Et kall for å hjelpe til - hvor kan jeg begynne?

[Debutanten]

Jeg er en ung mann på 23 år. Som 16-åring ble jeg erklært dødssyk med akutt lymfatisk leukemi, men overlevde etter mange komplikasjoner som egentlig skulle tatt livet av meg. Men jeg overlevde. Mange av de barna jeg lå på avdeling med var ikke fullt så heldige. 

 

Nå, syv år senere - og nesten fem uten noe form for behandling, er jeg praktisk talt like frisk som "the guy or girl next door". Ihvertfall rent fysisk.

 

Men som vi får erfare her i livet etter vanskelige tider som setter arr - ganske så fysiske også, så er det at hjernen ligger ofte litt etter kroppen i tiden som går. 

 

Disse barna, eller - i mitt hode - unge voksne med en intellektualitet og respekt for liv og mennesker langt forbi hva mange andre får erfare iløpet av hele sitt liv, fikk ikke levd ut drømmene sine. Mange av de fikk ikke gjort det de sa de ville. Det de skulle! Og her sitter jeg, frisk som en fisk i kroppen - spiser sunt, trener mye og gjør alt jeg kan for å ivareta en god helse og en sunn fysikk og psyke. Være et slags forbilde for meg selv, men også for de som kanskje kan sitte på sidelinjen på en vanskelig dag og tenke "alt går an - bare se på han!". Men det er ikke nok. Det er ikke nok med en kort margin en gang.

 

Alle disse tapte drømmene - alle disse vennene og soldatene jeg mast i en krig mot egen kropp og dem deres, skal ikke noen få leve dem for de? Respektere og sette pris på godheten og livsgnisten som ble iverksatt av dem? Av deres hjerter! Av deres drømmer!

 

MÅL - KAN DU HJELPE MEG?

 

Jeg har et sterkt behov for å hjelpe til her i verden. Jeg har et enormt sterkt behov for å REISE rundt i verden og hjelpe til. Gi mat på fat. Mette en tørstende munn. Lege et brennende sår. Injisere en vaksine (jeg gjerne skulle ha betalt for), som kan redde et liv til en sjel som desperat trenger det. Gi en hjelpende hånd til dem som knapt har en hånd å strekke seg til. Redde liv til en som vurderer å ende sitt eget. Gi håp til en som tror at alt er umulig, og vise muligheten for suksess - så lenge du har håp, humor og kjærlighet og en hånd å holde i.
 

Det plager meg at vi bor i et land (og dette er på ingen måte kritikk til noen av dere - om noen så gjelder det minst like mye meg selv) hvor vi er så involvert i våre egne liv, fordi let's face it - vi er alle hovedpersonen i vårt eget liv. Spørsmålet er bare; hvor mange er man villig til å dele lyset med?

 

Så her trenger jeg deres hjelp! Hvor begynner jeg? Er det noen med erfaring eller retningslinjer for å starte slik en livsendrende prosess? Hvor kan jeg begynne for å hjelpe til i verden? Hvor starter jeg? Hvem snakker jeg med? Jeg har ikke så alt for mye penger. 15k i måneden. Men for hva det kan hjelpe til med i utlandet - kanskje mer enn nok? Men jeg har nok til å kunne spare hvis jeg lever på tunfisk, ris, kylling og grønnsaker. Jeg vet ikke hvilke egenandeler slike humanitære reiser vil koste; om det er dekket, delt kostnad eller kun fra egen lomme?

Jeg har en fantastisk kjæreste, og hun har en fantastisk gutt, så muligheter for å reise i korte perioder er absolutt langt mer fristende enn lengre perioder. Men alle idéer er absolutt velkommen!

Jeg håper dere sitter på flere svar enn jeg gjør akkurat nå. Og om noen ting - så håper jeg kanskje til og med at denne lille, forkortede historien kanskje til og med kan inspirere andre til å ville gjøre noe lignende.

Takk til alle som bidrar - hvis noen! Og takk til Norge, for å være et land med så god helseforsikring og hjelp - spesielt for barn og unge - at mange andre land blir satt i skyggen av storheten. Takk! Og takk til alle som hjelper til med å ikke bare sette pris på sin egen kropp og helse, men også andres!

 

Dere er grunnen til at verden fortsatt har plenty med håp!

Og husk - for dere som sliter, at når dagen kommer hvor alt virker tungt og håpløst - så er god helse, håp og kjærlighet de to største gavene du ble gitt, av Gud eller naturen, basert på din tro eller ikke-tro. Det finnes ingen større undervurdert gave å bli gitt ved fødsel, enn disse to. Penger - utdannelse - "lykke" - hva er det uten en skulder å gråte på, en hånd å holde i eller en latter å dele med?

Endret 29. januar 2017 av Debutanten

[Kikert]

+1

 

Du kan kanskje begynne med å melde deg frivillig som moralsk støtte for barn i samme situasjon som du var i? En historie som din inspirerer og er god medisin for dødssyke barn med dårlige prognoser.

[Nerowulf]

Gratulerer med seieren over sykdommen - og gratulerer for at du har funnet lyst til å hjelpe andre. Det er stort!

 

Det aller beste hadde nok vært om du kunne tatt en utdannelse som det er behov for i u-land. Lege, lærer, sykepleier, ingeniør for eksempel.

Arbeidskraft er det ofte nok av i disse landene. Du vil ikke ta fra dem arbeidsplasser. Problemet er mangel på kunnskap blant befolkningen.

 

Jeg vil nok anbefale deg å begynne med humanitære grupper her i Norge først, skaff deg et nettverk innad i miljøet, og du kan jobbe deg mot utenlandstjeneste etterhvert.

[Sir]

Ta en tur innom Røde Kors med en åpen søknad der du skriver det du skriver her, i korte trekk. Og en CV. Be om å få overlevere direkte til noen med ansettelsesanvar. Får du frem hvor mye du har lyst til å hjelpe kan det hende de har noe du kan gjøre. Der er det også gode muligheter for å reise til andre land etter hvert.

 

Lykke til.

Endret 29. januar 2017 av Sir

[Debutanten]

Tusen takk for gode tips og idéer!

Setter gjerne pris på enda flere!