Kan jeg klage inn ekssamboer til forliksrådet. Betaler ikke lån som står i mitt navn

[mibekk]

Lang historie kort så har jeg et lån i mitt navn som er min eksamboers gjeld. Vi ventet barn og skulle kjøpe hus, men så viser det seg at  namsmannen er  rett rundt hjørnet for ting min samboer ikke har betalt. For å unngå å miste hus og hjem, tar jeg et lån i mitt navn for å dekke denne gjelden. slik at det ikke er noen anmerkinger på han nå vi skal ta opp felles huslån en måned senere.

 

Det blir slutt mellom oss og eks betaler på dette lånet i ca 3 år. Han har betalt direkte inn på lånet i banken og ikke til meg. Han har opprettet avtalegiro med banken slik at han har blitt trukker direkte.

 

Pga en barnefordelingssak så har han nå bestemt seg for å aldri mer snakke med meg og alt som har med meg å gjøre. Tydeligvis inkludert han egen gamle moro i form at dette lånet.

 

Hvert år når det er skatteoppgjør er han på pletten for å få utbetalt skatteoppgjøret som rentene utgjør på dette lånet.

 

Kan jeg med dette som "bevis" klage han inn for forliksrådet nå som han nekter å betale mer på dette lånet.  Jeg ønsker jo at han får dette lånet over i sitt navn, men når han har den makten å ikke gjøre det er det lite jeg får gjort. Og håpet at jeg kunne får til en slags direkte trekk på lønna hans. (long shot kanskje?)

 

Eller må jeg bare innfinne meg at dette blir å anses som en raus gave til han som jeg bare må svelge.

( og ja jeg har tatt runden med meg selv som Nek, naiv, tett, dum, dumsnill, osv osv.....)

 

 

 

 

[Salvesen.]

Du har jo tatt lånet opp i dit navn, da er jo lånet ditt. 

[Herr Brun]

Du har jo tatt lånet opp i dit navn, da er jo lånet ditt.

Det resonnementet holder ikke. Det holder overfor banken, men at hun har refinansiert hans gjeld i sitt navn for å benytte seg av sin kredittverdighet betyr ikke at det ikke er han som skal dekke sluttregningen. Hvis TS kan bevise at det faktum hun beskriver er riktig, så er dette et lån som hennes eks er primæransvarlig for og skal sitte med den endelige regningen for. Hun har derfor regresskrav mot sin eks for alt hun må dekke.

[Salvesen.]

 

Du har jo tatt lånet opp i dit navn, da er jo lånet ditt.

Det resonnementet holder ikke. Det holder overfor banken, men at hun har refinansiert hans gjeld i sitt navn for å benytte seg av sin kredittverdighet betyr ikke at det ikke er han som skal dekke sluttregningen. Hvis TS kan bevise at det faktum hun beskriver er riktig, så er dette et lån som hennes eks er primæransvarlig for og skal sitte med den endelige regningen for. Hun har derfor regresskrav mot sin eks for alt hun må dekke.

 

 

Absolutt, men det ligger jo litt frem i tid. I dag er det jo hun som står ansvarlig for lånet. 

[Kikert]

Da blir det slik; "Kan jeg klage inn ekssamboer til forliksrådet?", "Ja"?

[mibekk]

Takk for innspill. Jeg skal iallefall prøve meg på forliksrådet.  men fikk jo svar nå at om jeg gir meg i barnefordelingssaken så betaler han igjen....

[Herr Brun]

Behold det svaret, det er jo en de facto erkjennelse av at han er forpliktet. Bruk det i forliksklagen. 

 

Hvor mye penger er det snakk om? 

[krikkert]

Første skritt er å heve avtalen mellom dere. Før du gjør det kan du bare ta ham til forliksrådet for de låneterminer som allerede har forfalt uten betaling (den delen av lånet som er misligholdt). Da må du se på om det er grunnlag for heving - det vil si om avtalen deres er vesentlig misligholdt. Vanlig praksis er at det skal mer enn én ubetalt termin til, man må opp i minst to eller tre ubetalte terminer. Men her vil jeg si du kan bruke det at han sier at han ikke vil betale så lenge du ikke gir deg i barnefordelingssaken som antesipert mislighold (og illojalitet...) og heve med en gang.

 

En hevingserklæring skal være skriftlig. Du kan med fordel kombinere hevingserklæringen med et varsel om søksmål etter tvisteloven § 5-2 (sistnevnte er pålagt å sende for alle saker, også forliksrådssaker).

 

Et annet alternativ til heving er å få dom på at avtalen skal gjennomføres - altså ikke dom på at han skal betale deg den totale lånesummen, men dom på at han skal betale X kr i måneden (altså terminbeløpet) til lånet er nedbetalt. Dette er som regel mindre ønskelig fra et kreditorstandpunkt, men er litt mindre brutalt fra et skyldnerstandpunkt

 

Men, som alltid, så vil jeg anbefale deg å kontakte advokat eller annen profesjonell bistand. Man får ikke fri rettshjelp i saker om inndriving av penger, men vi er ganske mange som bistår rimelig likevel. Vinner du saken må han dekke utgiftene dine til rettslig bistand (oppad begrenset til 4R, ca. 5000 kr inkl.mva., i forliksrådet, riktignok).

