Stadig flere bytter ut varmepumpen med ny

[Redaksjonen.]

Får mer effektive pumper.

Stadig flere bytter ut varmepumpen med ny

[Minecraftmann]

9TWh energibesparelse tilsvarer strømforbruket til 3 millioner elbiler som kjører 15000km hvert år. Forutsatt forbruk på 0.2kWh/km.

[Salvesen.]

Å installere bedre energikilder er en ting, bruken av de er en annen. Min pumpe blir styrt av en IR sender koblet mot en raspberry pi som kjører homeseer. Stuen holder temperatur på 22.5/23 grader når jeg er hjemme, resten av leiligheten ligger rundt 20 og får ekstra hjelp av panelovner/varmekabler når det skulle trengs. Når jeg ikke er hjemme eller det er natt er alle varmekilder så og si av for leiligheten holder for godt på varmen, skal slå inn når temperaturen synker en 3 grader ca men skjer ikke i hverdagen. 

 

Over to uker siden noen panelovn var i bruk og varmepumpen har ett forbruk på ca 4-5kWh pr døgn. Rimelig fornøyd med slik forbruk nå på vinterstid. 

[Ketill Jacobsen]

Å installere bedre energikilder er en ting, bruken av de er en annen. Min pumpe blir styrt av en IR sender koblet mot en raspberry pi som kjører homeseer. Stuen holder temperatur på 22.5/23 grader når jeg er hjemme, resten av leiligheten ligger rundt 20 og får ekstra hjelp av panelovner/varmekabler når det skulle trengs. Når jeg ikke er hjemme eller det er natt er alle varmekilder så og si av for leiligheten holder for godt på varmen, skal slå inn når temperaturen synker en 3 grader ca men skjer ikke i hverdagen. 

 

Over to uker siden noen panelovn var i bruk og varmepumpen har ett forbruk på ca 4-5kWh pr døgn. Rimelig fornøyd med slik forbruk nå på vinterstid. 

 

Først leste jeg det som 4-5 kW! Selv ligger jeg på et snitt på 23,9 kWh per døgn i januar (ca 90 m2 enetasjes enebolig fra sekstitallet) og bare varmepumpe til oppvarming. Så ditt forbruk er imponerende lavt og mitt forbruk er som forventet med SOP på ca 3.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Å installere bedre energikilder er en ting, bruken av de er en annen. Min pumpe blir styrt av en IR sender koblet mot en raspberry pi som kjører homeseer. Stuen holder temperatur på 22.5/23 grader når jeg er hjemme, resten av leiligheten ligger rundt 20 og får ekstra hjelp av panelovner/varmekabler når det skulle trengs. Når jeg ikke er hjemme eller det er natt er alle varmekilder så og si av for leiligheten holder for godt på varmen, skal slå inn når temperaturen synker en 3 grader ca men skjer ikke i hverdagen. 

 

Over to uker siden noen panelovn var i bruk og varmepumpen har ett forbruk på ca 4-5kWh pr døgn. Rimelig fornøyd med slik forbruk nå på vinterstid. 

Først leste jeg det som 4-5 kW! Selv ligger jeg på et snitt på 23,9 kWh per døgn i januar (ca 90 m2 enetasjes enebolig fra sekstitallet) og bare varmepumpe til oppvarming. Så ditt forbruk er imponerende lavt og mitt forbruk er som forventet med SOP på ca 3.

 

Oppvarming av forbruksvann ligger antagelig i disse forbrukstallene hos dere begge?

Hvor mye mer hadde dere spart hvis  dere hadde en luft/vanneller vann/vann-varmepumpe. - Og hadde dette forsvart den økte prisen på anlegget?

[Fri diskusjon og kunnskap]

En  ( luft/luft)varmepumpe koster vel omtrent det samme som en nysofa eller en ny vedovn, og disse skiftes vel også ut jevnlig. Og mest på grunn av utseende på både sofa og ovn, så dette er nok vel anvendte penger.

[Ketill Jacobsen]

Oppvarming av forbruksvann ligger antagelig i disse forbrukstallene hos dere begge?

Hvor mye mer hadde dere spart hvis  dere hadde en luft/vanneller vann/vann-varmepumpe. - Og hadde dette forsvart den økte prisen på anlegget?

 

Totalt over bruker jeg ca 3500 kWh til varmepumpa og forbruksvann er ikke inkludert! Varmepumper er tross alt ikke magiske!

 

Min varmepumpe er inntjent etter tre år, En til vann-pumpe ville vel ta ti til tjue år og tjene inn. Jeg bruker ca 5000 kWh til varmtvann og reduksjon til 1667 kWh vil gi innsparing på ca kr 2800 (pluss oppvarming) per år og luft til vann koster kanskje 50.000 til 100.000. Så kan en begynne å regne!

[Simen1]

Lønnsomheten avhenger veldig av levetiden også. Noen modeller varer typisk bare litt over garantitida. Andre modeller går som ei klokke i 20 år.

