Hvorfor stemmer folk på høyre/frp?

[Glasskonstruksjon]

Det har gått opp for meg at jeg rett og slett ikke forstår hvorfor folk stemmer på høyresiden. Har alle høyrefolk en indre tanke som sier at det er bra med litt økonomiske forskjeller mellom folk? De som er født fattige fortjener ikke bedre?

 

Greit nok at man vil sikre at kapitalismen fungerer. Men er det ikke bedre om alle folk kan være med på forbruket, og kjøpe varer, biler, hus og holde samfunnet i gang. Hvordan kan det være bedre at bare noen få enkeltpersoner har råd til å starte bedrifter eller sløse bort penger på unødvendige fester eller luksusvarer?

 

De nordiske landene er verdens beste sted å bo i, og grunnen til det er skatte- og fordelingspolitikken. Er det ikke verdt å betale litt skatt for å bo på verdens beste sted?

 

Det eneste punktet jeg delvis kan skjønne at folk stemmer høyre/frp på er innvandringspolitikken. Men her er det mye jeg ikke skjønner også. Jeg skjønner at folk vil beskytte de som bor her, ta vare på de eldre og unngå kriminalitet.

 

Men kriminalitet blir det jo av stadig økende forskjeller mellom folk, konsentrering av mennesker i fattige bydeler og dårlige livsutsikter. Det er ikke innvandringen i seg selv som er problemet.

 

Innvandring består stort sett av folk som er akkurat som oss, og det er her jeg tror det kanskje skorter hos de fleste mennesker: Vi har en utrolig dårlig evne til å se ting fra andres ståsted. Latterlig dårlig evne.

 

Kan noen forklare meg hvilke tanker en høyre/frp-velger gjør seg i løpet av en dag?

[Imlekk]

Nå er nok jeg godt inne på venstresiden, men jeg vil anta at en del som stemmer Høyre ikke er superfornøyde med å sammenlignes med de som stemmer FrP.

[kjetilkl]

Problemet er vel mer at vi trenger en balanse. - Jeg er tror nok ikke jeg tilhører hverken en definert høyre eller venstre side i norge (som det jo iogforseg relativt sett er ganske små forskjeller på) men etter min mening så var den siste Ap-regjeringen blitt fullstendig dysfunksjonell på slutten og "satt bare stille i båten" og fikk ikke gjort noenting. - Og da ønsker folk forandring.

 

Jeg synes jo høyre-regjeringen kom inn som ett friskt pust og fikk gjort endel ting, men samtidig er jeg totalt uenig i endel av kjepphestene deres (som privatisering av alt), så det er mulig at det er på tide med ett skifte igjen. - Dessverre synes jeg ikke akkurat AP fremstår som styringsdyktige for tiden med mye vingling og med ryddegutten Støre som statsministerkandidat, og vi risikere jo også at SV får påvirkningskraft, så jeg personlig kunne tenke meg en sentrumstung regjering som kunne samarbeide mot begge fløyer. - Dessverre intet enkelt scenario.

[Svein_Jarle]

Jeg har ikke til hensikt å begi meg inn på en lang debatt her, men mitt inntrykk av venstresiden er at det er der janteloven lever i beste velgående. Det ser ut til å råde en oppfatning der om at dersom man har penger, har man blitt født med sølvskje i munnen, og man har iallefall ikke bidratt med nok i forhold til den hardtarbeidende arbeiderklassen, som er så solidariske som ingen andre, siden de betaler skatt selv om de har lite fra før.

 

Med en slik holdning er det ikke rart at folk søker mot høyresiden. Tanken om at man skal kunne prioritere pengene sine selv, er helt fjern for venstresiden.

La oss f.eks. se på følgende eksempel med person A og person B: Person A jobber svært hardt, betaler skatt, lever svært sparsommelig, bruker 0,- kr på alkohol/fest/etc, men prioriterer å kjøpe seg hus han kan betale ned. Person B jobber helst så lite han kan, betaler og sin skatt, fester og drikker i helgene, og når han blir 30/40, finner han ut at han kanskje bør ha et sted og bo, men har da ingen oppsparte midler. Venstresidens politikk vil da si at disse to representerer forskjellene i samfunnet, og A bør skattes ekstra, da han besitter vesentlig større verdier enn B. B har ikke innsikt i hvordan A har fått hus, men observerer en mann som har et stort og fint hus, mens han selv ikke har det. Urettferdig, og selvsagt er samfunnet vridd slik at A har fått uforholdsmessig store begunstigelser, og sannsynligvis har han fått hus av sine styrtrike foreldre. Løsningen blir fort formueskatt (skatt på verdier kjøpt med allerede beskattede penger), f.eks. Høyresiden synes det er et rart konsept at de som har klart å spare, skal straffes for det, og mener at man heller bør oppfordres til å tjene penger, og belønnes for innsatsen man legger ned.

Jeg synes selv det ikke er så vanskelig å skjønne, selv om jeg rent politisk holder meg nokså i sentrum, med økonomisk politikk som heller mest mot høyre, men med en solidaritets- og sosialismetanke som minner mer om venstresiden. Jeg stemte ikke Høyre forrige gang, men utelukker ikke at jeg kan komme til å gjøre det ved kommende valg.

