Jeg kunne reddet livet til eksen

[Skandinav]

Wow, du visste henne hadde problemer og du gjorde absolutt ingenting. Ikke sa fra til familie eller venner av venne. Bare ignorerte henne.

 

Ikke direkte din skyld, men absolutt ikke skyldfri. Det hadde krevd så enormt lite fra din side. Håper alle som leser dette tar det til seg og tenker seg om 2 ganger neste gang de føler for å bare tenke på seg selv. Er så enkelt å bare sende en melding til moren eller faren. "Hei, "kari" oppfører seg merkelig etter bruddet mellom oss og jeg frykter for mentaltilstanden hennes, men jeg vil ikke involvere meg i det". 

 

Med mindre du kjenner TS eller jenta fra før, eller har snakket med ham "på privaten" ved siden av denne tråden, tør jeg å påstå at du har for lite info fra TS til at du kategorisk kan sette deg til doms over ham.

 

Jeg er ikke uenig i ditt prinsipp om at vi alle bør bry oss mer om hverandre og varsle pårørende og det offentlige om når personer åpenbart har behov for hjelp, men samtidig må man veie dette opp mot hver persons evne til gjennomføring.

[Nstin]

 

Wow, du visste henne hadde problemer og du gjorde absolutt ingenting. Ikke sa fra til familie eller venner av venne. Bare ignorerte henne.

 

Ikke direkte din skyld, men absolutt ikke skyldfri. Det hadde krevd så enormt lite fra din side. Håper alle som leser dette tar det til seg og tenker seg om 2 ganger neste gang de føler for å bare tenke på seg selv. Er så enkelt å bare sende en melding til moren eller faren. "Hei, "kari" oppfører seg merkelig etter bruddet mellom oss og jeg frykter for mentaltilstanden hennes, men jeg vil ikke involvere meg i det". 

 

Med mindre du kjenner TS eller jenta fra før, eller har snakket med ham "på privaten" ved siden av denne tråden, tør jeg å påstå at du har for lite info fra TS til at du kategorisk kan sette deg til doms over ham.

 

Jeg er ikke uenig i ditt prinsipp om at vi alle bør bry oss mer om hverandre og varsle pårørende og det offentlige om når personer åpenbart har behov for hjelp, men samtidig må man veie dette opp mot hver persons evne til gjennomføring.

 

 

Det går isåfall begge veier. Om vi skulle trengt all informasjon om alt, for å kunne ha en mening. Så hadde det vært ytterst få poster på dette forumet. Leste du forresten siste posten fra TS? står mer info der.

 

Edit: godt du er enig i prinsippet du nevner. Tilskuereffekten er en forferdelig unødvendig uting.

Endret 30. januar 2017 av Nstin

[AnonymDiskusjon]

Jeg var alltid der for henne da vi var sammen. Selv etter hun slo opp og ble sammen med en annen dager etter bruddet. Hvor lenge mener du at jeg skal passe på henne? Som sagt har jeg henvist henne til profesjonell hjelp mange ganger. Hva med helsevesenet?

 

Er enig prinsippene dine, men du vet dessverre ikke nok om denne situasjonen til å trekke en konklusjon og jeg har ikke tenkt å dele alt her.

 

Anonymous poster hash: 26341...47c

[Nstin]

Jeg var alltid der for henne da vi var sammen. Selv etter hun slo opp og ble sammen med en annen dager etter bruddet. Hvor lenge mener du at jeg skal passe på henne? Som sagt har jeg henvist henne til profesjonell hjelp mange ganger. Hva med helsevesenet?

 

Er enig prinsippene dine, men du vet dessverre ikke nok om denne situasjonen til å trekke en konklusjon og jeg har ikke tenkt å dele alt her.

 

Anonymous poster hash: 26341...47c

Ingen vet nok til å trekke en konklusjon.

 

Du postet vel dette for å få meninger. Og du mener jo selv at du kunne reddet henne, ihvertfall i følge tiittelen. Eller så kom du hit for å bli fortalt at du er totalt skyldsfri, for å lette din egen samvittighet.

 

Og basert på den informasjonen du har valgt å dele, så mener jeg det jeg allerede har sagt.

