22.8 % av folk i arbeidsfør alder går på trygd

[Rudde]

Om staten tar mindre så må folk også betale mer av egen lomme. Som f.eks. helseforsikring. Det tror jeg det er få som ønsker i Norge, selv om det kan være bedre enn det offentlige. Kutt i skatter og avgifter betyr nemlig også kutt i statlige og kommunale tilbud.

 

Eventuelt kan det offentlige effektiviseres og kutte mange "unødvendige" utgifter. Hva som er unødvendig er det ikke lett å bli enig om.

Ja, hva med at vi starter med bistand og lar folk selv velge om de har råd til å gi bort pengene sine?

 

Og innvandring? Stoppe folk fra ufrivillig å finansiere ting som ikke har noe med de å gjøre. Overhode. Eller bruke 1/10 av pengene på å hjelpe nøyaktig like mange mennesker der de er istedenfor i verdens dyreste land.

 

Noe strengere krav i forbindelese med sykemelding så det er noe intensiv i bare et lite ett til å ikke velge sykemelding over å møte opp på jobb hvis du bare er litt syk, men godt kunne trives hjemme idag som det er snøstorm.

 

Gjøre det mindre lukrativt å være på NAV i lengre perioder.

[Gjest Slettet+2534]

Om staten tar mindre så må folk også betale mer av egen lomme. Som f.eks. helseforsikring. 

Ja folk må da betale helseforsikring selv, men utgiftene vil faktisk bli mindre enn i dag hvor hver skattebetaler i snitt må ut med kr 78 000,- kun til helsebudsjettet. Man kan få en rimelig heftig helseforsikring for kr 78 000,-. Og husk at det kun er for helseforsikring. I tillegg kommer alt annet som skattebetalerne i dag må finansiere.

 

La folk (individet) selv bestemme hva de vil bruke sine hardt opptjente penger, ikke slik det er i dag der politikerne bestemmer på våre vegne. Din arbeid, din lønn, ditt valg; sånn burde det være.

Endret 24. april 2017 av Slettet+2534

[FrihetensRegn]

Er enig i det, men det er ikke det norske folk. De er redd for å miste velferden sin.

[Gjest Slettet+2534]

Er enig i det, men det er ikke det norske folk. De er redd for å miste velferden sin.

Vel når man har "fått det inn med morsmelka" at alle ville vært analfabeter som ville død i hopetall i gatene om det ikke var for velferdsstaten, da er det ikke så rart at mange tenker sånn. 

 

Men det man kan prøve å fortelle mennesker som er redd for det, det er å påpeke at en velferdsstat ikke er det samme som et velferdssamfunn. Man kan fint ha massevis av velferd selv om staten ikke står for velferd. Faktisk vil man ha mye mer velferd, rett og slett fordi at man da slipper det ineffektive mellomleddet som staten er.

[0laf]

Kjenner ei jente som bur i ei anna land. Broren hennes er tilbakestående, 100% ufør. Han ønsker å ha litt ekstra å rute med, da han får veldig lite. De fant han meget enkel jobb. Han jobba 2-3 dager i uka, tjener ca 2000kr i månad. Så det blir litt ekstra å rute med. Samt han føler seg som ein del av samfunnet, at han bidrar.

 

Ikke bland søsteren din inn i dette !

 

Det er forøvrig mange "tilbakestående", eller det vi normale mennesker kaller psykisk utviklingshemmede, som er i jobb.

Det er ikke slik at alle som er psykisk utviklingshemmede automatisk er uføre, ei heller slik at alle som ikke er det, ikke er uføre.

 

Det du ser ut til å trenge sårt, er å møte mennesker med store fysiske og/eller psykiske utfordringer, som sliter med NAV hver uke, å så se hvordan disse egentlig har det.

Optimalt sett hadde du havnet i den situasjonen selv, å fått et litt annet perspektiv i forhold til hva du mener er kun latskap.

 

Det finnes alltid noen som utnytter systemet, men 66% av normal inntekt og årevis av kverulering med en inkompetent etat, er neppe noe de fleste drømmer om kun for å slippe å gå på jobb.

De aller fleste uføre har ingen arbeidsevne, og samfunnet forøvrig skal og bør ta ansvar for de som er syke, at du og enkelte andre mener noe annet, tyder på at livet har vært for enkelt.

