Nå er det dobbelt så mange sol-jobber som kull-jobber i USA

[Redaksjonen.]

Solindustrien står for én av 50 nye jobber, ifølge en undersøkelse.

Nå er det dobbelt så mange sol-jobber som kull-jobber i USA

[2LK70DN1]

I solskinnsstatene i USA er det nok ikke så dumt med solcellepanel på taket, fordi det brukes mye strøm til AC. Derfor vil strømforbruket være høyest når solen er sterkest. I Norge er derimot strømforbruket høyest når solen er svakest, noe som gjør solkraft lite aktuelt.

 

Et problem er dessuten at mesteparten av strømregningen er nettleie, og denne vil i fremtiden bli beregnet ut fra maks effekt. Det betyr at gevinsten med solcelleanlegg ofte er minimal.

 

Det beste er ofte å bygge store solcelleparker hvor overskuddskraft kan benyttes til hydrogen.

Endret 8. februar 2017 av 2LK70DN1

[Falsum]

I solskinnsstatene i USA er det nok ikke så dumt med solcellepanel på taket, fordi det brukes mye strøm til AC. Derfor vil strømforbruket være høyest når solen er sterkest. I Norge er derimot strømforbruket høyest når solen er svakest, noe som gjør solkraft lite aktuelt.

 

Et problem er dessuten at mesteparten av strømregningen er nettleie, og denne vil i fremtiden bli beregnet ut fra maks effekt. Det betyr at gevinsten med solcelleanlegg ofte er minimal.

 

Det beste er ofte å bygge store solcelleparker hvor overskuddskraft kan benyttes til hydrogen.

 

Det er riktig. Men her kommer batterilagring inn i bildet, godt hjulpet av den raske prisnedgangen som vi har sett på solpanelene allerede, og som kommer for fullt for batterier også i takt med elbiler og økt fokus på lokal lagring av strøm.

 

Den totale dekningsgraden øker da bare noe, men batteriene kan nettopp barbere bort de høye effekttoppene du nevner. Som du nevner er solceller en no-brainer i varme og solrike strøk, da tilfanget sammenfaller perfekt med stort kjølebehov i yrkesbygg. Men selv i Norge vil vi se en kraftig økende utbredelse, og ikke minst nettselskapene ser nå på desentraliserte batteribanker som en svært interessant måte å balansere ut uheldige effekttopper i nettet. Som igjen går hånd i hånd med økt elektrifisering av transportsektoren.

[RJohannesen]

I solskinnsstatene i USA er det nok ikke så dumt med solcellepanel på taket, fordi det brukes mye strøm til AC. Derfor vil strømforbruket være høyest når solen er sterkest. I Norge er derimot strømforbruket høyest når solen er svakest, noe som gjør solkraft lite aktuelt.

 

Et problem er dessuten at mesteparten av strømregningen er nettleie, og denne vil i fremtiden bli beregnet ut fra maks effekt. Det betyr at gevinsten med solcelleanlegg ofte er minimal.

 

Det beste er ofte å bygge store solcelleparker hvor overskuddskraft kan benyttes til hydrogen.

I følge Statnett er forbruket i Norge på topp fra ca kl 0800 til ca 1800. Etter dette faller forbruket jevnt frem til det når bunn rundt 0100 for deretter å begynne å stige igjen fra rundt 0500. Denne syklusen gjentar seg så og si hver dag, men litt forskjøvet og litt lavere i helga. Jeg vet ikke når sola skinner der du bor, men her på passer dette forbløffende bra.

 

Når det gjelder årsvariasjoner så har vi riktignok høyere strømforbruk om vinteren og mindre sol, men likevel vil vi kunne installere relativt mye solceller i strømsystemet og likevel bare dempe svingningene.

 

http://statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Produksjon-og-forbruk/

https://www.timeanddate.no/astronomi/sol/norge/oslo

 

Edit:

Jeg glemte å legge til: I sydlige varme stater hjelper solceller så bra med å dempe svingninger i strømsystemet at flere kraftselskap tilbyr veldig gunstige ordninger. Bl.a. er har man egne solcelle og elbil-tariffer der man kan få lade 2,5 kWh gratis på natta for hver kWh overskudd man leverer på dagen.

Endret 8. februar 2017 av RJohannesen

[2LK70DN1]

 

I solskinnsstatene i USA er det nok ikke så dumt med solcellepanel på taket, fordi det brukes mye strøm til AC. Derfor vil strømforbruket være høyest når solen er sterkest. I Norge er derimot strømforbruket høyest når solen er svakest, noe som gjør solkraft lite aktuelt.

