Bør leger erstattes av roboter?

[Gavekort]

TS er inne på noe veldig interessant, men dette kan kun benyttes på almennkontoret, og kun på ikke-akutte tilstander. Dette vil ikke fungere på sykehus, fordi datamaskinen kan ikke lytte med stetoskop på lunger, hjertet, mage. Datamaskinen kan ikke gjøre en fysisk undersøkelse, dette må faktisk legen utføre. Hvilke blodprøver som skal taes er allerede relativt standarisert i forhold til hvilke symptomer pasienten har.

 

Hvorfor det?

[aklla]

Datamaskiner lytter riktignok ikke med stetoskop i dag, men de måler hjerterytmen som strengt tatt er samme sak. Ellers kan jo datamaskiner lytte på både hjerte, lunger, mage osv om det er behov for å lytte.

Det er vel akkurat slike ting datamaskiner er veldig gode på i dag...

[Gavekort]

Automatisk ECG og automatiske hjertestartere er allerede foretrukket over leger med en stoppeklokke. Som aklla sier så er det nettopp slike ting som selv dagens kunstige intelligens er best på, nemlig å finne mønster i enkel data.

Endret 29. januar 2017 av Gavekort

[AnnonymG]

 

TS er inne på noe veldig interessant, men dette kan kun benyttes på almennkontoret, og kun på ikke-akutte tilstander. Dette vil ikke fungere på sykehus, fordi datamaskinen kan ikke lytte med stetoskop på lunger, hjertet, mage. Datamaskinen kan ikke gjøre en fysisk undersøkelse, dette må faktisk legen utføre. Hvilke blodprøver som skal taes er allerede relativt standarisert i forhold til hvilke symptomer pasienten har.

 

Hvorfor det?

 

 

Vet du hvor mange fysiske undersøkelser det gjøres? Det er mange hundre øvelser, og spesielt innenfor ortopedi. Hvis du skal ha et apparat for å undersøke alle deler på alle ekstremiteter, så skal det bli særdeles kostbart. Hvilke nytte har dette i akutt kirurgi for eksempel?

[Gavekort]

 

 

TS er inne på noe veldig interessant, men dette kan kun benyttes på almennkontoret, og kun på ikke-akutte tilstander. Dette vil ikke fungere på sykehus, fordi datamaskinen kan ikke lytte med stetoskop på lunger, hjertet, mage. Datamaskinen kan ikke gjøre en fysisk undersøkelse, dette må faktisk legen utføre. Hvilke blodprøver som skal taes er allerede relativt standarisert i forhold til hvilke symptomer pasienten har.

 

Hvorfor det?

 

 

Vet du hvor mange fysiske undersøkelser det gjøres? Det er mange hundre øvelser, og spesielt innenfor ortopedi. Hvis du skal ha et apparat for å undersøke alle deler på alle ekstremiteter, så skal det bli særdeles kostbart. Hvilke nytte har dette i akutt kirurgi for eksempel?

 

 

Enda en grunn til å automatisere prosessen! Ingenting er dyrere og mindre effektivt enn et menneske.

 

Dessuten bygger argumentet ditt på et falskt premiss om at det må være komplekse apparater til hver undersøkelse, noe som ikke stemmer.

Endret 29. januar 2017 av Gavekort

[AnnonymG]

 

 

 

TS er inne på noe veldig interessant, men dette kan kun benyttes på almennkontoret, og kun på ikke-akutte tilstander. Dette vil ikke fungere på sykehus, fordi datamaskinen kan ikke lytte med stetoskop på lunger, hjertet, mage. Datamaskinen kan ikke gjøre en fysisk undersøkelse, dette må faktisk legen utføre. Hvilke blodprøver som skal taes er allerede relativt standarisert i forhold til hvilke symptomer pasienten har.

 

Hvorfor det?

 

 

Vet du hvor mange fysiske undersøkelser det gjøres? Det er mange hundre øvelser, og spesielt innenfor ortopedi. Hvis du skal ha et apparat for å undersøke alle deler på alle ekstremiteter, så skal det bli særdeles kostbart. Hvilke nytte har dette i akutt kirurgi for eksempel?

 

 

Enda en grunn til å automatisere prosessen! Ingenting er dyrere og mindre effektivt enn et menneske.

 

Dessuten bygger argumentet ditt på et falskt premiss om at det må være komplekse apparater til hver undersøkelse, noe som ikke stemmer.

 

 

Kan du begrunne svaret ditt med kildehenvisning hvis du mener det jeg sier ikke stemmer?

