22.8 % av folk i arbeidsfør alder går på trygd

[aomt]

 

"Å stirre i veggen" er en metafor på å ikke gjøre noe meningsfylt. Jeg vet ikke hvor gammel du og din omgangskrets er, men det som innledningsvis kan virke forlokkende og deilig med en evig strøm av statlig betalt TV, film, surfing og spilling blir med årene et fengsel for de aller, aller fleste. Plutselig blir verden utenfor, der hvor folk ferdes, samhandler og sosialiserer, så skummel og fremmed at det eneste man vil er å flykte tilbake den trygge cella av en flatskjerm. Fra utsiden kan det kanskje virke som disse menneskene storkoser seg med all denne spillingen og tittingen. De smiler jo. Innimellom ler de til og med! Men tro meg, det er et brutalt fåtall av disse digitale, uføre eremittene som ikke sliter med angst, lav selvtillit, depresjoner eller andre former psykologiske problemer.

 

Hvorfor? Fordi vi mennesker er sosiale, meningssøkende vesener og de færreste av oss klarer å finne livsbærende mening foran en skjerm. Kanskje får det oss gjennom en ferieuke eller en sommer eller noen måneder etter en periode med hardt arbeid. Men aldri gjennom et liv. Jeg har sett så mange skjebner falle ned i den meningsløse trakta der, og det er ikke noe å misunne. Det er noe å empatisere med.

 

 

Og ken e du til å bestemme kva som er "meningsfylt" og kva som er ikkje det?

Eg kjenner de som får sosial kontakt kun via spill. De har nok av venner å bekjente via jobb/studie, men de foretrekker kontakt via nett.

Eg kjenner godt voksne mennesker, som eier firma og tjener meget gødt, som foretrekker spilling framfor noe annet kontakt. De liker ikkje kontakt og prøve å ungå det.

Og eg kjenner de som må ha mennesker rundt seg 24/7. Så ja, kvem er du for å bestemmer kva som er "bra" og "dårlig"? Kva som er "meningsfylt for alle andre" og ikkje?

 

For deg kan det vare snekre/gå tur/studere historie/lese bok. For noe andre er det "å styrre i veggen". At du ikkje skjønner meningen med spilling/serie, betyr ikkje at det er meningsløst. Det sier vel meir om deg.

 

PS: Eg spiller ingen spill selv.

[aomt]

 

Jaha... Kva trur du er grunnen, at det er 5-6 ganger flere schozofrene i Noreg, enn alle andre Noreg?

Jeg har ikke påstått noe slikt. Så vidt jeg vet er schizofreni i snitt relativt likt fordelt verden over, men med høyere forekomster i visse miljøer. For eksempel blant de som har vokst opp i urbane miljøer. Om schizofreniforekomsten i Norge har økt i det siste er ikke dette særlig rart ettersom Norge har blitt mer urbant i det samme tidsrommet denne mulige økningen har forekommet.

 

Den er veldig grei. Har du noe god forklaring kvifor det er nesten 1/4 av befolkninga i arbeidsfør alder går på trygd? Det er ikkje noe økonomisk krise i landet. Det er meir enn nok jobba, halve Polen og Litauen jobber her. 

Mens unge nordmen sliter med "psykiske lidelser"...?

[Gamasj]

Og ken e du til å bestemme kva som er "meningsfylt" og kva som er ikkje det?

 

Eg kjenner de som får sosial kontakt kun via spill. De har nok av venner å bekjente via jobb/studie, men de foretrekker kontakt via nett.

 

Eg kjenner godt voksne mennesker, som eier firma og tjener meget gødt, som foretrekker spilling framfor noe annet kontakt. De liker ikkje kontakt og prøve å ungå det.

Og eg kjenner de som må ha mennesker rundt seg 24/7. Så ja, kvem er du for å bestemmer kva som er "bra" og "dårlig"? Kva som er "meningsfylt for alle andre" og ikkje?

 

For deg kan det vare snekre/gå tur/studere historie/lese bok. For noe andre er det "å styrre i veggen". At du ikkje skjønner meningen med spilling/serie, betyr ikkje at det er meningsløst. Det sier vel meir om deg.

 

PS: Eg spiller ingen spill selv.

 

 

Jeg bestemmer ikke (heldigvis) hva som gir et menneske mening, men jeg har heldigvis en del tusen år år med menneskelig biologi og historie å støtte meg på. Og hvis det er noe psykologien, psykiatrien, filosofien og biologien har lært oss er det at vi lengter etter å tjene noe større enn oss selv. Barn, kone, foreldre, konge, fedreland, ideologi, gud. Take a pick. Uten å bety noe for noen andre, er vi meningsløse. Verdiløse.

 

Det interessante med spilling er at man trekkes inn i en verden hvor man ikke trenger å finne meningen på egenhånd. Man får den tildelt. Det er denne tildelingen som er så forlokkende og attraktivt. Uten deg kan ikke dragen bli sløyet eller prinsessa reddet. Uten deg går ikke ligningen opp. Problemet er at spillet ikke er virkelig, og på et eller annet tidspunkt må man trykke på av-knappen og forholde seg til verdenen utenfor. Har man ikke noe mening der ute, noen plass hvor man utgjør en forskjell, noe eller noen som er avhengig av deg, så vender man tilbake. Igjen og igjen og igjen. 

 

Så nei, spilling, film, serier, bøker, FYLL INN, er ikke meningsløst. Jeg bedriver med alle tingene selv. Men å dedikere et liv til passive, innadvendte aktiviteter som ikke har konsekvens for andre, vil aldri bli meningsfylt på det nivået vi diskuterer her.

 

(med mindre man gamer i et sånt lag som konkurrerer med andre, sammen med andre, men da må det eksistere en reell, sosial kontakt mellom individene i gruppen)

[Rudde]

Den amerikanske forfatteren Charles Bukowski skrev et fabelaktig essay til unge forfattere om at hvis forfatterskapet ikke brøler ut av deg, hvis det ikke skyter ut av deg som en rakett, hvis du ikke er villig til å ofre søvn, venner, familie, penger, mat, så ikke gjør det. Ikke skriv. De samme tankene kan overføres til alle andre disipliner som krever en enorm grad av individualitet: kunst, filmskaping, bestiging av fjerne fjell og gründervirksomhet. 