[ATWindsor]

Høyresiden synes det er et rart konsept at de som har klart å spare, skal straffes for det, og mener at man heller bør oppfordres til å tjene penger, og belønnes for innsatsen man legger ned.

 

 

Om høyresidens primærmål virkelig er at man skal "beløønes for innsatsen man legger ned", så skjønner heller ikke jeg høyresiden lenger. Jeg oppfatter det som det er andre ting som får folk til å stemme høyrevendt.

 

AtW

Endret 5. februar 2017 av ATWindsor

[aomt]

Fordi jeg VIL ha økonomiske forskjeller, ja.

 

Eg syns de som går på trygd skal ha det dårligere enn de som jobber kvar dag. Vaskejobb eller ingenør. Om du jobber 160t/månad, så SKAL du ha det bedre enn de som bruker tiden kun på seg selv.

Jeg syns de som bruker 3-5-10 år på utdannelse, gjerne veldig vanskelig, skal ha vesentlig bedre lønn, enn de som begynner å jobbe på rema når de er 16 år. 
De som ofrer ungdomstiden sin og bruker 24/7 i 10 år på å studere. Dropper så å si alt som kalles fester, reiser og "ha det gøy", SKAL ha det mye bedre. 

PDD, eller slik AP o.l. partier vil ha det til, så er det trert motsatt. Det er ingen grunn å slite ræva av seg på skule, ta lege utdannelse, så for å få same som han som begynte å jobbe på rema som 16 åring. 
Joda, leger får mer. Men så må du rekne med studiegjeld. Du må rekne med "tapt inntekt" på alle de år ein studerte, istedenfor å jobbe. Økt skatt, selvfølgelig. Og då er det også greit å ta med seg kun grunnlønn, ikke fleire timer overtidsarbeid.

Når eg er inne på emnet. Overtidsarbeid. De som tjener "bra" fra før av, blir straffet med å måtte gi fra seg 50% av lønna si, når de jobber overtid. Ein lege som står i 14 timer på jobb og redder liv, blir straffet med 50% skatt. Slik at ein som går på trygd (naver?) skal slippe å gjøre noe som helst. Er DET rettferdig?


Når det er sagt, jeg kjenner flere som tok høyre utdannelse (lege, ingenører, piloter) og flyttet til utlandet for å jobbe. Selv om lønna i kroner/euro er lavere enn det som er i Noreg, så lever de bedre i utlandet, tatt priser i betraktning.
Ein god ingenør får x1.5 av snittlønn i Noreg. Pilot får under snittlønn til å begynne med. Reiser ein til Romania, får ein x4-10 av snittlønn i landet. Då har ein råa til å leve livet ein fortjener og har jobbet hardt for.

 

 

 

Det eneste som gleder meg, er at velferden begynner å gå ned. Det er mindre og mindre lønnsomt å sitte på trygd. Snart er det slutt på navere, heldigvis!

[Gjest medlem-329093]

Det har gått opp for meg at jeg rett og slett ikke forstår hvorfor folk stemmer på høyresiden. Har alle høyrefolk en indre tanke som sier at det er bra med litt økonomiske forskjeller mellom folk? De som er født fattige fortjener ikke bedre?

 

Greit nok at man vil sikre at kapitalismen fungerer. Men er det ikke bedre om alle folk kan være med på forbruket, og kjøpe varer, biler, hus og holde samfunnet i gang. Hvordan kan det være bedre at bare noen få enkeltpersoner har råd til å starte bedrifter eller sløse bort penger på unødvendige fester eller luksusvarer?

 

De nordiske landene er verdens beste sted å bo i, og grunnen til det er skatte- og fordelingspolitikken. Er det ikke verdt å betale litt skatt for å bo på verdens beste sted?

 

Det eneste punktet jeg delvis kan skjønne at folk stemmer høyre/frp på er innvandringspolitikken. Men her er det mye jeg ikke skjønner også. Jeg skjønner at folk vil beskytte de som bor her, ta vare på de eldre og unngå kriminalitet.

 

Men kriminalitet blir det jo av stadig økende forskjeller mellom folk, konsentrering av mennesker i fattige bydeler og dårlige livsutsikter. Det er ikke innvandringen i seg selv som er problemet.

 

Innvandring består stort sett av folk som er akkurat som oss, og det er her jeg tror det kanskje skorter hos de fleste mennesker: Vi har en utrolig dårlig evne til å se ting fra andres ståsted. Latterlig dårlig evne.

 

Kan noen forklare meg hvilke tanker en høyre/frp-velger gjør seg i løpet av en dag?

t. AUFer

[Rampage]

Med en slik holdning er det ikke rart at folk søker mot høyresiden. Tanken om at man skal kunne prioritere pengene sine selv, er helt fjern for venstresiden.

