Date noen med barn

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en kvinne i 20 åra som dater endel for øyeblikket. Jeg har kommet over ett par menn med barn, jeg har ikke sett på det som noe negativt, men nå har jeg begynt å tenke litt over ett par ting, som jeg hadde satt pris på om noen med erfaring kunne svart på:

 

1. Etter ett forhold som har vart i 2-3 år blir man jo utrolig glad i barnet også. Er det ikke da helt forferdelig å så ikke skulle ha noe forhold til barnet?

 

2. Etter hvor mange år, om i det hele tatt, blir det slik at "du er en del av familien" og at du holder kontakt med barnet om det blir slutt

 

3. Hvilke andre negative og positive ting er det?

 

Anonymous poster hash: a867d...24a

[Nedward]

Er faren til en jente på tre, så jeg har litt fornuftig å komme med.

 

1. Det er ganske individuelt. Men generelt vil det nok være ganske kjipt. Oppegående foreldre tar seg god tid før barnet blir introdusert rett og slett fordi det er like kjipt for barn å miste en rollemodell. Det er dermed ikke sikkert du får møte barna før at man føler seg trygg på at det fungerer. Du bør i alle fall ha dette i bakhodet, og ikke press deg på barna hvis du ikke tror det blir å funke.

 

2. Det varierer veldig. Men barnas alder og situasjon har mye å si. Har dem ikke kontakt med den andre forelderen fra veldig ung alder går det nok ganske kjapt ut i fra det jeg ser fra andre.

Er dem i ungdomsskolealder så er det nok ikke sikkert det blir i det hele tatt.

 

3. Det eneste negative er hvis foreldrene har et høyt konfliktnivå. Samme hvis du er litt sjalu. Foreldrene med godt samarbeid har en del kontakt med hverandre. Det må du godta.

Det positive er at barna som regel blir glad i deg så lenge du tar deg litt tid til å gjøre ting med dem.

[ilpostino]

• Jeg er samboer med ei som har to barn fra før av. Vi har vært sammen i 3.5 år og jeg har selvfølgelig blitt knyttet til barna. Blir det slutt er det jo flere enn de to det går ut over og det er noe man bør tenke igjennom før man blir kjæreste og til slutt samboer. Som Nedward nevner vil foreldre normalt sett ta en vurdering på når barnet blir introdusert for den nye. 

Jeg er kanskje sær men jeg har aldri hatt kontakt med ex'er. Er det slutt så er det slutt. Hvordan det blir med kontakt med barna hvis det skulle bli slutt med samboeren er jeg usikker på men slik jeg ser det er det best å rive av plasteret. Blir det slutt og hun treffer en ny igjen ser jeg for meg det kan bli ganske kleint hvis jeg skal fortsette å "kreve" en eller annen form for kontakt / Samvær med barna. 

Det er avhengig av alder og situasjon. er det mye krangling og dårlig stemning i heimen er det til det beste at det blir slutt.

Endret 8. februar 2017 av ilpostino

[1Dr.E]

Jeg er far til en på 4, og nylig blitt singel.

 

Selvsagt kommer jeg til å ha kontakt med barnemoren fremover.

Barnet er det viktigste her - uansett, og han kommer bestandig til å være min førsteprioritet.

 

Vi håper å forbli gode venner, men skulle jeg møte ei ny dame vil jeg gjøre det klinkende klart at alt romantisk er forbi med ex'en.

Jeg håper dette vil synke inn, men har full forståelse for at det ville vært vanskelig å forholde seg til f.eks. ferier med ex'en for barnets del.

 

Dette er kanskje enklest å forholde seg til om man selv har barn og en ex som har samvær med barnet?

[ilpostino]

Jeg håper dette vil synke inn, men har full forståelse for at det ville vært vanskelig å forholde seg til f.eks. ferier med ex'en for barnets del.

 

Kanskje det er meg som er sær men jeg synes det er ganske rart om min samboer plutselig skulle dra på sommerferie med sin ex og barna. Jeg har null problemer med at samboeren av og til tar med barna og feks drar på kino eller lignende aktiviteter med ex-mannen men å dra bort ukesvis på ferie ville jeg aldri funnet meg i. Med tiden vil en ny partner og samboer være nesten like naturlig del av familielivet som de biologiske foreldrene selv om de aldri vil erstatte moren eller farens rolle ovenfor de. 