Endret 24. april 2017 av adeneo

[ExNihilo]

Vi kan vel ikke stikke under en stol at rike Norge har bevilget seg ganske så rause

velferdsgoder gjennom de siste 10-årene. Hvilket politisk parti eller koalisjon ville fått flertall

for å røre ved disse godene? Er gradivs redusksjon i ytelser, goder og "ordninger" er jeg overbevist om vil tvinge seg frem

i årene som kommer. Hvetebrødsdagene for Norge er desverre over.

Angående arbeidsmarkedet. Mye på grunn av EØS og innvandring, er jobber som krever lite eller ingen utdannelse mye dominert av denne gruppen.

Mellomklassejobbene blir gradvis automatisert bort eller out-sourcet til lavkostland. Og dette skjer i større grad enn mange er klar over.

Å leve i en illusjon at alle er skrudd sammen til å nå universitet eller høyskole med fullført "doktorgrad" er mildt sagt farlig.

 

En må også kunne diskutere endringer og kutt i sykelønn, utfør, AAP etc. på en edruelig måte. Mange av disse ordningene er for rause.

Endret 24. april 2017 av ExNihilo

[Gjest Slettet+2534]

....Hvilket politisk parti eller koalisjon ville fått flertall....

Det er hele systemet som det noe grunnleggende feil med. 

 

"A democracy will continue to exist up until the time that voters discover that they can vote themselves generous gifts from the public treasury. From that moment on, the majority always votes for the candidates who promise the most benefits from the public treasury, with the result that every democracy will finally collapse over loose fiscal policy..."

 

~ Alexander Tyler

[afterall]

Fra artikkelen i første post:

- Vi jobber knallhardt for å snu trenden, og har spesielt fokus på unge, men vi kan ikke gjøre noe med sviktende næringsutvikling, sier leder av Nav i Tvedestrand, Åse Selaasdal, til Tvedestrandsposten.

 

Hva gjør vi når hovedproblemet ikke nødvendigvis ligger i folks vilje, men heller at det mange steder ikke er gode nok muligheter når det kommer til å skaffe folk arbeid? Vi vet jo allerede at mange områder i Norge lider av utbredt arbeidsledighet grunnet et sviktende næringsliv, og i mange større byer er det i tillegg stor konkurranse om selv simple butikkjobber. Med en arbeidsledighet som nærmer seg 8% er det ikke rart at vi har kommuner hvor statistikken ser slik ut.

 

Dem som baserer synet sitt på at ungdommen er for lat eller ikke ønsker å jobbe må bare akseptere at situasjonen ikke er slik som før, og at det ikke lenger er gitt at man klarer å skaffe arbeid til alle. Det er ikke spesielt gode tider for næringslivet i Norge for øyeblikket.

Takk, jeg ventet på at noen skulle ta opp dette. Virket som om flere her inne ikke ser hvordan arbeidsmarkedet er. Når Rema og Kiwi mottar mellom 200 og 500 søkere på hver stilling, så sier det seg selv at det funker dårlig å gjøre arbeidsledighet enda kjipere. Stillingene må jo først og fremst eksistere.

[logaritmemannen]

 

Taurean: Hvor mye mer hadde man egentlig fått med borgerlønn enn trygd?

Jeg mener at borgerlønn skal være nok til å dekke basisbehov som husleie, mat og husholdning, og strøm.

 

Hvis du sikter til dét faktum at en slik løsning ville ført til inflasjon, så er jeg uenig i dét, av den enkle grunn at folk ville ikke sluttet å jobbe. Ting hadde heller blitt mer verdt, folk hadde ikke kjøpt så mye dritt, fordi når man blir økonomisk uavhengig og føler seg trygg, så bryr man seg mer om hva man kjøper. Man tenker klart og er ikke konstant bekymret for sin økonomiske fremtid, slik at man føler man må overhandle og fylle fryseren.

 

tven: Hyggelig skrevet.

 

 

Hvor mye utgjør det? Kan ta et kjapt eksempel på et lavt estimat. 

 

Husleie: 6000,- (i bofellesskap). 

Mat: 4000,-

Annet: 3000,-

 

Sum: 13 000,- per mnd, dvs. 156 000,- per år. Med fem millioner nordmenn tilsvarer dette 780 000 000 000 kr per år, dvs. 780 milliarder kr. 