 

La oss f.eks. se på følgende eksempel med person A og person B: Person A jobber svært hardt, betaler skatt, lever svært sparsommelig, bruker 0,- kr på alkohol/fest/etc, men prioriterer å kjøpe seg hus han kan betale ned. Person B jobber helst så lite han kan, betaler og sin skatt, fester og drikker i helgene, og når han blir 30/40, finner han ut at han kanskje bør ha et sted og bo, men har da ingen oppsparte midler. Venstresidens politikk vil da si at disse to representerer forskjellene i samfunnet, og A bør skattes ekstra, da han besitter vesentlig større verdier enn B. B har ikke innsikt i hvordan A har fått hus, men observerer en mann som har et stort og fint hus, mens han selv ikke har det. Urettferdig, og selvsagt er samfunnet vridd slik at A har fått uforholdsmessig store begunstigelser, og sannsynligvis har han fått hus av sine styrtrike foreldre. Løsningen blir fort formueskatt (skatt på verdier kjøpt med allerede beskattede penger), f.eks. Høyresiden synes det er et rart konsept at de som har klart å spare, skal straffes for det, og mener at man heller bør oppfordres til å tjene penger, og belønnes for innsatsen man legger ned.

 

Dette her er vel prim-eksemplet på "fattige er late"-holdningen som ofte florerer. Selvfølgelig, disse karikaturene kan eksistere, men hvis man ser det fra et sosialt perspektiv så kan man si at Person A kommer fra en velstående familie og foreldrene kjøper A sin første bolig, han trenger derfor kun å betale fellesutgifter, som med en ordinær/godt betalt jobb gjør at det er særdeles lett for A å spare penger selv med et stort ordinært forbruk. A bestemmer seg for å kjøpe en bolig til som han da kan leie ut. Person B kommer fra en fattig familie, jobber fulltid+overtid i en dårlig betalt jobb. Da bruker ikke kommer inn på eiemarkedet pga. personer som A, må B leie. Kostnaden av å leie er betraktelig høyere enn å eie selv som A gjør (det kan fort bli forskjellen mellom 5000,- i fellesutgifter og 10 000 i leieutgifter). Samtidig er boligmarkedet presset pga. velstående mennesker som A kan kjøpe flere bolig er og utnytte situasjonen overfor de som ikke har samme mulighetene. B ender dermed opp med å jobbe mer enn A, tjene mindre og betale mer for å bo og leve. Så er holdningen at "B har fortjent det selv, fordi B er lat/sparer ikke penger".

 

Fordi jeg VIL ha økonomiske forskjeller, ja.

 

Eg syns de som går på trygd skal ha det dårligere enn de som jobber kvar dag. Vaskejobb eller ingenør. Om du jobber 160t/månad, så SKAL du ha det bedre enn de som bruker tiden kun på seg selv.

 

Jeg syns de som bruker 3-5-10 år på utdannelse, gjerne veldig vanskelig, skal ha vesentlig bedre lønn, enn de som begynner å jobbe på rema når de er 16 år. 

De som ofrer ungdomstiden sin og bruker 24/7 i 10 år på å studere. Dropper så å si alt som kalles fester, reiser og "ha det gøy", SKAL ha det mye bedre. 

 

PDD, eller slik AP o.l. partier vil ha det til, så er det trert motsatt. Det er ingen grunn å slite ræva av seg på skule, ta lege utdannelse, så for å få same som han som begynte å jobbe på rema som 16 åring. 

Joda, leger får mer. Men så må du rekne med studiegjeld. Du må rekne med "tapt inntekt" på alle de år ein studerte, istedenfor å jobbe. Økt skatt, selvfølgelig. Og då er det også greit å ta med seg kun grunnlønn, ikke fleire timer overtidsarbeid.

 

Kan du vise meg denne Rema-butikken der man kan tjene 800.000? Fordi en ordinær butikkmedarbeiderlønn ligger gjerne på 360 000 i året mens leger tjener gjerne over 800.000,- Det vil si at en lege da tjener over det dobbelte av en butikkmedarbeider. Du kan selvfølgelig regne med studiegjeld og tapt inntekt, men det er slik det er. Skal det straffe seg å begynne å jobbe tidlig? Her sier du jo strengt tatt at de som har susla bort 10 år utenfor arbeidsmarkedet skal belønnes mye mer enn de som faktisk jobber hele tiden og bidrar til samfunnet mens studenten fester og studerer (fordi medisinstudenter er sånn ca. de verste på festing). Går ikke det på tvers av alt du sier om at de som faktisk jobber skal få best betalt?

Eller hvilke "trygder" som gjør at du tjener like mye som de som jobber hver dag?

[IntelAmdAti]

Det har gått opp for meg at jeg rett og slett ikke forstår hvorfor folk stemmer på høyresiden. Har alle høyrefolk en indre tanke som sier at det er bra med litt økonomiske forskjeller mellom folk? De som er født fattige fortjener ikke bedre?

 

Mennesker er helt avhengige av økonomiske forskjeller, ingen samfunn har overlevd uten.

Hvis ingen tjener noe på å jobbe da er det mange som ikke gidder.

 

Fattige fortjener muligheter, skolegang er gratis her i landet og fattige kan dermed ta den utdanningen de ønsker og fortjener selv om foreldrene egentlig ikke ville hatt råd til det.

 

 

Greit nok at man vil sikre at kapitalismen fungerer. Men er det ikke bedre om alle folk kan være med på forbruket, og kjøpe varer, biler, hus og holde samfunnet i gang. Hvordan kan det være bedre at bare noen få enkeltpersoner har råd til å starte bedrifter eller sløse bort penger på unødvendige fester eller luksusvarer?