[Skandinav]

Jeg var alltid der for henne da vi var sammen. Selv etter hun slo opp og ble sammen med en annen dager etter bruddet. Hvor lenge mener du at jeg skal passe på henne? Som sagt har jeg henvist henne til profesjonell hjelp mange ganger. Hva med helsevesenet?

 

Er enig prinsippene dine, men du vet dessverre ikke nok om denne situasjonen til å trekke en konklusjon og jeg har ikke tenkt å dele alt her.

 

Anonymous poster hash: 26341...47c

 

Grensen mellom uforskyldt og forsettlig, er vanskelig å trekke, selv om man sitter med fasitsvaret. I ditt tilfelle, mener jeg at du handlet uforskyldt. Ikke basert på min egen etikk og moral, men på de kunnskaper vi idag har om suisidalitet og hvilke bestemmelser vi har i Norsk lov.

Endret 30. januar 2017 av Skandinav

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg var alltid der for henne da vi var sammen. Selv etter hun slo opp og ble sammen med en annen dager etter bruddet. Hvor lenge mener du at jeg skal passe på henne? Som sagt har jeg henvist henne til profesjonell hjelp mange ganger. Hva med helsevesenet?

Er enig prinsippene dine, men du vet dessverre ikke nok om denne situasjonen til å trekke en konklusjon og jeg har ikke tenkt å dele alt her.Anonymous poster hash: 26341...47c

 

Ingen vet nok til å trekke en konklusjon.

 

Du postet vel dette for å få meninger. Og du mener jo selv at du kunne reddet henne, ihvertfall i følge tiittelen. Eller så kom du hit for å bli fortalt at du er totalt skyldsfri, for å lette din egen samvittighet.

 

Og basert på den informasjonen du har valgt å dele, så mener jeg det jeg allerede har sagt.

Setter pris på alle meninger, men du stempler meg som en passiv tilskuer til tross for informasjonen du allerede har fått. Hva mer mener du jeg kunne gjort? De siste ukene har jeg kun fått meldinger om vi kunne møtes, ikke noe tegn til destruktive tanker. Jeg tolket dette kun som at hun savnet meg, hadde jeg visst mer ville jeg selvfølgelig satt igang tiltak, som alltid.

 

Jeg kunne ikke ha passet på henne for alltid. Tror ikke du forstår hvordan det er å være pårørende i slike situasjoner. De fleste har vel ikke kontakt med eksen i ettertid.

 

Anonymous poster hash: 26341...47c

[AnnonymG]

Wow, du visste henne hadde problemer og du gjorde absolutt ingenting. Ikke sa fra til familie eller venner av venne. Bare ignorerte henne.

 

Ikke direkte din skyld, men absolutt ikke skyldfri. Det hadde krevd så enormt lite fra din side. Håper alle som leser dette tar det til seg og tenker seg om 2 ganger neste gang de føler for å bare tenke på seg selv. Er så enkelt å bare sende en melding til moren eller faren. "Hei, "kari" oppfører seg merkelig etter bruddet mellom oss og jeg frykter for mentaltilstanden hennes, men jeg vil ikke involvere meg i det". 

 

Her kommer du nesten med en kommentar som er stikk i strid med akkurat det du skriver. TS er sykmeldt, isolert seg fra venner og familie, og sitter igjen med skjyldfølelse overfor en tragisk hendelse. Når vi har med et menneske å gjøre som går gjennom en tung depresjon, bør vi heller finne løsninger og muligheter, enn å komme med kommentarer som overhode ikke bedrer selvfølelsen til et allerede trist menneske. Hva vil du oppnå med å si at TS "absolutt ikke er skyldfri"? Det hadde krevd så enormt lite å lagt din bedreviten til side, og vise litt mer medmenneskelighet.

 

TS har vært der for henne, de har hatt det fint, og forholdet tok slutt. Jeg forstår det slik at TS har gått gjennom en dyp kjærlighetssorg, og med tiden funnet sin måte å komme seg igjennom dette på - noe enhver person ville gjort. Han har vært der for henne gjennom forholdet, men når forholdet tar slutt, og den man har elsket finner seg en ny partner, er det ikke annet enn helt forståelig at man ønsker å distansere seg og komme seg videre i livet. Da er det helt riktig at man setter seg selv i fokus, i sitt eget liv, og gjør det man kan for å komme seg tilbake på beina.

