Sosial angst og depresjon valg av antidepressiva - søker innspill

[AnonymDiskusjon]

Dette blir nok et litt langt åpningsinnlegg, men føler jeg må ha med litt bakgrunn først. Jeg er en mann i slutten av 20-årene og har slitt med sosial angst og depresjon siden barneskolen. Det ble så ille for meg at jeg bestemte meg for å avslutte livet for 4-5 år siden. Dessverre (føler det sånn fortsatt) så våknet jeg opp på sykehuset og ble til slutt innlagt på psyk. avdeling. Der gikk jeg hele løpet, begynte på antidepressiva og gikk til psykolog. Men har nå sluttet med begge fordi jeg opplevde plagsomme bivirkninger og lite effekt ellers egentlig.

 

Nå, noen år senere, så merker jeg at jeg er på vei tilbake til gamle problemer. Psyken svinger mer og mer og jeg får stadig lengre perioder hvor jeg er skikkelig depressiv. Og det er fryktelig frustrerende fordi jeg skjønner ikke helt hvorfor det skjer. Eller, det er først og fremst gruppedynamikk jeg sliter med, og det er et problem fordi jeg bruker ofte internett som treningsarena. Jeg har ikke så stort nettverk og jeg har ikke energi til det heller, så internett er en ganske trygg arena hvor jeg kan delta, i tillegg til tidvis sosial aktivitet i det virkelige liv også. Men de siste ukene har jeg slitt voldsomt. Jeg har funnet meg en discord gruppe på ca 45 mennesker, hvor jeg er innom ofte. Jeg ble med i denne gruppen fordi jeg var veldig aktiv i chatten på en canadisk twitch stream, og siden jeg ble kjent med folk og folk der ble kjent med meg så ble jeg invitert. Og som alle grupper så består den av folk jeg liker og ikke liker. Folk jeg kommer overens med og folk jeg ikke kommer overens med. Og av en eller annen grunn takler jeg dette på en dårlig måte, spesielt når miljøet endrer seg hele tiden siden folk logger av og på til forskjellige tidspunkt. Noen ganger føler jeg meg som en del av gjengen, mens andre ganger klarer jeg ikke bidra med noe, og da snur humøret. Og det kan skje veldig kjapt. Som om noen kommer inn i leiligheten min og slår av lyset. Det blir bekmørkt og jeg stuper inn i det som føles som bunnløs sorg. Jeg blir så oppgitt at jeg ikke får i meg mat på lange perioder og selvmordstankene surrer. Jeg vet det er dumt. Jeg kjenner ikke disse folka veldig godt og det er sjeldent at det snakkes om seriøse ting, men likevel overreagerer jeg på ting. Jeg tenker til og med at jeg ikke trenger å være midtpunktet på denne discorden, eller den personen som det snakkes mest om på streamen. Det er virkelig ikke verdens undergang om jeg ikke er det, og jeg kan ikke konkurrere med streameren sine virkelige venner (som også er på discorden) eller de som er der 24 timer i døgnet. Jeg vet nøyaktig hvor dumt det er, men jeg har likevel ingen kontroll over humøret når det svinger.

 

Så derfor vurderer jeg nå å gå til legen igjen og be om å få starte med antidepressiva, eventuelt noe annet som kanskje kan hjelpe meg med å unngå disse voldsomme og triste periodene, spesielt nå når de kommer så ofte. Men det kan være greit å komme med noen innspill til legen om han feks vurderer flere medikamenter. Så derfor lurer jeg litt på hva dere andre bruker? Fordeler og ulemper osv. Jeg regner med det er mange her som sliter med angst og depresjon, og som i tillegg går på noe? Takker på forhånd for eventuelle svar.

Anonymous poster hash: 3a8e1...dca

[Chocolate-Monster]

Hei, jeg bruker selv ingen av delene og har kommet over store deler av min mørke tid med bare meg selv og mine tanker og min instilling. Jeg var nok mye sterkere enn jeg trodde.

Jeg har mange venner og folk rundt meg som sliter og som går på antideppresiva osv. I de aller fleste tilfeller hjelper det ganske dårlig for dem. (De tror dem skal bli bra og sier alltid at de nesten ikke merker forskjell eller at dem føler seg værre pga dem ser på seg selv som svake når dem bruker det)  Det er hva jeg har hørt og fått med meg. Nøyaktig hvilken medikamenter dem bruker vet jeg ikke, men kan spørre om du lurer veldig.

