Gå til innhold

Nye verktøy kan halvere armeringsmengden i betongbygg - stoppes av regelverk


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest WT69W15B

Dette har ingen ting med software å gjøre - kun hvilken teori man legger til grunn for bruddgrensetilstanden (ULS).

Norske standarder har tradisjonelt ikke lagt hindringer i veien for bruk av plastisitetsteorien, heller ikke Eurocodene.

Jeg har selv dimensjonert dekker tilbake på 80-tallet ved bruk av plastisitetsteorien. Manuelle beregninger, selvsagt.

De fleste beregningsprogrammene vi har tilgjengelig i dag benytter elastisitetsteorien, så det er flott hvis det tilbys et supplement for bruk av plastisitetsteorien.

I praksis har det lite for seg å benytte plastisitetsteori for søyle-dragersystemer, da vil ofte bruksgrensetilstand (SLS) bli dimensjonerende. For dekker kan det være mer aktuelt å benytte plastisitetsteorien.

Lenke til kommentar

Regelverket oppdateres ikke hver gang det har kommet en nyvinning. Regelverket bygger på gjennomprøvde resultater og ikke enkelte beregninger.

 

Har det blitt foretatt noen fullskala tester av at beregningene holder hva som er beregnet, eller er det bare en teoretisk betraktning som ligger til grunn?

 

Historien viser at mange beregninger ikke holdt mål?

Lenke til kommentar

Jeg var med å prosjektere en del tilfluktsrom på tidlig 80-tall. Der gjaldt det egne forskrifter og man benyttet bruddlinjeteori.

Forskjellen er vel at tilfluktsrommene var beregnet å holde for en "skikkelig smell", og om de fikk noen varige deformasjoner i etterkant var vel ikke så farlig?

I vanlig sivilt bruk antar jeg at man må øke lastantakelsene slik at sannsynligheten for overskridelse av dimensjonert kapasitet blir redusert. En del av den påståtte armeringsbesparelsen på 40-50% går vel tapt der.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Regelverket oppdateres ikke hver gang det har kommet en nyvinning. Regelverket bygger på gjennomprøvde resultater og ikke enkelte beregninger.

 

Har det blitt foretatt noen fullskala tester av at beregningene holder hva som er beregnet, eller er det bare en teoretisk betraktning som ligger til grunn?

 

Historien viser at mange beregninger ikke holdt mål?

"Regelverket bygger på gjennomprøvde resultater og ikke enkelte beregninger."

 

"...så er det tradisjon for å bruke elastisitetsteori her i Norge, og for å bruke plastisitetsteori i Danmark,..." ( fra artikkelen)

 

Men da er det vel en ypperlig mulighet til å etterprøve beregninger og resultater i ettertid, både i Norge og Danmark?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...