 

Med et slikt budsjett er man nødt til å jobbe for å få råd til ferie, dyrere hobbyer etc., men da må marginalskatten være ganske høy for dekke inn kostnadene.

[IntelAmdAti]

Jeg har snakket med en som jobber med dette og fikk høre eksempler på mennesker som fikk utbetalt 17000kr i måneden, dette var lommepenger. Utgifter til bolig, klær, strøm og så videre var allerede dekket.

Du skal ha en bra jobb for å ha 17000kr til overs hver måned å bruke på hva du vil, etter at regninger er betalt.

 

Når systemet belønner arbeidsløshet da blir flere arbeidsløse, hadde staten i større grad premiert arbeid og innsats ville flere mennesker tatt i et tak

[Red Frostraven]

...og hvor stor andel av de som går på trygd tror folket her inne ikke er arbeidssøkere, midlertidig syke eller permanent uføre?

Jeg tipper MAKS 1 av 5. Absolutt maks.
For jeg har aldri i mitt liv møtt en person som går 100% på trygd som var frisk, eller tilfreds med å gå på trygd.

Er det noen her som kjenner noen som NAVer som trives med det?

Hver av oss som kjenner minst 100 mennesker burde jo kjenne 22 og en litt lavere person som går på trygd.

Endret 24. april 2017 av Red Frostraven

[Rudde]

...og hvor stor andel av de som går på trygd tror folket her inne ikke er arbeidssøkere, midlertidig syke eller permanent uføre?

 

Jeg tipper MAKS 1 av 5. Absolutt maks.

For jeg har aldri i mitt liv møtt en person som går 100% på trygd som var frisk, eller tilfreds med å gå på trygd.

 

Er det noen her som kjenner noen som NAVer som trives med det?

 

Hver av oss som kjenner minst 100 mennesker burde jo kjenne 22 og en litt lavere person som går på trygd.

 

Jeg jobber 125-150% og er ikke 100% frisk jeg heller, er allergisk mot all natur og alt som lever, har astma og dysleksi, gikk til psykolog i fjor. Det gjør meg ikke ute av stand til å jobbe. Må ikke jobbe 150%, ikke 100%, men er ganske drøyt om du er helt satt ut uten et snev av nytteverdi. 

 

Jeg var også sykemeldt i 8 uker i fjor fordi (ikke i forbindelse med mental helse eller stress) og kan absolutt ikke klage på behandling av NAV, svært effektivt, presis, hyggelig og rask saksbehandling. Var også i jobb før jeg var friskmeldt med tilrettelagt arbeidsdager, som fungerte bra for meg, NAV, lege og arbeidsgiver. 

 

Jeg vet om flere som aktivt går inn for å være karrière NAV-ere, jeg vet om folk som velger å bruke lenger tid enn nødvendig fordi de allerede har NAV som finansierer de. 

 

Jeg vet også om mange av de samme som ikke liker NAV, men når de skal forklare hvorfor er det helt trivielle grunner. Som at de må møte opp en eller to ganger i uka, eller må på kurs når de mener de er for gode for slik. Og det eneste jeg kan si på det er hva så? Situasjonen din har kanskje ikke endret seg fra sist uke, men er det så ille å møtte måte ande-vær uke hos NAV? Er det for mye for en som ikke har noen nytteverdi for samfunnet? Saksbehandlerne på NAV trenger også arbeidsoppgaver, eller skal de bli arbeidsledige fordi du ikke vil møte de? Tror du de syns det er så gøy å se deg og hundrevis av andre vær uke? Nei? Nei. Men de gjør iallefall noe. 

[zeebra]

Det er litt dobbeltmoralsk av politikerne at de stadig sier at Norge har så lav arbeidsledighet, mye lavere enn andre sammenlignbare land.

Arbeidsledigetsprosent er både betydelig og ubetydelig. Den er betydelig om man ser den opp mot ansettelsesprosent:

http://www.tradingeconomics.com/forecast/employment-rate

 

Det er også mer betydelig med begge disse om de er standardisert og man vet hva "arbeidsledig" betyr. Det betyr antall som er registrert som ønsker jobb men som ikke har det.s

 

I land som USA kan dette utgjøre en enorm forskjell, noe også den statistikken jeg har lagt ved viser. Selv om de har få folk arbeidsledige, har de få som er ansatte og jobber. Da snakker man ofte om reel arbeidsledighet. Det ligger vanligvis en plass mellom folk som ikke er ansatte og folk som er arbeidsledige.