 

Jeg kjenner deg ikke, men ut ifra det du skriver virker det som om gründerdrømmen på nåværende tidspunkt ikke brenner så hardt som den burde. Du sier du må bruke helgene på å gå til tannlegen? Til helvete med tannlegen. Du sier du må i konfirmasjon. Føkk konfirmasjonen. Hvis du virkelig brenner for disse ideene dine, trumfer det alt annet, til og med jobb, klienter i Kina og familien. Hvis ikke, legg drømmene til side og konsentrer deg om det livet du faktisk har. Lev det. Sett pris på det. Denne forakten du brygger på vil aldri gjøre deg noe godt.

 

Men hvis du mot formodning vil holde på denne forakten, så ikke rett den mot de arbeidsledige og uføretrygdede. De aller fleste er det av en grunn. Og de som ikke er det, vel, du kan trøste deg med at neppe lever spesielt givende eller misunnelsesverdig liv. Rett heller avskyen din mot de som ikke vil skattelegge arv. Eller de som vil la giga-bedrifter tråkke på arbeidsfolk med ræva vilkår. Eller fylle lommene til mennesker som tror på fantasiskapninger med skattepenger. Eller de som vil bruke milliarder på kriger i land på andre siden av kloden og på å jage narkomane og fredelige hasjrøykere. Det er mer enn nok å dele forakten din ut på. Noen usle trygdesnyltere fortjener den ikke. 

 

Men aller helst anbefaler jeg å ikke føle så mye forakt. Det er svært energitappende, og det høres ut som du egentlig trenger mer energi. Positiv energi.

 

(btw: Bukowski jobbet i tjue år på et postkontor han HATET før han slo gjennom. De siste 25 årene brukte han på skriving, puling og drikking.)

Greia er at dette ikke er samtidskunst, jeg skal ikke lage websider, eller indiespill. Det er snakk om store oppstartutgifter. Vi trenger lokaler og så på alt som kunne leies, hadde et par hundre tusen men det ville kun holdt oss flytende i 2-3 måneder i ekstremt liten skala. Var en øde kommune i østfold som solgte noen næringslokaler ganske billig om at du forplikta deg til å drive næring der, vi prøvde la inn bud til så høyt vi hadde fått lån, men det strakk ikke til. Da hadde vi planer om å begge slutte i jobbene våre å flytte inn i lokalene, sove på kontoret hvor en av oss jobbet i en lokal dagligvarekjede for å ha disponible penger for å håndtere utgifter. Og om vi hadde operert i 2-3 måneder i liten skala må du sørge for å få kunder nok til å faktisk finansiere videre drift, og det må i klare på en liten skala. Det er veldig vanskelig. I motsetning til forfattere og kunstnere har vi faktiske forretningsplaner. Vi er i stand til å se problemer før de oppstår, betyr det at man aldri skal prøve? Nei. Men det betyr at man må være klar over de, og vite hvilken risiko det får for deg.

 

Nei, den er ikke like kritisk akkurat nå. Han jeg driver med fikk en forfremmelse og jeg fikk en ganske god jobb selv. Den er ikke død, men vi har ikke noe mer midler av den grunn.

 

Og greia med jobb er jo at jeg må utføre de obligasjonene jeg har til jobben min, jeg har regninger jeg må betale, utgifter, og lån som må nedbetales. Jeg kan ikke bare ikke komme på jobb en uke fordi jeg er ute å bygge forretningslokaler (som jeg ikke har råd til vel å merke). Jeg kan ikke drite i alt som er årsaken til at jeg har jobben jeg sitter i nå, mister jeg den, mister jeg livsgrunnlaget mitt. Jeg trives også i jobben min, veldig mage dyktige mennesker rundt meg som har mye kunnskap jeg kan lære mye av.

 

Nei, jeg bruker ikke helgene til å gå til tannlege, jeg bruker fritiden til å gå til tannlege.

 

Hvorfor må jeg legge vekk drømmene mine når alt tilsier at jeg burde ha mulighet til det om jeg ikke ble frastjålet hundre vis a tusener vær år, for å finansiere andres latskap.

 

Tingen er at jeg har lært meg at hvis du lar mennesker bruke deg, så vil de bruke deg, og de vil ikke nøle med det, de gjør det helt skamløst. Og det virker som om jeg lever i et samfunn hvor det ikke forstås. Og når du konfronterer mennesker som er kontofable med å utnytte andre så prøver de å fremstille seg selv om helt uskyldig og prøve å få det til at det er du som skaperen som er problemet, jeg gjør ikke en dritt med deg i takene, jeg gjør det for meg og om jeg lar deg ta del i det skal du respektere at dette ikke er for gitt.

 

Jeg skal ikke få se mine nærme konferere seg, men de jeg betaler for livstilværelsen til skal få gjøre det uten å ofre noe? Et par konfirmasjoner holder forresten ikke til å bygge opp noe.

 

Ja sure, de aller fleste er arbeidsledige og uføretrygda av en grunn. Mange er arbeidsledige av egen skaping. Og det er selvsagt en stor del av problemet at noen svindler seg til dette. Men problemet er også at det ikke finnes intensiv til å jobbe, det er ikke greit at vi har et trygdenivå på samme nivå som de som har "unskilled"-work. Det er urettferdig mot de som jobber. Det skal være insentiver for å jobbe og ofre 50% av tiden din. Det skal lønne seg å prøve istedenfor å gi opp.

 

Si at vi har et marathon. Jeg er fullstendig klar over at en situasjon ikke oppleves likt av to forskjellige mennesker med forskjellige forutsetninger som tvinges til å løpe like fort. Jeg er fullstendig klar over at det vil oppleves ekstremt mye verre for en av de etter en stund, at det er en av de som vil spy før den andre. Jeg skjønner det og har ingenting imot det. Men jeg vet også at det finnes mennesker som ville gått selv om de kunne jogga og hatt det like utfordrende som gjennomsnittet som gikk. Det er mennesker som spurter og har det forjævelig og kanskje burde ha løpt istedenfor. Det handler om motivasjon, og når du fjerne premieelementet fra løpet er det ingen insentiv for pushe seg, eller i det helletatt å prøve.

