Running Fox Skrevet 30. januar 2017 Del Skrevet 30. januar 2017 I forbindelse med en undersøkelsesssak har barnevernet ført et møtereferat. I møtereferatet ble jeg sitert direkte feil. Etter samtale med øverste ledelse skulle møtereferat endres. Barnevernet sendte så så ut et endret møtereferat i tråd med hva jeg har uttalt. Senere ber jeg om å få utsendt alle sakens dokumenter. I disse dokumentene er ikke møtereferatet endret. Har barnevernet rett til å manipulere slike fakta uten at det får konsekvenser og i tilfelle hvilken lov brytes? Spørsmål 2; Jeg får opplysninger fra mor om at barnevernet har sendt en henvisning til abup. Da jeg ber om å få utlevert henvisningen fra resepsjonen til barnevernet, nektes jeg dette av barnevernets leder som sier at slik informasjon skal sendes via vanlig post. Jeg forklarer at posten min har vært utsatt for innbrudd og at jeg tidligere har fått utlevert saksdokumenter via barnevernets resepsjon. På tross av dette unnlater barnevernets leder å å gi meg den informasjon jeg har partsrett til å få innsyn i. Jeg ringer derfor til fylkesmannen som gir helt rett i at jeg har lov til å få disse dokumentene utlevert fra barnevernet. Jeg meddeler dette til barnevernet og får så en oppringning hvor de sier jeg kan hente henvisningen, men ikke avslaget fra abup. De sier at jeg må be om det fra abup. Når jeg så får henvisningen viser det seg at den beskriver status quo på et helt uriktig vis (feilaktig virkelighetsbeskrivelse) og jeg forstår at de heller ikke har innhentet samtykke fra mor og meg. Spørsmålet mitt er: Har jeg rett iht forvaltningsloven § 18 å få utlevert alle sakens dokumenter inkludert avslaget fra abup? Har barnevernet begått en type lovovertredelse? Hvilken dreier det seg i tilfelle om? Jeg vil tilføye at for meg er det svært alvorlig at barnevernet fredag fremstiller sakens faktum uriktig da vil kunne medføre at annen instans foretar en uriktig vurdering (slik instans er feks abup). Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 30. januar 2017 Del Skrevet 30. januar 2017 Det følger av personopplysningsloven § 27 at retting av feilaktige eller mangefulle opplysninger så langt som mulig ikke skal få konsekvenser for den registrerte. Det vil si at møtereferatet skal endres i alle sammenhenger barnevernet har kontroll over. Brudd på denne regelen kan føre til pålegg og overtredelsesgebyr fra Datatilsynet. Etter forvaltningsloven § 20 bestemmer forvaltningen, dvs. barnevernet, hvordan innsyn skal gis "ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling". Du har krav på opplysningene, men barnevernet kan bestemme på hvilken måte. Henvisningen til ABUP er en del av sakens dokumenter, og man kan ikke nekte innsyn med henvisning til at dokumentene også finnes et annet sted. 1 Lenke til kommentar
Running Fox Skrevet 30. januar 2017 Forfatter Del Skrevet 30. januar 2017 Mange takk for svar. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 31. januar 2017 Del Skrevet 31. januar 2017 Det er tydeligvis ulik praksis hos barnevernet. Jeg har faktisk fått utlevert all dokumentasjon, også noe informasjon om fysisk og psykisk helse til motpart i saken! Her har kanskje både barnevern og helsepersonell brutt taushetsplikten? Angående endring av uriktige opplysninger. Har vært i møte med advokat om dette og fått opplyst at det ikke gjøres endringer i det opprinnelige referatet, men at det skal legges ved et dokument til saken der endringene blir beskrevet. Har du vært riktig "heldig" med saksbehandler(e) kan dette bli på mange sider... Anonymous poster hash: caf7d...5f1 1 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 31. januar 2017 Del Skrevet 31. januar 2017 Etter forvaltningsloven § 13b nr. 1 er taushetsplikt ikke til hinder for at partene i saken (mor og far) får innsyn, selv i taushetsbelagte forhold hos andre parter. Samme bestemmelse annet ledd bestemmer at informasjonen man får på denne måten kun kan brukes for å ivareta ens egne interesser i den konkrete saken, og at det er straffbart å bruke opplysningene til noe annet. Etter forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav a kan forvaltningen nekte en part innsyn i opplysninger om en annens helseforhold, med mindre det er av vesentlig interesse for ham å få innsyn. Etter første ledd bokstav d gjelder et tilsvarende unntak for opplysninger som har vesentlig betydning for partens forhold til personer som står ham nær. Forvaltningen har ikke plikt til å gjøre unntak. 2 Lenke til kommentar