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg var sammen med en fantastisk jente i tre år. Hun hadde sine problemer pga opplevelser i barndommen, men jeg var alltid der for henne og stort sett hadde vi det fint. For omtrent ett år siden derimot forandret oppførselen hennes ovenfor meg. Hun ble avvisende, tok aldri initiativ til noe og var kald når jeg for eksempel ville gi henne en klem. Jeg skjønte at noe var på gang naturligvis da jeg bestemte meg for å få snakke med henne den kvelden, men aldri hadde jeg trodd at det var vår siste dag som kjærester.

 

Følelsene hadde sakte men sikkert dabbet ut og hun var klar for å gå ut av forholdet, delvis fordi hun hadde funnet seg en annen. De neste månedene slet jeg veldig psykisk.. Det er farlig å gjøre seg for avhengig av en person, samtidig som man glemmer vennene sine, det fant jeg ut. Likevel greide jeg å reise meg opp igjen og livet ble ganske greit. Så jeg bestemte meg for å ta opp kontakten med eksen, savnet henne veldig. Dette viste seg å bli for vanskelig, da jeg fortsatt hadde følelser og det var ekkelt å se henne med en annen, så jeg bestemte meg for å kutte kontakten igjen for å unngå å havne i et destruktivt tankemønster. I to måneder ignorerte jeg henne, hun prøvde forgjeves å kontakte meg flere ganger. Hovedgrunnen til at jeg ikke ville ha kontakt var for min egen helse, men det føltes også godt å vite at hun savnet meg. Hun hadde godt av å føle på den samme smerten jeg følte på i flere måneder.

 

På mandag fikk jeg den aller siste meldingen av jenta jeg har opplevd så mye med sammen. Hun spurte om hun kunne komme hjem til meg, som vanlig svarte jeg ikke. På onsdag tok hun livet sitt. Ord kan ikke beskrive skyldfølelsen jeg sitter igjen med nå. Jeg vet at jeg ikke er direkte årsak til at hun valgte denne løsningen, men samtidig vet jeg veldig godt at jeg kunne forhindret den. Kunne jeg ikke bare svare på den jævla meldinga?

 

Nå har jeg sykmeldt meg, isolerer meg fra både familie, venner og kolleger. Gidder ikke å se noen ansikt. Har time til psykolog neste uke, men vet at det ikke kommer til å fjerne skyldfølelsen jeg har. For hvordan kan en leve med at man kunne reddet livet til en person ved å svare på en melding?

 

Anonymous poster hash: 26341...47c

Nå skal jeg fortelle deg noe... Jeg var denne jenta. Jeg forsøkte hva denne jenta gjorde. Samme kveld kontaktet jeg eksen min, ikke for å "redde" meg selv, ikke for å fortelle hvor langt nede jeg var. Heller ikke for å ta han tilbake. Jeg var ikke ute etter å se om "du" kunne få meg til å føle meg bra igjen, sånn jeg kunne klare en dag til. Nei, jeg hadde gjort det uansett. Jeg gjorde det, uansett.

 

Jeg kontaktet "deg" fordi jeg ville ha en siste tid med å klarne opp i tidligere småkrangler. Få en siste tid med han som kjente meg best. En liten stund med en som engang elsket meg. Jeg tror det er der det ligger. Man søker gjerne tilflukt hos en man vet var så glad i en, som var med deg, uten at det var noen plikt - som en depressiv person ofte føler. At familie er pliktige til å elske, i motsetning til forhold og venner.

 

Jeg overlevde det mest idiotiske jeg noengang har fått meg selv til å gjøre. Og jeg kan fortelle deg, at denne jenta hadde tatt sitt eget liv - uansett om du hadde svart på den meldingen. DU har ingen skyld her. Absolutt ingen. Når en er så langt nede i grøfta, så handler det bare om utsettelse. Kanskje hadde hun vært her en dag til. Kanskje to. Men så lenge ingen vet hvor hardt en sliter, så hadde det skjedd i det lange løp før eller senere. Det handler om åpenhet. Foruten den kommer en bare én vei.

 

Håper du kommer deg med tiden. Ikke legg skylden på deg selv, i denne settingen var det svært lite du kunne ha gjort. Hun hadde bestemt seg.

 

Stor klem.