[Smultring77]

 

Jeg håper dette vil synke inn, men har full forståelse for at det ville vært vanskelig å forholde seg til f.eks. ferier med ex'en for barnets del.

 

 

 

Har litt erfaring her selv, og enig med noe av det du skriver helt til du skal på ferie med exn. Det ser ikke jeg på som normalt, og du bør egentlig opplyse om slike ting veeeeeldig tidlig i et forhold, for jeg tror ikke du finner så mange som er villige til at du/dere drar på ferie med exn for barnet sin skyld hehe

 

Da er du jo kommet så langt at du og barnet og din nåværende flamme har egen ferie med barnet og xn din har sin ferie med barnet.

Endret 8. februar 2017 av Smultring77

[1Dr.E]

Eventuelt ferie med ny dame OG ex'en og ungen

 

Da skal de være runde i kantene begge to, for jeg kjenner det ville vært veldig rart å dra på ferie med henne og en eventuell ny flamme for henne også.

[Smultring77]

Eventuelt ferie med ny dame OG ex'en og ungen

 

Da skal de være runde i kantene begge to, for jeg kjenner det ville vært veldig rart å dra på ferie med henne og en eventuell ny flamme for henne også.

 

 

dere må jo selvfølgelig ordne det slik dere synes er best, men jeg er framdeles uenig kjenner INGEN som gjør det på den måten i det hele tatt. Man deler sommerferien mellom seg, og man reiser da evt på ferie med barnet i sin del ( om man har ny flamme eller er singel ) 

 

vil ikke at trådstarter skal tro at dette er normalen siden hun nå står foran noe nytt og ukjent

Endret 8. februar 2017 av Smultring77

[1Dr.E]

Absolutt ikke!

 

Og jeg regner ikke med at vi kommer til å gjøre dette heller.

Drømmetenking for barnets del bare

[Nedward]

Eneste omgangen jeg har hatt med ex etter det ble slutt var helt i starten. Da møttes vi en ettermiddag i uken sammen med barnet. Tror vi gjorde det 5-6 ganger slik at den uka jeg har ungen og den uka moren har ungen ikke skulle bli så lang for barnet. Jeg tror enkelte velger å forsette med dette, men de fleste jeg kjenner har ikke noen kontakt med ex utover at de frakter barnet mellom hverandre og kanskje snakker litt om barnet, som jo faktisk er ganske viktig med tanke på utvikling og oppdragelse.

[Smultring77]

Absolutt ikke!

 

Og jeg regner ikke med at vi kommer til å gjøre dette heller.

Drømmetenking for barnets del bare

 

nei helt ærlig tror jeg ikke dere kommer til å gjøre det heller. I allefall ikke over tid. Du skal bare se at det går helt fint for barnet sin del også. Selvfølgelig annerledes og nytt i starten, men så går det seg stort sett til. 

 

Eneste omgangen jeg har hatt med ex etter det ble slutt var helt i starten. Da møttes vi en ettermiddag i uken sammen med barnet. Tror vi gjorde det 5-6 ganger slik at den uka jeg har ungen og den uka moren har ungen ikke skulle bli så lang for barnet. Jeg tror enkelte velger å forsette med dette, men de fleste jeg kjenner har ikke noen kontakt med ex utover at de frakter barnet mellom hverandre og kanskje snakker litt om barnet, som jo faktisk er ganske viktig med tanke på utvikling og oppdragelse.

 

Signerer denne

[1Dr.E]

Eneste omgangen jeg har hatt med ex etter det ble slutt var helt i starten. Da møttes vi en ettermiddag i uken sammen med barnet. Tror vi gjorde det 5-6 ganger slik at den uka jeg har ungen og den uka moren har ungen ikke skulle bli så lang for barnet.

Faktisk akkurat det vi gjør nå. Onsdag eller torsdag. Jeg skal over til dem nå snart.

[darkness|]

Jeg har ny samboer, og vi feiret jul hos eksen min i fjor. Han har spist middag hos oss ved noen anledninger, og ved barnas bursdag så feirer vi jo som oftest sammen når det er barneselskap. Foreldrene mine besøker ofte eksen når de er på besøk hos oss. Han er jo fremdeles far til mine barn. 

 

Jeg tror samboeren min synes det er litt "rart", men også helt greit. Han har rett og slett innfunnet seg med at det er sånn det er, og at det er for barnas beste. Han og eksen min går godt overens, da de har samme hobby, De har alltid noe å snakke om. 

[1Dr.E]

Det er SÅNN jeg håper å få det!