 

Et problem er dessuten at mesteparten av strømregningen er nettleie, og denne vil i fremtiden bli beregnet ut fra maks effekt. Det betyr at gevinsten med solcelleanlegg ofte er minimal.

 

Det beste er ofte å bygge store solcelleparker hvor overskuddskraft kan benyttes til hydrogen.

I følge Statnett er forbruket i Norge på topp fra ca kl 0800 til ca 1800. Etter dette faller forbruket jevnt frem til det når bunn rundt 0100 for deretter å begynne å stige igjen fra rundt 0500. Denne syklusen gjentar seg så og si hver dag, men litt forskjøvet og litt lavere i helga. Jeg vet ikke når sola skinner der du bor, men her på passer dette forbløffende bra.

 

Når det gjelder årsvariasjoner så har vi riktignok høyere strømforbruk om vinteren og mindre sol, men likevel vil vi kunne installere relativt mye solceller i strømsystemet og likevel bare dempe svingningene.

 

http://statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Produksjon-og-forbruk/

https://www.timeanddate.no/astronomi/sol/norge/oslo

 

Edit:

Jeg glemte å legge til: I sydlige varme stater hjelper solceller så bra med å dempe svingninger i strømsystemet at flere kraftselskap tilbyr veldig gunstige ordninger. Bl.a. er har man egne solcelle og elbil-tariffer der man kan få lade 2,5 kWh gratis på natta for hver kWh overskudd man leverer på dagen.

Det store problemet i Norge er kalde vintre med lite sol. Da hjelper batteribanker svært lite.

[RJohannesen]

 

 

I solskinnsstatene i USA er det nok ikke så dumt med solcellepanel på taket, fordi det brukes mye strøm til AC. Derfor vil strømforbruket være høyest når solen er sterkest. I Norge er derimot strømforbruket høyest når solen er svakest, noe som gjør solkraft lite aktuelt.

 

Et problem er dessuten at mesteparten av strømregningen er nettleie, og denne vil i fremtiden bli beregnet ut fra maks effekt. Det betyr at gevinsten med solcelleanlegg ofte er minimal.

 

Det beste er ofte å bygge store solcelleparker hvor overskuddskraft kan benyttes til hydrogen.

I følge Statnett er forbruket i Norge på topp fra ca kl 0800 til ca 1800. Etter dette faller forbruket jevnt frem til det når bunn rundt 0100 for deretter å begynne å stige igjen fra rundt 0500. Denne syklusen gjentar seg så og si hver dag, men litt forskjøvet og litt lavere i helga. Jeg vet ikke når sola skinner der du bor, men her på passer dette forbløffende bra.

 

Når det gjelder årsvariasjoner så har vi riktignok høyere strømforbruk om vinteren og mindre sol, men likevel vil vi kunne installere relativt mye solceller i strømsystemet og likevel bare dempe svingningene.

 

http://statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Produksjon-og-forbruk/

https://www.timeanddate.no/astronomi/sol/norge/oslo

 

Edit:

Jeg glemte å legge til: I sydlige varme stater hjelper solceller så bra med å dempe svingninger i strømsystemet at flere kraftselskap tilbyr veldig gunstige ordninger. Bl.a. er har man egne solcelle og elbil-tariffer der man kan få lade 2,5 kWh gratis på natta for hver kWh overskudd man leverer på dagen.

Det store problemet i Norge er kalde vintre med lite sol. Da hjelper batteribanker svært lite.

 

Men vi har vannkraft som balanserer ut forbruksvariasjonene veldig bra. I tillegg er det ofte mye rimelig strøm tilgjengelig fra f.eks. Danmark om vinteren. Der bruker de blant annet mye fjernvarme slik at kulda slår ikke like sterkt inn på strømforbruket. Fjernvarme bygges også stadig ut i Norge og demper det ekstra strømforbruket om vinteren. Det er spesielt bra der man kan erstatte oppvarming fra strøm med oppvarming fra spillvarme. Oslo og Kristiansand bruker bl.a. varme fra søppelforbrenning.

[Ketill Jacobsen]

Amatører bak illustrasjonsbildet? Ville for det første ikke ha brukt skiftenøkkel og nøkkelen er vendt feil vei hvis en ønsker å dra til skruen/mutteren!

