Is this the real life? Is this just fantasy?

[Cair Paravel]

I denne tråden vil eg diskutere om verda er det den gir seg ut for å vere. Lat meg fyrst få sagt at eg er tvilande og uvitande, men etter å ha opplevd ein del åndeleg, har det danna seg ei ny oppfatning i mitt hjarte. Det eg no kjem til å skrive, er provoserande for mange, så eg har ikkje fått lufta ideane så mykje med andre. Håper folk her vil ta meg seriøst.

 

I mesteparten av livet har eg anteke at verda er det den gir seg ut for å vere. Eg var opphengd i verdslege ting som utdanning, sport, jenter osv. Så fekk eg eit sterkt møte med Gud, som gjorde at eg vende om og fekk eit innblikk i den åndelege dimensjonen. Eg forstod imidlertid lite av korleis det heile fungerte. Dessverre varde ikkje den fine tida med Gud for alltid. Eg begjekk den utilgivelege synd og Gud hogg meg ned til ein mørk åndeleg stad (helvete?). Her er alle vonde kjensler eg kan forestille meg. Einsemd, sorg, frykt, sjalusi, sinne, mindreverd, ufred, kaos, irritasjon osv. Verst av alt er at Gud er borte, han svarar meg ikkje lenger. Dernest at ingen vil forstå meg.

 

Det eg har fått openberra er følgjande. Etter at Gud hogg meg ned, begynte folk å forandre utsjånad og veremåte. Før var folk glad i meg, no er folk plagsame og nedverdigande. Eg tenkjer difor ein opphavleg tilstand "verdens vrimmel". I denne tilstanden er eg ein jamstilt verdsborgar og andre menneske er tilsynelatande av same natur som meg. Dette er imidlertid ein illusjon. I røynda har mi sjel stått overfor ein åndskamp mellom gode og vonde åndskrefter. Andre menneske er eit realityprogram, eit pantomimeteater, og eg skulle vere Kristi brud, men endte opp som den store Skjøkja. Etter at eg oppdaga at verda er ein illusjon, begynte eg å stille spørsmål ved historia, vitskapen og anna kunnskap vi tek for gitt er sant. Konklusjonen er at Gud har skapt verda på ein langt meir intrikat måte enn eg før trudde.

 

Dette synet på verda løyser ei rekkje "problem" ateistar dreg fram. Det vondes problem er ikkje eit problem lenger, kvifor vi bur i verdas beste land er ikkje eit spørsmål lenger, alderdomens problem er løyst, kvifor Liverpool ikkje har vunne ligaen på snart 27 år er løyst, det gir oss eit bilete av ein fullstendig god Gud - ikkje eit monster, vi forstår korleis Gud kan høyre alle bøner samtidig, vi forstår at Bibelen verkeleg er Guds Ord.

Kom gjerne med fleire "problem" og sjå korleis alt heng saman.

 

Finst det logiske problem med dette røyndomssynet? Eg håpar sjølvsagt dette er feil, sidan det betyr at eg er åleine i verda, omgitt av demonar. Eg føler meg litt som Peach i det forheksa slottet utan håp om at Mario kjem til unnsetning.

[Gjest Bruker-95147]

I denne tråden vil eg diskutere om verda er det den gir seg ut for å vere. Lat meg fyrst få sagt at eg er tvilande og uvitande, men etter å ha opplevd ein del åndeleg, har det danna seg ei ny oppfatning i mitt hjarte. Det eg no kjem til å skrive, er provoserande for mange, så eg har ikkje fått lufta ideane så mykje med andre. Håper folk her vil ta meg seriøst.

 

I mesteparten av livet har eg anteke at verda er det den gir seg ut for å vere. Eg var opphengd i verdslege ting som utdanning, sport, jenter osv. Så fekk eg eit sterkt møte med Gud, som gjorde at eg vende om og fekk eit innblikk i den åndelege dimensjonen. 

 

Jeg skal etter beste evne ta deg og det du skriver på alvor, og derfor må jeg ta dette i kronologisk rekkefølge for å unngå forvirring og misforståelser. 

 

Jeg trenger først og fremst å få vite hva var Gud er i ditt møte?

[Cair Paravel]

Jeg skal etter beste evne ta deg og det du skriver på alvor, og derfor må jeg ta dette i kronologisk rekkefølge for å unngå forvirring og misforståelser.

 

Jeg trenger først og fremst å få vite hva var Gud er i ditt møte?

Tusen takk for seriøst svar. Eg forstår at problemstillinga kan verke absurd og fjern for mange. Og ja, at eg kan verke veldig sjølvhenførande.

 

Kven er Gud for meg? Når eg ser tilbake på livet mitt idag, ser eg at Gud alltid har vore der for meg. Han er den ultimate kjærleiken, han er lyset og livet, han gir framtid og håp, glede og fred. No manglar eg alt dette, og Gud forlot meg på ein augneblink. Eg har opplevd mange gudfeldigheter, som gode eksamenar og oppkøyring. Han har vore med og gitt meg ein trygg oppvekst, gode vener, evner. Eg har i grunnen alt å takke Gud for, og når Gud er borte er alt så tomt, mørkt og meiningslaust.

 

I mitt spesielle møte med Gud, høyrde eg konkret hans stemme, som sa eg skulle ta oppgjer med syndene mine på Yom Kippur. Han gjorde bibelord levande for meg. Særleg Luk 15, Matt 9:13 og Klag 3:22-26. Etter dette skjedde det masse positivt i livet mitt, som betre fysisk form, styrka relasjonar, auka arbeidsevne osv. Idag er alt dette dessverre borte.

[Aiven]

 

Jeg skal etter beste evne ta deg og det du skriver på alvor, og derfor må jeg ta dette i kronologisk rekkefølge for å unngå forvirring og misforståelser.

 

Jeg trenger først og fremst å få vite hva var Gud er i ditt møte?