 

 

Anonymous poster hash: eb53a...c2e

[bshagen]

Trådens beste innlegg, ta den med deg TS

[AnonymDiskusjon]

Sender deg en stor og god klem, må være vanvittig vondt å være etterlatt med en slik skyldfølelse. Jeg er enig i det de andre her skriver, håper du tar det til deg. Det er ikke din feil at hun er borte, valget var hennes og hennes alene. Det kan godt hende du ikke kunne gjort noe selv om du svarte på den meldingen. 

Anonymous poster hash: 9b07a...222

[AnonymDiskusjon]

Skyldfrihet er relativt, ja. For å være mer spesifik. TS kunne gjort noe, det er det ingen tvil om. Vi vet at han hadde mulighet, ettersom han ble kontaktet gjentatte ganger. Og han var klar over at hun tidligere har hatt problemer. Men han valgte å la være å gjøre noe som helst

 

 

Wow, du visste henne hadde problemer og du gjorde absolutt ingenting. Ikke sa fra til familie eller venner av venne. Bare ignorerte henne.

 

Ikke direkte din skyld, men absolutt ikke skyldfri. Det hadde krevd så enormt lite fra din side. Håper alle som leser dette tar det til seg og tenker seg om 2 ganger neste gang de føler for å bare tenke på seg selv. Er så enkelt å bare sende en melding til moren eller faren. "Hei, "kari" oppfører seg merkelig etter bruddet mellom oss og jeg frykter for mentaltilstanden hennes, men jeg vil ikke involvere meg i det".

Min egen feil som ikke har fortalt hele historien. Har ofret så mye på grunn av henne at jeg vet ikke hvor jeg skal starte, visste ikke at hun hadde det så forferdelig akkurat da hun sendte meldinger, hun spurte kun om vi kunne møtes og fikk inntrykk av at hun var lykkelig med den nye typen. Jeg har selv funnet henne livløs før, tilkalt ambulanse og henvist henne til profesjonelle mange ganger. Det er verst for henne, men det har slitt veldig på min psykiske helse også.

 

Til tross for dette så angrer jeg veldig på at jeg ikke svarte på den meldingen og det kommer jeg til å gjøre resten av livet.

 

 

Anonymous poster hash: 26341...47c

Likevel så valgte du å ikke nevne dette til noen som kunne ha hjulpet henne. Muligens hadde det ikke utgjort noen forskjell, da hun kanskje hadde bestemt seg. Da kan ingenting stoppe henne. Men det kunne også vært det som hadde reddet henne. Det er uansett ubetydelig, siden hun er død nå.

 

Men det at du ikke gjorde noenting, er i mine øyne forkastelig. Rett og slett motbydelig. Jeg har ingen medlidenhet for slikt.

 

Det er et enormt samfunnsproblem, denne ansvarsfraskrivelsen. Alle vil være så respektfulle og gode borgere, så lenge de ikke må gjøre noe utenfor komforsonen sin. Det er noe jeg ser ofte i virkeligheten og hele tiden her på forumet. Og jeg får nesten alltid reaksjoner som ovenfor, at jeg er et troll eller bare lager faen.

 

Sannheten er at de fleste av dere er tilskuere i slike situasjoner, mens jeg er av de som gjør noe. Jeg prøver å ikke si at jeg er en helt eller noe slikt douchy opplegg som det. Men jeg er faen ikke en passiv tilskuer som trådstarter her har vært.

 

Han skriver til og med at han tidligere har funnet henne livløs! Og dere klapper han på ryggen og forteller han at det ikke er han sin skyld på noen som helst måte. Nei, han er ikke direkte skyldig. Men han var i en situasjon der han kunne ha gjort noe, og valgte å ikke gjøre noe.

 

Kanskje denne nye informasjonen får opp øynene til et par av dere.

Ser du ikke hva TS skriver? Han gjordejo sitt, han prøvde å skaffe henne hjelp. Så lenge hun selv ikke ønsket det, hva mener du han burde gjort? Tvangsinnleggelse er jo noe, men det harhan, som "bare" var kjæresten, ingen rett til å kunne gjøre. Bare en ektemann eller foreldre kan det, i følge loven. Tro meg, jeg vet.

 

Uansett, forholdet deres var over. Er det normalt for deg å ha kontakt med eksene dine 24/7, restenav livet ut? Hun slo opp og fant en ny. TS her gjorde det han måtte for å få sitt eget liv på rett spor, ved å kutte kontakten og få bort 'hva om' følelsene. Han hadde NULL plikt til å gjøre noe for henne. De var over, og han visste ikke noe omhennes mentale helse etter forholdet tok slutt.