 

Når du gir de som ikke fullfører mer enn de som går, og de som jogger det samme, mens man må spurte for å vinne noe i dette. Det er ikke alle som er i stand til å spurte hele veien hvorfor skal de finne seg i å bli redusert til å måtte dra alle som ikke fullfører? Hvorfor skal de ikke få hva de yter til? Det er de som er med på å få samfunnsøkonomien til å gå.

 

Jeg syns det er synd og trist når jeg ser venner som ikke har råd til å være med på guttetur, og egentlig generelt aldri er på noe ferie utenfor byen sin selv om de jobber 100% med hva de driver med. Jeg syns det er trist når jeg hører de har fått inkassovarsel for å betale en regning de ville betale med ikke hadde råd til på tidspunktet. Jeg syns det er trist når stesøstra mi måtte sette bilen til verksted og betale 7000 kr for å fikse noe vi relativt enkelt kunne fikset selv for 200 kr fordi hun ikke har tid til å vente en dag, da hun trenger den for jobb.

 

Er de fleste som er ufør på ufør av en grunn? Ja muligens. Er det mange i arbeidslivet som kunne blitt definert som ufør? Ja, muligens. Hater jeg alle på ufør? Nei. Men om vi lever i et samfunn som ikke kan gi de som jobber noe bedre livssituasjon enn de som er ufør så har vi rett og slett ikke råd til vilkårene vi gir de som er på ufør. Vi kan ikke eliminere belønningene våre til arbeid. Vi må sørge for at de som er på ufør helt sikkert vil av ufør, de kan ikke være i en slik kanskje, kanskje-ikke tilstand, det er ikke bra nok. Hadde jeg hatt noe som helst mot å betale inn i et slik system? Nei, det hadde jeg ikke.

 

Nei, de på ufør lever nok ingen misunnelsesverdig liv. Men det gjør ikke vennene mine som er service-arbeidere heller dessverre. Det er ikke alle som klarer å bli advokat, ingeniør, eller lege. Det er heller ikke slik at alle skal klare det. Så siden de ikke er født smarte nok, eller oppfostra godt nok så skal ikke de få lov å jobbe seg til å ha en god tilværelse? De har ingen motivasjon for å kjempe på eller prøve om de skulle kommer i en situasjon med NAV, det er ingenting som stopper dem fra å bare kjøre på maks og finne ut av alt de kan søke om på NAV.

 

Hvorfor skal staten involveres i private familieoppgjør? Alt som muligens kan ligge i arv er allerede skatta igjen og igjen. Jeg er mot prinsippet av at staten skal komme og ta seg til rette overalt. De kan holde seg unna. Det er umoralsk. La oss si vi kunne velge å ofre 10 tilfeldige borgere vært år for å slippe all beskattelese, vi fikk en liste med 10 tilfeldige borgere vi måtte ofre å drepe vært år for å finansiere staten og alle slipper skatt. Er det noe du ville vært med på? Eller la oss si de måtte fengsles livet ut istedenfor. Eller avkappes en hånd. Hvor er det du legge grensa fra og strippe disse individene fra sine individuelle rettigheter?

 

Ja jeg liker ikke giga-bedrifter som trokker på folk, og jeg vet mange gjør det. Men jeg vet også at du tror det er flere som gjør det enn som faktisk gjør det. Det er ikke alle posisjoner og stillinger som er verdt så forferdelig mye for en bedrift, det er ikke alt arbeid som er verdt kjempemye. Og det må da være lov å ansette disse også?

 

Jeg støtter selvsagt ikke bailouts (som av en eller annen grunn staten står for) eller fantasiskapninger (her burde du se på hvordan økonomien og fiat valutaen vår fungerer) støtter ikke krigføring eller å jage narkomane. Men jo, trygdesnytere fortjener den så absolutt.

 

Du kan ikke bare ikke føle forakt, det er liksom slik følelser fungerer, kanskje jeg ikke hadde gjort det om folk sluttet og utnytte andre.

 

Ja han jobbet 20 år med noe han hatet, så derfor skal alle andre gjøre det å for å få lov å gjøre noe som helst?

 

Jeg liker som sagt jobben min, trives veldig godt i den, mange dyktige mennesker rundt meg. Men det er fremdeles en tidskrevende og stressende jobb.

[Gamasj]

 Greia er at dette ikke er samtidskunst, jeg skal ikke lage websider, eller indiespill. Det er snakk om store oppstartutgifter...

Okay. Her var det mye å demontere.

1) Det virker som om dere prøvde, men fikk det ikke til. Ingen grunn til å være bitter eller misantropisk. Drøm mindre neste gang og du kan kanskje få det til.

 

(og jo, alle seriøse forfattere og kunstnere har "forretningsplaner")

 

2) For all del: betal ned lånene dine og fiks opp i alle tidligere økonomiske forpliktelser. Det er viktig å kvitte deg med fortidens bagasje, men fremover må du sørge for at du ikke plukker opp mer enn du trenger. 

 

3) Ikke heng deg opp i at jeg spesifikt nevner tannlege og konfirmasjon. Poenget mitt, eller snarere Bukowski sitt, er at hvis valget står mellom skrivingen og vonde tenner (eller *insert* hva det nå måtte være), så skriver du. Hver gang. Hvis ikke, vil du det ikke nok.

 

4) Du har dessverre kjøpt myten om at "det ikke lønner seg å jobbe." Det lønner seg å jobbe, for de aller fleste. Å NAVE betyr å kjempe seg gjennom en papirmølle, det betyr å stå med handen i lua og svelge stoltheten sin, det betyr å møte opp og søke på drittjobb etter drittjobb, det betyr å gå på meningsløse kurs og bli sendt på utplassering på arbeidsplasser som bare vil ha din gratis arbeidskraft og så kaste deg til hundene så snart prøvetida er over. Det er ingenting å misunne.