 

Det beste er om hele befolkningen er i arbeid og er med på forbruket. 

Det verste er om ingen i befolkningen er i arbeid, da varer ikke landet lenge.

Et system hvor befolkningen får penger for å gjøre ingenting er ikke bærekraftig, da er det bedre at de som gjør den beste jobben blir belønnet for det med midler de kan investere eller forbruke som de selv ønsker.

 

De nordiske landene er verdens beste sted å bo i, og grunnen til det er skatte- og fordelingspolitikken. Er det ikke verdt å betale litt skatt for å bo på verdens beste sted?

 

Det er hvertfall verdens beste sted for fattige mennesker, det tror jeg ingen er i tvil om.

Norge og Danmark er oljenasjoner med liten befolkning, vi var ikke verdens beste land å bo i før oljen og hva tror du skjer når oljen renner ut?

Norge møtte sin "peak oil" rundt år 2000, herifra går det nedover mot bunnen. 

 

Jeg har lyst til å si at det er mye bra med politikken vår men jeg syntes fremtiden ser litt vel dyster ut. Som om tyskerene i 1938 skulle si det var mye bra med politikken til Hitler

 

Det eneste punktet jeg delvis kan skjønne at folk stemmer høyre/frp på er innvandringspolitikken. Men her er det mye jeg ikke skjønner også. Jeg skjønner at folk vil beskytte de som bor her, ta vare på de eldre og unngå kriminalitet.

 

Norge trenger innvandring, vi trenger også olje. Men får du for mye olje eller olje på feil plass er det ikke bra.

Mange mennesker virker å tenke helt binært, ting er enten bra eller dårlig. I virkeligheten er det mange nyanser mellom. Innvandring som du nevner kan være bra, det kan være nødvendig og det kan være mindre bra.

Et eksempel på katastrofal innvandring kan du snakke med Aboriginene i Australia om, eller indianere i Amerika.

 

Bilkjøring kan være bra om du gjør det riktig, men om du kolliderer kan det ta livet av deg.

Innvandring kan være kjempegunstig for både innvandrer og innfødt - men som med bilkjøring må det gjøres riktig - og det kan gjøres galt.

Jeg prater med svært mange innvandrere, en venn av meg flyktet fra krig og ble operert for krigsskader i Norge. Operasjonen ble ikke vellykket og nå er han tilkjent millioner i pasientskadeerstatning. Han ønsker ikke å bo i Norge, han vil vekk herifra. Han er ikke utakknemlig men vi klarer rett og slett ikke å gi han den hjelpen han trenger, og ikke kan vi garantere for sikkerheten hans her heller. Vi vil jo at alle skal være venner og derfor må han leve i skjul.

 

Når det kommer til flyktningpolitikk så aner vi ikke hva vi holder på med, vi bare antar at all hjelp er god hjelp, og at det ikke er så nøye med resultater og konsekvenser det eneste som betyr noe er at kan si at vi hjelper - eller iallefall at vi har prøvd

 

 

Men kriminalitet blir det jo av stadig økende forskjeller mellom folk, konsentrering av mennesker i fattige bydeler og dårlige livsutsikter. Det er ikke innvandringen i seg selv som er problemet.

Når innvandrere er kriminelle da blir innvandringen en årsak til problemet.

 

Men løsningen er ikke å stanse all innvandring - det er å skyte seg selv i foten for vi trenger innvandring.

 

Det vi trenger er bedre kontroll på hvem som kommer inn i landet og mulighet for å luke ut og kvitte oss med kriminelle. Ja det betyr strengere kontroll og oppfølging av de som kommer hit. Men husk at alternativet er å bli som Sverige, et ustabilt land som folk kommer til å flykte fra.

Det er ikke snilt å "redde" skipbrudne ombord i en synkende båt, vi må sørge for at vi ikke synker og tar alle med oss i dragsuget.

 

En asylsøker kan f.eks. være dømt for mord i hjemlandet og på rømmen fra politiet, så kaster han papirene sine og søker asyl i Norge.

Andre har fått asyl under andre identiteter i både Danmark, Norge og Sverige og håver inn sosialpenger fra alle landene.

 

 

Innvandring består stort sett av folk som er akkurat som oss, og det er her jeg tror det kanskje skorter hos de fleste mennesker: Vi har en utrolig dårlig evne til å se ting fra andres ståsted. Latterlig dårlig evne.

 

Kan noen forklare meg hvilke tanker en høyre/frp-velger gjør seg i løpet av en dag?

 

Jeg har lyst til å si at du tar helt feil her og neppe kan ha sett mye av verden - men jeg vet ikke hvor stor andel av innvandrere som har lignende kultur som oss og hvem som ikke har det. Dette avhenger og av definisjonen.

Men det er mange mennesker som overhodet ikke kommer overens med oss. Du har kanskje hørt folk klage på bortskjemte sossebarn de misliker, slik blir vi i forhold til resten av verden.

 

Nordmenn har levd et beskyttet og trygt liv i en boble, de har aldri opplevd ekte fattigdom. Hvis du har hatt råd til å kunne bruke toalettpapir da har du ikke opplevd ekstrem fattigdom

 

Noen mennesker som kommer hit har et kvinnesyn fra middelalderen. Noen bryr seg ikke om lovene i landet fordi de følger kun guds lover og de vil heller være uvenn med mennesker enn med gud. Noen kan ikke utstå homofile mennesker, er du homofil da tar de deg! Noen har opplevd krig og drept mange mennesker.