 

I USA snakker de mye om 15-20% som er reelt arbeidsledige.

 

I Europeiske land er tallene også mye høyere enn det som vises, selv om vi har et "bedre" arbeidsledighetssystem. Alikevel er det mange Europeiske land hvor man ikke får mer enn 1-2 år med arbeidsledighetstrygt, og etter det teller man ofte ikke som arbeidsledig.

[Baardsen]

Jeg mener man må forstå hva nav egentlig er. Det er en ikke kommersiell aktør som ikke kan sammenlignes med en kommersiell bedrift som befinner seg i en rolle i samfunnet der det må tjenes penger. Spillereglene er nøye tenkt ut. Ser man stort på det så jobber alle for staten og staten tar mesteparten av pengene som blir betalt ut tilbake igjen i form av skatter og avgifter.

[Vox_populi]

Jeg mener at borgerlønn skal være nok til å dekke basisbehov som husleie, mat og husholdning, og strøm.

Formodentlig som dagens minstepensjon, 12284 pr. mnd. brutto.

[Taurean]

 

 

Det må jo kreve en enorm økning i beskattelese? Også med tanke på at disse som føler arbeidslivet er stress muligens vil redusere antall timer de jobber da de strengt talt ikke trenger pengene for å overlever lenger vil jo bli mindre skatteytere? Hvordan skal dette egentlig finansieres?

 

Og hvorfor skal ikke de som skaper verdiene i samfunnet nyte av det, og heller bli straffet for det?

Folk ville blitt mye mindre sykemeldt, man trenger ikke sykemelde seg når man får borgerlønn. Da kan man heller jobbe 50%. Men også, når man jobber uten press, så blir man ikke så lett syk. Dessuten, når man får sjans til å finne jobber man virkelig liker, trives med, miljø man passer inn i OG man får utviklet talenter - så blir man ikke så lett syk. Helseutgiftene i Norge i fjor var på 326 milliarder. Jeg tror mye problemer, både psykisk og fysisk, skapes av økonomisk press. Fjerner man dette presset, så frigjør man mye ressurser. Bruke penger som en gulrot, og ikke som en pisk, som det er i dag. Hvis man ikke jobber i dag, så får man NAV på nakken, blir stigmatisért, og kan bare glemme en fremtid med barn og familie.

 

NAV har sagt på kurs jeg var på at man skal være takknemlig for å få lov til å jobbe og søke på jobber, dét skal være hovedmotivasjonsfaktoren .. takknemlighet. Så hvis jeg skal svare ditt siste spørsmål med NAV's logikk, så er det ikke penger som skal være grunnen for jobb, men takknemligheten for å jobbe fra 7-3, 5 dager i uka, fra du er 18 til du er 67 år gammel. Og helst til forbi 70-årene.

 

Så når vi snakker om straff, så skal man ikke tenke på dét. Bare være glad for å få lov til å jobbe.

 

Folk blir nok mindre sykemeldt ja, men folk slutter ikke å bli syke av den grunn, vi kommer nok fremdeles til å ha en betraktelig helseutgift her i landet, de kan ikke bare strenge ned legekontor og sykehus fordi folk ikke er sykemeldt.

 

Og jeg sier ikke at dette ville vært borgerlønnen sin feil, men om noen bli sykemeldt og har tilpasset livsstilen din Borgerlønn + lønn så blir det nok vanskelig for mange å ta det "lett", kan spare økonomiske problemer og mye personlig konkurs.

 

Jeg liker å jobbe, jeg liker hva jeg gjør og trives hvor jeg jobber, men jeg blir jo fremdeles sliten når jeg jobber 50-60 timers uker i ny å ne, jeg gjør jo ikke det fordi jeg syns det er gøy, jeg gjør det fordi det trengs og jeg bryr meg om arbeidsplassen min og jeg vil at vi som et lag skal levere gode produkter til våre kunder. Men om jeg ikke hadde blitt kompensert for arbeidet mitt hadde jeg selvsagt ikke gjort det. Og når jeg på et nasjonalt nivå vil leve i en situasjon hvor det er vanskeligere å tjene tilsvarende det jeg får gratis av stat fordi det jeg tjener skattes i hjel, så er det ikke mye som skal til for at jeg takker ja til jobbtilbud i andre land, eller er med på å åpne og flytte en avdeling av bedriften jeg allerede jobber i til et annet land, da selvsagt med mål om å bli statsborger der og frigi mitt Norske statsborgerskap.

