Norsk vindkraftutbygging kan bli gigantisk tapssluk – hvis ikke svenskene redder systemet (Ekstra)

[Redaksjonen.]

Elsertifikatprisene stuper. Det vil gå ut over alle aktørene i markedet.

Norsk vindkraftutbygging kan bli gigantisk tapssluk – hvis ikke svenskene redder systemet (Ekstra)

[aanundo]

"Statlig eide Statkraft, eid av alle nordmenn, er ett av selskapene som kan gå på en smell om det skjer."

 

Jeg har prøvd å få svar tidligere, men prøver igjen:

Hvorfor skulle svenskene egentlig være med i elsertifikatordningen?

Stoltenberg var i sin tid mot hele ordningen, da alle så at 28 TWh inn i et strømmarked( som langt på vei var mettet allerede i 2002) ville føre til svært lave strømpriser og utredninger den gang viste et tap for staten på 2 mrd./år.

Regjeringen ønsket ikke lave strømpriser og bygget gasskraftverket på Kårstø, hvor strømprisen måtte opp mot 60 øre/kWh for å gå i pluss.

Norge ble mer eller mindre presset inn i ordningen fra 2012, da politikerne måtte ha noe annet enn bare oljeutbygginger å vise til.

Vi, strømkunder skulle betale 5 øre/kWh inn i ordningen, men koblingen til strømprisen og det at vi i Norge egentlig betaler mest til svenskene, er egentlig håpløs.

Utbygging av fornybar energi er bra for meg som strømkunde, det er bra for klimaet og det er bra for landet, men hvorfor lager politikerne elsertifikat-systemet så komplisert.

Denne ordningen kunne egentlig vært like enkel som "Feed-in" i Tyskland, hvor de som investerer vet hva de har å forholde seg til.

[Øyvind Lie]

"Statlig eide Statkraft, eid av alle nordmenn, er ett av selskapene som kan gå på en smell om det skjer."

 

Jeg har prøvd å få svar tidligere, men prøver igjen:

Hvorfor skulle svenskene egentlig være med i elsertifikatordningen?

Stoltenberg var i sin tid mot hele ordningen, da alle så at 28 TWh inn i et strømmarked( som langt på vei var mettet allerede i 2002) ville føre til svært lave strømpriser og utredninger den gang viste et tap for staten på 2 mrd./år.

Regjeringen ønsket ikke lave strømpriser og bygget gasskraftverket på Kårstø, hvor strømprisen måtte opp mot 60 øre/kWh for å gå i pluss.

Norge ble mer eller mindre presset inn i ordningen fra 2012, da politikerne måtte ha noe annet enn bare oljeutbygginger å vise til.

Vi, strømkunder skulle betale 5 øre/kWh inn i ordningen, men koblingen til strømprisen og det at vi i Norge egentlig betaler mest til svenskene, er egentlig håpløs.

Utbygging av fornybar energi er bra for meg som strømkunde, det er bra for klimaet og det er bra for landet, men hvorfor lager politikerne elsertifikat-systemet så komplisert.

Denne ordningen kunne egentlig vært like enkel som "Feed-in" i Tyskland, hvor de som investerer vet hva de har å forholde seg til.

 

Både Sverige og til sist også Norge ble med i elsertifikatordningen for å øke andelen fornybar energi for å oppnå kravene i EUs fornybardirektiv. Men fornybarandelen kunne også vært økt ved andre midler enn elsertifikater, for eksempel feed-in. Historien har vel vist at feed in, eller muligens også anbudsrunder (slik de har begynt å gjøre i Tyskland nå, og gjør offshore i Danmark) hadde vært å foretrekke. På meg virker det som om elsertifikatmarkedet har blitt langt mer uhåndterlig og usikkert enn antatt, selv om noen samfunnsøkonomier sikkert vil fremheve at systemet sikrer nettopp den utbyggingen som det legges opp til. Problemet med feed in var at energiminister Enoksen lanserte ideen med en så håpløst lav støttesats at ingenting ville blitt bygd, det var vel 8 øre per kWh. Men det var vel en tanke bak det også, siden de som sitter og styrer med dette langtfra er dumme...Ulempen med feed in er forresten at samfunnet risikerer å betale for mye, fordi det er vanskelig å beregne hva feed in-støtten bør være for at utbyggingen når målet man har satt. Det viste seg jo også i Tyskland, hvor det ble overutbygging mange steder. Andbud, slik de nå har begynt med, virker fornuftigere. Men alle disse ordningene har altså både fordeler og ulemper.

Mvh Øyvind Lie, journalist i Teknisk Ukeblad

[aanundo]

 

"Statlig eide Statkraft, eid av alle nordmenn, er ett av selskapene som kan gå på en smell om det skjer."