Tusen takk for seriøst svar. Eg forstår at problemstillinga kan verke absurd og fjern for mange. Og ja, at eg kan verke veldig sjølvhenførande.

 

Kven er Gud for meg? Når eg ser tilbake på livet mitt idag, ser eg at Gud alltid har vore der for meg. Han er den ultimate kjærleiken, han er lyset og livet, han gir framtid og håp, glede og fred. No manglar eg alt dette, og Gud forlot meg på ein augneblink. Eg har opplevd mange gudfeldigheter, som gode eksamenar og oppkøyring. Han har vore med og gitt meg ein trygg oppvekst, gode vener, evner. Eg har i grunnen alt å takke Gud for, og når Gud er borte er alt så tomt, mørkt og meiningslaust.

 

I mitt spesielle møte med Gud, høyrde eg konkret hans stemme, som sa eg skulle ta oppgjer med syndene mine på Yom Kippur. Han gjorde bibelord levande for meg. Særleg Luk 15, Matt 9:13 og Klag 3:22-26. Etter dette skjedde det masse positivt i livet mitt, som betre fysisk form, styrka relasjonar, auka arbeidsevne osv. Idag er alt dette dessverre borte.

 

 

Eh, du vet hvem som har dødd for dine synder? Finn en god menighet og returner til Gud?

[Cair Paravel]

Eh, du vet hvem som har dødd for dine synder? Finn en god menighet og returner til Gud?

Det er dessverre ikkje så enkelt. Eg har prøvd det meste. Bibellesing, bøn, anger, teneste osv. Gud er og blir borte. Grunnen til dette er:

 

1. Eg har begått den utilgivelege synd.

2. Nådetida er slutt for meg. Eg hadde 9500 dagar på å verte frelst. Den siste dagen greidde djevelen å ta sigersprisen min. No er døra til himmelen stengd, jfr likninga om bruremøyene i Matt 25.

3. Eg er for gammal til å verte frelst. Livet er på same måte som Narnia. Ein må vere under ein viss alder for å kome inn. Guds rike høyrer borna til.

4. Eg er åndeleg ekskludert frå fellesskap med Gud. Ein vert ikkje hamburger av å gå på McDonald's, ei heller kristen av å gå i menighet. Eg har imidlertid møtt djevelen fleire gongar på "kristne" møter i ettertid. Difor er eg idag litt redd for å gå på kristne møter.

[perpyro]

Hjernen vår er det organet som sitter mellom ørene våre som bestemmer hvordan vi oppfatter verden.

Verden er slik den er men kan oppfattes forskjellig fra person til person og den kan også forvrenge sanseintrykkene sanseorganene dine tar inn.

Forskere har altså forsket seg ned på kvantenivå og fortsatt ikke funnet noe gudommelig så ser ikke hvorfor det skal være noe mere der.

Hører man stemmer må det være noe som kan få deg til å høre disse stemmene, de kan også naturligvis stamme fra din egen hjerne som lurer deg.

Det kan sågar være en retningsstyrt microbølgesender som gjør at bare du hører den eller så enkelt at det er noen som prater til deg i nærheten, men at gud skulle prate til deg tviler jeg sterkt på.

Jeg misstenker du er offer for egen tro og alt som skjer med deg er confirmation bias og ikke gud, engler eller demoner.

Hva var din utilgivelige synd igjen sa du?

[Gjest Bruker-95147]

 

Jeg skal etter beste evne ta deg og det du skriver på alvor, og derfor må jeg ta dette i kronologisk rekkefølge for å unngå forvirring og misforståelser.

 

Jeg trenger først og fremst å få vite hva var Gud er i ditt møte?

Tusen takk for seriøst svar. Eg forstår at problemstillinga kan verke absurd og fjern for mange. Og ja, at eg kan verke veldig sjølvhenførande.

 

 

 

I mitt spesielle møte med Gud, høyrde eg konkret hans stemme, som sa eg skulle ta oppgjer med syndene mine på Yom Kippur. 

 

 

Den stemmen du hørte, hørte du den som en fysisk lyd eller hørte du den som en uhørlig "lyd" i bevisstheten - var det stemmen til en mann, kvinne eller et barn eller noe annet eks?

[ildsint]

Husk at Jesus hørte stemmen til djevelen som ville friste ham til å bryte Guds lov. ( Matt 4:8-9 9 Andre tjenere for Gud er også blitt utsatt for slike angrep. Apostelen Paulus sa: Vi har en kamp mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Det betyr at alle Guds tjenere må ta Jehova Guds fulle rustning på, så de kan gjøre motstand og bli stående. ( ef 6:11-13 )

 

Hva bør du gjøre hvis en stemme fra åndeverden snakker til deg eller en god ånd. Hva gjorde Jesus da høvdingen over de onde ånder snakket til ham? ( Matt 9: 34 ) Han sa: Bort fra meg, Satan. Du kan du også si. Og du kan påkalle Jehova for å få hjelp. Be høyt og bruk Guds navn. Husk at Jehova er mye mektigere enn de onde ånder. Følg denne forstandige handlemåte. Lytt ikke til slike stemmer fra åndeverden.

 

Dette betyr ikke at det alltid er demoner som snakker , når noen hører stemmer. Noen ganger kan det skyldes visse fysiske eller mentale sykdommer.

[Kongeskipet]

 

Eh, du vet hvem som har dødd for dine synder? Finn en god menighet og returner til Gud?

Det er dessverre ikkje så enkelt. Eg har prøvd det meste. Bibellesing, bøn, anger, teneste osv. Gud er og blir borte. Grunnen til dette er:

 

1. Eg har begått den utilgivelege synd.

2. Nådetida er slutt for meg. Eg hadde 9500 dagar på å verte frelst. Den siste dagen greidde djevelen å ta sigersprisen min. No er døra til himmelen stengd, jfr likninga om bruremøyene i Matt 25.

