Is this the real life? Is this just fantasy?

[perpyro]

Eg har dessverre vore i kontakt med psykiatrien, og mine erfaringar der er generelt sett svært vonde (har skrive litt om dette i ein annan tråd på dette forumet). Eg oppfattar at det er verda rundt meg som forandrar seg (helvete), medan helsevesenet vil ha det til at det er eg som er sjuk.

Dette finner jeg interesant og minner meg på et enkelt ordtak.

"If you meet an asshole in the morning you met an asshole in the morning.

If you meet assholes all day, you'r the asshole."

Litt som signaturen min men den er bare tull.

Tror du skal revurdere dine holdinger til verden rundt deg og psykiatrien.

Hvorfor hører ikke jeg noe fra djevelen for eksempel her jeg sitter og lytter til "Jerusalem is falling" med Behemoth?

Har i grunnen aldri hørt eller opplevd noe djevelsk selv om svartmetall er min musikksmak og min mor har advart meg om at jeg kan bli plaget av satan om jeg ikke er forsiktig.

[Gjest Bruker-95147]

 

Tror du ikke at hvis du virkelig hørte Guds røst, at den stemmen ville overdøve alle andre former for "stemmer", og at dette er forskjellige stemmer du har lagd selv fordi du har ønsket noe så sterkt men likevel ser at det ikke var stabilt?

 

Nei, det er ikke rart du tror du er i helvete, men du kan vel slippe helvete ved å slutte å tro på ditt eget helvete

 

Jeg har også hørt Guds stemme og den overdøvde alt, og den kan aldri overdøves fordi der er bare 1 stemme, ikke 2 eller 3 eller flere. Hvis det er flere er det jeg som skaper dem

 

 

Eg høyrde ikkje alle stemmene samstundes. Jesus si stemme var den mest spesielle fordi eg vart omgitt av ein slik salig fred, og orda var milde og mjuke. Dette var om morgonen 3. mai 2015, dagen då eg øydela livet mitt. Jesus sa noko slikt som: "Eg veit dette er på kort varsel, men viss du gjer slik som eg seier går nok dette bra. Ikkje lytt til andre stemmer enn denne. Du anar verkeleg ikkje kor heldig du er og kva du er spart for." Dessverre hadde eg gløymt dette når eg stod midt oppe i åndskampen og djevelen kom med sitt lumske åtak. I etterkant burde eg hatt fokus på Guds ord, og ikkje sverma etter stemmer frå åndeverda. Gud har lagt ned i oss ein fornuft for at  vi skal bruke den, ikkje for at vi skal la oss drive av ånder som vi ikkje veit er gode eller vonde.

 

Hvis det virkelig var Gud eller Jesus som snakket direkte til deg ville du vel aldri glemt det så lett, det er min erfaring i møte med den typen "stemmer". Det lar seg ikke glemme og det går ingen vei tilbake til fortapelsen, den har blitt avstengt for alltid. Jeg tror du har hørt noe annet og at det sannsynligvis er noe som er skapt ut av en forvirret og fortvilt bevissthet

 

 

 

Din påstand om at stemmene er noko eg har laga sjølv, tek eg avstand frå. Det var heilt klart noko utanfor meg sjølv som tok kontakt med meg. 

 

Hvis det var noe utenfor deg selv ville du ikke oppfattet det, det lar seg bare gjøre å oppfatte ut av egne sanser og bevissthet. Du kan ikke oppfatte via andres sanser enn dine egne, og ingen kan sanse for deg eller likt deg, så det er bare dines sanser i din verden.

 

 

 

Din neste påstand om at eg kan sleppe helvete ved å slutte å tru på mitt eige helvete, oppfattar eg som ei veldig lettvindt løysing på eit altomgripande problem

 

Du avviser noe du neppe vet særlig om, og da tenker jeg på å undersøke absolutt alt som foregår i egne sanser og bevissthet. Hvis du hadde forsøkt det hadde du nok blitt forbløffet over hvor enkelt det er å lure seg selv og å rette opp seg selv. Så de problemene du sier du ser er da mest innbilte i den saken.

 

 

 

Det er ikkje slik at eg berre kan slutte å tru. For det første ser eg jo korleis livet mitt er. For det andre får eg stadig stadfestingar frå djevelen om at eg er i helvete. Det kan vere alt frå små "tilfeldige" stikk i samtalar (dette er veldig hemmande sosialt fordi eg analyserer alt) til konkrete okkulte teikn og symbol (handrørsler, tungerørsler osv), til ordspel og nummersymbolikk. Til saman dannar alt ei sterk indre overbevising, som det er veldig vanskeleg å kome ut av.

 

Det er like enkelt å lure seg selv som å rette opp seg selv!

 

Straks du ser nøye på hvordan sanser og tanker blir til, og hvordan egoet skapes samt hvordan vaner å blir til personlige "sannheter", kan alle sånne løgner slippes i samme sekund. Det er rett og slett latterlig enkelt, men ikke hvis man slett ikke vil forsøke noe nytt

Endret 11. februar 2017 av Bruker-95147

[RWS]

 

Straks du ser nøye på hvordan sanser og tanker blir til, og hvordan egoet skapes samt hvordan vaner å blir til personlige "sannheter", kan alle sånne løgner slippes i samme sekund. Det er rett og slett latterlig enkelt, men ikke hvis man slett ikke vil forsøke noe nytt

Flirer ofte godt noen ganger selv når jeg finner slike personlige "sannheter", for de er så enkle å stikkehull på, men ofte vanskelige å finne... Hjernen vår gjør en fantastisk jobb med å skjule slike ting... selv for en skeptiker som meg... Problemet her, har jeg erfart både hos meg selv og andre, er ærligheten som trengs for å innrømme det... DET er ofte feilen, for løgnen man tror på er jo så komfy og varm, så deilig og gjør så godt og det er ikke så lett å slippe for en hjerne som gjør alt den kan for at du skal føle nettopp de følelsene... Men for å være ærlig er det faktisk viktig å vær ærlig over det hele, ikke bare selektiv ærlighet...

 

Så ja, det er latterlig enkelt, men man må være ærlig og villig til å la det "komfy" ligge og starte på nytt, med det som faktisk er sant!

 

S

[Gjest Bruker-95147]

Jeg starter på nytt hele tiden gjennom dagen, og spesielt etter en natt med søvn er det lett å avsløre spillet. Bevisstheten kvitter seg da naturlig med "slagg" fra nattens aktivitet, og et lite øyeblikk før den starter den vanebaserte daglige drømmingen, er den helt ren og stille, før en av sansene trigger bevisstheten og tanker begynner å forme seg.

 

Hvis man drar seg selv tilbake til det "øyeblikket" kan man oppleve at bevisstheten  gjør mange forskjellige forsøk på å "fyre opp" på den måten, og man kan rolig bare hente den tilbake til "null punktet" og slippe å "lage seg selv". Hvis man så konsentrerer seg om å holde bevisstheten stabil og fast i det øyeblikket, blir det sittende ved en som en merkbar balanse i overordnet bevissthet gjennom dagens vanlige aktiviteter, og man kan da erfare at man blir ikke så lett trett eller lar seg rive med av ting som skjer utenfor en selv. 

 

og om litt er kaffen klar ..