[mibekk]

Behold det svaret, det er jo en de facto erkjennelse av at han er forpliktet. Bruk det i forliksklagen. 

 

Hvor mye penger er det snakk om? 

utgangspunktet 150.000 men nå nede i 135.000

[Herr Brun]

OK. Det er jo en del penger, og jeg ville absolutt vurdert å gå til advokat med saken.

Endret 6. februar 2017 av Herr Brun

[Kikert]

Takk for innspill. Jeg skal iallefall prøve meg på forliksrådet.  men fikk jo svar nå at om jeg gir meg i barnefordelingssaken så betaler han igjen....

 

Behold det svaret, det er jo en de facto erkjennelse av at han er forpliktet. Bruk det i forliksklagen. 

 

Hvor mye penger er det snakk om? 

 

Jepp + at det er et forsøk på utpressing i tillegg. Skikkelig sjakktrekk fra X'en...

[zebrazett]

Takk for innspill. Jeg skal iallefall prøve meg på forliksrådet.  men fikk jo svar nå at om jeg gir meg i barnefordelingssaken så betaler han igjen....

 

 

 330. Utpressing

For utpressing straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning tvinger noen til å handle slik at det medfører tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, ved

a) annen ulovlig atferd enn den som rammes av § 327 første ledd, eller b) utilbørlig å true med anklage eller anmeldelse for noe straffbart, eller med å sette frem en skadelig opplysning.

Straffen for utpressing er bot eller fengsel inntil 3 år.

 

Dette er utpressing. Dette skal du ikke tillate, spesielt om dere har en barnefordelingssak på gang.

[krikkert]

Jeg ville nok ikke brukt straffeloven § 330 her, i alle fall ikke alene (for det første vil det kunne være tvilsomt om forsettet omfatter at han oppnår en uberettiget vinning). Mer aktuelt å bruke straffeloven § 157 om motarbeiding av rettsvesenet -

 

"Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved [...] rettsstridig atferd overfor [den som har anlagt søksmål i en sivil sak] [...] opptrer slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling [...] i forbindelse med [...] en sivil sak".

[zebrazett]

Jeg ville nok ikke brukt straffeloven § 330 her, i alle fall ikke alene (for det første vil det kunne være tvilsomt om forsettet omfatter at han oppnår en uberettiget vinning). Mer aktuelt å bruke straffeloven § 157 om motarbeiding av rettsvesenet -

 

"Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved [...] rettsstridig atferd overfor [den som har anlagt søksmål i en sivil sak] [...] opptrer slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling [...] i forbindelse med [...] en sivil sak".

Det vil vel strengt tatt koke ned til hvorvidt retten anser å vinne en barnefordelingssak som vinning eller ikke. Forsåvidt enig i at 157 passer i tillegg til eller istedenfor 330, avhengig av hvordan far har fremsatt trusselen.

[krikkert]

Det vil koke ned til om retten anser å vinne en barnefordelingssak som uberettiget vinning, og om forsettet omfatter denne uberettigede vinningen.

 

Den som er overbevist om at vedkommende selv faktisk vil vinne saken uansett, og at motparten bare er et stabeist som vil drøye ut alt mulig ved å motsette seg et rimelig og rettmessig krav, vil ikke kunne straffes for utpressing (vedkommendes forsett omfatter ikke uberettiget-delen).

 

Da vil vedkommende bare kunne straffes for motarbeiding av rettsvesenet.

[toth]

Banken er jo uskyldig oppi dette, er ikke ståa slik at TS skylder banken penger, mens ex skylder TS penger? Hun kan vel ikke kreve å få lånet over på ham, men kan selv kreve inn pengene hun har lånt ham, og bruke disse til å betale lånet sitt i banken.

[Herr Brun]

Banken er jo uskyldig oppi dette, er ikke ståa slik at TS skylder banken penger, mens ex skylder TS penger? Hun kan vel ikke kreve å få lånet over på ham, men kan selv kreve inn pengene hun har lånt ham, og bruke disse til å betale lånet sitt i banken.

Det stemmer.

[Legalia]

Sånn at det ikke er noen tvil: Det er TS som er låntaker og det er hun som vil få problemer når lånet går til inkasso. Betal derfor ned lånet og krev dette tilbake fra eksen på et eller annet vis, f eks slik som beskrevet over. Hun kan også kontakte banken og høre om de kan hjelpe henne med en avdragsfrihet eller lignende til ting roer seg ned.

[hekomo]

Det vil vel strengt tatt koke ned til hvorvidt retten anser å vinne en barnefordelingssak som vinning eller ikke. Forsåvidt enig i at 157 passer i tillegg til eller istedenfor 330, avhengig av hvordan far har fremsatt trusselen.

Er det noen grunn til at det ikke skulle være uberettiget vinning?

[krikkert]

For at det skal være uberettiget vinning må tiltalte ha hatt en form for fortjeneste (vinning, men ikke nødvendigvis i kroner og øre), og det må være en fortjeneste han ellers ikke hadde hatt krav på (uberettiget).

 

Hvis han har rett i barnefordelingssaken er vinningen ikke uberettiget. Hvis han tror han har rett i barnefordelingssaken har han ikke utvist forsett.