Jeg kunne reddet livet til eksen

[AnonymDiskusjon]

Jeg var sammen med en fantastisk jente i tre år. Hun hadde sine problemer pga opplevelser i barndommen, men jeg var alltid der for henne og stort sett hadde vi det fint. For omtrent ett år siden derimot forandret oppførselen hennes ovenfor meg. Hun ble avvisende, tok aldri initiativ til noe og var kald når jeg for eksempel ville gi henne en klem. Jeg skjønte at noe var på gang naturligvis da jeg bestemte meg for å få snakke med henne den kvelden, men aldri hadde jeg trodd at det var vår siste dag som kjærester.

 

Følelsene hadde sakte men sikkert dabbet ut og hun var klar for å gå ut av forholdet, delvis fordi hun hadde funnet seg en annen. De neste månedene slet jeg veldig psykisk.. Det er farlig å gjøre seg for avhengig av en person, samtidig som man glemmer vennene sine, det fant jeg ut. Likevel greide jeg å reise meg opp igjen og livet ble ganske greit. Så jeg bestemte meg for å ta opp kontakten med eksen, savnet henne veldig. Dette viste seg å bli for vanskelig, da jeg fortsatt hadde følelser og det var ekkelt å se henne med en annen, så jeg bestemte meg for å kutte kontakten igjen for å unngå å havne i et destruktivt tankemønster. I to måneder ignorerte jeg henne, hun prøvde forgjeves å kontakte meg flere ganger. Hovedgrunnen til at jeg ikke ville ha kontakt var for min egen helse, men det føltes også godt å vite at hun savnet meg. Hun hadde godt av å føle på den samme smerten jeg følte på i flere måneder.

 

På mandag fikk jeg den aller siste meldingen av jenta jeg har opplevd så mye med sammen. Hun spurte om hun kunne komme hjem til meg, som vanlig svarte jeg ikke. På onsdag tok hun livet sitt. Ord kan ikke beskrive skyldfølelsen jeg sitter igjen med nå. Jeg vet at jeg ikke er direkte årsak til at hun valgte denne løsningen, men samtidig vet jeg veldig godt at jeg kunne forhindret den. Kunne jeg ikke bare svare på den jævla meldinga?

 

Nå har jeg sykmeldt meg, isolerer meg fra både familie, venner og kolleger. Gidder ikke å se noen ansikt. Har time til psykolog neste uke, men vet at det ikke kommer til å fjerne skyldfølelsen jeg har. For hvordan kan en leve med at man kunne reddet livet til en person ved å svare på en melding? 

Anonymous poster hash: 26341...47c

[kremt]

Det var vel ikke du som tok livet hennes, men hun selv, helt på egen hånd.

For alt du vet kunne problemene hennes være mye dypere enn du noen gang visste om. Ofte bruker man fysisk kontakt som middel for å dempe psykiske problemer, man skyver det til siden på den måten.

Etter min mening har hun holdt deg på gress og tenkte nok at det kunne være greit å ha noen å falle tilbake på når den nye hun prøvde å gå til kanskje ikke funket så bra. Vanskelig sak dette, vil nok ta tid å komme gjennom. Jeg er nesten sikker på at du kommer gjennom det som en styrket person.

[PantZman]

Broren min kunne skrevet dette. Han opplevde nesten nøyaktig det samme.

Vet dog ikke så mye om dama og detaljene bak det som skjedde.

[Pliscin]

Minnene og skylda ligger der, og kommer til å gjøre det lenge. Men etter hvert som du lever og får nye inntrykk og erfaringer, havner det lengre bak i tankene, og sannsynligvis forsvinner det helt mesteparten av tiden. Det gjelder å fortsette å leve, det som har skjedd har skjedd, og at du føler deg skyldig hjelper ingen.

 

Følelsene og minnene hennes var noe som tilhørte henne, og oppstod som du sier lenge før dere ble sammen. Det er ikke noe du er skyld i. Hun søkte trøst i deg, og stolte på deg, og du var der for henne. Men dere hadde også et kjærlighetsforhold, og er man i et forhold må man tilpasse seg litt, gi og ta. Når hun ble avvisende, vil jeg tro det er en reaksjon på at hun følte seg selv avvist. Du var der, prøvde å gi henne en klem, trøste henne. Hva mer kan du gjøre? Hun hadde tydeligvis problemer som gikk langt utover deres forhold. Når hun fant seg en ny, var det kanskje fordi hun hadde et emosjonelt behov som ikke ble dekt, det å finne seg en ny partner og skyve litt av ansvaret for å tilfredstille hennes behov over på han/deg, er et håpløst prosjekt. Hun trengte hjelp, og lette på feil plass.