 

Og ja, men - det obligatoriske men'et - det er alltid noen som svindler bevisst og lurer til seg penger og det er vi alle enige om er veldig irriterende. Men du kan VELGE hvordan du vil se på systemet:

 

A) som et digert nett som redder mange fra å falle ned i total økonomisk og sosial avgrunn.

B) et sugerør ned i vår felles lommebok.

 

Når vi vet at det er et MINDRETALL som bruker sugerøret fremfor nettet, hvorfor fokusere på dem? Hvorfor bruke energi på disse? NAV har systemer som jobber med å avdekke og forhindre svindel. La de styre på. Hvorfor ikke heller tenke, skitt, så bra det er at vi har et system som fanger opp de syke, uføre og svake? Hvorfor se opp mot sola og tenke: en gigantisk dødsball av ild som vil sluke alt sammen, når du heller kan takke den varme kula for å gi liv? 

 

Så kan vi alltids diskutere at den og den ytelsen burde justeres, og støtten til gründere burde vært høyere, og kanskje det og det tiltaket bør fjernes, slik at det blir lettere for de og de å komme i jobb. Fint! Jeg er helt enig. Velferdsstaten er på ingen måte perfekt. Det er en diger, bulkete maskin som ingen har helt oversikt over og personlig har jeg lyst til å bytte ut hele greia med borgerlønn. Men det store bildet er at vi lever i et av verdens rikeste, mest fredelige og velfungerende land, nettopp fordi perspektivet gjennom tiår har vært at velferdsstaten gjør mer godt enn vondt.  

 

5) Hvis vennene dine ikke trives i meningsløst servicearbeid, så bør de slutte og gå på NAV. Det er ingen skam i det. Men de bør være forberedt på at det ikke er lett.

 

6) Arv er kolossalt urettferdig. En person kan få millioner, om ikke milliarder, for å ikke løfte en finger. Selvfølgelig bør en del av dette gå tilbake til samfunnet som gjorde det mulig for vedkommende å bli rik i utgangspunktet. Og nei, det har ikke noe å si at han ble skattet før, for det er tydelig at han ikke ble skattet nok, når vi ser hvilke enorme summer man kan samle opp. Arv er en av de største årsakene til økt ulikhet i samfunnet.

 

7) Jo, du kan unngå å føle forakt, hvis du ikke vil det. Les østlig filosofi, gå til en psykolog, begynn å mediter, fokuser på ditt indre. Følelser er midlertidige sensasjoner som oppstår og forsvinner. Du kan velge om du vil henge fast til disse destruktive følelsene eller slippe tak og la de sveve av gårde. 

 

8) Poenget var at Bukowski var så glad i å skrive at selv om han måtte jobbe tjue år på et forbanna postkontor, var det verdt prisen. Han ville betalt for å få lov til å skrive: så viktig var det for han. Er din gründerdrøm like viktig for deg?

 

 

[Morromann]

 

Du vet om EN som er dømt for svindel - og han ble jo dømt!! Var det forøvrig uføretrygd han svindlet med eller var det en annen ordning.

Det at han ble tatt viser jo at det ikke ER lett å drive trygdemisbruk. Å heve ledighetstrygd(som man ikke må være syk for å få, kun arbeidsledig)samtidig som man jobber fullt er noe NAV alltid oppgdager; ihvertfall hvis det er hvit arbeid fordi NAV sjekker arbeidstakerregistrene.

Angående andre land, så er det der vanligere at uføre forsørges av familien. Se deg selv i speilet og forestill deg at du er en arbeidsgiver. Ville DU ha ansatt personer med yrkeshemninger med store hull i CVen. Uføretrygd innvilges ikke bare utifra teorietiske sjanser for om vedkommende kan arbeide, men også relistiske MULIGHETER på arbeidsmarkedet. Om vi hadde hatt et mindre diskriminerende arbeidsliv enn det vi har i dag hadde vi kommet langt, men sånn er det ikke.

Nei, han ble ikke dømt for uføresvindel. Men han jobbet heller ikke hvit ved siden av. Ja jeg vet om en, hvor mange må jeg kjenne for at NAV svindel er problematisk for deg? Det er flere hundre tusen kroner i tap og tap for rettsaken, på grunn av EN person. Tenk om 0,01% av befolkningen holder på sånn, og flere antageligvis mye dyktigere enn han. Det koster samfunnet mye, og det er ikke drift jeg er villig til å være med å finansiere. Hvis jeg vet at penger til en viss veldedighet forsvinner til finansiering av ISIS, så støtter jeg ikke den veldedigheten uansett hvor lite det er.

 

 

Tenkte jeg det ikke. Isåfall er dette en irrelevant sak for diskusjonen her da diskusjonen handler om uføre og kun om uføre. Dette får du ta opp i en annen diskusjon hvor svindel med arbeidsledighetstrygd er tema. Her var temaet UFØRETRYGDEDE og kun det og jeg diskuterer ikke denne enkeltsaken med deg.

 

Du mener på grunn av denne ene som ikke en gang var uføretrygdet at alle uføretrygdede er svindlere. Det blir....for dumt. Hvis du mener noe annet bør du kontakte politiet og ikke sitte her og klage til folk på et diskusjonsforu,-

[Morromann]

Det ser ut som om innlegg av en viss person som bruker spaltemeter på spaltemeter på å forbanne disse elednige uføre bruker veldig mye tid på å skrive dette på nettet. Og vedkommende klager på at han ikke har tid; at han er i hmmmm...."tidsklemma"(et latterlig uttrykk, folk har aldri hatt så mye fritid). Men da snakker vi om proriteringer. Han har åpenbart tid til å skrive spaltemeter med besvergelser mot uføre. Et viktig bud hvis man vil prioritere en gründerdrøm er å dropp mindre viktige "tidstyver"; kanskje å la være å skrive lange innlegg som førdømmer uføre på nettet kan være en start?

