Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Hva skjer om man bestiller noe på nett som viser seg å være ulovlig?


AnonymDiskusjon

Anbefalte innlegg

Har blitt tatt for å bestille et ulovlig supplement. Eller, ikke jeg, leter etter svar for å berolige en jeg kjenner. Men skriver i jeg-form.

 

Visste ikke at det var ulovlig. En kjent nettbutikk, som selger for det meste vanlige supplements som er lovlig overalt. Dette var visst reseptbelagt stoff i europa generelt.

Så vidt jeg vet er det besittelse og salg som er ulovlig når det gjelder reseptbelagt stoff. Men det kom aldri fram. Politiet ransakte huset, men ingen funn.

 

Om saken ikke blir henlagt, hva kan jeg forsvare meg med?

 

Anonymous poster hash: 10a8b...e69

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Om saken ikke blir henlagt, hva kan jeg forsvare meg med?

 

Anonymous poster hash: 10a8b...e69

Vel, trolig litt sent nå om du allerede har snakket med politiet og innrømmet at du har bestilt dette, men i teorien er det påtalemyndigheten som må bevise at du har brutt loven, så om du ikke har sagt noe til politiet må disse bevise at du har bestilt produktet.

 

Ellers ville det trolig vært lett å fengsle de du er uvenner med: Send dem litt narkotika i posten, og tips politiet om dette. Vips sitter vedkommende inne. ;)

 

Ellers bare observere at de trolig kun er ute etter penger, dvs bot, ettersom det å bure deg inne koster penger og er dermed lite lønnsomt for staten.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Vel, trolig litt sent nå om du allerede har snakket med politiet og innrømmet at du har bestilt dette, men i teorien er det påtalemyndigheten som må bevise at du har brutt loven, så om du ikke har sagt noe til politiet må disse bevise at du har bestilt produktet.

 

Forsendelse fra en nettbutikk, med mottakers navn og adresse på både forsendelsen og vedlagt pakkseddel/faktura… Hmm… Spørs om ikke sannsynlighetsvekten da gjør at det er mottaker som må sannsynliggjøre at noen andre har bestilt i hans navn. Jeg er dog ingen jurist, så jeg kan jo ta feil.

Lenke til kommentar

 

Vel, trolig litt sent nå om du allerede har snakket med politiet og innrømmet at du har bestilt dette, men i teorien er det påtalemyndigheten som må bevise at du har brutt loven, så om du ikke har sagt noe til politiet må disse bevise at du har bestilt produktet.

Forsendelse fra en nettbutikk, med mottakers navn og adresse på både forsendelsen og vedlagt pakkseddel/faktura… Hmm… Spørs om ikke sannsynlighetsvekten da gjør at det er mottaker som må sannsynliggjøre at noen andre har bestilt i hans navn. Jeg er dog ingen jurist, så jeg kan jo ta feil.

Er ikkje vanskelig å sannsynliggjere at det ikkje er nokon andre som bestilte, fyrst og fremst ved at trådstarter har betalt ved å legge inn betalingsinformasjon.

Hadde det vært nokon andre så hadde trådstarter oppdaga kontotrekket og enten bestride kravet, kontakte banken eller anmeldele ID-tjuveri.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

I teorien er det påtalemyndigheten som har bevisbyrden, ikke påtalte som må bevise sin uskyld. (Dog, det er i rettstater, hvordan det fungerer i Norge er jeg ikke sikker på).

Det faktum at det er hans navn som står på bestillingen er faktisk bevis, det var det vi prøvde å fortelle deg.

Lenke til kommentar

I Norge straffes man som den rettslige hovedregel bare for noe man gjør forsettlig, dvs. med vilje. Den praktiske hovedregelen er at man også straffes for ting man gjorde uaktsomt. Dette skyldes dels bevishensyn (det er vanskeligere å bevise forsett enn uaktsomhet), dels at man ønsker at straffelovgivningen skal ha en viss effekt på å få folk til å tenke seg om og øke bevisstheten rundt hva de driver med. Du bør kunne straffes for å ha kjørt på en fotgjenger når du kjørte over det fotgjengerfeltet i 60 km/t selv om du ikke visste at det kom til å skje.

 

Dette formålet feiler ganske grundig på en del områder, herunder legemiddelområdet, fordi regelverket er komplekst og utilgjengelig for de fleste, samtidig som en stabel paternalistiske helsebyråkrater mener at terskelen for å straffe bør være lav for å unngå at folk gjør noe som ikke er bra for dem.

 

I teorien er det påtalemyndigheten som har bevisbyrden, ikke påtalte som må bevise sin uskyld. (Dog, det er i rettstater, hvordan det fungerer i Norge er jeg ikke sikker på).