 

Hadde du visst hva som kom til å skje, hadde du forhindret det, men hvordan kunne du vite det? Du er bare et menneske også, du har ikke gjort noe kriminelt. Husk at hun gikk fra deg, da kan man ikke komme tilbake etter flere måneder og "kreve" deg tilbake. Dette er noe du har blitt dratt inn i, og jeg tror ikke utfallet hadde blitt annerledes om hun først hadde blitt sammen med noen andre enn deg. De følelsene du har nå kan man nok si er en reaksjon eller en fase, og ting kommer til å se mye lysere ut når du får samlet tankene.

Endret 28. januar 2017 av Pliscin

[Skandinav]

Det tar nok litt tid, men etterhvert vil fornuften ta grep og du vil skjønne at det ikke er noe som du kunne ha gjort.

 

Det er dessverre overveiende sannsynlig at jenta ikke vill snakke med deg som et rop på hjelp med et ledsagende håp om at du skulle stoppe henne. Det var nok mer for å ta farvel fordi hun hadde bestemt seg for å ende livet uansett.

 

Men nå er du i en posisjon der du har bestemt deg for at du har skylla. Dette er nok en kanalisering av din ureflekterte måte å håndtere en sorg du aldri har kjent på før. Det er lov å være gretten, sta og føle seg vill, når man har mistet noen man en gang elsket, men det kommer til å gå over, leg lover.

                                                                                                                                 

[Drogin]

[AnonymDiskusjon]

Tror ikke det er så mye jeg kan si som hjelper akkurat nå. Men hold ut, ts.. Vær ærlig med psykologen og prøv å heng mest med mennesker du er glad i og som er glad i deg. Du trenger all støtte og gode råd du kan få nå, la kjærlighet fra mennesker rundt deg hjelpe deg.

Anonymous poster hash: 57637...3a9

[AnonymDiskusjon]

Og en siste ting: Det er ikke din feil!

Anonymous poster hash: 57637...3a9

[AnonymDiskusjon]

Tror ikke hun ringte deg for å bli reddet av deg, tror hun ville si beklager og unnskyld. 

 

Eksen min tok et "mislykket" selvmordsforsøk - jeg ante ingenting om hvordan han hadde det. Hadde jeg visst det hadde jeg gjort alt jeg kunne for å være der for han. Det tror jeg hun også visste... Det er ikke din skyld!

Anonymous poster hash: c4e99...9b7

[Sir-Allistair]

Å fy faen. Føler med deg. Men sannheten er at det ikke er din skyld, og det var aldri din oppgave "å holde henne i live". Du vet ikke om hun ville gjort det uansett.

[Kikert]

Ord kan ikke beskrive skyldfølelsen jeg sitter igjen med nå. Jeg vet at jeg ikke er direkte årsak til at hun valgte denne løsningen, men samtidig vet jeg veldig godt at jeg kunne forhindret den.

 

Nei, du kunne ikke forhindret den løsningen. At du har spillt en rolle i hennes liv sier seg selv, men det var hennes spiral som gjorde at det gikk som det gikk.

 

Jeg har hatt 2 gode venner som har tatt livet sitt og de kunne ikke reddes. Jeg kunne nok gjort mer enn jeg gjorde, men de viste aldri hvor de sto. De virket faktisk mer fornøyd og glade de siste ukene... Jeg er rimelig sikker på at de hadde tatt valget lenge før de tok sitt liv.

 

Selvfølgelig har jeg skyldfølelse. Hvorfor så jeg det ikke? Hvorfor var jeg ikke en bedre venn, kanskje det kunne gått anerledes da?

 

Jeg har selv vært på randen og ingen kunne gjøre noe med hodet mitt. Eneste grunnen til at det gikk bra var at jeg klarte å få hodet mitt til det nivået at jeg klarer å dra meg gjennom de verste periodene. Jeg vet også at jeg hadde tatt avgjørelsen på forhånd hvis det hadde gått slik, jeg vurderte ting i lang tid før det "gikk bra igjen". Hadde jeg valgt å avslutte så hadde jeg følt en lettelse, jeg ble glad av å tenke på at dritten kan være over på et øyeblikk.

 

Nå er ikke alle situasjoner like, men som sagt så er det ikke din skyld. Er man på det nivået så klarer ikke hjernen å se det positive omtrent uansett hva andre gjør. Det er en grunn til at man kaller selvmordsforsøk et "skrik om hjelp".