3. Eg er for gammal til å verte frelst. Livet er på same måte som Narnia. Ein må vere under ein viss alder for å kome inn. Guds rike høyrer borna til.

4. Eg er åndeleg ekskludert frå fellesskap med Gud. Ein vert ikkje hamburger av å gå på McDonald's, ei heller kristen av å gå i menighet. Eg har imidlertid møtt djevelen fleire gongar på "kristne" møter i ettertid. Difor er eg idag litt redd for å gå på kristne møter.

 

For meg virker det som at du prøver å gjøre noe for å bli frelst i stedet for å ta imot frelse som en gave.

 

Det er sant at en ikke automatisk blir kristen bare av å gå i menighet. Men jeg tror det kan være godt for deg å snakke med en pastor om dette. Jeg vet det er fryktelig vanskelig når en føler at Bibelen sier alt håp er ute. Jeg tenker at hvis djevelen ikke ønsker at du skal på kristne møter kan det være fordi det fortsatt er håp. Håper denne videoen kan være til motivasjon for deg:

 

[ChiaroScuro]

Du står ved en korsvei og du må ta det viktigste valg i ditt liv. Du kan fortsette ditt liv med usikkerhet, frykt og anger eller så kan du akseptere at den utilgivelige synd ikke finnes, andre steder enn det som kalles den kristne tro.

 

Forkast din tro. Velg enten en annen gud eller ingen gud.

Velger du ingen gud, er det min tro at resten av ditt liv blir rikere, vakkert og fredfylt.Her snakker jeg av personlig erfaring.

 

Velger du en annen gud, så får du lytte til andre.

 

Uansett, hvor troverdig er en gud som tillater lidelse og død fordi han er opptatt med å bistå idrettsmenn og kvinner i deres higen etter verdslig mynt.

Endret 4. februar 2017 av Thonord

[Cair Paravel]

Hjernen vår er det organet som sitter mellom ørene våre som bestemmer hvordan vi oppfatter verden.

Verden er slik den er men kan oppfattes forskjellig fra person til person og den kan også forvrenge sanseintrykkene sanseorganene dine tar inn.

Forskere har altså forsket seg ned på kvantenivå og fortsatt ikke funnet noe gudommelig så ser ikke hvorfor det skal være noe mere der.

Hører man stemmer må det være noe som kan få deg til å høre disse stemmene, de kan også naturligvis stamme fra din egen hjerne som lurer deg.

Det kan sågar være en retningsstyrt microbølgesender som gjør at bare du hører den eller så enkelt at det er noen som prater til deg i nærheten, men at gud skulle prate til deg tviler jeg sterkt på.

Jeg misstenker du er offer for egen tro og alt som skjer med deg er confirmation bias og ikke gud, engler eller demoner.

Hva var din utilgivelige synd igjen sa du?

 

Kvifor MÅ NØDVENDIGVIS verda vere slik den er? Eg veit korleis eg sjølv sansar omverda, men veit ingenting om korleis verda vert oppfatta av personar utforbi meg sjølv. Eg har gjort meg mine tankar om at verda eigentleg er eit stort skodespel, der det eg trudde var medmenneske er roller spelt av høgare åndsmakter. Dette vert stadfesta av inntrykket eg har av at "medmenneska" mine plutseleg endra åtferd og utsjånad. Før sende Gud i min veg folk som hadde positiv innflytelse på meg. Folk eg kunne ha som førebilete og strekkje meg etter. No er imidlertid djevelen komen til makta, og han sender menneske til meg som bryt meg ned, skapar frykt, eller berre plagar meg. På grunn av desse erfaringane har eg mista veldig mykje av tilliten til omverda og mine medmenneske. Det er så mange løgner overalt. Vi såg det då Trump vart president, alle meiningsmålingane var løgn og bedrag. Korleis kan eg stole på forskarar? Eg gjorde det før, eg dreiv sågar forsking sjølv og fekk publisert artikkel. Men Guds visdom er langt større enn menneskevisdom og verdsleg kunnskap. At det ikkje kan påvisast noko guddommeleg på kvantenivå, kan jo ha det med at det verken er i Guds eller djevelens interesse at dette skulle vere mogleg. Verda er skapt av Gud, viss vi vil vite sanninga må vi personleg ta kontakt med skaparen, vi finn den ikkje ved å leite etter den i det skapte. Det er som når eg ser ein film av Tarantino. Eg kan ikkje bevise at han har laga filmen, men eg kjenner igjen mønsteret. Eg veit også at personane i filmen ikkje er ekte, men skodespelarar som gir seg ut for å vere ekte personar.

 

Mi utilgivelege synd var på ein søndagsmøte 3. mai 2015. Eg høyrde stemmer og hjartet slo fort. Djevelen sa til meg at eg skulle gå fram og interagere i møtet. Eg gjorde mangt blasfemisk. Eg knelte ned framfor eit stort trekors. Der bekjente eg mange fæle synder, som for lengst var tilgitt. Orda kom berre ut av meg frå stemma eg høyrde utan å gå gjennom hjernen min først. Det var ein mektig åndskamp i meg mellom det gode og det vonde. Til slutt sa eg "Far, i dine hender overgjev eg mi ånd". I det same gjorde hendene mine ukontrollert eit kryss mot korset. Eg fall mot bakken og følte meg tom og elendig. Eg forstod eg hadde gjort noko skrekkeleg gale. Det var i denne augneblinken at Gud forlot meg. Etter dette såg eg skrekkelege syner, verda vart som ein skrekkfilm og eg vart momentant alvorleg sjuk. Dette er snart 2 år sidan no, men Gud har ikkje vendt tilbake. Eg tvilar på at han kjem tilbake heller.

 

Den stemmen du hørte, hørte du den som en fysisk lyd eller hørte du den som en uhørlig "lyd" i bevisstheten - var det stemmen til en mann, kvinne eller et barn eller noe annet eks?