[Wisd0m]

I Norge greier vi å produsere strøm fantastisk rimelig. Det gjelder også nettleie, som egentlig ligger på rundt 20 øre/kWh. Dessverre har staten funnet ut at det er greit å legge på saftige avgifter på den, så den framstår vanvittig dyr.

 

Subsidiering av solceller i Norge er lite annet enn finansiering av ikke lønnsom kraft og sløsning av skattebetalernes midler. Det finnes mange småkraftverk som ikke blir bygget ut med produksjonkost godt under hva solceller har. Grunnen er lav strømpriser...

 

Edit: Norge har forresten nesten ikke sol i februar og januar. Som er månedene strømnettet er hardest belastet. Solkraft vil nok neppe hjelpe noe særlig i disse månedene. Skal man benytte lagringsteknologi må solenergien fra sommeren langtidslagres. Da er det mer aktuelt med hydrogen og/eller P2G (methan f.eks. ) enn batteri.

Endret 8. februar 2017 av Wisd0m

[RJohannesen]

I Norge greier vi å produsere strøm fantastisk rimelig. Det gjelder også nettleie, som egentlig ligger på rundt 20 øre/kWh. Dessverre har staten funnet ut at det er greit å legge på saftige avgifter på den, så den framstår vanvittig dyr.

 

Subsidiering av solceller i Norge er lite annet enn finansiering av ikke lønnsom kraft og sløsning av skattebetalernes midler. Det finnes mange småkraftverk som ikke blir bygget ut med produksjonkost godt under hva solceller har. Grunnen er lav strømpriser...

Selv om solceller ikke er direkte konkurransedyktige i dag så skjer det stadig en utvikling. Får man i tillegg gode elementer som kan erstatte andre tak eller fasade-plater så kan det nok bli lønnsomt, spesielt for egenproduksjon for bedrifter som har mesteparten av forbruket på dagtid, og som gjerne betaler effektavgift på de timene med mest forbruk som om sommeren gjerne er de timene med mest bruk av aircondition. Sparer man både kraftpris, nettleie, effektavgift og elavgift så kan det lettere bli lønnsomt.

[Uwe Dyroff]

Amatører bak illustrasjonsbildet? Ville for det første ikke ha brukt skiftenøkkel og nøkkelen er vendt feil vei hvis en ønsker å dra til skruen/mutteren!

 

 

https://www.tu.no/artikler/billige-kinesiske-solceller-overtok-markedet-na-kommer-kundeklagene/276366

[Sturle S]

I solskinnsstatene i USA er det nok ikke så dumt med solcellepanel på taket, fordi det brukes mye strøm til AC. Derfor vil strømforbruket være høyest når solen er sterkest. I Norge er derimot strømforbruket høyest når solen er svakest, noe som gjør solkraft lite aktuelt.

Niks. I Noreg er straumforbruket alltid mykje høgare på dagen enn på natta.

 

Det beste er ofte å bygge store solcelleparker hvor overskuddskraft kan benyttes til hydrogen.

 

Absolutt ingen – 0 – null – solcellerparkar lagrar overskotskraft som hydrogen. Årsaka til dette er at det ville vere fullstendig meiningslaus sløsing med energi. Rettnok er solenergi billig, men det er ikkje so billig at det løner seg å kaste vekk 3/4 av krafta på ineffektiv lagring.

 

Solcelleparkane produserer maks på dagtid når det er sol, og straumforbruket er høgast. I solrike strok, der solcelleparkane er, går det mykje straum til kjøling når sola står på som verst. Dermed er slike solparkar svært gode til å levere topplast nor ho trengst. For kortsiktig lagring er det vanleg å bruke batteri. Over 40% av alle solcelleanlegg installert i Tyskland i fjor hadde batteribuffer. Dei har svært høg verknadsgrad.

 

I Noreg brukar vi store vassmagasin i fjella til å lagre straum. Batteri er likevel nyttig til å redusere nettleiga når effektavgift er innført. Lade med låg konstant last heile natta, som ein elbil, og levere spisslast til heimen om dagen for å unngå for høgt effektuttak.

[ATWindsor]

 

I solskinnsstatene i USA er det nok ikke så dumt med solcellepanel på taket, fordi det brukes mye strøm til AC. Derfor vil strømforbruket være høyest når solen er sterkest. I Norge er derimot strømforbruket høyest når solen er svakest, noe som gjør solkraft lite aktuelt.

Niks. I Noreg er straumforbruket alltid mykje høgare på dagen enn på natta.

 

 

 

 

Men ikke på sommeren kontra vinteren...

 

AtW

[Sturle S]

 

 

I solskinnsstatene i USA er det nok ikke så dumt med solcellepanel på taket, fordi det brukes mye strøm til AC. Derfor vil strømforbruket være høyest når solen er sterkest. I Norge er derimot strømforbruket høyest når solen er svakest, noe som gjør solkraft lite aktuelt.

Niks. I Noreg er straumforbruket alltid mykje høgare på dagen enn på natta.

Men ikke på sommeren kontra vinteren...

Om vinteren og om natta må vi nok rekne med å bruke vindkraft og magasinert vasskraft i framtida òg. Eg trur uansett ikkje at Noreg nokon gong kjem til å slite med overproduksjon av solkraft fordi sola gjev straum til feil tidspunkt!

[Øyvind Lunde]

Et problem er dessuten at mesteparten av strømregningen er nettleie, og denne vil i fremtiden bli beregnet ut fra maks effekt. Det betyr at gevinsten med solcelleanlegg ofte er minimal.

 

Det beste er ofte å bygge store solcelleparker hvor overskuddskraft kan benyttes til hydrogen.

 

Hvorfor er det lurt å bygge solceller for å lage Hydrogen? Vet du ikke at det vil kreve minst 5-6 ganger flere solcellepaneler for å kjøre samme distanse som en bil ladet direkte fra en solcelle? Mirai og Ampera har i praksis samme rekkevidde, men Mirai tankes med 5kilo hydrogen som krever ca 350kWh å fremstille og komprimere. Ampera E har med seg ca 60kWh og lades med maks 65kWh.

 

Og hvorfor er nettleia et problem for solcellene? Den strømmen du lager og bruker selv slipper jo all nettleie og samtlige avgifter. Har du en elbil og lader den når sola skinner. Og gjør det samme med varmtvannsberederen slipper du billig unna. I tillegg kan du selge overskuddet for 80 øre pr kilowattime som nabostrøm

[Proton1]

I solskinnsstatene i USA er det nok ikke så dumt med solcellepanel på taket, fordi det brukes mye strøm til AC. Derfor vil strømforbruket være høyest når solen er sterkest. I Norge er derimot strømforbruket høyest når solen er svakest, noe som gjør solkraft lite aktuelt.

 

Et problem er dessuten at mesteparten av strømregningen er nettleie, og denne vil i fremtiden bli beregnet ut fra maks effekt. Det betyr at gevinsten med solcelleanlegg ofte er minimal.

 

Det beste er ofte å bygge store solcelleparker hvor overskuddskraft kan benyttes til hydrogen.

 

Nå er det jo slik at vår vannkraft er velegnet som balansekraft for uforutsigbar kraft fra sol og vind. Vi trenger ikke lagre energi i form av hydrogen. Dessuten har vi rikelig med fornybar energi i vår vannkraft og trenger ikke bygge ut subsidiert kraft fra sol og vind. Når artikler som dette snakker varmt om antall arbeidsplasser fornybarindustrien skaper, så representerer jo antall arbeidsplasser også en kostnad for produktet som skapes - jo flere arbeidsplasser, jo høyere kostnader, jo høyere strømpris. Alle skjønner jo at mange subsidierte arbeidsplasser skaper ikke velstand - de vil over tid skape fattigdom. I diskusjon om fornybar energi er det et faktum som ofte oversees.

[Sturle S]

Når artikler som dette snakker varmt om antall arbeidsplasser fornybarindustrien skaper, så representerer jo antall arbeidsplasser også en kostnad for produktet som skapes - jo flere arbeidsplasser, jo høyere kostnader, jo høyere strømpris. Alle skjønner jo at mange subsidierte arbeidsplasser skaper ikke velstand - de vil over tid skape fattigdom. I diskusjon om fornybar energi er det et faktum som ofte oversees.

Alle kraftverk, inkludert vasskraftverk, skaper mange arbeidsplassar i byggeperioden. Arbeidskrafta installerer kraftverket, og etterpå vil kraftverket for det meste produsere straum utan at menneske grip inn. Alle arbeidsplassane er først og framst eit teikn på kor mykje produksjons- og utbyggingstakta aukar, ikkje kor mykje kraft som vert produsert per dags dato.

 

Den store fordelen som gjer solenergi billigare enn kol- og gasskraft, er at dei krev minimalt arbeidskraft under drift og pr MWh produsert over heile levetida.