 

Med ett eget selvmordsforsøk bakmeg, så kan jeg si deg dette, man finner ikke på dette i farta. Og har man bestemt seg så vil ingen kunne snakke vedkommende ut av det. Som tidligere nevnt, kanskje hadde hun vært en dag ekstra om han svarte. Men når en er så langt nede, så finner en ikke "lyset" bare dager etter. Uten å få profesjonell hjelp vil disse tankene komme tilbake, og med tanke på at hun hadde bestemt seg for å ta sitt eget liv denne kvelden - så hadde hun gjort det ved en senere anledning om hun dro tilhan akkurat denne kvelden.

 

For --- Man blir ikke kvitt selvmordstanker med én hyggelig anledning eller én god samtale. Det er viktig å huske på. Han kunne ikke endret noe i det lange løp, for han er ikke profesjonell - og andre mennesker er ikke medisin. Det tok meg lang tid å skjønne den. Jeg har vært i klørne av hvordan depresjon funker, og det tok meg åtte år å komme ut av helvette. INGEN av de rundt meg kunne hjulpet meg, om jeg ikke gikk inn for det selv. Min mamma visste jeg slet, kan du tenke deg hva hun følte da hun fant meg i en alder av 15? Hun visste, men kunne ikke gjøre annet enn å stole på systemet rundt meg avprofesjonelle. For hennes ord, hennes kjærlighet, kunne ikke reddet meg. I en depresjon av selvhat tror en nemlig at man er alene,- selv om det er så ufattelig langt fra sannheten.

 

Det er bak fasaden. DU kan ikke få en til å la være ta sitt eget liv i det lange løp, uten videre oppfølgning av helsetjenesten. Du kan utsette det, men ikke stoppe. Tankene er større enn alt. Så gå ned fra din høye hest nå, og la TS få fred. Han gjorde sitt tiden de var sammen, og han gjorde det han skulle som ekskjærester.

 

Det var ikke mer han kunne ha gjort.

 

Anonymous poster hash: eb53a...c2e

[Budeia]

Syns også det bør være tvil om hun i det hele tatt hadde "rett" til å ta kontakt med en hun hadde sviktet på det groveste, og spørre om å få komme hjem til ham.

En kan forstå at noen personer er vinglete og ikke kan hjelpe for det, men.

 

Som en del har skjønt tilbringer jeg mye tid på youtube. Der er det en video med ei ung jente, som griner over kjæresten. Tror det er ei engelsk jente som traff en amerikaner over internett, og hun reiste dit for å gifte seg med ham. Forholdet tok slutt, og kjæresten fortsatte å ta kontakt. Han ringte senere for å si at han skulle ta livet av seg, og "snakket" henne gjennom prosessen i flere timer ("nå tar jeg enda en tablett, osv.) Det ble et selvmordsforsøk som endte med at han havnet i rullestol. Og dette gjorde at han enda mer effektivt kunne presentere seg som et offer, og hans familie var også veldig anklagende mot jenta i England. Jenta var veldig fortvilet over det som hadde skjedd. Dette viser hvor ille et kjæresteforhold kan ende...

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk alle sammen. Har det veldig tungt for tiden, men veldig koselig å komme inn her å se så mange koselige ord.

 

Akkurat nå er jeg så irritert over at jeg ikke greide å ha kontakt med henne uten å legge bort følelsene mine for henne, da hadde kanskje ting vært annerledes, men det er så utrolig vanskelig å dele på noen du har så sterke følelser for. Bruddet var ille, men forholdet vi har hatt i etterkant har drevet meg vanvidd. Mange ganger har jeg kjørt midt på natta, kun tilfeldigheter har ført til at jeg ikke har gjort noe dumt og det er rart fordi jeg har aldri slitt med min mentale helse før jeg møtte henne..

 

Begravelsen er i neste uke og jeg er velkommen, men er så usikker på om jeg skal dra. Er helt sikker på at jeg kommer til å bryte fullstendig sammen. Samtidig vil jeg garantert angre om jeg ikke drar.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 26341...47c

[Sir-Allistair]

Du må dra i begravelsen. Og la deg selv bryte sammen. Det er fullstendig forståelig.