 

Eg har høyrt mange stemmer. Både Guds strenge farsstemme, Jesu milde hyrderøyst og djevelen si frekke stemme. Eg har også høyrt stemmer av kjende personar i livet mitt, som eg antek er åndsmakter som immiterer desse. Karakteren av stemmene er "uhøyrleg" i medvitet.

 

 

Husk at Jesus hørte stemmen til djevelen som ville friste ham til å bryte Guds lov. ( Matt 4:8-9 9 Andre tjenere for Gud er også blitt utsatt for slike angrep. Apostelen Paulus sa: Vi har en kamp mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Det betyr at alle Guds tjenere må ta Jehova Guds fulle rustning på, så de kan gjøre motstand og bli stående. ( ef 6:11-13 )

 

Hva bør du gjøre hvis en stemme fra åndeverden snakker til deg eller en god ånd. Hva gjorde Jesus da høvdingen over de onde ånder snakket til ham? ( Matt 9: 34 ) Han sa: Bort fra meg, Satan. Du kan du også si. Og du kan påkalle Jehova for å få hjelp. Be høyt og bruk Guds navn. Husk at Jehova er mye mektigere enn de onde ånder. Følg denne forstandige handlemåte. Lytt ikke til slike stemmer fra åndeverden.

 

Dette betyr ikke at det alltid er demoner som snakker , når noen hører stemmer. Noen ganger kan det skyldes visse fysiske eller mentale sykdommer.

 

Riktig, eg trur eg var veldig nær himmelen, og at djevelen gjorde eit siste forsøk på å freiste meg, og at det var derfor eg så tydeleg høyrde stemma hans. Dessverre har eg ikkje Jesu evne til å motstå freistingar. Eg høyrde ikkje forskjell på stemmene, og trudde det var den Heilage Ande. Resultatet hadde nok blitt heilt annleis viss eg hadde ikledd meg den truande si våpenrustning og gjort motstand på den vonde dagen. Det står i bibelen at ein må verte fødd på ny for å sjå Guds rike (Joh 3), og eg vart dødfødt (Hosea 13:13). Eg høyrde på leigekaren istaden for den gode hyrde (Joh 10). At dette skuldast fysiske eller mentale sjukdomar, har eg lita tru på. Eg har generelt veldig lite tillit til helsevesenet, og spesielt den psykiatriske spesialitet. Det er så mykje verdsleg pjatt og løgner, eg trur det er ein del av lidinga i fortapinga at ingen skal forstå meg. Du har rett i at det er ein god regel å lytte til Guds Ord og ikkje åndelege stemmer. Det siste er det vi kallar svermeri.

 

For meg virker det som at du prøver å gjøre noe for å bli frelst i stedet for å ta imot frelse som en gave.

 

Det er sant at en ikke automatisk blir kristen bare av å gå i menighet. Men jeg tror det kan være godt for deg å snakke med en pastor om dette. Jeg vet det er fryktelig vanskelig når en føler at Bibelen sier alt håp er ute. Jeg tenker at hvis djevelen ikke ønsker at du skal på kristne møter kan det være fordi det fortsatt er håp. Håper denne videoen kan være til motivasjon for deg:

 

Dette argumentet har eg høyrt til det kjedsommelege. At det er eg som ikkje vil ta imot nåden. Å verte frelst er som å gifte seg. Det krev eit gjensidig ja. Gud har allereie gitt sitt ja på Golgata. Men det krev også eit ja frå oss for å verte frelst. Dette er bibelsk og har ingen ting med eigengjerning å gjere. Du har rett i at eg burde kvilt i nåden 3. mai, og latt Herren stride for meg. No er det dessverre for seint og ingenting å gjere med. Har snakka med mange pastorar og prestar, det hjelp igrunnen ingenting. Djevelen har ingenting i mot at eg går på møte, han brukar møta til å plage sjela mi. Før vart eg oppbygd av å gå på møter, no vert eg berre nedbroten. Takk for den fine videoen. Den gjer meg trist av å tenkje på alt Jesus har gjort for meg, og så har eg faila i noko så enkelt som å svare ja.

 

Du står ved en korsvei og du må ta det viktigste valg i ditt liv. Du kan fortsette ditt liv med usikkerhet, frykt og anger eller så kan du akseptere at den utilgivelige synd ikke finnes, andre steder enn det som kalles den kristne tro.

 

Forkast din tro. Velg enten en annen gud eller ingen gud.

Velger du ingen gud, er det min tro at resten av ditt liv blir rikere, vakkert og fredfylt.Her snakker jeg av personlig erfaring.

 

Velger du en annen gud, så får du lytte til andre.

 

Uansett, hvor troverdig er en gud som tillater lidelse og død fordi han er opptatt med å bistå idrettsmenn og kvinner i deres higen etter verdslig mynt.

 

Takk for dine råd, men det er ikkje slik at eg berre kan bestemme meg for å tru eller å ikkje tru. Særleg ikkje når eg ser sanninga i kvitauget. Eg skulle langt heller vere ein frigjort ateist enn ein fortapt kristen, det er trass alt eit håp i at alt vert svart og ingenting i døden, enn å sjå fram mot slakting, brenning, Guds domstol for den kvite trone før det heile kulminerer i ein eldsjø av eld og svovel. Med eit slikt scenario framom seg er det ikkje så rart at ein vert deprimert og motlaus.

 

Eg anklagar ikkje Gud for noko, berre meg sjølv. Eg er ikkje sint på Gud, Gud er sint på meg.