 

Jobber du som lege selv og kjenner hverdagen på sykehuset? 

[AnonymDiskusjon]

Skal programmererne liksom ta 6-årig medisinsk utdanning, 2 år turnustjeneste og 10 år i spesialisering for å ta over kunnskapen legene har for å kunne drifte robotene? Hvem skal sitte på kunnskapen på slutten og drive med forskning? Det er gjerne avdelingene på sykehusene som driver litt med forskning ved siden av, det er ikke store forskningssentere som gjør dette. Kun robotene? 

Hvis dataingeniører tar 5-årig datautdannelse og så 6-årig lege-utdannelse og så jobber 12 år som lege så kan de sikkert drifte slike systemer...

Men jeg tenker at alle jobber i samfunnet, som butikk-ekspeditører, alle ingeniører og ja, alle jobber egentlig, er enklere enn en lege-jobb, og vil bli tatt over først.

Hvis en robot kan ta over jobben til en lege, så kan den også ta over en programmeringsjobb. Det er jo bare å sette sammen data det også, og hvis en menneskehjerne kan programmere kan en smart nok AI gjøre det og.

 

Anonymous poster hash: 965b8...e32

[AnonymDiskusjon]

Jeg tror forresten leger blir veldig fornøyde om roboter kan ta over legevakt-kjøring og turnus-tjeneste i grisgrendte strøk. Og redningsoperasjoner på ulykkessteder.

Anonymous poster hash: 965b8...e32

[Gavekort]

 

Skal programmererne liksom ta 6-årig medisinsk utdanning, 2 år turnustjeneste og 10 år i spesialisering for å ta over kunnskapen legene har for å kunne drifte robotene? Hvem skal sitte på kunnskapen på slutten og drive med forskning? Det er gjerne avdelingene på sykehusene som driver litt med forskning ved siden av, det er ikke store forskningssentere som gjør dette. Kun robotene? 

 

Hvis dataingeniører tar 5-årig datautdannelse og så 6-årig lege-utdannelse og så jobber 12 år som lege så kan de sikkert drifte slike systemer...

 

Men jeg tenker at alle jobber i samfunnet, som butikk-ekspeditører, alle ingeniører og ja, alle jobber egentlig, er enklere enn en lege-jobb, og vil bli tatt over først.

 

Hvis en robot kan ta over jobben til en lege, så kan den også ta over en programmeringsjobb. Det er jo bare å sette sammen data det også, og hvis en menneskehjerne kan programmere kan en smart nok AI gjøre det og.

 

 

Anonymous poster hash: 965b8...e32

 

 

Hvordan tror du Statoil sine automatiseringsprosjekter fungerer? Tror du programmerere tok lynkurs i geologi og petroleumsteknikk?

[AnnonymG]

https://www.replacedbyrobot.info/  - der står "leger og kirurger" på 0,42%, og er altså en av de som er nederst på lista over hvilke jobber som potensielt kan bli overtatt av roboter innen de neste 20 år.

[Markedsfundamentalisten]

Skal programmererne liksom ta 6-årig medisinsk utdanning, 2 år turnustjeneste og 10 år i spesialisering for å ta over kunnskapen legene har for å kunne drifte robotene? Hvem skal sitte på kunnskapen på slutten og drive med forskning? Det er gjerne avdelingene på sykehusene som driver litt med forskning ved siden av, det er ikke store forskningssentere som gjør dette. Kun robotene? 

 

Hvis dataingeniører tar 5-årig datautdannelse og så 6-årig lege-utdannelse og så jobber 12 år som lege så kan de sikkert drifte slike systemer...

Som sagt er det en del legejobber som fortsatt vil gjøres manuelt. Derfor trenger ikke alle leger nødvendigvis å ta ekstra programmeringsutdannelse, men de beste av de beste, de som vil være med å utvikle modellene, vil antakeligvis lære seg programmering på samme måte som kvantitative finansanalytikere ofte kan programmering, statistikk, matematikk og finans.

 

En fordel med å bruke robotlege er at denne har all mulig kunnskap. Istedenfor å gå til en allmennlege med begrenset kunnskap innen hvert felt vil man gå rett til verdens fremste eksperter på akkurat den plagen man har.

 

Men jeg tenker at alle jobber i samfunnet, som butikk-ekspeditører, alle ingeniører og ja, alle jobber egentlig, er enklere enn en lege-jobb, og vil bli tatt over først.

 

Hvis en robot kan ta over jobben til en lege, så kan den også ta over en programmeringsjobb. Det er jo bare å sette sammen data det også, og hvis en menneskehjerne kan programmere kan en smart nok AI gjøre det og.

