[Løst] Hans voksne datter

[Bondpie]

Han jeg er sammen med, tilbringer mer tid med sin voksne datter, enn han gjør med meg. Jeg føler det litt sårt, når jeg blir tildelt et par døgn midt i uka, og han sier at han elsker meg og ikke vil miste meg, men i praksis er sammen med meg bare en brøkdel av tiden sin. Jeg vet rett og slett ikke om jeg orker å leve med dette lenger. Er det bare jeg som er storforlangende eller har jeg lov til å føle som jeg gjør?

[Dilemma]

Har du snakket med han om det da?

[Bondpie]

Har du snakket med han om det da?

Ja da, mange ganger, men han bagatelliserer det. 

[RRhoads]

Hvor lenge har dere vært sammen?

[Bondpie]

2 år

[Dilemma]

(..) han sier at han elsker meg og ikke vil miste meg (..)

 

Går de følelsene andre vei også? Hva driver de med da, den tiden han tilbringer med datteren sin?

[Bondpie]

Følelsene går begge veier ja, men jeg føler at dette bryter meg ned. Datteren styrer faren sin omtrent som hun vil, så om hun sier hopp, så spør han hvor høyt han skal hoppe... Innimellom går han lei og øser ut sin frustrasjon over dette, men i neste sekund er alt glemt, og ting fortsetter som før..

[Dilemma]

I og med at han har en voksen datter, antar jeg at dere selv er såkalt godt voksne. Vanskelig å endre en "gammel" manns vaner.. Særlig når du skriver "i neste sekund er alt glemt, og ting fortsetter som før." 

[BuffyAnneSummers]

Mitt råd er å prøve å få han til å forstå situasjonen en siste gang, vær ærlig om alt, og minn han på at datteren hans er nå en voksen selv, hun setter i gang med sitt liv, og han må nesten fortsette med sitt eget. Det virker som om det er spesielt vanskelig å la sine barn gå for en del folk, spesielt når man er pappa og hun er pappas lille prinsesse.

Edit: Glemte å legge ved at hvis det ikke funker så burde du bare dra. Du vet at 2 år er ingenting hvis dere ikke har felles barn eller deling av felles eiendom å tenke på.

Endret 10. februar 2017 av BuffyAnneSummers

[Kikert]

Jeg vet rett og slett ikke om jeg orker å leve med dette lenger.

Innimellom går han lei og øser ut sin frustrasjon over dette, men i neste sekund er alt glemt, og ting fortsetter som før..

 

Tror du har svart deg selv. Siden det er en voksen datter så antar jeg at dere er enda voksnere og det er ikke vits å sløse bort siste halvdel av livet sitt på et forhold som tydeligvis gir deg mer frustrasjon enn det er verdt.

[zero dawn]

Hvor gammel er datteren?

[Bondpie]

Datteren er 20 og gjør alt hun kan for å få oppmerksomheten hans. Fornuften sier at det er best å gå, men innerst inne sitter det et lite håp om at hun skal bli voksen nok til å unne pappaen sin et liv...

[BuffyAnneSummers]

Det er ikke datteren som er problemet, det er faren som ikke klarer å slippe tak.

[Noxhaven]

[Kikert]

Passa ikke helt inn her Noxhaven, men du skal ha for forsøket...

 

PS; Det handler om en mann

[Noxhaven]

Trodde det handlet om at ei kvinne som ikke fikk nok tid til en mann grunnet relasjonen hans til en annen kvinne som også er datteren.. 

 

Det eneste som hjelper her er at alle 3 setter seg ned å tar en samtale om det.

Enten så må faren og datteren tilbringe mindre tid sammen, så han får mer tid til TS, ellers må TS bli mer involvert i aktivitetene til faren og datteren så alle 3 finner på noe sammen.

Det vil si om TS ønsker å fortsette å være involvert i livet til denne mannen og datteren så klart.

[Kikert]

Det handler om en dame som ikke forstår en mann ikke at dama ikke forstår datteren. Så hun prøver vel å forstå mannen? Hvis hun prøver å forstå datteren så gir det ingen mening da Al sier at kvinner forstår kvinner.

Makes no damn sense.

 

 

 

 

Endret 10. februar 2017 av 4 3

[Noxhaven]

Det handler om en dame som ikke forstår en mann ikke at dama ikke forstår datteren. Så hun prøver vel å forstå mannen? Hvis hun prøver å forstå datteren så gir det ingen mening da Al sier at kvinner forstår kvinner.

 

Det virker som TS og datteren hater hverandre og samtidig forstår hverandre, begge vil tilbringe mer tid med denne mannen ved å skvise ut den andre part, alt annet enn å skape et kompromiss, vennskap og bli en del av familien hans.

 

Jeg er på en måte Al i meme'n, jeg forstår meg ikke på slik egosentrisk oppmerksomhets-krig der alt som blir ytret er syting uten å engang prøve å komme med noen alternativer eller kompromisser for å finne en felles løsning for alle involverte parter.

 

Så klart far og datter må få tilbringe tid sammen - også flere dager i uken om de måtte ønske det men det samme gjelder så klart pappas "nye" kjæreste også.

 

En annen ting er om han har en datter på 20 år så bør han være et sted rundt 40-50 år, antar helt fordomsfullt at han med det har en stabil tilværelse og økonomi - alt ligger til rette.. hvorfor bor ikke TS og karen sammen etter å vært kjærester i 2 år?

Kan fortsette å anta at datteren fortsatt bor hjemme hos faren, 50% av jentene våre flytter ut når de er mellom 18 og 22 år så ganske så sannsynlig. Men kjæresten og datteren går nok ikke å ha i hus samtidig, TS legger seg på nivået til datteren og krever at far skal ta hennes side, datteren sliter med å akseptere stemor og tviholder på faren, faren sitter der å blir nødt til å velge side i den store meg-krigen, TS har ikke fått tilbakemeldingen hun ønsket fra faren så da er neste alternativ en sympati tråd der hennes side av saken blir fremmet her på forumet.

 

 

Men som sagt, jeg forstår meg ikke på problemstillingen eller fremgangsmåten så alt jeg skriver er nok feil.

[Bondpie]

Ikke hater jeg henne og forstår henne gjør jeg heller ikke. Jeg klarer ikke å fatte at ei jente på 20, tilbringer nesten all fritid med faren sin. Når barna er kommet i en slik alder, bør de få prøve vingene sine for å bli selvstendige mennesker. Jeg mener selvsagt ikke at han skal velge. Ingen kan kreve at noen velger bort sine barn, men når barnet selv er voksent og det krever like mye som en 7-åring, så må det være lov å reagere vel? 

[zero dawn]

Ikke hater jeg henne og forstår henne gjør jeg heller ikke. Jeg klarer ikke å fatte at ei jente på 20, tilbringer nesten all fritid med faren sin. Når barna er kommet i en slik alder, bør de få prøve vingene sine for å bli selvstendige mennesker. Jeg mener selvsagt ikke at han skal velge. Ingen kan kreve at noen velger bort sine barn, men når barnet selv er voksent og det krever like mye som en 7-åring, så må det være lov å reagere vel?

 

Er hun veldig asosial og har få eller ingen venner da? Høres nesten ut som dere bor der ingen skulle tru at nokon kunne bu