 

Ditt siste spørsmål er interessant, og eg håpte igrunnen på fleire slike spørsmål då eg lagde denne tråden. Eg trur på ein Gud som berre er GOD. Gitt mi antaking om at eg er åleine i verda, og at mine medmenneske er ein illusjon, gir det heile meining. Gud var berre god mot meg inntil eg begjekk den utilgivelege synda. Han ville ikkje at eg skulle dø, men leve evig saman med han. Han gav meg verdas beste land å bu i som fedreland, ein trygg heim, gode vener, gode evner osv. Då eg mislukkast, tok djevelen over styringa. Resultatet er ei verd i kaos. Trump har blitt president. Putin raslar med sablane. Leicester vann PL. Nordmenn vert tekne i doping. Folk døyr som fluger. Brexit. Aleppo. Klimaendringar. Mange har kalla 2016 Annus Horribilis, og 2017 har ikkje starta betre.

 

http://www.dagsavisen.no/helg-nye-inntrykk/reportasjer/var-2016-et-annus-horribilis-1.905808

 

Er det rart eg trur eg er i helvete?

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Den stemmen du hørte, hørte du den som en fysisk lyd eller hørte du den som en uhørlig "lyd" i bevisstheten - var det stemmen til en mann, kvinne eller et barn eller noe annet eks?

 

Eg har høyrt mange stemmer. Både Guds strenge farsstemme, Jesu milde hyrderøyst og djevelen si frekke stemme. Eg har også høyrt stemmer av kjende personar i livet mitt, som eg antek er åndsmakter som immiterer desse. Karakteren av stemmene er "uhøyrleg" i medvitet.

 

Er det rart eg trur eg er i helvete?

 

 

Tror du ikke at hvis du virkelig hørte Guds røst, at den stemmen ville overdøve alle andre former for "stemmer", og at dette er forskjellige stemmer du har lagd selv fordi du har ønsket noe så sterkt men likevel ser at det ikke var stabilt?

 

Nei, det er ikke rart du tror du er i helvete, men du kan vel slippe helvete ved å slutte å tro på ditt eget helvete

 

Jeg har også hørt Guds stemme og den overdøvde alt, og den kan aldri overdøves fordi der er bare 1 stemme, ikke 2 eller 3 eller flere. Hvis det er flere er det jeg som skaper dem

 

[ildsint]

Dette hjelper oss til å forstå hvorfor Jesus sa: Mitt rike er ikke av denne verden. ( Joh 18: 36 )

 

Det hjelper oss også til å forstå til å forstå hvorfor nasjonene hater hverandre og prøver å ødelegge hverandre, trass i at alle normale mennesker ønsker å leve i fred. Ja, Satan førører hele verden. ( åp 12:9 ) Han vil gjerne forføre oss også. Han vil ikke at vi skal få det evige livs gave av Gud.

 

Vi må derfor kjempe for ikke å bli påvirket av ham til å gjøre det onde. vi må vite hvem Satan er og hvordan han arbeider, for å kunne motstå hans forsøk på å føre oss vill.

[Budeia]

Bibelen sier at vi er som et skuespill for universet (himlene), så det er ingen revolusjonær forestilling. Tror det er Paulus som skriver det.

 

Enten en ser det fra et kristelig synspunkt eller ikke, kan det ha skjedd at du ble psykotisk under møtet på grunn av tidligere traumatiske erfaringer i livet, som plutselig slo ut.

Og at det tar tid å komme seg ovenpå igjen.

 

Andre kristne er ikke nødvendigvis enige i dine tolkninger av verdslige begivenheter. Visse episoder tyder på at Trump er bra for USA. Se for eksempel på Madonna, trolig en av de mest vulgære personer som eksisterer. Under valget tilbød hun visse seksuelle tjenester til dem som stemte på Hillary. Dette viser jo at noe ikke stemmer her.... disse folkene er ikke normale. Madonna og Hillary må være djevelens tjenere. Etter innstiftelsen av Trump stod Madonna på en stor demonstrasjon og ropte "f**k", "det onde har vunnet denne gangen".

 

Det er ikke tvil om at Hillary ville vært mye verre, og at hun var førstevalget til de demonbesatte amerikanerne.

Enda et hint burde vært Kanye West sitt utbrudd på scenen (engelsk: Kanye West rant)

Der han snakket i flere minutter om at Google og Facebook lyver til oss, og at de lurte folk til å tro at Hillary kom til å vinne valget. Kanye West støtter Trump, og Kanye West ble tvangsinnlagt etter dette offentlige utbruddet, der han antagelig ble truet og torturert til å holde kjeft i framtida. "De" ønsker ikke flere lignende avsløringer eller offentlige utbrudd.

 

 

Det at du nå unngår kristne møter fordi djevelen plager deg der, minner om beretninger om alvorlig besatte mennesker som ikke holder ut å være i kirka.

Kan du ha blitt så besatt at du ikke holder ut å være i kirka, og burde hatt en demonutdrivelse? Har forsåvidt foreslått dette for deg før også.

Endret 7. februar 2017 av Porcius Festus

[Thoto79]

 

Den stemmen du hørte, hørte du den som en fysisk lyd eller hørte du den som en uhørlig "lyd" i bevisstheten - var det stemmen til en mann, kvinne eller et barn eller noe annet eks?

 

Eg har høyrt mange stemmer. Både Guds strenge farsstemme, Jesu milde hyrderøyst og djevelen si frekke stemme. Eg har også høyrt stemmer av kjende personar i livet mitt, som eg antek er åndsmakter som immiterer desse. Karakteren av stemmene er "uhøyrleg" i medvitet.

 

----

 

Er det rart eg trur eg er i helvete?

 

 

Jeg prøvde å holde meg unna tråden her da jeg ikke har noen interesse av å gni noe inn (tro det eller ei) og det er ikke noe hyggelig at folk ikke har det bra, uansett årsak, så lenge man ikke har gjort seg fortjent til det og det tror jeg neppe du har.

 

Men to ting må man få lov til å ta tak i her:

 

A: Regner med at du nå ser hvor stygg og umoralsk signaturen din er (Why do bad things happen to good people? That only happened once, and He volunteered -R.C. Sproul Jr.) og at ting er mer komplekst enn god/ond, rett/galt. Dessverre kan vi alle oppleve stygge ting uten at vi har gjort oss fortjent til det på noen måte.