 

Jeg sier ikke at alle kommer til å gjøre dette, men jeg tror det er mange av de som ville rammes hardest av en kommunistisk regjering og deriblant være de største bidragsyterne er de som har mulighet og intensiv for å gjøre nettopp dette.

 

Det er jo heller ikke like overlevelses-utgifter alle plasser i Norge, hvor skal man ta utgangspunkt i? Det er ofte store variasjoner selv innad i samme byer. Skal alle få like mye? Bruker noen 70% på bolig of har 30% igjen for alt annet, mens andre bruker 30% på bolig og har 70% for gøy.

 

Hovedbekymringen min rundt borgerlønn er at det eneste vi vil se er at pengene flyttes til de som allerede eier eiendom og kan leie ut, hvis alle beholder jobbene sine og får borgerlønn er jeg redd for at disse pengene kun blir smør på flesk for utleiere da alle vil ha høyere betalingsevne og hvor vi har gjort oss avhengig av en langt høyere skattestrekk som gjør at yngre mennesker som ikke er født med eiendom ikke har mulighet til å jobbe seg inn dit da de som allerede er der har mye større intensiv for ikke å selge mens sitter igjen med mindre øre per krone de tjener enn tidligere. Og om det skulle skje at boligprisene bare forflyttet seg er jo hensikten med borgerlønnen borte da de som kun har borgerlønn fremdeles ikke kan leve av den.

 

En annen ting å, skal man forby folk å flytte til utlandet? Reise til utlandet? Tar man med seg borgerlønnen sin til utlandet og velger å bo der fordi det er billigere og du kommer lenger med pengene du har tar man jo pengene ut av vår system, ingenting av det de kjøper vil ha merverdiavgift til den norske stat, de stimulerer heller ikke nasjonal næring og økonomi.

 

Gode poeng, særlig det siste. Men først: Ville du sluttet eller kuttet ned i jobben om du vant en stor sum penger i lotteri, eller på annen måte skaffet så mye penger? 100 millioner pluss? I så fall kan det kanskje være en idé å tenke over å skifte retning, så du blir mer økonomisk uavhengig. Det er derfor jeg vil ha inn borgerlønn, fordi folk jobber fordi de føler de -må-, ikke fordi de virkelig -vil-, selv om det virker som du har god vilje, moral og trivsel. Du ville kanskje kuttet ned litt om du vant en stor sum, men poenget mitt står fortsatt. Folk jobber bedre og blir mindre syke når de er økonomisk frie, i forhold til når de jobber under økonomisk press.

 

Jeg mener alle skulle fått likt, uansett hvor de bodde. Da hadde prisnivåer jevnet seg mer ut før eller siden, siden folk ikke hadde levd under dette sosiale stigmaet vi har i dag. Det går greit å leie, fordi man kan stole på at man får penger hele livet å leve for. Det har ingenting å si om man leier eller eier, så lenge man får dekket basisbehovene.

 

Men det siste poenget, angående å flytte utenlands, eller bruke penger på varer og tjenester som flytter de ut av landet - dét er et interessant tema. Mye av dette kunne kanskje blitt motvirket ved å lære om økonomi i barne- og ungdomsskolene. Men verden er jo et globalt samarbeid også. Det skaper jo økonomiske synergieffekter når man bruker penger i andre land. Uansett, så mener jeg at borgerlønn burde vært innført på globalt basis, ikke bare i Norge. Det finnes en forening for det, BIEN (Basic Income Earth Network), men regner jo ikke med at dette vil skje på lang, lang tid, hvis overhodet.

 

Angående at penger ville gått til allerede rike aktører - jeg tror ikke dét. Rett og slett av den enkle grunn, at disse aktørene OGSÅ vil få borgerlønn. De vil da ikke føle noen trang til å øke priser eller grabbe til seg mest mulig. De får også dekket basisbehovene.

 

Borgerlønn vil rett og slett fjerne mesteparten av grådighet og tyranni. Sånn som det burde være!

[Taurean]

 

....Vi jobber for mye, presset er for hardt. Det har ingenting med at vi er en gjeng sytepaver, det har alt å gjøre med at arbeidslivet er for hardt. Vi må jobbe mer, høyere press og krav enn dét som er godt for mennesker.