[hsdhsfhsf]

Du skal ikke nødvendigvis tro du kunne forhindret dette, folk som tar sitt liv har ofte bestemt seg i god tid i forveien. Kan like gjerne hende hun ville møtes for å si unnskyld til deg og føle du hadde tilgitt henne før hun tok sitt liv. Noe uoppgjort hun ville få unna før hun reiste... bare spekulasjon klart... 

[Nstin]

Wow, du visste henne hadde problemer og du gjorde absolutt ingenting. Ikke sa fra til familie eller venner av venne. Bare ignorerte henne.

 

Ikke direkte din skyld, men absolutt ikke skyldfri. Det hadde krevd så enormt lite fra din side. Håper alle som leser dette tar det til seg og tenker seg om 2 ganger neste gang de føler for å bare tenke på seg selv. Er så enkelt å bare sende en melding til moren eller faren. "Hei, "kari" oppfører seg merkelig etter bruddet mellom oss og jeg frykter for mentaltilstanden hennes, men jeg vil ikke involvere meg i det". 

[Drogin]

Wow, du visste henne hadde problemer og du gjorde absolutt ingenting. Ikke sa fra til familie eller venner av venne. Bare ignorerte henne.

 

Ikke direkte din skyld, men absolutt ikke skyldfri. Det hadde krevd så enormt lite fra din side. Håper alle som leser dette tar det til seg og tenker seg om 2 ganger neste gang de føler for å bare tenke på seg selv. Er så enkelt å bare sende en melding til moren eller faren. "Hei, "kari" oppfører seg merkelig etter bruddet mellom oss og jeg frykter for mentaltilstanden hennes, men jeg vil ikke involvere meg i det". 

Troll.

[Nstin]

 

Wow, du visste henne hadde problemer og du gjorde absolutt ingenting. Ikke sa fra til familie eller venner av venne. Bare ignorerte henne.

 

Ikke direkte din skyld, men absolutt ikke skyldfri. Det hadde krevd så enormt lite fra din side. Håper alle som leser dette tar det til seg og tenker seg om 2 ganger neste gang de føler for å bare tenke på seg selv. Er så enkelt å bare sende en melding til moren eller faren. "Hei, "kari" oppfører seg merkelig etter bruddet mellom oss og jeg frykter for mentaltilstanden hennes, men jeg vil ikke involvere meg i det". 

Troll.

 

 

Så absolutt ikke. Det er veldig standard her på forumet å bli sett på som troll når man har meninger som ikke er "snille". Det har jeg aldri brydd meg noenting om. Etter min mening, så kunne trådstarter gjort så mye mer. Satt på spissen blir det som å stå å se på at noen får juling. Typisk tilskuereffekt. Derfor mener jeg at han absolutt ikke er skyldfri.

 

Edit: se det på denne måten. Hadde du vært moren til denne jenta, og fått vite at hun hadde prøvd i flere måneder å få kontakt med eksen. men han svarte aldri eller sa noe til noen. Hadde du da sett på han som helt uskyldig? Det tviler jeg på.

Endret 30. januar 2017 av Nstin

[Kikert]

Skyldfri er litt relativt i en slik situasjon. Det er forresten rimelig vanlig å ikke ha noe med X'en å gjøre. At TS ville komme seg over dama gjør ikke at han har skyld i hennes valg om å ta sitt eget liv.

 

Jeg forstår hva du mener og det høres ikke ut som trolling, alle har sin mening og tolkning. Det virker dog som at du har lite peiling på hva selvmord innebærer.

[bshagen]

Det er da ikke TS sitt ansvar at eksen, som forsvant med en annen kar, tok sitt eget liv. TS gjorde riktig, han valgte å ikke holde kontakten - faktisk utrolig sterkt siden han ville, men at hun tok sitt eget liv er 100% hennes eget valg og det er noe han umulig kunne vite på forhånd

 

Forøvrig, siden hun faktisk gikk til nettopp dette skrittet, så er nok ikke dette bare noe hun "fant på i farten", de tankene har hun hatt lenge. For alt det vi veit så kunne det hende hun hadde endt opp med å gjøre det uansett. TS her, ville da hatt det enda verre

 

Uansett, jeg håper ting står bra til med TS, ikke glem at du er din egen person, ingen andre - du har ingen skyld her

Endret 30. januar 2017 av bshagen

[AnonymDiskusjon]

Wow, du visste henne hadde problemer og du gjorde absolutt ingenting. Ikke sa fra til familie eller venner av venne. Bare ignorerte henne.

 

Ikke direkte din skyld, men absolutt ikke skyldfri. Det hadde krevd så enormt lite fra din side. Håper alle som leser dette tar det til seg og tenker seg om 2 ganger neste gang de føler for å bare tenke på seg selv. Er så enkelt å bare sende en melding til moren eller faren. "Hei, "kari" oppfører seg merkelig etter bruddet mellom oss og jeg frykter for mentaltilstanden hennes, men jeg vil ikke involvere meg i det".