 

B: Dette er ikke noe å tenke eller fundere på, stemmer i hodet er ett tegn på psykisk psykdom. Dette er ikke for å svartmale deg eller undergrave det du skriver, men slike lidelser vil du ikke kunne bli frisk av uten behandling, og du leter her på feil sted etter en kur for å si det veldig pent. Du graver i blinde rundt i sykdommen og gjør dette verre ved å da vikle deg inn i ett nett, fiktivt eller ikke, av vonde følelser og skyld som du da innbiller deg er selvforskyldt.

 

NRK hadde akkurat en dokumentar om nettopp dette, kanskje det kan hjelpe eller oppklare litt for deg om du tar en titt og ser at det er flere som sliter med det samme:

https://tv.nrk.no/serie/stemmene-i-hodet/KMTE30001114/sesong-1/episode-1

 

 

Siden man er nok ikke i helvete selv om man har det jævelig, det kan være tusen årsaker til at man ikke er tilfreds, dette er vonde følelser som spirer ut av alt ifra selvfornektelse, overdreven bruk av dop/rus, manipulerende hjerteløse kvinnfolk, dødsfall eller tyngende økonomiske problemer, eller da nettopp religion som fører til denne type irrasjonell ufortjent skyldfølelse.

 

Jeg for min del har vært så langt ned i kjelleren ett par ganger at det føltes som at jeg kunne klappe djevelen sjøl på hodet/hornet, men det viser seg med tid at det var nok  bare mine egne følelser som satte seg på tvers en stund av ymse grunner. Dette går over om det er utenforliggende ting som har ført til de vonde følelsene, men om det er internt i eget hode, så må du altså oppsøke hjelp så du får ryddet litt. Det er når man ikke gjør dette men går å maler på det selv og da gjerne alene at ting kan bli farlig, så ring nå legen og hør litt hva han kan hjelpe med å evnt rekvirer. Du kan være trygg på at du ikke er den første som kontakter ham i slikt henseende, ei heller den siste.

 

Ønsker den gamle løve lykke til!

[Abigor]

Husk at Jesus hørte stemmen til djevelen som ville friste ham til å bryte Guds lov. ( Matt 4:8-9 9 Andre tjenere for Gud er også blitt utsatt for slike angrep. Apostelen Paulus sa: Vi har en kamp mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Det betyr at alle Guds tjenere må ta Jehova Guds fulle rustning på, så de kan gjøre motstand og bli stående. ( ef 6:11-13 )

 

Hva bør du gjøre hvis en stemme fra åndeverden snakker til deg eller en god ånd. Hva gjorde Jesus da høvdingen over de onde ånder snakket til ham? ( Matt 9: 34 ) Han sa: Bort fra meg, Satan. Du kan du også si. Og du kan påkalle Jehova for å få hjelp. Be høyt og bruk Guds navn. Husk at Jehova er mye mektigere enn de onde ånder. Følg denne forstandige handlemåte. Lytt ikke til slike stemmer fra åndeverden.

 

Dette betyr ikke at det alltid er demoner som snakker , når noen hører stemmer. Noen ganger kan det skyldes visse fysiske eller mentale sykdommer.

Synes du det er uærlig å kopiere tekst uten å sitere kilden?

[zeebra]

...eller så kan du akseptere at den utilgivelige synd ikke finnes, andre steder enn det som kalles den kristne tro.

 

Det finnes ingen utilgivelig synd? Det får du fortelle til alle familiemedlemmene til offer for drapsmenn.

 

Det får du si til alle som mistet sparepengene sine til Bernie Madoff.

 

Det får du si til alle som trodde på løgnene til Enron.

[Aiven]

Du står ved en korsvei og du må ta det viktigste valg i ditt liv. Du kan fortsette ditt liv med usikkerhet, frykt og anger eller så kan du akseptere at den utilgivelige synd ikke finnes, andre steder enn det som kalles den kristne tro.

 

 

Den finnes faktisk ikke der heller, beklager. Jesus døde for alle synder og syndere, små som store. Om du først skal hate på kristendommen, så er det en fordel om du hater på det den faktisk er.

Endret 10. februar 2017 av Aiven

[Thoto79]

 

Du står ved en korsvei og du må ta det viktigste valg i ditt liv. Du kan fortsette ditt liv med usikkerhet, frykt og anger eller så kan du akseptere at den utilgivelige synd ikke finnes, andre steder enn det som kalles den kristne tro.

 

 

Den finnes faktisk ikke der heller, beklager. Jesus døde for alle synder og syndere, små som store. Om du først skal hate på kristendommen, så er det en fordel om du hater på det den faktisk er.

 

 

Ja akkurat i Cair Paravel`s tilfelle er det jo veldig greit at noen har tatt støyten allerede, men sånn utover det så må jeg si det hele generelt sett minner om tidenes ansvarsfraskrivelse. En kar gjorde opp for hva du nå enn gjorde her nå for i overkant av 2000 år siden, no worries...

 

Nei vi får vel håpe at Cair får viklet seg ut av hele dette vevet av løgn her, disse type tankerekker som han sliter med og som kommer som en direkte årsak av religionen er helt tydelig ikke godt for noe.

[Cair Paravel]

Tror du ikke at hvis du virkelig hørte Guds røst, at den stemmen ville overdøve alle andre former for "stemmer", og at dette er forskjellige stemmer du har lagd selv fordi du har ønsket noe så sterkt men likevel ser at det ikke var stabilt?