Nordmenn er et svært tolerant folkeslag men det hjelper ikke at du liker noen hvis de hater deg.

 

En venn av meg som er flyktning løp flere kilometer med en skadd medsoldat på ryggen. Han fortalte hvor mye tyngre hun ble når hun blødde ihjel og døde. Jeg tror han ville stemt FRP, han snakker ofte om hvordan Norge må stenge grensene. Vi vet ikke hva vi slipper inn, vi tenker at sålenge vi smiler og er vennlige så vil ikke krokodillene og løvene spise oss men han har kanskje en viss peiling.

 

 

Jeg stemmer FRP fordi jeg er opptatt av bærekraftighet. Samtidig ser du meg aldri stå på et gatehjørne eller i en valgbod, folk får velge hva de vil og jeg observerer og innretter meg deretter. Jeg er ikke så innbilsk at jeg tror jeg kan endre kursen eller retningen landet går i.

Jeg holder på å lære meg flere språk for å kunne emigrere til andre land, det er greit å ha en livbåt klar i tilfelle skipet treffer et skjær

Endret 5. februar 2017 av IntelAmdAti

[Skatteflyktning]

Kan noen forklare meg hvilke tanker en høyre/frp-velger gjør seg i løpet av en dag?

Der er ingen nevneverdig forskjell mellom Høyre/FrP og AP/SV uteover retorikken og fjesene.

[logaritmemannen]

Der er ingen nevneverdig forskjell mellom Høyre/FrP og AP/SV uteover retorikken og fjesene.

 

Endelig noen som sa det! 

[Svein_Jarle]

Dette her er vel prim-eksemplet på "fattige er late"-holdningen som ofte florerer.

 

Jeg ser at jeg med fordel kunne ha fremlagt eksemplet litt annerledes; det hadde illustrert poenget mitt bedre om A jobbet så lite som mulig, at B jobbet så mye han klarte, men at begge hadde samme timelønn. Poenget er uansett at folk prioriterer pengebruk forskjellig, og for folk i den ene båsen er det ofte vanskelig å skjønne folk i den andre.

[kjetilkl]

Mennesker er helt avhengige av økonomiske forskjeller, ingen samfunn har overlevd uten.

Hvis ingen tjener noe på å jobbe da er det mange som ikke gidder.

 

Det beste er om hele befolkningen er i arbeid og er med på forbruket. 

Det verste er om ingen i befolkningen er i arbeid, da varer ikke landet lenge.

Et system hvor befolkningen får penger for å gjøre ingenting er ikke bærekraftig, da er det bedre at de som gjør den beste jobben blir belønnet for det med midler de kan investere eller forbruke som de selv ønsker.

Dette er jo litt interessant sett i forhold til at i løpet av ganske få år (historisk sett) vil stort sett alt av jobber være automatisert eller utføres av roboter. - Hva gjør vi da?

[tommyb]

[...]  å bo på verdens beste sted? [...]

 

 

Uavhengig av politisk standpunkt har mennesker en egen evne til å ønske seg variasjon og endring. Du nevner at vi lever på verdens beste sted. Da vil alltid noen være redd for at dette skal tapes dersom man ikke gjør endringer. Andre er igjen misfornøyd med styremåten, og ønsker endringer. Fokusen blir på det man er uenige med, og om det utgjør 40% eller 3% av politikken så vokser det til hele synsfeltet når man zoomer inn på det.  

 

Avhengig av politisk standpunkt vil mennesker føle at ressursene brukes feil og det vil framstå som helt åpenbar feilstyring. Du ser at velferdsstaten gjør dette til en bra plass å bo, og at små forskjeller er en verdi. Andre har en ideologi som gjør at de ser at stater og kommuner ikke er like gode på å styre penger som bedrifter, og at reguleringer gjør det vanskeligere å styre verdiskapningen optimalt. De mener at det er fra næringslivet og det frie markedet verdiene skapes, som igjen trekker opp hele samfunnet og gjør det bedre for alle. Det at noen på toppen blir mye bedre stilt enn noen på bunnen er fortsatt observert, men det i seg selv er ikke et mål å bekjempe, og det er i grunnen en positiv ting som gjør at folk motiveres til innsats og ikke bare lever i en passiv snylteboble. Funksjonsfriske navere er bunnslam, og man hører stadig om uføretrygdede som egentlig burde vært ute i jobb men ikke trenger. Det såkalte velferdssamfunnet ødelegger oss og vi er i ferd med å bryte sammen som samfunn. 

 

Dette var bare noen eksempler, helhetlig setter politisk standpunkt mange flere forskjeller i bias enn dette. Men for å forstå hvorfor man ikke forstår, bør man skjønne at fokus er helt forskjellig, og fra et idealistisk standpunkt får man fokus på de detaljene som ikke passer inn i oppskriften for et bedre samfunn, og disse blir etterhvert mye større enn de kanskje egentlig er. 