 

Jeg har prøvd å få svar tidligere, men prøver igjen:

Hvorfor skulle svenskene egentlig være med i elsertifikatordningen?

Stoltenberg var i sin tid mot hele ordningen, da alle så at 28 TWh inn i et strømmarked( som langt på vei var mettet allerede i 2002) ville føre til svært lave strømpriser og utredninger den gang viste et tap for staten på 2 mrd./år.

Regjeringen ønsket ikke lave strømpriser og bygget gasskraftverket på Kårstø, hvor strømprisen måtte opp mot 60 øre/kWh for å gå i pluss.

Norge ble mer eller mindre presset inn i ordningen fra 2012, da politikerne måtte ha noe annet enn bare oljeutbygginger å vise til.

Vi, strømkunder skulle betale 5 øre/kWh inn i ordningen, men koblingen til strømprisen og det at vi i Norge egentlig betaler mest til svenskene, er egentlig håpløs.

Utbygging av fornybar energi er bra for meg som strømkunde, det er bra for klimaet og det er bra for landet, men hvorfor lager politikerne elsertifikat-systemet så komplisert.

Denne ordningen kunne egentlig vært like enkel som "Feed-in" i Tyskland, hvor de som investerer vet hva de har å forholde seg til.

 

Både Sverige og til sist også Norge ble med i elsertifikatordningen for å øke andelen fornybar energi for å oppnå kravene i EUs fornybardirektiv. Men fornybarandelen kunne også vært økt ved andre midler enn elsertifikater, for eksempel feed-in. Historien har vel vist at feed in, eller muligens også anbudsrunder (slik de har begynt å gjøre i Tyskland nå, og gjør offshore i Danmark) hadde vært å foretrekke. På meg virker det som om elsertifikatmarkedet har blitt langt mer uhåndterlig og usikkert enn antatt, selv om noen samfunnsøkonomier sikkert vil fremheve at systemet sikrer nettopp den utbyggingen som det legges opp til. Problemet med feed in var at energiminister Enoksen lanserte ideen med en så håpløst lav støttesats at ingenting ville blitt bygd, det var vel 8 øre per kWh. Men det var vel en tanke bak det også, siden de som sitter og styrer med dette langtfra er dumme...Ulempen med feed in er forresten at samfunnet risikerer å betale for mye, fordi det er vanskelig å beregne hva feed in-støtten bør være for at utbyggingen når målet man har satt. Det viste seg jo også i Tyskland, hvor det ble overutbygging mange steder. Andbud, slik de nå har begynt med, virker fornuftigere. Men alle disse ordningene har altså både fordeler og ulemper.

Mvh Øyvind Lie, journalist i Teknisk Ukeblad

"Men alle disse ordningene har altså både fordeler og ulemper."

 

Hvilke ulemper har egentlig en elsertifikatordning med 50 øre/kWh i støtte til fornybar energiutbygging på havet?

En som kaller seg Proton her på kommentarfeltet skriver at subsidier er tap og atter tap, men når jeg kommer med et regnestykke som viser at alle vinner kommer det ingen tilbakemeldinger, men kanskje dere i TU kan vise hvem som taper?

Regnestykket er som følger:

Dersom Norge vil tjene penger på strømeksport, og tenker energi slik som med olje.

Vannkraften vår er et fantastisk batteri for ustabil vind- og solenergi, noe danskene har satt pris på og betalt dobbel pris for avtalefestet balansekraft.

Tyskland og England kan slite med samme problemet som Danmark, og vil nok også betale ekstra for balansekraft, og da er det et marked hvor Norge kan tjene penger.

Selger vi vannkraft må vi ha annen fornybar energikilde til oss selv, og havet ligger der med like store energimengder som vannkraften vår.

Selvsagt vil ingen bruke penger på å bygge på havet dersom en ikke tjener på det, og det er en umulighet å konkurrere mot nedbetalt vannkraft uten subsidier.

50 øre + markedspris på strømmen er trolig nok til at investorer vil satse, og Norge får arbeidsplasser.

Arbeidsplasser er nøkkelen til velferden vår, og 50 øre i støtte i 15 år betyr 10 øre på strømregningen.

En slik politikk vil skaffe mye ny fornybar energi inn i markedet og strømprisen blir lav i generasjoner fremover, som trolig betyr mer enn de 10 ørene for oss strømkunder.

Litt vanskelig å spå prisene på Nord Pool, men sannsynligheten er stor for at denne antagelsen stemmer.

Statkraft som egentlig betaler de 10 ørene vil få mindre overskudd, men mindre overskudd kan ikke defineres som tap, så hvem taper?

Større volum betyr mer penger inn i statskassen, da over 30 øre/kWh er avgifter til staten.

Men selvsagt ønsker staten en strømpris på 60 øre/kWh, da de er eiere av Statkraft.

Takker for svar!