 

Nei, det er ikke rart du tror du er i helvete, men du kan vel slippe helvete ved å slutte å tro på ditt eget helvete

 

Jeg har også hørt Guds stemme og den overdøvde alt, og den kan aldri overdøves fordi der er bare 1 stemme, ikke 2 eller 3 eller flere. Hvis det er flere er det jeg som skaper dem

 

 

Eg høyrde ikkje alle stemmene samstundes. Jesus si stemme var den mest spesielle fordi eg vart omgitt av ein slik salig fred, og orda var milde og mjuke. Dette var om morgonen 3. mai 2015, dagen då eg øydela livet mitt. Jesus sa noko slikt som: "Eg veit dette er på kort varsel, men viss du gjer slik som eg seier går nok dette bra. Ikkje lytt til andre stemmer enn denne. Du anar verkeleg ikkje kor heldig du er og kva du er spart for." Dessverre hadde eg gløymt dette når eg stod midt oppe i åndskampen og djevelen kom med sitt lumske åtak. I etterkant burde eg hatt fokus på Guds ord, og ikkje sverma etter stemmer frå åndeverda. Gud har lagt ned i oss ein fornuft for at  vi skal bruke den, ikkje for at vi skal la oss drive av ånder som vi ikkje veit er gode eller vonde.

 

Din påstand om at stemmene er noko eg har laga sjølv, tek eg avstand frå. Det var heilt klart noko utanfor meg sjølv som tok kontakt med meg. Din neste påstand om at eg kan sleppe helvete ved å slutte å tru på mitt eige helvete, oppfattar eg som ei veldig lettvindt løysing på eit altomgripande problem. Det er ikkje slik at eg berre kan slutte å tru. For det første ser eg jo korleis livet mitt er. For det andre får eg stadig stadfestingar frå djevelen om at eg er i helvete. Det kan vere alt frå små "tilfeldige" stikk i samtalar (dette er veldig hemmande sosialt fordi eg analyserer alt) til konkrete okkulte teikn og symbol (handrørsler, tungerørsler osv), til ordspel og nummersymbolikk. Til saman dannar alt ei sterk indre overbevising, som det er veldig vanskeleg å kome ut av.

 

Dette hjelper oss til å forstå hvorfor Jesus sa: Mitt rike er ikke av denne verden. ( Joh 18: 36 )

 

Det hjelper oss også til å forstå til å forstå hvorfor nasjonene hater hverandre og prøver å ødelegge hverandre, trass i at alle normale mennesker ønsker å leve i fred. Ja, Satan førører hele verden. ( åp 12:9 ) Han vil gjerne forføre oss også. Han vil ikke at vi skal få det evige livs gave av Gud.

 

Vi må derfor kjempe for ikke å bli påvirket av ham til å gjøre det onde. vi må vite hvem Satan er og hvordan han arbeider, for å kunne motstå hans forsøk på å føre oss vill.

 

Amen! Eg trur ganske enkelt at eg gløymde våpenrustninga (Ef 6). Eg var naiv og trygg, trudde at Jesus passa på meg. Det gjorde han også, men han er god og har gitt oss ein fri vilje. Når vi er dumme og høyrer på djevelen si stemme, må han dessverre gi slepp på oss.

 

Bibelen sier at vi er som et skuespill for universet (himlene), så det er ingen revolusjonær forestilling. Tror det er Paulus som skriver det.

 

Enten en ser det fra et kristelig synspunkt eller ikke, kan det ha skjedd at du ble psykotisk under møtet på grunn av tidligere traumatiske erfaringer i livet, som plutselig slo ut.

Og at det tar tid å komme seg ovenpå igjen.

 

Andre kristne er ikke nødvendigvis enige i dine tolkninger av verdslige begivenheter. Visse episoder tyder på at Trump er bra for USA. Se for eksempel på Madonna, trolig en av de mest vulgære personer som eksisterer. Under valget tilbød hun visse seksuelle tjenester til dem som stemte på Hillary. Dette viser jo at noe ikke stemmer her.... disse folkene er ikke normale. Madonna og Hillary må være djevelens tjenere. Etter innstiftelsen av Trump stod Madonna på en stor demonstrasjon og ropte "f**k", "det onde har vunnet denne gangen".

 

Det er ikke tvil om at Hillary ville vært mye verre, og at hun var førstevalget til de demonbesatte amerikanerne.

Enda et hint burde vært Kanye West sitt utbrudd på scenen (engelsk: Kanye West rant)

Der han snakket i flere minutter om at Google og Facebook lyver til oss, og at de lurte folk til å tro at Hillary kom til å vinne valget. Kanye West støtter Trump, og Kanye West ble tvangsinnlagt etter dette offentlige utbruddet, der han antagelig ble truet og torturert til å holde kjeft i framtida. "De" ønsker ikke flere lignende avsløringer eller offentlige utbrudd.

 

Det at du nå unngår kristne møter fordi djevelen plager deg der, minner om beretninger om alvorlig besatte mennesker som ikke holder ut å være i kirka.

Kan du ha blitt så besatt at du ikke holder ut å være i kirka, og burde hatt en demonutdrivelse? Har forsåvidt foreslått dette for deg før også.

 

Psykose-teorien har eg null tiltru til. I mitt tilfelle vart eg dårleg som ein direkte konsekvens av ei syndig handling, at dette er tilfeldig gir inga meining for meg.

 

Greit, Hillary var ikkje noko betre enn Trump. Det var eit val mellom pest og kolera, men likevel må ein kunne tolke dei uskikka kandidatane og den skitne valkampen som eit teikn på djevelen si maktovertaking i verda. Trump er ein barnsleg, rasistisk, kvinne-fiendtleg, sjølvopptatt klovn, som ikkje har noko å gjere som president i verdas mektigaste land. Det som skræmde meg mest var dei mange løgnene. Både frå Trump, men ikkje minst frå alle veljarane hans. Alle valdagsmålingane peikte på Hillary som president. Plutseleg BOOM var alt snudd på hovudet. Tilfeldig? Trur ikkje det. Det er også eit interessant poeng at Trump vart erklært president 9. november. Dette var på årsdagen til rivinga av Berlinmuren.. og Trump vil bygge ein ny mur.. Tilfeldig? Trur ikkje det. Merk også at viss vi snur tala i den amerikanske datoen 11/9 får vi 9/11. Tillfeldig?