Running Fox Skrevet 31. januar 2017 Forfatter Del Skrevet 31. januar 2017 (endret) Mange takk for gode svar. Jeg har et oppfølgende spørsmål:Konsekvensen av at barnevernet har ført inn objektivt sett uriktige opplysninger i henvisningen til ABUP, er at min datter ikke har mottatt den helsehjelp som hun ville hatt større mulighet til å få om barnevernet hadde beskrevet saken på et korrekt vis. Jeg ser dette som svært alvorlig for min datter da jeg er redd denne mangelen på helsehjelp, kan være direkte farefull for henne. Med bakgrunn i denne situasjonen lurer jeg på om dette forholdet kan stride mot annen lovgivning som gjelder retten til å yte helsehjelp?Har du noen formening om dette Krikkert? (evt. andre) Endret 31. januar 2017 av Running Fox Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 1. februar 2017 Del Skrevet 1. februar 2017 Barnevernet består ikke av helsepersonell, slik at plikten til å innrette virksomhet som yter helsehjelp slik at helsehjelpen ytes på forsvarlig måte (helsepersonelloven § 4 og tilsvarende bestemmelser i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven) ikke gjelder. Fra 1. januar 2014 følger det av barnevernloven § 1-4 at tjenester som ytes etter loven skal være forsvarlige. Det vil uten videre være et brudd på forsvarlighetsprinsippet å gi ufullstendige eller uriktige opplysninger i en henvisning til ABUP. 1 Lenke til kommentar
Running Fox Skrevet 2. februar 2017 Forfatter Del Skrevet 2. februar 2017 (endret) Mange takk for dine tilbakemeldinger Krikkert. Jeg må si at jeg er imponert over dine juridiske kunnskaper . Jeg har enda et oppfølgende spørsmål. Fra barnevernet har jeg nå mottatt to eksemplarer av den omtalte henvisningen til ABUP. I den ene henvisningen er det krysset av under rubrikk hvor det står at begge foreldrene har samtykket til henvisningen. Jeg har aldri inngitt mitt samtykke da jeg aldri har blitt forespurt om dette. Jeg har hele tiden uttalt til barnevernet at jeg mener riktig tjenestevei er å overføre saken til ABUP da de etter min forståelse skal ha rett kompetanse til å avgjøre hva som er årsaken til min datters reaksjon. Denne henvisningen er underskrevet av daværende konstituerte leder for barnevernet. Den andre henvisningen jeg har mottatt er ikke signert og det er heller ikke krysset av for mitt samtykke. I begge henvisningene er det etter min oppfatning gitt en helt uriktig fremstilling av sakens faktum. Det må tilføyes at jeg har via facebook fått rede på at en mors bestevenninner er venninne med tidligere konstituert leder for barnevernet som har behandlet saken. Jeg stiller derfor et spørsmål ved tidligere konstituert leders habilitet.Fra datatilsynet har jeg mottatt svar hvor de skriver følgende: "Det er et grunnkrav i personopplysningsloven at personopplysningene som behandles er korrekte og oppdaterte, jf. § 11 bokstav e. Dersom det er behandlet personopplysninger som er uriktige eller ufullstendige, skal den behandlingsansvarlige av eget tiltak eller på begjæring av den det gjelder rette de mangelfulle opplysningene, jf. § 27. Den behandlingsansvarlige skal videre sørge for at feilen ikke får betydning for den registrerte, f. eks ved å varsle mottakere av utleverte opplysninger. De plikter altså å sørge for at opplysningene er korrekte. Dersom de ikke er det, skal det rettes på. Jeg anbefaler at du tar kontakt med dem igjen og ber om at dette skjer slik som lovet. Dersom de er uenige i at informasjonen er ukorrekt og at de har anledning til å føre opplysningene på den måten må