22.8 % av folk i arbeidsfør alder går på trygd

[hsdhsfhsf]

Vært interessant å se hvor stor andel av disse som har BMI over 30 og/eller er ugifte. Når et menneske feiler i livet gir det opp dessverre. I Norge er det enkelt å gi opp. 

Endret 26. juni 2017 av h2k_InnleggNO

[lada1]

 

 

 

Jeg har jobbet i 15 år nå.. faktisk nå blitt bort imot halve livet mitt og aldri mottatt en krone fra NAV. Tror ikke jeg ville sluttet å jobbe selv om jeg ikke lenger var avhengig av en inntekt, men ville nok gått ned på arbeidstiden en god del. Og tror samtidig at det er mange (den store majoritet) som ville fortsatt å jobbet for å ha råd til litt ekstra i hverdagen selv om de hadde råd til mat og varme bare ved å sitte hjemme og tvinne tomler.

 

 

Jeg ville jobbet mer dersom jeg hadde borgerlønn i ryggen. Da ville jeg satse på eget firma og ikke sose burt tiden i en trygg statlig stilling :-)  Slik er det med kyllinger,

[Morromann]

Vel, dette med borgerlønn. Det er faktisk mange som ville foretrukket å ikke gjøre noe som helst av arbeidsinnsats om det ble innført borgerlønn. På den annen side hadde mange jobber i offentlig sektor blitt overflødiggjort og det hadde nok vært billigere å plassere disse på borgerlønn. Papirflytting koster faktisk skjorta.

Endret 28. juni 2017 av Morromann

[Spartapus]

Borgerlønn er fortsatt løsningen ingen vil ha. Det er for sosialistisk for høyresiden og for liberalistisk for venstresiden. Venstre hadde det tidligere i sitt program som eneste norske parti av betydning, dessverre var dette en dårlig borgerlønnsmodell der borgerlønn ikke skulle erstatte det eksisterende velferdssystemet men bare visse ytelser, noe som undergraver et av de sterkeste argumentene for borgerlønn - at man sparer mye penger på papirflytting.

 

Jeg ser ikke at borgerlønn blir seriøst diskutert i Norge før det nåværende systemet knaker i bindingsverket.

[Cair Paravel]

Helt riktig. De fleste synes ikke det er så rasende festlig å sitte i kassa eller vaske golv, så om en kunne få nesten like mye penger ved å sove utover formiddagen og kose seg, ville mange gripe den muligheten med begge hender.

Jeg har selv en slags erfaring her: For noen år siden var jeg lei, så jeg sa opp jobben og tok meg fri i to år. Herlig! Og det virket bra, etter friåra kom arbeidslysten tilbake og jeg fikk meg ny jobb. (Men jeg lå ikke samfunnet til byrde, jeg levde kun av mine egne sparepenger).

Ytelsene til arbeidsløse og uføretrygdede må ned, slik at det blir klart mer penger netto ut av å jobbe enn av å sløve.

Det er allereie idag eit stort klasseskilje mellom dei som jobbar og dei som ikkje jobbar. Dette klasseskiljet må bort! Det er ingen som ønskjer å gå på trygdeytingar, men når skaden først er skjedd, har staten ei plikt til å ta vare på dei svakaste i samfunnet. Difor må vi styrke velferdssamfunnet. Trygdeytingane må opp for at sjuke og vanskelegstilte kan få eit verdig liv. For mange er sjukdom og helsevesen allereie ei stor byrde. Vi treng ikkje leggje stein til byrda gjennom dårleg økonomi og NAV. Dersom vi ikkje hadde velferdsstaten måtte slekt og vener trått til for å hjelpe den sjuke. Dette hadde vore ugunstig både for den sjuke og dei pårørande. I tillegg ville mange utan slekt og vener hamna i rennesteinen. Eg er glad for at Norge ikkje er eit slikt usosialt samfunn.

[lada1]

Borgerlønn er fortsatt løsningen ingen vil ha. Det er for sosialistisk for høyresiden og for liberalistisk for venstresiden. Venstre hadde det tidligere i sitt program som eneste norske parti av betydning, dessverre var dette en dårlig borgerlønnsmodell der borgerlønn ikke skulle erstatte det eksisterende velferdssystemet men bare visse ytelser, noe som undergraver et av de sterkeste argumentene for borgerlønn - at man sparer mye penger på papirflytting.