 

Montør-relaterte problemer viser seg ofte fort sånn at man får reparasjon på garantien. Jeg kan tenke meg at mange små selskap som har montert varmepumper har gått konkurs på grunn av mengden reklamasjoner. Det er godt de ryddet opp i bransjen og krever godkjenning (og utdanning?) for å montere. Men fortsatt gjenstår lav levetid på enkelte modeller som en utfordring. Noen burde føre statistikk over problemer/varighet og følge opp om problemkomponenter byttes ut når nye modeller lanseres. Statistikken bør være offentlig sånn at media kan skrive om den og folk får en viss peiling på hvilke modeller man bør styre unna.

 

Jeg mener å ha lest en plass at ca 60% av norske eneboliger har varmepumpe. Jeg synes det er lavt, gitt hvor effektive de er i å få ned energibruken. Men nå kan det være utleie eks. strøm eller boliger som ikke er særlig åpne og dermed ikke egner seg for varmepumpe. Det burde lages bedre løsninger for disse. Da tror jeg vi får opp andelen boliger med varmepumper.

 

Edit:

- Kan dippen 2012-2015 skyldes oljeprisens innvirkning på folks jobbtrygghet? Føler man at jobben er utrygg så er det strider det mot logikken å bruke mye penger på sofa, vedovn, varmepumpe, oppussing etc.

- Kan den nylige oppgangen og oppgraderingen av gamle varmepumper skyldes oppgangen for 7-10 år siden? Dvs. er det først nå de finner ut at vedlikeholdet er så forsømt og pumpa dermed avgir så mye mindre varme enn da den var ny at de mener løsningen er å kjøpe en ny? Kanskje bedre vedlikehold eller reparasjon hadde vært en lønnsom investering i økt levetid?

Endret 8. februar 2017 av Simen1

[Ove Kvam]

Selv om vinteren er mild, kan en varm sommer like gjerne være det som får folk til å investere i varmepumpe. Det var tilfellet hos oss. Strømforbruket er cirka halvert på vinterstid, men det blir nok økt forbruk om sommeren.

[Kahuna]

Før varmepumpene kom så hadde vel folk en panelovn i hvert rom og varmekabler i badet/gang. Altså mange uavhengige varmpepunkter. Varmepumpa har typisk *ett* punkt hvor varmen kommer ut, noe som kan gjøre det vanskelig å få spredd varmen skikkelig i alle kriker og kroker, selv om selve varmepumpa har rikelig kapasitet.

 

Kanskje varmepumpa trenger litt supplerende teknologi for at 'alle' skal kunne bruke en? Kanskje noen ekstra sirkulasjonsvifter for å flytte varmen fra rom til rom og blande luften skikkelig? Også må installatørene være obs på disse muligheten selvfølgelig..

[lnesland]

Varmekabler har ikke vedlikehold så å si. Støy lager det heller ikke. Dette liker jeg. Betaler heller litt ekstra for å slippe støyen, og få varme i gulvet.

[LMH1]

Lønnsomheten avhenger veldig av levetiden også. Noen modeller varer typisk bare litt over garantitida. Andre modeller går som ei klokke i 20 år.

Hvorfor kan ikke TU lage liste over anbefalt varmepumper for norge, særlig kulde gjør utedelen ryker fort.

 

Er det noe vits å bytte innedelen av varmepumpen?

Da jeg ville tro utedelen er den som støyer?

For største problemet er prisen og levetiden da en del kinalevrandører som Qlima etc som særlig gjør det dårlig på støy og levetid sies det.

 

http://www.elkjop.no/product/hjem-og-husholdning/klima-og-ventilasjon/9947537/hus-til-varmepumpe

Trenger man slik? Eller unødvendig hvis det ikke er mye snø som kan gjøre varmepumpen gjør det dårlig.

[Simen1]

Selv om vinteren er mild, kan en varm sommer like gjerne være det som får folk til å investere i varmepumpe. Det var tilfellet hos oss. Strømforbruket er cirka halvert på vinterstid, men det blir nok økt forbruk om sommeren.

Folk kjøper varmepumpe av flere grunner enn bare spare strøm. Økt komfort er også en grunn. Ellers så er det ikke store økningen sommerstid siden man ofte kjøler ned til rundt 25 grader. Da er temperaturdifferansen mellom inne og ute sjeldent mer enn 5-10 grader. Lav temperaturdifferanse gir lavt kjølebehov (i kW) og høy effektivietet "COP" (hvis det er det det heter når den kjøler). På vinterstid er temperaturdifferansen typisk 20-40 grader (opp til 22 grader inne). Det er da man har høyt varmebehov (kW) og COP er lavere.

 

Før varmepumpene kom så hadde vel folk en panelovn i hvert rom og varmekabler i badet/gang. Altså mange uavhengige varmpepunkter. Varmepumpa har typisk *ett* punkt hvor varmen kommer ut, noe som kan gjøre det vanskelig å få spredd varmen skikkelig i alle kriker og kroker, selv om selve varmepumpa har rikelig kapasitet.