Min mening eller sånn jeg takla det i min mørke tid var to ting. Musikk hjalp meg mye  Og natur. Gå lange turer. Tenke og føle frihet og frisk luft og jeg gikk tur med hunden min og den gav meg glede.
Nå har jeg aldri vært helt der nede som du er nå tror jeg men jeg har hatt det tøft og drevet med selvskading og selvmordstanker og var ofte hard på flaska i noen perioder.

Nå er det som oftest en grunn eller en utløser som får en selv til å bli/være deppresiv. Det kan være mange faktorer som spiller inn, men som oftest er det en ting som går igjen og det er det med ensomhet,føle seg ubetydelig og svak. Alt rundt en blir et ork og man føler seg bare til bry.
Det som jeg tror er viktig er å finne noe positvit eller tidsfordriv for å bygge opp en grunnbasis/trygghet. For eksempel musikk og enkelte sanger kan ha en veldig stor virkning/betydning om man kan kjenne seg selv igjen i sangene. Og etter det ta det step by step. Det med online snakking er en liten start. Det er også viktig å bygge seg et nettverk der man bor. For at det skal funke må man kunne være trygg på seg selv.  Vite litt hvem man er eller hva man vil. Ha din mening og tørre å si ifra om ting men det kommer gradvis etterhvert.
Jeg ville anbefalt deg å prøve å finne mennesker med lik interesse og hooby. Prøv å bli kjent med folk. Først på nett. Det er nok tryggere og litt lettere for deg. Snakke sammen og snakke om det som intereserer begge. Om man har like interesser flyter ofte samtalene litt av seg selv. Man kan føle en liten lykke at man ike er alene om det man liker, men at det er andre der ute.
Så fortsetter man å snakke, og man begynner bli litt kjent med hverandre. Det vil ta tid men ting tar tid. Kroppen må gradvis jobbe med å bli tryggere og med å bli seg selv.
Etterhvert tørr man kanskje å fortelle litt mere og mere om ønsker eller drømmer man har. Man tørr å opne seg litt for andre og man føler seg litt tryggere. Kanskje man en dag vil adde personen på andre sosiale medier. Kanskje man en dag tørr å møte personen eller spørre om å finne på noe. Gjøre det man har til felles sammen. Jeg snakker ikke om dating nå, men om vennskap. Det er veldig viktig og man gjør det man har til felles med venner. Kanskje første gang bare møtes på en kaffe eller et sted der det ikke er mange folk og snakke litt eller høre musikk, eller gjøre aktiviteten eller hobbien sammen. Det kan bli starten på et vennskap. Når man har venner man kan møte på fritiden og kan komme seg ut litt og møte mennesker man er trygge med IRL og ike må skjule seg ,men kan være seg selv er det en veldig stor og enorm hjelp i hverdagen. Det høres sikkert skummelt ut å møte en person og det er jo litt skummelt i starten. Men om man har snakket mye på nett kanskje et halvt år eller mere og man har noe til felles så er det ikke like skummelt på samme måte. Da kan noe bli omdannet til glede.

Det viktige er å ha en trygghet i livet og i hverdagen. Man må kunne finne ut hvem man er og så gjøre det man liker.
Jeg ville anbefalt deg å tenke litt på hvem er jeg og hva vil jeg og prøve finne noen sånne svar for deg selv. Sette deg små mål og jobbe steg for steg.

Jeg gjorde det samme, jeg startet å utvikle meg, og begynte å sette meg små mål. Jeg ville ikke føle meg alene og prøvde å bli kjent med mennesker og var veldig på utkikk etter kjæreste. Jeg har møtt de fleste av de jeg har vært sammen med på nett og mange gode venner har jeg funnet der pga jeg selv sleit litt med å tørre å møte mennesker irl osv, men det løsna litt etter jeg ble kjent med personen på nett først og fikk snakket en del før man møttes.

Jeg kunne desverre ikke si mye om medikamenter da jeg egentlig alltid har vært imot det og prøvde finne min vei til å bli bedre. Det tok meg mange år men nå har jeg faktisk fått meg kjæreste og jeg har mange gode venner som kjenner meg og som jeg stoler på og ikke er redd for å være meg selv med.  Jeg vet fortsatt ikke 100% hvem jeg er, men jeg er lykjkelig og har det bra som jeg har det nå og jeg vet hva jeg liker og ikke liker og tørr å si min mening og få litt kritikk og det betyr veldig masse for meg.

Lykke til og håper du å blir bra og har det fint en dag siden alle er fantastiske på sin måte og kan få til ting til slutt. ;Man må bare tro på seg selv og sette seg mål step by step, finne ut hva man vil og hvordan man kommer dit og aldri gi opp!