 

Jeg ser ikke at borgerlønn blir seriøst diskutert i Norge før det nåværende systemet knaker i bindingsverket.

 

Jeg mener å ha registrert at Pål Steigan var (er?) imot borgerlønn. Det var visst en for mye kapitalistisk ide for å holde "massene" nede :-)

 

https://steigan.no/2016/09/21/borgerlonn/

 

Og SV er for mye fornøyd med dagens system som de vil holde liv i så lenge som mulig? For mange sosionomer og NAV-ansatte i SV? :-)

Endret 2. juli 2017 av lada1

[Spartapus]

Vel, selve avviklingen av NAV vil gjøre borgerlønn enda mer nødvendig da det neppe vil være et arbeidsmarked for 18-19 tusen arbeidsledige saksbehandlere.

[lada1]

Vel, selve avviklingen av NAV vil gjøre borgerlønn enda mer nødvendig da det neppe vil være et arbeidsmarked for 18-19 tusen arbeidsledige saksbehandlere.

 

Og i følge https://no.wikipedia.org/wiki/Borgerl%C3%B8nn så vil bl.a.  følgende avskaffes ved borgerlønn:

 

sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger, arbeidsledighetstrygd, uførepensjon, barnetrygd, dagpenger, grunnstønad, studielån, studiestipend, kunstnerlønn, landbrukstilskudd, ventelønn, etableringstilskudd, sosialhjelp, bostøtte, husbanklån, minstefradrag for skatt, rabattordninger for vanskeligstilte, subsidieordninger for matvarer osv.

Endret 3. juli 2017 av lada1

[Kjetil Lura]

Så du mene det er billigere for as norge med borger lønn

I dag bruker as norge ca 3000mill på det du tenker på, vil as norge spare på borgerlønn, det har ikke jeg tro på. Men alle kan ta feil

[lada1]

Dagens økonomi er allerede mye "påfulg stjert" - dvs "produksjon" som ikke er direkte nyttig og meningsfull burtsett fra som rent "sjekketriks" (vise seg) og/eller makt-bruk.. Eksempel: en forbyr Uber for å holde en kostbar og korrupt taxinæring i gang. Dersom man strekker "arbeidslinjen" fremover i mange 10-år, så vil arbeidslivet bli enda mer meningsløst.

 

Jeg ser at mange grundere som har lykkes (ca 10 prosent av alle som har prøvd?) argumenterer for mindre sosial sikkerhet knyttet til arbeidslivet. Hovedargumentet er som oftest at de sliter med å ansette folk som skal ha masse rettigheter som arbeidstagere. Det er gjerne vanskelig å si opp folk som ikke passer inn i bedriften og en får gjerne mobbe-situasjoner der enkelte holdes utafor for å bli kvitt dem. Dette er gjerne en svært kostbar måte å gjøre ting på. Borgerlønn gir mulighet for et arbeidsliv der det ikke med-følger så mye rettigheter når en ansetter folk. Grundere bør derfor omfavne borgerlønn og det kan bli lønnsomt for samfunnet. En kan se på borgerlønn som forenkling av dagens trygde-system og noe som gir forutsigbarhet - ikke så mye mer. Dette er vel det mest politisk realistiske fremover - og derfor mest interessant (politisk). Drømmer er ikke alltid så interessante :-)

Endret 4. juli 2017 av lada1

[Spartapus]

Ja, dessverre er det mange på den tradisjonelle høyresiden som ikke skjønner hva borgerlønn handler om. De hører ordet, oppfatter at det er en slags velfordsordning alle kan få uansett og avfeier det umiddelbart før man kommer til den delen om at man kan kvitte seg med store deler av det statlige byråkratiet og redusere statens utgifter betraktelig.

[Rudde]

Borgerlønn har absolutt ingen direkte forbindelse til svakere arbeiderrettigheter. Alternativt slipper arbeiderne den 2 mnd uten lønn om de slutter selv, men må fremdeles mobbes ut av bedriften som muligens ville vært mer effektivt under borgerlønn, men det fremdeles urealistisk da det er lite sannsynlig at en borgerlønn faktisk kunne finansiert en normal livsstil når alle er på borgerlønn.