 

Takk for forslaget om demonutdriving. Eg har allereie forsøkt liknande via youtube, men det hadde ingen effekt. Eg trur vel at viss det var håp for meg, ville det vore enkelt å kome til Jesus, og han ville ha slått tilbake dei vonde kreftene som hersar med meg. Eg trur eg hadde eit bestemt antal nådedagar, og at nådetida for meg er slutt no. Dette finn vi gode parallellar til i Bibelen (td. vassflaumen, Sodoma/Gomorra, Ninive, Sime'i, Farao etc).

 

Jeg prøvde å holde meg unna tråden her da jeg ikke har noen interesse av å gni noe inn (tro det eller ei) og det er ikke noe hyggelig at folk ikke har det bra, uansett årsak, så lenge man ikke har gjort seg fortjent til det og det tror jeg neppe du har.

 

 

Men to ting må man få lov til å ta tak i her:

 

A: Regner med at du nå ser hvor stygg og umoralsk signaturen din er (Why do bad things happen to good people? That only happened once, and He volunteered -R.C. Sproul Jr.) og at ting er mer komplekst enn god/ond, rett/galt. Dessverre kan vi alle oppleve stygge ting uten at vi har gjort oss fortjent til det på noen måte.

 

B: Dette er ikke noe å tenke eller fundere på, stemmer i hodet er ett tegn på psykisk psykdom. Dette er ikke for å svartmale deg eller undergrave det du skriver, men slike lidelser vil du ikke kunne bli frisk av uten behandling, og du leter her på feil sted etter en kur for å si det veldig pent. Du graver i blinde rundt i sykdommen og gjør dette verre ved å da vikle deg inn i ett nett, fiktivt eller ikke, av vonde følelser og skyld som du da innbiller deg er selvforskyldt.

 

NRK hadde akkurat en dokumentar om nettopp dette, kanskje det kan hjelpe eller oppklare litt for deg om du tar en titt og ser at det er flere som sliter med det samme:

https://tv.nrk.no/serie/stemmene-i-hodet/KMTE30001114/sesong-1/episode-1

 

 

Siden man er nok ikke i helvete selv om man har det jævelig, det kan være tusen årsaker til at man ikke er tilfreds, dette er vonde følelser som spirer ut av alt ifra selvfornektelse, overdreven bruk av dop/rus, manipulerende hjerteløse kvinnfolk, dødsfall eller tyngende økonomiske problemer, eller da nettopp religion som fører til denne type irrasjonell ufortjent skyldfølelse.

 

Jeg for min del har vært så langt ned i kjelleren ett par ganger at det føltes som at jeg kunne klappe djevelen sjøl på hodet/hornet, men det viser seg med tid at det var nok  bare mine egne følelser som satte seg på tvers en stund av ymse grunner. Dette går over om det er utenforliggende ting som har ført til de vonde følelsene, men om det er internt i eget hode, så må du altså oppsøke hjelp så du får ryddet litt. Det er når man ikke gjør dette men går å maler på det selv og da gjerne alene at ting kan bli farlig, så ring nå legen og hør litt hva han kan hjelpe med å evnt rekvirer. Du kan være trygg på at du ikke er den første som kontakter ham i slikt henseende, ei heller den siste.

 

Ønsker den gamle løve lykke til!

 

Takk for svar.

 

A: Poenget med sitatet er at alle er vonde i møte med Guds heilage standard. Det er berre Gud som er fullkoment god. Evangeliet er at Gud vart menneske og tok på seg alt det vonde vi hadde fortent, slik at vi ufortent av nåde, kan stå rettferdige for Gud. I meg sjølv er eg svært syndig, og eg antek Gud er svært sint på meg fordi eg ikkje greidde å ta imot Jesu fullkomne frelsesverk. I den forstand er det i Guds auge rettferdig at eg vert pina og plaga for mine mange misgjerningar.

 

B: Eg har dessverre vore i kontakt med psykiatrien, og mine erfaringar der er generelt sett svært vonde (har skrive litt om dette i ein annan tråd på dette forumet). Eg oppfattar at det er verda rundt meg som forandrar seg (helvete), medan helsevesenet vil ha det til at det er eg som er sjuk. Ja vel. Eg kan ikkje forhalde meg til anna enn det eg sjølv tenkjer, sansar, opplever som reelt. Kva andre menneske opplever har eg null informasjon om, og når desse andre menneska forandrar seg på ein demonisk måte, er det nærliggjande for meg å konkludere med at det er mine medmenneske som ikkje er reelle, heller enn at eg har ein realitetsbrist.

 

Eg skulle gjerne ønskt eg visste sanninga om livet, men det er berre Jesus som er vegen, sanninga og livet (Joh 14:6). Og sidan eg er utstøytt frå det åndelege fellesskapet og spytta ut av Jesu munn, antek eg at eg er hengitt til å famle rundt i blinde på grunn av mine synder. Eg trur kanskje at grunnen til at eg vart skapt uvitande, var at eg skulle lære å stole på Gud. Det var ei fin tid å ikkje vite så mykje, berre ha det trygt og godt. At helvete låg rett framfor meg, var ein heilt fjern tanke for meg. Dess meir eg får openberra, dess sikrare vert eg på at eg er fortapt dessverre.

 

Grunnen til at eg starta tråden, var jo mykje for å få utfordra tankane mine rasjonelt. Eg meiner ting gir meining, sjølv om dei fleste eg snakkar med er usamde i dette. Det er difor svært viktig for meg å kome nærare sanninga, ettersom det er dette eg tenkjer på størsteparten av dagane. Det er langt enklare å vere open om mine tankar på eit forum, enn i møte med maktpersonar som kan pine, plage og straffe meg pga tankane mine.