Dersom vanlige arbeidstakere hadde fått beholde mer av pengene de tjener fremfor at staten tar det, da hadde de kanskje ikke trenget å jobbe så mye? 

 

Privatiséring fører bare til mer grådighet og cowboy-tilstander. "Jeg skal bestemme, for jeg tjener pengene." En balanse mellom rødt og blått er viktig, men jeg mener likevel at borgerlønn ville løst veldig mye og blitt mest rettferdig. Bare fordi noen har talent for å spille sjakk (Magnus Carlsen), så behøver ikke dét bety at de skal bli søkkrike på det.

[Taurean]

 

 

Taurean: Hvor mye mer hadde man egentlig fått med borgerlønn enn trygd?

Jeg mener at borgerlønn skal være nok til å dekke basisbehov som husleie, mat og husholdning, og strøm.

 

Hvis du sikter til dét faktum at en slik løsning ville ført til inflasjon, så er jeg uenig i dét, av den enkle grunn at folk ville ikke sluttet å jobbe. Ting hadde heller blitt mer verdt, folk hadde ikke kjøpt så mye dritt, fordi når man blir økonomisk uavhengig og føler seg trygg, så bryr man seg mer om hva man kjøper. Man tenker klart og er ikke konstant bekymret for sin økonomiske fremtid, slik at man føler man må overhandle og fylle fryseren.

 

tven: Hyggelig skrevet.

 

 

Hvor mye utgjør det? Kan ta et kjapt eksempel på et lavt estimat. 

 

Husleie: 6000,- (i bofellesskap). 

Mat: 4000,-

Annet: 3000,-

 

Sum: 13 000,- per mnd, dvs. 156 000,- per år. Med fem millioner nordmenn tilsvarer dette 780 000 000 000 kr per år, dvs. 780 milliarder kr. 

 

Med et slikt budsjett er man nødt til å jobbe for å få råd til ferie, dyrere hobbyer etc., men da må marginalskatten være ganske høy for dekke inn kostnadene.

 

Man må investere for å få gevinst. Bankene kunne printet ut mer penger. Hvem er det som bestemmer hvor mye penger som skal være i omløp, uansett? Det er alltids noen som trekker i trådene. Man ser jo når staten gjør feil, underskudd er jo aldri et problem. Så finansiéring er aldri et problem. Det er ideologi og tankegangen bak som alltid skaper grunnlaget, hvordan systematikken fungerer i praksis. Og jeg mener at borgerlønn ville utjevnet sosiale forskjeller og gjort livet bedre for -ALLE-, både rik, mellomklasse og fattig. Nettopp fordi livskvalitet -ikke- skal måles i penger, men frihet til å velge selv. Samfunnet ville gått bedre rundt hvis man ga folk lov til å velge, med all informasjon tilgjengelig. Ingenting skal styres med hjernevasking og indoktrinéring som det gjør i dag.

[Taurean]

 

Jeg mener at borgerlønn skal være nok til å dekke basisbehov som husleie, mat og husholdning, og strøm.

Formodentlig som dagens minstepensjon, 12284 pr. mnd. brutto.

 

Helst litt mer, for å få folk til å føle seg trygge, og gi dem litt spillerom, så de slipper å leve som paranoide. 15-16000 netto tenker jeg er mest riktig i dagens marked.

Endret 25. april 2017 av Taurean

[Vox_populi]

 

 

Jeg mener at borgerlønn skal være nok til å dekke basisbehov som husleie, mat og husholdning, og strøm.

Formodentlig som dagens minstepensjon, 12284 pr. mnd. brutto.

 

Helst litt mer, for å få folk til å føle seg trygge, og gi dem litt spillerom, så de slipper å leve som paranoide. 15-16000 netto tenker jeg er mest riktig i dagens marked.

Pensjonistene har jo faktisk gjort en innsats og betalt sin skatt gjennom et langt liv. Det virker helt urimelig at gratispassasjerer som ikke har ytt en cent til samfunnet, bare gitt det utgifter så langt, skal kunne håve inn tusenvis av kroner MER pr. måned. Det burde vært omvendt. (Og vennligst ikke dra den der mer-til-alle-leksa. Vi vil ikke ha det som i oljelandet Venezuela, der penger ikke lenger telles, men veies).