet: "Live together, die alone".

 

Exen som dyttet deg vekk er en person i et hav av andre mennesker, men han sto deg nær, og da oppleves det veldig stort og vondt.

Så lenge du ikke selv ønkser å være alene, isolere deg i en hytte til skogs, så kommer du ikke til å være alene heller. Noen ganger setter livet oss på vent. Som jeg pleier å si;

 

"Går det ikke bra, så går det over"

[AnonymDiskusjon]

"til syvende og sist er vi alle sammen alene" - ironisk nok så er det sitatet mitt på forumet: "Live together, die alone".

 

Exen som dyttet deg vekk er en person i et hav av andre mennesker, men han sto deg nær, og da oppleves det veldig stort og vondt.

Så lenge du ikke selv ønkser å være alene, isolere deg i en hytte til skogs, så kommer du ikke til å være alene heller. Noen ganger setter livet oss på vent. Som jeg pleier å si;

 

"Går det ikke bra, så går det over"

 

Ja, eksen var bare en blant et hav av mennesker. Mange sier det til meg. Og at jeg bare må glemme han, og gå videre å finne en ny. Men det er ikke lett å bare glemme han. Jeg kan ikke forstå valget hans. Tenker veldig mye på at en dag så kommer han tilbake. At han gjorde det pga situasjoner i livet hans. At han egentlig ville ha meg i livet sitt osv. Men alt det kan bare være tullete tanker av meg.

 

Men uansett: Du har noen bra ord. Det fins mange mennesker i verden. Det fins sikkert mennesker som aldri vil dytte meg bort. Samtidig så er det slik at vi kommer til jorden alene ( tross at det er foreldre som tar en imot der), og forlater den alene. We come empty handed and leave it with no more.

 

Uansett: man er aldri alene så lenge man ikke isolerer seg på en øde hytte. Sant det. Det er alltid folk rundt.

 

Det beste er å forsøke å hente frem det positive . Egentlig burde jeg ikke skrive om disse tankene her inne, men det gjør så godt å skrive dem og

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 92c58...749

[AnonymDiskusjon]

http://www.webpsykologen.no/artikler/hverdagspsykologi/tankekjor-og-daarlig-hukommelse-gamle-minner-og-mentalt-stoy/

 

Jeg forstår hvorfor jeg blir ukonsentrert. Og hvorfor jeg føler jeg får problemer. Jeg lider av et tankekjør. Helt tydelig, og det er det som jeg må forsøke å få kontroll på . 

Anonymous poster hash: 92c58...749

[Axxxy]

Det beste er å forsøke å hente frem det positive   . Egentlig burde jeg ikke skrive om disse tankene her inne, men det gjør så godt å skrive dem og 

 

Helt riktig! Ikke alltid like lett som det høres ut Her er du anonym, så du kan dele hva du vil enn så lenge du er innenfor reglementet, for du har helt rett, det føles godt å snakke ut om det. Det er en av de beste måtene å få prosessert tankene og følelsene på. Motparten trenger ikke alltid å si noe en gang, bare det å si det høyt til et annet menneske hjelper på.

 

 

http://www.webpsykologen.no/artikler/hverdagspsykologi/tankekjor-og-daarlig-hukommelse-gamle-minner-og-mentalt-stoy/

 

Jeg forstår hvorfor jeg blir ukonsentrert. Og hvorfor jeg føler jeg får problemer. Jeg lider av et tankekjør. Helt tydelig, og det er det som jeg må forsøke å få kontroll på . 

Anonymous poster hash: 92c58...749

Det er jo kjempe bra! Du er halvveis du nå, for det høres ut som en god forklaring. Nå trengs det bare en del arbeid i forhold til deg selv, og det har jeg god tro på. Lykke til!