de begrunne dette overfor deg. Du kan gjerne vise til denne korrespondansen i en eventuell henvendelse til kommunen/barnevernet." Mitt spørsmål er følgende:Jeg mener å kunne bevise at barnevernet aktivt har forvrengt sakens faktum ved å krysse av for at jeg har gitt mitt samtykke uten at jeg reelt sett har gjort dette. Konsekvensen av dette er at jeg ikke har fått mulighet til å kommentere innholdet av henvisningen som jeg mener er helt uriktig. Kan dette hevdes å være et brudd på straffelovens § 173 a som omhandler misbruk av offentlig myndighet? I Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) side 339 står det å lese følgende:"Dersom en person i strid med regelverket ikke har fått innvilget byggetillatelse, kan det føre til en alvorlig ulempe for søkeren. For eksempel kan det føre til merutgifter av betydning dersom et prosjekt må utsettes i påvente av klagebehandling. Tilsvarende vil det kunne føre til alvorlig miljøskade dersom en offentlig tjenestemann uriktig innvilger en utslippstillatelse. Ved vurderingen av om ulempen eller skaden er alvorlig, kan det ikke kreves at grensen for betydelig verdi i forhold til grove vinningsforbrytelser er overskredet. Også økonomisk skade av mindre omfang kan etter omstendighetene føre til at straffebestemmelsen er overtrådt." Min vurdering: Barnevernet ved konstituert leder har krysset av i rubrikk for samtykke uten at jeg eller mor har inngitt slikt samtykke. Dette betyr at vi ikke har fått anledning til å kommentere henvisningens innhold før den ble oversendt ABUP noe som igjen kan ha resultert i at min datter ikke mottatt den helsehjelp hun etter mitt skjønn burde ha krav på. Jeg er helt enkelt usikker på om dette kan ansees som et "grovt" misbruk av offentlig myndighet.Hva mener du Krikkert evt andre? - Blir det feil å hevde at dette er brudd på straffelovens § 173 a? Endret 2. februar 2017 av Running Fox 1 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 2. februar 2017 Del Skrevet 2. februar 2017 Formålet med avkryssingen er å sikre at rett person har samtykket til å yte helsehjelp til barnet, jf pasientrettighetsloven kapittel 4. Slik jeg vurderer det du skriver så har du feelt sett samtykket i henvisningen, du har bare forutsatt at saken skulle avsluttes hos barnevernet også. 1 Lenke til kommentar
Running Fox Skrevet 2. februar 2017 Forfatter Del Skrevet 2. februar 2017 (endret) Vel Krikkert. Nå har jeg satt stor pris på dine kunnskapsrike kommentarer. Det er en sann fornøyelse å høre ditt synspunkt. Derfor håper jeg at du ikke blir fornærmet om jeg nå reiser spørsmål om hvorvidt din redegjørelse i dette konkrete tilfelle faktisk er korrekt.La meg argumentere for mitt standpunkt ved å i første rekke vise til at jeg i samtale både med ABUP, min datters lege og fylkeslegen har fått høre at det i slike tilfeller som det jeg her viser til, er et absolutt juridisk krav at det skal foreligge samtykke fra begge foreldre. Hensikten er at foreldrene skal få anledning til å gjennomgå den beskrivelsen som barnevernet eller annen henvisningsinstans gir når saken oversendes til ABUP. Slik jeg ser det må dette ses i sammenheng med relevante bestemmelser i personopplysningsloven der det er satt et krav til at personopplysninger behandles korrekt jf. personopplysningsloven § 11 bokstav e. Jeg vil videre vise til pasient og brukerrettighetsloven § 4-4 hvor det står følgende: "Før helsehjelp som nevnt i bokstav b gis skal begge foreldrene eller andre med foreldreansvaret, så langt råd er, få si sin mening." Avslutningsvis vil jeg vise til samme lov hvor det står: "Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernloven § 4-6 annet ledd, § 4-8 eller § 4-12, har barneverntjenesten rett til å samtykke til helsehjelp." Ved en antitetisk fortolkning av denne lovens ordlyd følger det at barneverntjenesten alene ikke har rett til å samtykke til den helsehjelp et barn skal få når de ikke har overtatt omsorgen og foreldrene har delt foreldreansvar.Det er mitt syn at vi mennesker har en