Endret 13. juni 2017 av Morromann

[Rudde]

...

 

Vi startet aldri opp, så hvordan har vi prøvd? Vi hadde EN mulighet som vi ikke hadde råd til å finansiere, leieplanene våre er fremdeles like urealistiske av samme årsaker jeg har forklart. Kommer vi over noe næringseiendommer som har det vi søker kan vi nok hoppe inn i det igjen.

 

Alle var kanskje litt å ta i?

 

Fortidens bagasje? Bagasjen fra å ikke gå på NAV? Ja, hadde de bare latt meg betale ned hyppigere så hadde jo det vært hyggelig.

 

Jeg skjønte det, poenget mitt er at jeg har obligasjoner. Jeg vil realisere drømmene mine, men jeg planlegger å gjøre det på en måte jeg kan overleve. Om jeg ikke bruker tid på meg selv vil jeg ikke ha kapasiteten jeg trenger for å bygge det jeg ønsker. Det er ikke lett og jeg kan ikke gjøre det på firstprice brød og vann.

 

Jeg har ikke kjøpt noe som helst. Jeg klarer og tolke tall og dra konklusjoner fra de. At å jobbe gir deg økonomisk frihet nok til å faktisk ha råd til å dekke en rekke andre utgifter i forbindelse med å faktisk ha en jobb er ikke godt nok. Det er ikke lønnsomt. Du taper 50 timer i uka for å ikke tjene noe på det. Det er absolutt ikke lønnsomt. Eller er påstanden din at tid og frihet i tid faktisk er en verdiløs resurs? At det ikke lønner seg og jobbe for ALLE som jobber er heller ikke godt nok.

 

Hvis de ikke klarer å ta hånd om svindlere eller få de til å tilbakebetale vær eneste krone med renter og dekke kostnaden for estimate av svindlere de ikke kan ta så vil jeg ikke ta del i det. Jeg vil ikke ha noe som helst med det å gjøre. Klarer du ikke levere en tjeneste, ikke tving meg til å ta del i den.

 

Hvis du samler inn penger til veldedighet og noen tar en håndfull lapper ut av bøssa di, er det uproblematisk? Likegyldig? Det er jo tross alt flere som gir, de kan jo ikke stjele penger som ikke er gitt heller. Eller en som tar mynter fra koppen til en hjemløs tigger.

 

Og nei, jeg hadde ikke gitt til veldedigheten hvor det tas av bøssene.

 

Jeg ønsker ikke mer støtte til grundere, og ikke til kunstnere. Jeg liker ikke tiltak som innovasjon Norge, de ødelegger markedet og gir konkurransefortrinn til bedrifter som ikke alltid burde hatt det. Personer som er jævlig gode i å skrive søknader, men uten noen fagkunnskap. Eller til en bedrift som gjør noe smart men etterpå nekte støtte til noen som gjør det samme litt smartere fordi de allerede har investert i noe lignende. Eller at de andre ikke klarer å få støtte fordi de er fagpersonell og ikke søknadskrivere.

 

Jaha? Hvordan skal de gjøre det? Slutte? I en livssituasjon hvor det er trangt skal de liksom spare opp 2 mnd lønn for å dekke det? Skal de slutte om 4 år da? Jobbe aktivt for å få sparken med vilje? Slå ned en kollega? Kunde?

 

Jeg kommer antageligvis ikke til arve noe som helst. Hvordan er arv urettferdig? Det er de som har skapt verdiene som har pengene som velger hva de skal gjøre med de. Ja million og milliard arvinger i kroner er sur for mange, men hvordan er dette på noe som helst måte mindre rettferdig enn lotto? Det er ikke det.

 

Og om det er en eiendom? skal staten bare komme å ta den da? Barndomshjem som du har vært med å pusse opp og renovere? Det er staten sitt? Hvorfor det? Hvordan skal vanlige folk ha råd til å betale arveskatt om de ikke arver penger? Skal de settes i gjeld for å få lov å arve noe de selv har tatt vare på, bygd opp, og skapt gjennom hele livet? Og hvis de ikke får det lånet? Skal de ta fra deg alt du har vist hele livet? Skal de ta familiebedriften rive den fra hverandre selge resursene de har og sparke alle ansatte? Er det en slik stat du vil se?

 

Jeg er glad i filosofi, gammel og moderne. Og jeg gikk til psykologi i fjor etter henvisning fra fastlege som var redd for sykemelding (noe jeg var uenig i). Jeg har tenkt gjennom det her og jeg vil bare være i fred, jeg vil at dere kan gjøre hva enn dere vil, men jeg vil også gis den samme respekten.

 

Så igjen, bare bit tenna sammen tjen samfunnet for at folk som absolutt ikke gjør noe som helst skal leve ett bedre liv enn meg fordi jeg vil gjøre noe mer med meg selv? Som du også sikkert vet like godt som meg, så hadde ikke Charles Bukowski noe valg, han hadde ikke NAV, han jobbet ikke på postkontoret hele livet fordi han ville bli forfatter, han gjorde det fordi han måtte det for å overleve.

 

Tenkte jeg det ikke. Isåfall er dette en irrelevant sak for diskusjonen her da diskusjonen handler om uføre og kun om uføre. Dette får du ta opp i en annen diskusjon hvor svindel med arbeidsledighetstrygd er tema. Her var temaet UFØRETRYGDEDE og kun det og jeg diskuterer ikke denne enkeltsaken med deg.

 

Du mener på grunn av denne ene som ikke en gang var uføretrygdet at alle uføretrygdede er svindlere. Det blir....for dumt. Hvis du mener noe annet bør du kontakte politiet og ikke sitte her og klage til folk på et diskusjonsforu,-

 

Nei? Denne tråden handler om "22.8 % av folk i arbeidsfør alder går på trygd". Hvordan klarer du ikke å få med deg tittelen engang?