 

Uansett om man er enig i den sittende regjerings ideologiske plattform eller ikke, så ønsker man da endringer, og er man uenige så går jo endringene i feil retning og samfunnet er på vei utenfor en eller annen klippe. 

 

Det er vanskelig å se forbi de tingene man er misfornøyde med og sammenligne med den andelen man kan akseptere eller til og med synes er et privilegium å ha. Det er vanskelig å vekte den kjente bakgrunnen med de skrikene irritasjonsmomentene og få et reelt styrkeforhold mellom det man er fornøyd med og det som virkelig trenger å endres. Hvis man lever i verdens beste samfunn, som du mener, så burde man kanskje akkurat det - fortsette med det som virker, og se om man kan gjøre noen små justeringer på de tingene som ikke virker. Men det er ikke i menneskets natur å la ting være uendret, i fred. 

 

Noen ting treffer imidlertid så nært hjem at man ikke kan se forbi virkeligheten og den personlige ideologiske platformen må tilpasses dette. Det er da man skjønner at man tross alt er heldig med samfunnet man lever i. 

Endret 5. februar 2017 av tommyb

[aomt]

 

 

 

 

Dette her er vel prim-eksemplet på "fattige er late"-holdningen som ofte florerer. Selvfølgelig, disse karikaturene kan eksistere, men hvis man ser det fra et sosialt perspektiv så kan man si at Person A kommer fra en velstående familie og foreldrene kjøper A sin første bolig, han trenger derfor kun å betale fellesutgifter, som med en ordinær/godt betalt jobb gjør at det er særdeles lett for A å spare penger selv med et stort ordinært forbruk. A bestemmer seg for å kjøpe en bolig til som han da kan leie ut. Person B kommer fra en fattig familie, jobber fulltid+overtid i en dårlig betalt jobb. Da bruker ikke kommer inn på eiemarkedet pga. personer som A, må B leie. Kostnaden av å leie er betraktelig høyere enn å eie selv som A gjør (det kan fort bli forskjellen mellom 5000,- i fellesutgifter og 10 000 i leieutgifter). Samtidig er boligmarkedet presset pga. velstående mennesker som A kan kjøpe flere bolig er og utnytte situasjonen overfor de som ikke har samme mulighetene. B ender dermed opp med å jobbe mer enn A, tjene mindre og betale mer for å bo og leve. Så er holdningen at "B har fortjent det selv, fordi B er lat/sparer ikke penger".

 

 

 

 

Kan du vise meg denne Rema-butikken der man kan tjene 800.000? Fordi en ordinær butikkmedarbeiderlønn ligger gjerne på 360 000 i året mens leger tjener gjerne over 800.000,- Det vil si at en lege da tjener over det dobbelte av en butikkmedarbeider. Du kan selvfølgelig regne med studiegjeld og tapt inntekt, men det er slik det er. Skal det straffe seg å begynne å jobbe tidlig? Her sier du jo strengt tatt at de som har susla bort 10 år utenfor arbeidsmarkedet skal belønnes mye mer enn de som faktisk jobber hele tiden og bidrar til samfunnet mens studenten fester og studerer (fordi medisinstudenter er sånn ca. de verste på festing). Går ikke det på tvers av alt du sier om at de som faktisk jobber skal få best betalt?

Eller hvilke "trygder" som gjør at du tjener like mye som de som jobber hver dag?

 

Jeg kjenner enormt mange, som har oppnåd mye ut av ingenting. Litauera som kommer hit, jobber, sparer og kjøper seg bolig nr 2 i løpet av 10 år. Ved å jobbe som servitør. 

Joda, selvfølgelig er det enklere med rike foreldre. Ingen som nekter på det. Men om du setter deg eit mål, så kan du fint-fint oppnå ekstremt mye, selv om du får null hjelp fra foreldre. Så fremt du jobber mot målet ditt.

 

 

For det første, så har eg allerede skrevet. Fint om du følger med, for diskusjonens del i alle fall. Og jeg slipper å skriver 2-3 ganger det same.

Hva er GRUNNLØNNA til legen? 800+ er gjerne etter ein god del år, privat og med enormt mye overtid. Hvor mye tjener ein lege i offentlig, rett ut av studie og uten å jobbe masse overtid? Ca 550.000kr.

 

 

Så kan vi sette enkel renkestykke:

Lege - 3år vgs, ca 10 år på uni (master + specialisering + intern). 13 år. På den tiden har h*n på rema tjent 4.7 mill. Vi legger på studiegjeld til legen på ca 1 mill etter 10 år - 5.7 mill forskjell.

 

Så tar vi LIK utgangspunk, uten overtid/privat (for det kan også gjøre h*n som jobber på rema, då blir lønna noe helt anna der også).

360.000 vs 550.000 året = 190.000kr i forskjell. Her må det også reknes med at legen betaler mer i skatt, så den reèle forskjellen vil være enda mindre. Men den dropper vi så langt.

5.7mill/190.000 = 30 år til. Etter 30 år så har legen og rema tjent det same. Så nå er begge i 60 åra. Etter det, så begynner lege å gå forbi.

 

 

 

Eg er 29 nå. Flere fra min VGS klasse fortsatt ikke ferdig med utdannelse og sitter på enormt gjeld. Han som begynte å jobbe på rema rett etter vgs og militæret, har kjøpt seg andre leilighet i Oslo for noen månad sidan. Real life story. 