Programmeringsjobber kan ikke tas over av roboter per dags dato. Programmering effektiviseres stadig mer, språk og vertøy blir mer abstrakte, men forsatt trengs det noen til å skrive en oppskrift på hva som skal skje ved forsjellige utfall. Robotlegen spør spørsmål X, pasienten svarer Y. Da må robotlegen vite hva som er riktig action basert på svar Y, og dette trengs det programmerere og leger for å definere.

 

Ja, legejobb er sikkert blant de "vanskeligste" jobbene som finnes, men det betyr ikke at ikke en del av denne jobben kan automatiseres. Det meste av det leger gjør idag er totalt bortkastet tid, og det er svært verdifulle arbeidstimer som blir kastet bort...

[aklla]

En programmeringsjobb kan tas over av roboter, men det krever jo programmerere som programmerer roboter som programerer det de skal programmere.

Altså, noen må programmere programmeringsrobotene og da er man jo like langt, bare at det er vanskeligere å programmere noe som skal programmere noe enn å faktisk programmere det selv.
 

Måtte bare

[The Avatar]

Det er klart at om teknologien blir god nok så kan vi gå over til å kun ha robotlegar.

 

Største utfordringa akkurat no er at sjølv om datamaskiner er betre til å analysere enn mennesker, så er ikkje datamaskiner gode nok til å innhente og systematisere opplysningar.

 

I dag løyser vi dette med det er legen som stiller spørsmål til pasienten, tar prøver, vurderer kva av opplysningane som er relevante, og til slutt bruke datamaskiner for å teste hypotesen til legen.

 

 

 

Berre det å lage ein rigg til å ta blodprøver som pasienten sjølv kan sette seg foran utan hjelp, og roboten klarer å stikke på rett plass uavhengig av om pasienten er eit lite barn eller ein sykelig overvektig mann, er ei kjempeutfordring å få til.

[AnnonymG]

 

Skal programmererne liksom ta 6-årig medisinsk utdanning, 2 år turnustjeneste og 10 år i spesialisering for å ta over kunnskapen legene har for å kunne drifte robotene? Hvem skal sitte på kunnskapen på slutten og drive med forskning? Det er gjerne avdelingene på sykehusene som driver litt med forskning ved siden av, det er ikke store forskningssentere som gjør dette. Kun robotene? 

 

Hvis dataingeniører tar 5-årig datautdannelse og så 6-årig lege-utdannelse og så jobber 12 år som lege så kan de sikkert drifte slike systemer...

Som sagt er det en del legejobber som fortsatt vil gjøres manuelt. Derfor trenger ikke alle leger nødvendigvis å ta ekstra programmeringsutdannelse, men de beste av de beste, de som vil være med å utvikle modellene, vil antakeligvis lære seg programmering på samme måte som kvantitative finansanalytikere ofte kan programmering, statistikk, matematikk og finans.

 

En fordel med å bruke robotlege er at denne har all mulig kunnskap. Istedenfor å gå til en allmennlege med begrenset kunnskap innen hvert felt vil man gå rett til verdens fremste eksperter på akkurat den plagen man har.

 

Men jeg tenker at alle jobber i samfunnet, som butikk-ekspeditører, alle ingeniører og ja, alle jobber egentlig, er enklere enn en lege-jobb, og vil bli tatt over først.

 

Hvis en robot kan ta over jobben til en lege, så kan den også ta over en programmeringsjobb. Det er jo bare å sette sammen data det også, og hvis en menneskehjerne kan programmere kan en smart nok AI gjøre det og.

Programmeringsjobber kan ikke tas over av roboter per dags dato. Programmering effektiviseres stadig mer, språk og vertøy blir mer abstrakte, men forsatt trengs det noen til å skrive en oppskrift på hva som skal skje ved forsjellige utfall. Robotlegen spør spørsmål X, pasienten svarer Y. Da må robotlegen vite hva som er riktig action basert på svar Y, og dette trengs det programmerere og leger for å definere.

 

Ja, legejobb er sikkert blant de "vanskeligste" jobbene som finnes, men det betyr ikke at ikke en del av denne jobben kan automatiseres. Det meste av det leger gjør idag er totalt bortkastet tid, og det er svært verdifulle arbeidstimer som blir kastet bort...