tendens til å kjøre oss fast i et spor når vi først har gjort oss opp et syn på en sak. Jeg formoder at du ikke endrer ditt syn etter mitt resonnement Krikkert? Da gjenstår det å ta kontakt med pasientombudet i mitt nabofylke. Pasientombudet i mitt eget fylke vil ikke gi meg hjelp da hun har uttalt at jeg er fullt ut i stand til å snakke for meg selv.Har du noen kommentarer Krikkert? (Evt. andre jusshoder?) Endret 2. februar 2017 av Running Fox 1 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 3. februar 2017 Del Skrevet 3. februar 2017 Du skriver følgende: "Jeg har hele tiden uttalt til barnevernet at jeg mener riktig tjenestevei er å overføre saken til ABUP da de etter min forståelse skal ha rett kompetanse til å avgjøre hva som er årsaken til min datters reaksjon." Dette vil bli tolket som et samtykke. Du kan hevde at samtykket er ugyldig fordi det ble gitt under sviktende forutsetninger, men hva ønsker du å oppnå med det? Konsekvensene av et ugyldig samtykke er at ABUP avviser henvisningen uten å lese den. 1 Lenke til kommentar
Running Fox Skrevet 5. februar 2017 Forfatter Del Skrevet 5. februar 2017 (endret) Du skriver følgende: "Jeg har hele tiden uttalt til barnevernet at jeg mener riktig tjenestevei er å overføre saken til ABUP da de etter min forståelse skal ha rett kompetanse til å avgjøre hva som er årsaken til min datters reaksjon." Dette vil bli tolket som et samtykke. Du kan hevde at samtykket er ugyldig fordi det ble gitt under sviktende forutsetninger, men hva ønsker du å oppnå med det? Konsekvensene av et ugyldig samtykke er at ABUP avviser henvisningen uten å lese den. Jeg er uenig med deg i at dette er det samme som et slikt samtykke man krever for å oversende saken til ABUP. En slik henvisning krever et signert samtykke hvor poenget er at foreldrene er enig i beskrivelse av status quo før saken oversendes ABUP. I mitt tilfelle har barnevernet oversendt saken uten å gi meg beskjed slik at jeg får lese hvordan de beskriver saken. Jeg har heller ikke samtykket til dette ved signatur. Når de først har gjort dette, er det er gitt helt uriktige opplysninger. Dette har flere konsekvenser der den mest alvorlige er at min datter ikke får den helsehjelp hun ville kunne hatt krav på. Det har også den konsekvens at disse dokumentene kan bli liggende inne i saken som en del av dens materielle sider. Slike dokumenter må derfor mortifiseres og kjennes ugyldige slik at de ikke kan få noen senere rettsvirkning jf. personopplysningsloven §§ 11e,27. Når dette er gjort, må det sendes inn ny henvisning hvor saken beskrives på et korrekt vis. Det jeg da oppnår er at det blir større mulighet for at min datter får den helsehjelp hun krav på. Det må også tilføyes at når henvisningen ble sendt uten mitt aktive samtykke, så fikk jeg heller ikke anledning til klage på avslaget. Det er et absolutt lovkrav at man har krav på slik klagemulighet når man har delt foreldreansvar. Mener du jeg tar feil i dette? - I tilfelle hvorfor? Endret 5. februar 2017 av Running Fox 1 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 5. februar 2017 Del Skrevet 5. februar 2017 Samtykkereglene i pasient- og brukerrettighetsloven er ikke slik å forstå. Det er ikke krav om signert samtykke, se pasient- og brukerrettighetsloven § 4-2 og legg særlig merke til definisjonen av "stilltiende samtykke", og det er heller ikke noe krav om at forelderen skal få seg forelagt henvisningen etter forvaltningsloven eller barnevernloven (det vil etter omstendighetene kunne være det etter pasient- og brukerrettighetsloven, men i relasjon til barnevernet er man hverken pasient eller bruker jf. pasrl § 1-3 bokstavene a og f, og barnevernets handlinger kan derfor ikke vurderes etter denne loven). Mortifikasjonsinstituttet er avskaffet fra 1.10.2015. Personopplysningsloven åpner ikke for mortifikasjon, men kun for retting (og i visse tilfelle sletting hvis "tungtveiende personvernhensyn tilsier det"). Personopplysningsloven vil imidlertid pålegge barneverntjenesten å sende