 

Og ja, legen kan starte privat praksis og tjene ein del meir. Men h*n som jobber på rema, kan også åpne egen butikk og tjene betraktelig meir.

Legen tjener "fett" fordi h*n jobber så mye overtid. Det er ikke uhørt at leger jobber over 60 timer i uka. H*n på rema kan også jobbe eit par dobbelt skift + lørdag og søndag, så kommer lønna ganske greit opp. 

 

Det DU tar utganspukt i, er at de fleste leger jobber overtid og starter privat. De fleste på rema jobber ikke noe overtid og ikke starter privat. Då er det feil å samanlikne de to. 

 

 

 

Så kan du rekne på flere cons ved å ta utdannelse. Driter du deg ut - kan du miste lisens. Då er det ferdig. Alle de åra du brukte er meiningsløse. 

Jobber du på rema og driter deg ut - du begynner å jobbe på kiwi. Så enkelt er det. Du starter privat. Driter du deg ut som lege - du kan ikke starte privat heller. 

 

Ein anna side av saken - legene må holde kunnskap ved like. Ein må fortsette å studere heile sitt arbeidsliv. Ein må gjennom ulike kurs. Bestå prøver. Rema? Lære nytt kassesystem ein gang i 20 år...

[Rampage]

 

Kan noen forklare meg hvilke tanker en høyre/frp-velger gjør seg i løpet av en dag?

Der er ingen nevneverdig forskjell mellom Høyre/FrP og AP/SV uteover retorikken og fjesene.

 

 

Det er ingen nevneverdig forskjell mellom norske fjell og brasiliansk regnskog, hvis man sammenligner med naturen på mars. Gitt at man ikke bruke et referansepunkt som ligger helt utenfor normalen, så er det faktisk ganske stor forskjell på mange områder mellom Høyre, FRP, AP og SV.

 

 

Dette her er vel prim-eksemplet på "fattige er late"-holdningen som ofte florerer.

 

Jeg ser at jeg med fordel kunne ha fremlagt eksemplet litt annerledes; det hadde illustrert poenget mitt bedre om A jobbet så lite som mulig, at B jobbet så mye han klarte, men at begge hadde samme timelønn. Poenget er uansett at folk prioriterer pengebruk forskjellig, og for folk i den ene båsen er det ofte vanskelig å skjønne folk i den andre.

 

 

Det er riktig det, men slik markedet er designet med arbeidsfordeling og slik markedet er ift. bo- og leveutgifter vil det alltid være lettere å være rik i utgangspunktet uavhengig av hva man gjør når det kommer til sparing. Det er dyrt å være fattig. Det betyr at man har høye leieutgifter og må spare mye av lønna si til ting som andre får servert. Som betyr at man på ingen måte har samme forutsetningene for å spare og opparbeide seg kapital.

 

Når det er sagt så er det selvfølgelig mange grunner til at folk stemmer Høyre eller FRP (det er gjerne veldig forskjellige årsaker). Det er den holdningen der og også tankene om at staten bør blande seg så lite som mulig i økonomien til folk som driver folk til Høyre. Hva man legger i det er jo opp til den enkelte. Mange som stemmer FRP gjør det fordi de har en kjernesak i innvandringsmotstand. Det er ikke samsvarende med at man er enig i alt i partiene står for. 

[Skatteflyktning]

Dette er jo litt interessant sett i forhold til at i løpet av ganske få år (historisk sett) vil stort sett alt av jobber være automatisert eller utføres av roboter. - Hva gjør vi da?

De fleste jobbene som eksisterte for tusen år siden er nå automatisert eller utføres av roboter.

 

Hva gjør vi nå?

[Rampage]

Jeg kjenner enormt mange, som har oppnåd mye ut av ingenting. Litauera som kommer hit, jobber, sparer og kjøper seg bolig nr 2 i løpet av 10 år. Ved å jobbe som servitør. 

Joda, selvfølgelig er det enklere med rike foreldre. Ingen som nekter på det. Men om du setter deg eit mål, så kan du fint-fint oppnå ekstremt mye, selv om du får null hjelp fra foreldre. Så fremt du jobber mot målet ditt.

Ja, ingen som benekter at det faktisk er mulig å gjøre det. Det handler om hva man må legge inn for å få det samme som andre får servert pga. bakgrunnen sin. Gitt at vi ser på mennesker som individer som burde ha samme muligheter, så er det en hel haug med eksterne faktorer som påvirker hvordan man kan lykkes: Arbeidsmarkedet, hvor heldig man er med de som ansetter en, hva slags økonomisk bakgrunn man kommer fra, hvor ressursterke foreldrene er. Og det forutsetter at alt faktisk går på skinner og at man ikke blir sjuk eller noe annet som hindrer arbeidsevnen.

 

Man kan fint oppnå ekstremt mye ja, man kan fint også bli sittende i bakevja pga. vanskelige arbeidsvilkår og utfordringer på boligmarkedet. Gitt at man skal kunne leve et normalt liv og ikke bare jobbe, spare og bo på et soverom i et kollektiv i 10 år for å oppnå det andre får servert som 18-åringer. Det handler om at det er "billig" å være rik og at det er dyrt å være fattig. Et system som utjevner det slik at de som faktisk er fattige har mange av de samme mulighetene der de kan ta utdannelse, de kan få en levelig lønn gjør at man unngår mye av de problemstillingene. Det finnes arbeid i USA hvor man kan jobbe fulltid og likevel tjene så lite at man ikke har råd til å spare eller får det til å gå rundt. Det er mulig fordi de med kapitalmakten kan utnytte arbeidere som er i en situasjon hvor de MÅ akseptere dårligere lønn eller sulte. I Norge er det ivaretatt gjennom reguleringer og sterke fagforeninger og arbeidsrett for å unngå sosial dumping. Samtidig skattlegges det såpass at det kan tilrettelegges for utdannelse og ivaretas der arbeidsinntekten faller bort.

 

Og trygda er ikke spesielt lønnsom med mindre man faktisk har mange år med høy arbeidsinntekt bak seg.

 

Så kan vi sette enkel renkestykke:

Lege - 3år vgs, ca 10 år på uni (master + specialisering + intern). 13 år. På den tiden har h*n på rema tjent 4.7 mill. Vi legger på studiegjeld til legen på ca 1 mill etter 10 år - 5.7 mill forskjell.

Så det du sier er at det ikke skal lønne seg å være i arbeid, men det skal lønne seg å sitte på skolebenken og ikke bidra til samfunnet? Fordi selv med lønn på 550.000 som startlønn så er det snakk om 200 000 over det kassearbeideren får. Som vel under alle normale omstendigheter kan regnes som "vesentlig høyere lønn" som du etterspør. Med mindre man mener at startlønna til nyutdannede leger skal blåses opp for å kompensere for at de ikke bidro til samfunnet i 13 år og ikke hadde inntekt så er jo det en annen sak, men samsvarer ikke mye med at man skal belønnes for å være i arbeid.

[IntelAmdAti]

 

Mennesker er helt avhengige av økonomiske forskjeller, ingen samfunn har overlevd uten.

Hvis ingen tjener noe på å jobbe da er det mange som ikke gidder.

 

Det beste er om hele befolkningen er i arbeid og er med på forbruket. 

Det verste er om ingen i befolkningen er i arbeid, da varer ikke landet lenge.

Et system hvor befolkningen får penger for å gjøre ingenting er ikke bærekraftig, da er det bedre at de som gjør den beste jobben blir belønnet for det med midler de kan investere eller forbruke som de selv ønsker.

Dette er jo litt interessant sett i forhold til at i løpet av ganske få år (historisk sett) vil stort sett alt av jobber være automatisert eller utføres av roboter. - Hva gjør vi da?

 

 

 

Dette tenker jeg på som godt som hver dag

 

Det er en teori som går ut på at dersom alle ansatte kan byttes ut med roboter vil eieren av bedriften bli uendelig rik.

 

Men!

Problemet oppstår når ingen mennesker er i arbeid, da vil ingen ha råd til å kjøpe noenting. På sikt blir da eieren av bedriften uendelig fattig.

 

 

Du vil ikke kunne kjøpe en robot som kan gå på jobben for deg og tjene penger til deg, i dette tilfellet ville fabrikkeieren kuttet mellomleddet (deg) og bare kjøpt roboten selv.

 

I praksis er det som skjer en slags outsourcing. Forskjellen blir at profitten havner hos eier istedenfor hos et annet land.

Se for deg bedrifter som flytter fabrikker ut av landet og til et lavkostland. De håver inn profitt men det starter også en trend, andre fabrikker må følge i deres fotspor (eller gå konkurs). Til slutt er alle fabrikker i utlandet og kjøpekraften i hjemlandet reduseres pga arbeidsledighet.

 

 

Du kan si at bedriftene graver sin egen grav, og at de graver om kapp, men de som starter tidligst med å grave rekker å bruke gullet de finner.

 

 

 

 

 

For å svare mer realistisk på spørsmålet ditt, jeg tror aldri roboter vil erstatte alle jobber og at det alltid vil være behov for menneskelig arbeidskraft. Men yrkene folk søker på om hundre år og tusen år kan være svært ulike fra det vi gjør i dag.

Endret 5. februar 2017 av IntelAmdAti

[kjetilkl]

 

Dette er jo litt interessant sett i forhold til at i løpet av ganske få år (historisk sett) vil stort sett alt av jobber være automatisert eller utføres av roboter. - Hva gjør vi da?

De fleste jobbene som eksisterte for tusen år siden er nå automatisert eller utføres av roboter.

 

Hva gjør vi nå?

 

Ja, slik er det selvsagt, og vi har funnet nye jobber. - Forskjellen er at for tusen år siden så gikk denne utviklingen rimelig sakte, og det kunne ta mange mange tiår fra en slik prosess startet til en jobb var overflødig. - I dagen samfunn vil derimot prosessen gå mye raskere, og jeg tviler på at arbeidsmarkedet har elastitet i seg til å håndtere at store grupper blir overflødige "over natten" - og vi er vel også nå på ett teknologisk nivå som tilsier at når denne revulusjonen kommer skikkelig i gang vil det være svært får "nye" jobber som ikke også kan automatiseres/utføres av roboter...