 

Det ser ut som om innlegg av en viss person som bruker spaltemeter på spaltemeter på å forbanne disse elednige uføre bruker veldig mye tid på å skrive dette på nettet. Og vedkommende klager på at han ikke har tid; at han er i hmmmm...."tidsklemma"(et latterlig uttrykk, folk har aldri hatt så mye fritid). Men da snakker vi om proriteringer. Han har åpenbart tid til å skrive spaltemeter med besvergelser mot uføre. Et viktig bud hvis man vil prioritere en gründerdrøm er å dropp mindre viktige "tidstyver"; kanskje å la være å skrive lange innlegg som førdømmer uføre på nettet kan være en start?

Det krever egentlig ikke så mye energi fra min side. Dette er et tema som interesser meg, har gjort det lenge, jeg har ikke utviklet noen nye synspunkter for å ta del i debatten her. Dette er tanker jeg har vært inne på flere ganger for lenge siden.

 

Er også stuck på et jobbseminar i Drammen til Torsdag, så det er ikke akkurat så mye å gjøre her ellers.

 

Jeg får ikke mer resurser til forretningsplanene mine av og ikke diskutere her.

 

Hva med at dere lar meg gjøre min greie i fred og ikke stjeler pengene jeg tjener?

[Kjetil Lura]

Hva med at dere lar meg gjøre min greie i fred og ikke stjeler pengene jeg tjener?

 

Hæ. Stjeler jeg dine penger. Reste av innlegget var ok, men du måtte ta med at vi stjeler pengene dine  

[Taurean]

 

til noen som har det verre enn meg selv.

Alle som ikke jobber?

 

Det krever ikke mange hjerneceller for å forstå at folk som ikke jobber, har problemer å stri med.

Jeg har problemer å stri med, jeg allikevel jobber jeg.

 

Det er ingen som egentlig -vil- stå på sidelinjen og se på, eller føle seg som en last for systemet.

Ingen?

 

Så å dømme folk som har havnet på utsiden, vitner bare om manglende kunnskap om psykologi og samfunnsøkonomi- og forståelse.

Det tyder jo på at det er du som ikke har kunnskap nok til å skjønne at dette ikke er snakk om absolutter, eller at det faktisk finnes folk som ikke er som du beskriver.

 

Trygd forsvinner ikke i et svart hull, de blir brukt på varer og tjenester som igjen opprettholder arbeidsplasser.

Jeg kunne brukt penger jeg er frastjålet på varer og tjenester som igjen opprettholder arbeidsplasser. Problemet her ligger også i at du ikke forstår økonomi, bare fordi NOE går tilbake i systemet betyr det ikke at det er en nevneverdig investering. Si elkjøp har en PC med 4% fortjeneste (som ikke er urealistisk fortjeneste) 20% er skatt som igjen går mot samfunnsnylter (som sier det er statussymbol å være arbeideaktiv og at det er nok motivator for alle men aksepterer ikke at folk syns det er negativt å være en snylter) hvor tror du egentlig resterende 96% går? Et par prosent til transport, og resten? Tror du det er gratis å produsere?

 

Så tusen fuckings takk for at økonomien jeg tar del i fikk tilbake 4% av pengene som ble stjålet fra meg og gitt til noen andre for at de skulle sløste de bort.

 

 

 

Hvis du tar glede og har det som en motivator i arbeidslivet at du tar vare på disse menneskene, så vil jeg gjerne at du skal få lov til å føle mer på denne følelsen, kan ikke du tar over den skattedelen jeg betaler som går mot NAV og du får hjulpet dobbelt så mange? Du er fornøyd, jeg er fornøyd, vanskeligstilte er fornøyd. Alle er fornøyd, det er Win-win-win.

 

1) Ja, alle som ikke jobber. Alle -ønsker- å bidra med -noe-, de vet bare ikke om muligheter, eller har ikke blitt vist muligheten. Har møtt for mange vegger på veien.

 

2) Du har ikke hatt store NOK problemer. Jeg håper ikke du får det heller, for din egen skyld. Jeg har også vært i jobb samtidig som jeg har hatt store problemer, men det blir som anker som henger fast i psyken din. Hvis det blir for mange av dem, og du ikke klarer å fikse det, så vil du stagnere før eller siden. Det krever empatisk intelligens for å forstå det her. Jeg tror du egentlig forstår.

 

3) Nei, ingen. Jeg mener det. På ett eller annet nivå, så vil -alle- føle mestring, selvtillit og nyte respekt av andre mennesker rundt seg. Når man føler at ingen respekterer en, så gir en opp temmelig raskt.

 

4) Jeg forstår at det er folk som ikke vil -på nåværende tidspunkt-, men jeg forstår også at -alle kan vendes-! Når man ikke har blitt vist hvordan ting egentlig fungérer, så kan en ikke forvente at individet skal forstå. Det er egentlig veldig enkel matte. Skulle bare ønsket at dette ble lært i barneskolen, sånn at alle forstod det 100% når de ble 18 år og skulle begynne å betale skatt.

 

5) Det er bedre om du slapper av litt, roer ned, og lærer deg å ha litt empati for andre mennesker. Dette opprøret går til syvende og sist bare utover deg selv. Hvis vi skal unngå at historien gjentár seg, så må empati ligge til bunn, ikke egoisme.

 

Hvor mye penger skulle du tjent for å være fornøyd med å betale skatt? Hva om du tjente 20 millioner i året og betalte 10 millioner i skatt? Ville du brydd deg da? Hva med 150 millioner og 75 millioner i skatt? Hvor går grensen?

 

Jeg vet det dreier seg om verdier, men alle har vi grenser hvor vi har fått nok, både den éne og den andre veien.

[Rudde]

Hva med at dere lar meg gjøre min greie i fred og ikke stjeler pengene jeg tjener?

 

Hæ. Stjeler jeg dine penger. Reste av innlegget var ok, men du måtte ta med at vi stjeler pengene dine

 

Ja, jeg støtter det jeg.

 

Nøyaktig hva mener du ikke er presist?

 

1) Ja, alle som ikke jobber. Alle -ønsker- å bidra med -noe-, de vet bare ikke om muligheter, eller har ikke blitt vist muligheten. Har møtt for mange vegger på veien.