 

Kanskje varmepumpa trenger litt supplerende teknologi for at 'alle' skal kunne bruke en? Kanskje noen ekstra sirkulasjonsvifter for å flytte varmen fra rom til rom og blande luften skikkelig? Også må installatørene være obs på disse muligheten selvfølgelig..

Enig i at det trengs varme flere plasser, i hvert fall i eldre boliger. I nyere er problemet motsatt. De har så godt isolerte yttervegger at man sliter med å oppnå ønsket temperaturdifferanse mellom ulike rom inne. Man ønsker jo ikke bad-temperatur på soverommet eller vice versa. Sirkulasjonsvifter eller balansert ventilasjon, kan fordele varmen i hus som har mange lukkede rom. En annen mulighet er x/vann varmepumper. Vannet kan gå til gulvvarme eller radiatorer. Men slike løsninger koster typisk det hvite ut av øyet og er vel først og fremst aktuelt for de med enten for mye penger eller oljefyr og radiatorer, der oljefyren er påkrevd utskiftet innen 2020.

[LMH1]

http://oljefri.no/bolig/bioolje/category3296.html

Man kan vel gå over til biolje eller propan muligens?

Men man må vel ta kostnaden selv å bytte ut gamle tanker eller vaske de.

 

Radiatorer er ikke mye pent. Ville selv heller hatt varmepumpe da man kan lufte ut og rense luften og avfukte det hvis det er behov.

[Christian håkonsund]

Alle maser om hvor mye de sparer på varmepumpe. Det et nok like mange som kun øker komforten, enn som minker strømregningen. For å spare må en erstatte eksisterende varmekilder

[Simen1]

Hvorfor kan ikke TU lage liste over anbefalt varmepumper for norge, særlig kulde gjør utedelen ryker fort.

 

Er det noe vits å bytte innedelen av varmepumpen?

Da jeg ville tro utedelen er den som støyer?

For største problemet er prisen og levetiden da en del kinalevrandører som Qlima etc som særlig gjør det dårlig på støy og levetid sies det.

 

http://www.elkjop.no/product/hjem-og-husholdning/klima-og-ventilasjon/9947537/hus-til-varmepumpe

Trenger man slik? Eller unødvendig hvis det ikke er mye snø som kan gjøre varmepumpen gjør det dårlig.

Det er sikkert alt for tidkrevende/dyrt for TU å lage en god liste, da alle spesifikasjoner gjerne er "jukset" litt med. Produsentene benytter ulike målemetoder og da blir det ikke helt sammenlignbart. Forbrukerrådet har prøvd og har en varmepumpeguide, men heller ikke den tar høyde for ulike målemetoder. De mangler også et kommentarfelt om spesielle egenskaper/funksjoner for hver pumpe.

 

De to delene er nøye tilpasset hverandre. Hvilken del som ryker er sikkert hipp som happ, men skal man erstatte den ødelagte må man få tak i den gamle modellen som kan erstatte. Det blir sikkert ikke lett, og sikkert hverken billig eller bra sammenlignet med å kjøpe både inne- og ute-del på nytt.

 

Varmepumpehus er bare nødvendig dersom pumpa står veldig værutsatt til. Kjøper/bygger man en sånn må man sørge for å få mest mulig luftåpninger. Hvis det kan ramle ned store snømengder fra taket, isklumper eller trær står og pisker borti den så er det nok lurt med en sånn.

 

http://oljefri.no/bolig/bioolje/category3296.html

Man kan vel gå over til biolje eller propan muligens?

Men man må vel ta kostnaden selv å bytte ut gamle tanker eller vaske de.

 

Radiatorer er ikke mye pent. Ville selv heller hatt varmepumpe da man kan lufte ut og rense luften og avfukte det hvis det er behov.

Jeg tror man får noe Enova-støtte for å bytte ut oljefyr, du kan sjekke ut kriteriene der om jeg husker rett. Det er sikkert mulig å bytte til propan/bioolje, men neppe billig det heller. Og særlig propan har en del sikkerhetsmessige utfordringer. Blir det brann i huset så tipper jeg brannvesenet holder god avstand. Bioolje er vel ikke akkurat billig, så det spørs om det ikke vil lønne seg å gå for enten elkolbe eller varmepumpebasert vannoppvarming, eller hive mannskjiten og sette inn luft/luft varmepumpe.

 

Angående hva som er lite pent så blir det litt smak og behag og hva som passer med resten av huset. Varmepumper er jo generelt ikke akkurat pene de heller. Spesielt ikke utedelen. Så det gjelder å gjemme de bort så godt som mulig.

[Simen1]

Alle maser om hvor mye de sparer på varmepumpe. Det et nok like mange som kun øker komforten, enn som minker strømregningen. For å spare må en erstatte eksisterende varmekilder

Man skal øke komforten veldig mye for å motvirke hele besparelsen. De fleste får nok i både pose og sekk. Litt økt komfort og litt strømsparing. Mange kutter derimot kraftigere i olje- og ved-forbruk (Bergen-smogen) og det er i mine øyne den beste effekten.