[Spartapus]

Det store spørsmålet blir størrelsen på borgerlønna. Den må være å leve av hvis noen skal ønske å bytte ut det nåværende systemet, men den kan heller ikke være så sjenerøs at den blir dyrere - det skal riktignok mye til, da det i tillag til alle byråkratene som lønnes i dag er mange som mottar mer i trygd enn andre gjør i lønn, og det ville ikke vært mulig med borgerlønn.

 

Naturligvis vil det også bli et marked for tilleggsforsikringer for de som har lagt seg opp så store faste utgifter at borgerlønna ikke kan dekke det. Da tenker jeg at har man hatt inntekt til å ha så store utgifter så har man også hatt inntekt til å forsikre seg.

[aklla]

NAV har jo 370mrd i totalte utgifter.

Folketrygd vil være 864mrd milliarder om man skal ha inn 16 000 hver måned fra 18 til man dør.

 

Altså, ved å legge ned NAV vil man ha 500 mrd i manko...

Jeg lurer på hvor man skal dekke inn dette?

Å legge ned NAV holder ikke.

En del funksjoner bør jo også beholdes, som støtte til de med handicap som gjør at man får økte utgifter, så 370 mrd er nok godt i overkant av hva man kan spare.

Endret 4. juli 2017 av aklla

[lada1]

Borgerlønn har absolutt ingen direkte forbindelse til svakere arbeiderrettigheter. 

 

Borgrlønn gjør at man ikke *trenger* den sosiale tryggheten som arbeidstager-rettigheter gir. Dvs borgerlønn gjør det lettere å deregulere arbeidslivet. Det senker terskelen for å engasjere folk.

 

Dette er politikk - ikke bare juss og formaliteter :-)

 

En kan forøvrig tenke seg at folk foretrekker forutsigbarheten som (en lav) borgerlønn gir - i stedet for høye satser for dagpenger og sykelønn.

Endret 4. juli 2017 av lada1

[StormEagle]

Er ikke så rart at det er mange når man ser hvilke lidelser den store majoriteten har:

 

 

Og i tillegg til de uføre har vi en til STOR utgiftspost i statsbudsjettet, og det er det enorme antallet statlige ansatte byråkrater.

[lada1]

Denne illustrasjonen om sammensetningen av gruppen uføre er vel litt missvisende. Det står f.eks. "har en muskel og skjellettsykdom". Virkeligheten er vel at de har fått en slik *diagnose* med et bestem formål (trygd). Jeg kjenner til folk med slike diagnoser - og de må jukse dersom de likevel skal delta litt i arbeidslivet uten å skape sosial usikkerhet :-) Da er gjerne valget: ikke delta (passivitet), jukse (jobbe svart) eller utsette deg selv og din eventuelle familie for sosial usikkerhet (en runddans der en hele tiden vil være avhengig av beslutninger i NAV). Hva ville du velge?

Endret 7. juli 2017 av lada1

[After Dark]

Synes denne fortjener en plass her i tråden. Les gjennom hele artikkelen:

 

Dette er jobbene som forsvinner

 

Før dro skoleleie unge menn til sjøs, de sjauet på byggeplass eller jobbet på lager. Nå er disse jobbene i ferd med å forsvinne.

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/nav/dette-er-jobbene-som-forsvinner/a/23999754/

[Spartapus]

Antallet uføre i den norske befolkningen har holdt seg prosentvis stabilt i flere tiår, men antallet som er uføre pga psykiske problemer har økt drastisk. Det er interessant at selv om arbeidslivet er blitt langt mer tålelig enn hva tidligere generasjoner måtte slite med, og at nordmenns økonomi og helse bare er blitt bedre og bedre, så får flere og flere psykiske problemer. Man skulle tro det var omvendt, og at psykiske problemer skulle vært langt mer utbredt på f.eks. 50-tallet enn i dag.

 

Angående det å bli "skolelei", så er det også et paradoks. De aller fleste vestlige land har et skolevesen og yrkesliv med langt mer prestasjonspress enn det norske, allikevel er det vi som sliter med frafall og uførhet. På en måte er det en selvfølge at man er skolelei etter mange år på skolebenken, men deretter venter et yrkesliv med minst like mye repetisjon og kjedsomhet. Å holde ut med å gjøre ting man ikke ville gjort frivillig er en stor del av livet, så hvis man faller ut av skole og jobb fordi man er "lei" vil jeg si at man trenger en virkelighetsorientering. Det er helt umulig å utrette noe som helst her i livet hvis man ikke tåler å kjede seg.