 

2) Du har ikke hatt store NOK problemer. Jeg håper ikke du får det heller, for din egen skyld. Jeg har også vært i jobb samtidig som jeg har hatt store problemer, men det blir som anker som henger fast i psyken din. Hvis det blir for mange av dem, og du ikke klarer å fikse det, så vil du stagnere før eller siden. Det krever empatisk intelligens for å forstå det her. Jeg tror du egentlig forstår.

 

3) Nei, ingen. Jeg mener det. På ett eller annet nivå, så vil -alle- føle mestring, selvtillit og nyte respekt av andre mennesker rundt seg. Når man føler at ingen respekterer en, så gir en opp temmelig raskt.

 

4) Jeg forstår at det er folk som ikke vil -på nåværende tidspunkt-, men jeg forstår også at -alle kan vendes-! Når man ikke har blitt vist hvordan ting egentlig fungérer, så kan en ikke forvente at individet skal forstå. Det er egentlig veldig enkel matte. Skulle bare ønsket at dette ble lært i barneskolen, sånn at alle forstod det 100% når de ble 18 år og skulle begynne å betale skatt.

 

5) Det er bedre om du slapper av litt, roer ned, og lærer deg å ha litt empati for andre mennesker. Dette opprøret går til syvende og sist bare utover deg selv. Hvis vi skal unngå at historien gjentár seg, så må empati ligge til bunn, ikke egoisme.

 

Hvor mye penger skulle du tjent for å være fornøyd med å betale skatt? Hva om du tjente 20 millioner i året og betalte 10 millioner i skatt? Ville du brydd deg da? Hva med 150 millioner og 75 millioner i skatt? Hvor går grensen?

 

Jeg vet det dreier seg om verdier, men alle har vi grenser hvor vi har fått nok, både den éne og den andre veien.

Nei, det stemmer ikke. Og det vet du.

 

Sier at at det er umulig at noen under identiske omstendigheter har en på ufør hvor en er i fult arbeid? Er det en umulig realitet? Jeg har empati og forstår hvor dere kommer fra, men det virker som om dere er helt uempatiske til alle som kjemper for å jobbe her i livet. At dere ikke skjønner at det og jobbe også er en kamp for ekstremt mange mennesker, det er ikke alltid fryd og gammen å jobbe som @Gamasj selv har påpekt her. Har du ingen empati for de som må bruke 50 timer i uka for å leve, gjør så godt de kan og prøver å spare opp så de faktisk får tatt en ferien i de 5 ukene av året de har ferie for å lade opp batterien for 47 nye uker med 50 timers arbeidsuker? Uansett hvor mye de prøver er det alltid noen som snapper pengene ut av hendene dems og gir det til noen andre mennesker noen andre mener trenger de mer enn dem selv. Det er disse menneskene som trenger en pause for å forsette og jobbe gjennom livet. For å unngå at de skal bli syke og må på ufør. Er du strippet for empati for disse menneskene?

 

Ja jeg er klar over at det er mange som har gitt opp å mestre noe, det betyr ikke at de bør eller skal kunne være free-loaders resten av livet. Det er ikke alle som er i stand til å mestre noe. Det er mange som aksepterer denne tilværelsen og er helt OK med å snylte av andre mens de syns synd på seg selv.

 

Jeg skjønner ikke hva det er du mener vi skal lære vekk på barneskolen? :S

 

Jeg er rolig. Jeg har empati for mennesker som prøver. Jeg har empati for mennesker som gjør sivilisasjonen mulig. Jeg har empati for mennesker som ofrer seg for å hjelpe andre, og samfunnet.

 

Jeg har empati, men jeg har mer empati for de som prøver enn de som ikke gjør noe.

 

Heldig vis ser det ut til at vi skal åpene et kontor i Seattle om ikke alt for mange år, skal jeg bli med dit fra si meg statsborgerskapet og komme meg ut av samfunnet, jeg er ikke kompatible med dere og får heller være fornøyd med å fjerne meg selv fra ligningen.

 

Vel i hele debatten har jeg talt "unskilled"-workers sin sak. Jeg tjener nok noe mer enn de, men har mye av lønningene mine knyttet opp i aksjer og ikke disponible penger.

 

Summene du presenterer er svært urealistiske og gjelder noen titalls personer i Norge. Men det kommer helt an på. Om pengene kommer fra substituerer fortjener du ingenting. Om det kommer fra en bailout, fortjener du ingenting. Om du har bygd infrastruktur til samfunnet som vil være verdt flere hundre millioner for samfunnet fortjener man vær eneste krone av de 20 millionene. Er det realistisk? Nei. Man bør tjene penger basert på hvilken verdi man skaper i samfunnet så lenge vi har et økonomisk system som reflekterer dette vil jeg være fornøyd. Men det har vi dessverre ikke og det er nøyaktig hvorfor jeg er frustrert.

 

Hvor mye mener du en person skal fratas til andres fordel? Hvis du klarer og overleve på 10% av lønninga di, men en annen trenger resterende 90% for å leve et "verdig" liv, skal du fratas 90%? Du klarer deg jo på 10%, hvis du vil ha mer kan du jobbe mer og få 1 kr for vær tier du tjener. Da får du jo mer penger jo mer du jobber? Er fair det?

 

Karl Hansen som er ufør og har leddgikt har det mye bedre når han er i solfylte strøk og trenger ferie til Spania, dette går på bekostning av ferien til Spania du hadde jobbet for men du trenger den jo ikke da du ikke har leddgikt. Da er det vel et rettferdig bytte eller?

 

Hvor går grensa for hva man kan ta fra arbeidene for å gi til folk som har det værre enn dem før det er nok? Er det noen grense? Eller er det de som ikke yter som er de viktigste borgene i samfunnet som må tas vare på til en vær pris?

 

Om det er samfunnet du ønsker deg så vil jeg ikke ta del i det. Det høres forferdelig ut for folk flest og det skaper en imploderende arbeidskraft, for vær arbeider du mister jo større belastning putter du på resterende arbeidere og jo raskere vil du miste arbeidere.

[Gamasj]

...