 

 

Jeg tror at man må sette seg litt inn i hvilke oppgaver leger har for å ha et utgangspunkt for dette. Som tidligere sagt tror jeg denne idéen hjelper for pasienter som har kroniske plager hvor leger ikke kan finne svar - dette er typisk de som kommer tilbake og tilbake til fastlegen uten noen utbedring av tilstanden sin.

 

Det finnes ikke en robot som klarer å utføre en kirurgisk operasjon på et menneske. Skulle veldig gjerne sett en robot bytte ut en karkirurg. Jeg ville ihvertfall ikke blitt operert av en robot som ikke takler komplikasjoner.

 

Akutte sykdommer kan ikke håndteres av roboter. Defibrillator er et av de få verktøyer vi har i dag som er automatisert, ellers finnes det ikke en robot som kan legge kanyle eller intubere. Det er heller ikke slik at man har alt praktisk utstyr med seg i felten, der er det egen kunnskap og erfaring som gjelder.

 

Robotkirurgi har i en en del negative sider. De er fancy, men koster sinnsykt mye penger og takler dårligere komplikasjoner under operasjon enn vanlig håndkirurgi.

 

Selv håper jeg at ny teknologi vil innta den medisinske verden, men dette tror jeg vil være best anvendt innenfor forskning og kroniske lidelser. Det vil nok være en del enkeltverktøy som kan være til god nytte, men kun verktøy og ikke utskiftning av legen med en robot. 

[Markedsfundamentalisten]

Noen leger her som har lyst til å bli med å starte et robotlege-selskap? Send gjerne en PM :-)

Endret 30. januar 2017 av Markedsfundamentalisten

[Naturmedisinsentralen A/S]

Vi ser frem til den dagen roboter utfører operasjoner, og tror det vil være en fordel og gi bedre resultater. 

Endret 31. januar 2017 av Naturmedisinsentralen A/S

[AnnonymG]

Vi ser frem til den dagen roboter utfører operasjoner, og tror det vil være en fordel og gi bedre resultater. 

 

Hvordan vil du forklare at det vil være en fordel og gi bedre resultater?

[nagina]

Mennesker gjør feil, enough?

[The Avatar]

Robotkirurgi har i en en del negative sider. De er fancy, men koster sinnsykt mye penger og takler dårligere komplikasjoner under operasjon enn vanlig håndkirurgi.

 

Det kan kanskje være at ein robot ikkje er like god på komplikasjonar, men med ein robot så vil ein kunne få langt færre komplikasjonar til å begynne med ved at roboten alltid er stødig på handa og har super reaksjonsevner, og at faren for smitte og infeksjon er langt lavare sidan roboten ikkje kan miste ureinheiter som augevipper og hudceller i operasjonssåret under operasjonen.

[AnnonymG]

 

Robotkirurgi har i en en del negative sider. De er fancy, men koster sinnsykt mye penger og takler dårligere komplikasjoner under operasjon enn vanlig håndkirurgi.

 

Det kan kanskje være at ein robot ikkje er like god på komplikasjonar, men med ein robot så vil ein kunne få langt færre komplikasjonar til å begynne med ved at roboten alltid er stødig på handa og har super reaksjonsevner, og at faren for smitte og infeksjon er langt lavare sidan roboten ikkje kan miste ureinheiter som augevipper og hudceller i operasjonssåret under operasjonen.

 

 

Husk at vi har anatomiske variasjoner mennesker imellom, og at blodårer, vev og organer ikke er like bra hos alle som blir operert. Det at man er mer stødig med en robot er fantastisk, og man bruker mye robot i kirurgi i dag. Allikevel så takler ikke roboten komplikasjoner under inngrep like bra som en "håndkirurg", og post-operative komplikasjoner med robot ses i mange tilfeller. Gjør man f.eks. en cystektomi (fjerning av urinblæren), vil en del pasienter få tilbud om å lage en ny blære fra et tarmsegment. En håndkirurg kan vurdere hvilken del av tarmen man skal bruke, ved å se på vaskularitet og vev, mens en robot har et så snevert syn gjennom kameraet, at de må bare plukke ut et segment uten like god vurdering. I robotkirurgi brukes stifter i stor grad, i håndkirurgi så syr man, og man man kan i tillegg sy i det laget av vevet som gir best fest. Stiftene går tvers igjennom alt og trykker vevet sammen.

 

Vi mennesker er biologiske vesen og består av organer og vev som er bløte og forskjellige fra individ til individ. Vi er ikke en fast masse som en datamaskin der roboten kan bytte ut deler når de går i stykker. Det er svært få post-operative komplikasjoner i dag i forhold til infeksjon, og de blir dessuten allerede godt forebygget.