Påtalemyndigheten har bevisbyrden, og skyld skal bevises ut over enhver rimelig tvil. "Her er pakken, den er kommet i ditt navn, noe som er et bevis for at du bestilte den, sammenholdt med at Valutaregisteret viser transaksjoner fra denne kontoen i ditt navn ut av landet til landet pakken kommer fra og med en verdi som tilsvarer innberettet tollverdi, noe som er et ytterligere bevis for at du bestilte den. Banken har jf brev av <dato> opplyst at tiltalte ikke har bestridt eller reklamert transaksjonen overfor banken."

 

Plutselig er skyld bevist ut over rimelig tvil, og da er det opp til forsvaret å introdusere rimelig tvil.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

 

I Norge straffes man som den rettslige hovedregel bare for noe man gjør forsettlig, dvs. med vilje. Den praktiske hovedregelen er at man også straffes for ting man gjorde uaktsomt. Dette skyldes dels bevishensyn (det er vanskeligere å bevise forsett enn uaktsomhet), dels at man ønsker at straffelovgivningen skal ha en viss effekt på å få folk til å tenke seg om og øke bevisstheten rundt hva de driver med. Du bør kunne straffes for å ha kjørt på en fotgjenger når du kjørte over det fotgjengerfeltet i 60 km/t selv om du ikke visste at det kom til å skje.

Det fremstår tildels som om dette muligens skyldes en viss tendens til å blande sammen konseptene erstattning og straff, muligens fordi staten har gjort dette om til en inntektskilde.

 

Dette formålet feiler ganske grundig på en del områder, herunder legemiddelområdet, fordi regelverket er komplekst og utilgjengelig for de fleste, samtidig som en stabel paternalistiske helsebyråkrater mener at terskelen for å straffe bør være lav for å unngå at folk gjør noe som ikke er bra for dem.

Elleg gjør noe som ER bra for dem, men som byråkratene enda ikke har godkjent.

 

 

 

I teorien er det påtalemyndigheten som har bevisbyrden, ikke påtalte som må bevise sin uskyld. (Dog, det er i rettstater, hvordan det fungerer i Norge er jeg ikke sikker på).

Påtalemyndigheten har bevisbyrden, og skyld skal bevises ut over enhver rimelig tvil. "Her er pakken, den er kommet i ditt navn, noe som er et bevis for at du bestilte den
Nei, at en pakke kommer i ditt navn er intet bevis for at du har bestillt den.

 

Om det hadde vært så hadde jeg sendt ett kilo hasj til Erna og tipset politiet. ;)

 

 

, sammenholdt med at Valutaregisteret viser transaksjoner fra denne kontoen i ditt navn ut av landet til landet pakken kommer fra og med en verdi som tilsvarer innberettet tollverdi, noe som er et ytterligere bevis for at du bestilte den. Banken har jf brev av <dato> opplyst at tiltalte ikke har bestridt eller reklamert transaksjonen overfor banken."

 

Plutselig er skyld bevist ut over rimelig tvil, og da er det opp til forsvaret å introdusere rimelig tvil.

Om du har disse tilleggsopplysningene så ja, da har vedkommende vært uforsiktig med bestillingen og det kan spores tilbake til vedkommende. Dog, så langt har vi ikke sett dette fremstilt slik.
Lenke til kommentar

En bestilling av snusk på nett, i annen manns navn og betalt med bitcoin eller annen anonym betalingsmåte, ville vel i stor grad umuliggjort at man ble avslørt som reell bestiller. En kompetent rett ville vel krevd at påtalemyndighetene sannsynliggjorde at tiltalte faktis betalte for varene.

Lenke til kommentar

Nei, at en pakke kommer i ditt navn er intet bevis for at du har bestillt den.

Om det hadde vært så hadde jeg sendt ett kilo hasj til Erna og tipset politiet. ;)

Nå forvirrer du hvorvidt noe er et bevis med bevisets vekt. Det er et bevis, men alene er det ikke overbevisende.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

&nbsp;

 

Nei, at en pakke kommer i ditt navn er intet bevis for at du har bestillt den.

Om det hadde vært så hadde jeg sendt ett kilo hasj til Erna og tipset politiet. ;)

Nå forvirrer du hvorvidt noe er et bevis med bevisets vekt. Det er et bevis, men alene er det ikke overbevisende.
Tja, du kan selvsagt formulere det bedre slik. Takker for korreksjonen. ;)

 

Vil vel ha brukt ordet indisier, om slike svake bevis, men det er selvsakt ikke stort mer enn enn en annen måte å formulere det samme på, så her er vi nok enige om det grunnleggende aspektet uansett ord vi bruker.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...