 

Min egen feil som ikke har fortalt hele historien. Har ofret så mye på grunn av henne at jeg vet ikke hvor jeg skal starte, visste ikke at hun hadde det så forferdelig akkurat da hun sendte meldinger, hun spurte kun om vi kunne møtes og fikk inntrykk av at hun var lykkelig med den nye typen. Jeg har selv funnet henne livløs før, tilkalt ambulanse og henvist henne til profesjonelle mange ganger. Det er verst for henne, men det har slitt veldig på min psykiske helse også.

 

Til tross for dette så angrer jeg veldig på at jeg ikke svarte på den meldingen og det kommer jeg til å gjøre resten av livet.

 

 

Anonymous poster hash: 26341...47c

[Nstin]

Skyldfrihet er relativt, ja. For å være mer spesifik. TS kunne gjort noe, det er det ingen tvil om. Vi vet at han hadde mulighet, ettersom han ble kontaktet gjentatte ganger. Og han var klar over at hun tidligere har hatt problemer. Men han valgte å la være å gjøre noe som helst

 

 

Wow, du visste henne hadde problemer og du gjorde absolutt ingenting. Ikke sa fra til familie eller venner av venne. Bare ignorerte henne.
 
Ikke direkte din skyld, men absolutt ikke skyldfri. Det hadde krevd så enormt lite fra din side. Håper alle som leser dette tar det til seg og tenker seg om 2 ganger neste gang de føler for å bare tenke på seg selv. Er så enkelt å bare sende en melding til moren eller faren. "Hei, "kari" oppfører seg merkelig etter bruddet mellom oss og jeg frykter for mentaltilstanden hennes, men jeg vil ikke involvere meg i det".

Min egen feil som ikke har fortalt hele historien. Har ofret så mye på grunn av henne at jeg vet ikke hvor jeg skal starte, visste ikke at hun hadde det så forferdelig akkurat da hun sendte meldinger, hun spurte kun om vi kunne møtes og fikk inntrykk av at hun var lykkelig med den nye typen. Jeg har selv funnet henne livløs før, tilkalt ambulanse og henvist henne til profesjonelle mange ganger. Det er verst for henne, men det har slitt veldig på min psykiske helse også.

Til tross for dette så angrer jeg veldig på at jeg ikke svarte på den meldingen og det kommer jeg til å gjøre resten av livet.


Anonymous poster hash: 26341...47c

 

 

Likevel så valgte du å ikke nevne dette til noen som kunne ha hjulpet henne. Muligens hadde det ikke utgjort noen forskjell, da hun kanskje hadde bestemt seg. Da kan ingenting stoppe henne. Men det kunne også vært det som hadde reddet henne. Det er uansett ubetydelig, siden hun er død nå.

 

Men det at du ikke gjorde noenting, er i mine øyne forkastelig. Rett og slett motbydelig. Jeg har ingen medlidenhet for slikt.

 

Det er et enormt samfunnsproblem, denne ansvarsfraskrivelsen. Alle vil være så respektfulle og gode borgere, så lenge de ikke må gjøre noe utenfor komforsonen sin. Det er noe jeg ser ofte i virkeligheten og hele tiden her på forumet. Og jeg får nesten alltid reaksjoner som ovenfor, at jeg er et troll eller bare lager faen.

 

Sannheten er at de fleste av dere er tilskuere i slike situasjoner, mens jeg er av de som gjør noe. Jeg prøver å ikke si at jeg er en helt eller noe slikt douchy opplegg som det. Men jeg er faen ikke en passiv tilskuer som trådstarter her har vært.

 

Han skriver til og med at han tidligere har funnet henne livløs! Og dere klapper han på ryggen og forteller han at det ikke er han sin skyld på noen som helst måte. Nei, han er ikke direkte skyldig. Men han var i en situasjon der han kunne ha gjort noe, og valgte å ikke gjøre noe.

 

Kanskje denne nye informasjonen får opp øynene til et par av dere.

[aklla]

Du kan ikke ta ansvar for andres handliger, og dette var utelukkende hennes avgjørelse og handling. Selv om du hadde svart på meldingen hadde det neppe holdt i lengden så lenge hun ikke oppsøker profesjonell hjelp.

 

Du sier jo selv at dette ikke var første gangen, og det hadde neppe blitt siste gangen om du hadde klart å forhindre det. Antagelig hadde det bare blitt utsatt til neste gang. Det er ikke ditt ansvar å sørge for at andre personer ikke gjør dumme handlinger.