 

Denne diskusjonen eser ut i tusen ulike retninger, og jeg tror det er litt av problemet ditt. Du mangler fokus. 

 

Mitt råd: kvitt deg med alle unværlige distraksjoner, materielle som psykologiske, og fokuser energien på hva du faktisk kan gjøre for å nå målene dine. De uføretrygdede er ikke problemet ditt. Staten er ikke problemet ditt. Det er kun deg selv.

 

Et første skritt på veien til den realisasjonen er å ikke kaste bort tiden på lange diskusjoner her inne. Det andre kan være meditasjon. Lån en bok. Se noen YouTube-videoer. Praktiser i noen minutter hver dag. Det vil gjøre deg underverker. Langsomt vil du innse hvor meningsløst det er å la seg fange av verdens absurde og komplekse og uhåndgripelige urettferdighet. 

 

 

Endret 13. juni 2017 av Gamasj

[Anatman]

Kom over følgende artikkel: http://www.dagbladet.no/nyheter/her-gar-n-av-tre-pa-trygd/66914859

Der kommer det frem at Norge har svært mange uføretrygdede. Ikke noe nytt eller overraskende, men like fullt, det er veldig mange.

Det er litt dobbeltmoralsk av politikerne at de stadig sier at Norge har så lav arbeidsledighet, mye lavere enn andre sammenlignbare land.

Men har vi egentlig det, jeg tror det er forskjellige måter å regne på. Har vi spesielt mange evneveike, tafatte eller tilbakestående folk her til lands?

 

Jeg tror ikke det. Derimot tror jeg vi har slappe systemer som slipper igjennom mange med sugerøret sitt til statskassen livet ut. Dette er ikke bærekraftig for staten på lang sikt med så mange trygdede, pensjonister og etterhvert ganske mange nye landsmenn som ikke bidrar med noe som helst.

Før eller senere må det strammes inn, men det skjer nok ikke før pengene er bortimot brukt opp.

https://www.nrk.no/hordaland/nordmenn-er-giftigst-i-verden-1.11572112

 

Les artikkelen. Der har du årsaken til at stadig flere blir syke. Dette er medaljens bakside. Dette er prisen noen må betale uten at noen takker dem. Du og jeg som er friske nok til å ha en jobb burde være evig takknemlige. De som bygger/bygde landet har også ødelagt naturen og helsa til mange unge mennesker. Disse stakkars unge betaler en mye høyere pris for velferden vi har skapt en vi som jobber

Endret 14. juni 2017 av Anatman

[Rudde]

Denne diskusjonen eser ut i tusen ulike retninger, og jeg tror det er litt av problemet ditt. Du mangler fokus. 

 

Mitt råd: kvitt deg med alle unværlige distraksjoner, materielle som psykologiske, og fokuser energien på hva du faktisk kan gjøre for å nå målene dine. De uføretrygdede er ikke problemet ditt. Staten er ikke problemet ditt. Det er kun deg selv.

 

Et første skritt på veien til den realisasjonen er å ikke kaste bort tiden på lange diskusjoner her inne. Det andre kan være meditasjon. Lån en bok. Se noen YouTube-videoer. Praktiser i noen minutter hver dag. Det vil gjøre deg underverker. Langsomt vil du innse hvor meningsløst det er å la seg fange av verdens absurde og komplekse og uhåndgripelige urettferdighet.

Den gjør det fordi dere stiller spørsmål og hypotetiske jeg svarer på. Jeg mangler ikke fokus. Godt jeg skal komme meg ut av systemet deres da.

 

Dette har kostet meg hva? Totalt 30 minutter med tid? Ånei, 30 minutter på et hotellrom i en jobbsammenheng. Buhu.

 

Jeg kan faget mitt, og jeg kan det godt, det er hvorfor jeg er hvor jeg er. Jeg vet nøyaktig hva jeg skal gjøre. Jeg har bare ikke midlene til å gjøre det.

 

Det er ikke meningsløst, jeg gjør det for å påvirke, jeg gjør det for å innse hvor absurd systemet mange tvinges til å betale inn i er. Jeg er jo åpenbart klar over at det ikke vil rikke posisjonen til de som nyter godene av andres arbeid, men det er heller ikke målgruppen min.

[Gamasj]

Den gjør det fordi dere stiller spørsmål og hypotetiske jeg svarer på. Jeg mangler ikke fokus. Godt jeg skal komme meg ut av systemet deres da.

Systemet vårt? Nå henger jeg ikke helt med her.

[Rudde]

 

Den gjør det fordi dere stiller spørsmål og hypotetiske jeg svarer på. Jeg mangler ikke fokus. Godt jeg skal komme meg ut av systemet deres da.

Systemet vårt? Nå henger jeg ikke helt med her.

 

Det Norske skatte- og velferdssystemet.

[Kjetil Lura]

Er du på nav? Trudde du jobbet

Tørr du fortelle meg/oss her hva som står på din pensjons grunnlag   Hos meg er det over 3.2mill.

Jeg syns det er trist at du dømmer alle på nav som stjeler pengene dine, jeg vil jobbe men helsen sier nei.

PS: Startet å jobbe i 85.

[Gamasj]

 

Det Norske skatte- og velferdssystemet.

 

 

Skal du flytte?

[Rudde]

Er du på nav? Trudde du jobbet

Tørr du fortelle meg/oss her hva som står på din pensjons grunnlag   Hos meg er det over 3.2mill.

Jeg syns det er trist at du dømmer alle på nav som stjeler pengene dine, jeg vil jobbe men helsen sier nei.

PS: Startet å jobbe i 85.

Nei, er ikke på NAV. Jeg dømmer heller ikke alle på NAV, dette har jeg forklart flere steder og beskrevet i detalj gang på gang.

 

 

 

Det Norske skatte- og velferdssystemet.

 

Skal du flytte?

 

Ja, når vi åpner kontor i Seattle.

[Gamasj]

Ja, når vi åpner kontor i Seattle. 

 

Lykke til. I USA vil de bruke gründerpengene dine på å invadere ørkenland i Midtøsten.