en rettet henvisning til ABUP, jf. lovens § 27 første ledd annet punktum. Det følger av forvaltningsloven § 28 jf. barnevernloven § 6-5 at det ikke er klagerett over henvisning til ABUP (eller å nekte å sende henvisning). Henvisning er ikke et enkeltvedtak. Man kan imidlertid klage over ABUPs vurdering av henvisningen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-2 og 7-2. I en slik klage kan man gjøre gjeldende at det er gitt feil opplysninger fra henvisende instans. Klage på vegne av barn fremmes av de som har foreldreansvaret i fellesskap. Én forelder har ikke klageadgang alene dersom den andre forelderen motsetter seg det. Det samme gjelder andre prosessuelle handlinger på vegne av barn, som for eksempel en begjæring om retting/sletting etter personopplysningsloven - de må fremmes av foreldrene i fellesskap. Dette følger av barnelova § 30 i personlige saker, og av vergemålsloven § 18 i andre saker. 2 Lenke til kommentar
Running Fox Skrevet 5. februar 2017 Forfatter Del Skrevet 5. februar 2017 Samtykkereglene i pasient- og brukerrettighetsloven er ikke slik å forstå. Det er ikke krav om signert samtykke, se pasient- og brukerrettighetsloven § 4-2 og legg særlig merke til definisjonen av "stilltiende samtykke", og det er heller ikke noe krav om at forelderen skal få seg forelagt henvisningen etter forvaltningsloven eller barnevernloven (det vil etter omstendighetene kunne være det etter pasient- og brukerrettighetsloven, men i relasjon til barnevernet er man hverken pasient eller bruker jf. pasrl § 1-3 bokstavene a og f, og barnevernets handlinger kan derfor ikke vurderes etter denne loven). Mortifikasjonsinstituttet er avskaffet fra 1.10.2015. Personopplysningsloven åpner ikke for mortifikasjon, men kun for retting (og i visse tilfelle sletting hvis "tungtveiende personvernhensyn tilsier det"). Personopplysningsloven vil imidlertid pålegge barneverntjenesten å sende en rettet henvisning til ABUP, jf. lovens § 27 første ledd annet punktum. Det følger av forvaltningsloven § 28 jf. barnevernloven § 6-5 at det ikke er klagerett over henvisning til ABUP (eller å nekte å sende henvisning). Henvisning er ikke et enkeltvedtak. Man kan imidlertid klage over ABUPs vurdering av henvisningen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-2 og 7-2. I en slik klage kan man gjøre gjeldende at det er gitt feil opplysninger fra henvisende instans. Klage på vegne av barn fremmes av de som har foreldreansvaret i fellesskap. Én forelder har ikke klageadgang alene dersom den andre forelderen motsetter seg det. Det samme gjelder andre prosessuelle handlinger på vegne av barn, som for eksempel en begjæring om retting/sletting etter personopplysningsloven - de må fremmes av foreldrene i fellesskap. Dette følger av barnelova § 30 i personlige saker, og av vergemålsloven § 18 i andre saker. Mange takk for svar fra deg Krikkert. Jeg har ikke tid til å gå inn i hva du skriver i detalj, men skal kikke nærmere på det straks jeg har tid. La meg bare kort replisere at jeg på eget grunnlag finner det urimelig at barnevernet ved gjentatte anledninger endrer sakens faktum i den beskrivelse de gir i møtereferat, henvisninger og andre dokumenter. I mine øyne, vil dette kunne bidra til å skape et feilaktig bilde av hva saken reelt sett handler om. Ergo mener jeg dette representer et kritikkverdig forhold som kan påklages til fylkesmannen. I mine øyne, gir det også grunnlag for en ny henvisning til ABUP basert på oppdatert informasjon. Jeg mener videre at en fordreining av sakens faktum er i strid med grunnleggende etikk som en kommune skal basere seg på i sin forvaltning av saker. Nå arbeider jeg med en klage til fylkesmannen. Jeg vil da vise til at fylkeslegen har støttet meg i at saken bør overføres til ABUP. Slik jeg ser det handler dette om at min datter har rett til helsehjelp. Jeg synes det er fullstendig uetisk om hun ikke skulle få den hjelpen. - Så får jeg avvente hva fylkesmannen sier. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå