Slik bidrar høner til mer klimavennelig betong

[magiga]

Legger egg og blir bindemiddel i sement.

Slik bidrar høner til mer klimavennelig betong

[Kalle K]

Her er det flere ganske diskutable påstander

 

 

I serien kommer det frem at tre millioner norske verpehøns destrueres årlig, og ikke egner seg til mat.

 

Reduserer CO2-avtrykket

............

 

– Å lage sement er svært energikrevende, så ved å velge avfall i stedet for kull reduserer vi karbonavtrykket fra sementproduksjonen. Det blir en vinn-vinn situasjon.

 

Er kanskje de to drøyeste.

 

Dette er simpelthen usant. Selvfølgelig egner disse hønene seg som mat. De ble brukt som mat i Norge tidligere og brukes som mat i dag f eks i Sverige.

 

At det skal være en co2 gevinst i å kaste flere millioner kilo med kjøtt fremfor å spise dem er et argument som trenger hjelp av Trumph sin alternative sannhet logikk for å kunne stemme. 

[Fri diskusjon og kunnskap]

Man kan brenne mat, og si det er bedre enn å brenne kull ( som er lagret "mat" fra noen millioner år siden). Men da må man vel være miljøverner  eller pengeøkonom.

Mat er mat. Penger er tall. Og en politisk ledelse i et land skal legge opp til at  resurser skal samkjøres og brukes på best mulig måte for samfunnets befolkning.  ( Ikke politikeres eller finansinstitusjoners)

Bakvendtland er bakvendt land, uansett hva politikere og tiden prøver å inbille oss..

Endret 28. januar 2017 av Fri diskusjon og kunnskap

[stigmv]

Hvor mye utgjør den reduksjonen de får i CO2-utslipp ved å brenne hønene i stedet for å bruke andre energikilder? Er det nok til å veie opp for at vi må importere hønsekjøtt fra Sverige for de av oss som fortsatt spiser høne? Hvorfor er kull eneste alternativ? Vi bruker da generelt lite kull som energikilde i Norge.

 

Men verst av alt er selvsagt påstanden om at norske verpehøns ikke egner seg som mat. Det gjelder selvsagt bare etter at de er destruert. Før det er de helt fin mat.

[Kalle K]

Hvor mye utgjør den reduksjonen de får i CO2-utslipp ved å brenne hønene i stedet for å bruke andre energikilder? Er det nok til å veie opp for at vi må importere hønsekjøtt fra Sverige for de av oss som fortsatt spiser høne? Hvorfor er kull eneste alternativ? Vi bruker da generelt lite kull som energikilde i Norge.

 

Men verst av alt er selvsagt påstanden om at norske verpehøns ikke egner seg som mat. Det gjelder selvsagt bare etter at de er destruert. Før det er de helt fin mat.

 

Tall for kylling viser at det gir ca 2.3 kg CO2-ekvivalenter per kg kjøtt

 

http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/107820/Bioforsk%20RAPPORT%208%20(171).pdf

 

Høne er mer sentvoksende, det er derfor rimelig å anta at tallet er høyere for dette kjøttet. Det er også rimelig å anta at når dette kjøttet kastes gir det et behov for å produsere kylling eller annet kjøtt med enda høyere klimagass utslipp til mat istedenfor.

 

Høna kastes heldigvis ikke rett i ovnen(noe som ville gitt mye fuktighet og dårlig energiutbytte), men må  først igjennom en destrueringsprosess hvor benmelet det fyres med produseres. Denne prosessen forbruker også energi.

 

Dersom enn skal være redelig her må sparte utslipp fra kull være høyere enn slike faktorer tiilsammen før det kan snakkes om noen gevinst.

 

Sintef er heller ikke helt enig med seg selv da andre hos Sintef kaller det ufornuftig og jobber med å utnytte denne resursen til mat.

 

http://gemini.no/2016/03/verpehons-skal-fa-nytt-etterliv/

 

Ifølge prior veier en høne ca 1600 gram. Om vi sier at 3 millioner høner gir 4 millioner kg kjøtt som istedet må produseres som kyllingkjøtt så snakker vi om en besparelse på 2,3 x 4 = 9,2 millioner kilo spart co2 på å utnytte denne matresursen.

Endret 28. januar 2017 av Kalle K

[Magnetmannen]

Det er ikke økonomisk å selge disse hønene som mat. DERFOR destrueres de.

[Eivind Toreid]

Det er ikke økonomisk å selge disse hønene som mat. DERFOR destrueres de.

 

Jeg hører næringa sier det. Men mitt inntrykk er at de ikke har prøvd så veldig hardt å markedsføre og selge det, utvikle alternative produkter. Høne må koke lengre enn kylling for å bli mør, muligens tar det for mye tid i dagens samfunn. Men hva med kjøttdeig, kjøttboller eller noe sånt? I verste fall for til oppdrettslaks eller pelsdyr?

 

Om sementindustrien skal ha fornybar energi å fyre med.... det må da finnes endel trevirke som ikke utnyttes. Jeg ser sjøl hvor mye ved jeg kunne tatt med meg under kraftlinjer, langs veikanter, på områder som ryddes, hvor særlig løvtre blir liggende å råtne. Og jeg tenker på det jeg har sett fra bilvinduet, det ligger noen titalls meter fra vei, lett tilgjengelig.

[OnetroM]

Vi som forbrukere får jaggu ta vår del av ansvaret for at hønene brukes i industri og ikke til middag. Hadde etterspørselen vært der hadde næringa fulgt etter. Når lagde noen her hønsefrikasé sist? Hvor mange foretrekker strykningsdeler fremfor biffkjøtt osv?

Det finnes garantert muligheter til nye produkter man kan lage av senete gamle høner, men per i dag er det tydeligvis mer lønnsom å destruere enn å foredle.

[Vetle Houg]

Her er det flere ganske diskutable påstander

 

 

I serien kommer det frem at tre millioner norske verpehøns destrueres årlig, og ikke egner seg til mat.

  Reduserer CO2-avtrykket

............

 – Å lage sement er svært energikrevende, så ved å velge avfall i stedet for kull reduserer vi karbonavtrykket fra sementproduksjonen. Det blir en vinn-vinn situasjon.

 

Er kanskje de to drøyeste.

 

Dette er simpelthen usant. Selvfølgelig egner disse hønene seg som mat. De ble brukt som mat i Norge tidligere og brukes som mat i dag f eks i Sverige.

 

At det skal være en co2 gevinst i å kaste flere millioner kilo med kjøtt fremfor å spise dem er et argument som trenger hjelp av Trumph sin alternative sannhet logikk for å kunne stemme. 

I sementovnen i Brevik brukes det 12-15 000 tonn beinmel i året. Dette er først og fremst slakteavfall som ikke har noen matanvendelse, som beinmarg, hjerne etc. Tidligere ble deler av dette brukt som dyrefor, men pga Creutzfeldt-Jakobs sykdom osv må dette destrueres. Og da er det god miljøpolitikk å benytte et slikt forbehandlet avfall som brensel.

 

Det er ikke noe problem for sementindustrien om flere av hønene blir spist, betongen trenger ikke hønene. Men når man først har et avfallsprodukt basert på biomasse, er det lurt å kunne bruke dette til å erstatte kull.

[Vetle Houg]

 

Om sementindustrien skal ha fornybar energi å fyre med.... det må da finnes endel trevirke som ikke utnyttes. Jeg ser sjøl hvor mye ved jeg kunne tatt med meg under kraftlinjer, langs veikanter, på områder som ryddes, hvor særlig løvtre blir liggende å råtne. Og jeg tenker på det jeg har sett fra bilvinduet, det ligger noen titalls meter fra vei, lett tilgjengelig.

 

Sementindustrien fyrer med flere typer alternative brensler. Foruten det omtale beinmelet brukes det oppkvernet tekstiler, papir, plast m.m. Fra farlig avfall som maling, lakk, løsemidler og oljer lages det brensel, både en flytende variant, og en fast - som er blandet med flis. Se f.eks her: https://youtu.be/fqnqoBizOYE

 

I et forsøk ved fabrikken i Kjøpsvik testes slam fra fiskeoppdrett, foreløpig med gode resultater. Om større deler av oppdrettsnæringen blir lukket, vil man også kunne nyttiggjøre seg av alt slammet som dette genererer.

[Vetle Houg]

Hvor mye utgjør den reduksjonen de får i CO2-utslipp ved å brenne hønene i stedet for å bruke andre energikilder? Er det nok til å veie opp for at vi må importere hønsekjøtt fra Sverige for de av oss som fortsatt spiser høne? Hvorfor er kull eneste alternativ? Vi bruker da generelt lite kull som energikilde i Norge.

 

Men verst av alt er selvsagt påstanden om at norske verpehøns ikke egner seg som mat. Det gjelder selvsagt bare etter at de er destruert. Før det er de helt fin mat.

 

Ett tonn beinmel har samme brennverdi som 600 kg kull. Ett tonn kull gir et utslipp på 2,86 tonn CO2. Fabrikken i Brevik forbrenner ca 12.000 tonn beinmel i året - altså en besparelse på ca 20.000 tonn CO2.

(Vi snakker altså om kvotepliktig CO2 siden biomasse regnes som klimanøytralt.)

 

Kull er tradisjonelt det vanligste brenselet i sementproduksjon fordi man trenger høy temperatur (flammetemperatur på 2500 ºC) og har stort ovnsvolum og mye råmaterialer som skal varmes opp. Gjennom ombygninger, moderniseringer og etablering av prosesser for gjenvinning av avfall er man i Brevik nå oppe i en erstatningsgrad på over 65 %. Så, stadig mer av kullet erstattes av andre og alternative energikilder.

[Kalle K]

 

Her er det flere ganske diskutable påstander

 

 

I serien kommer det frem at tre millioner norske verpehøns destrueres årlig, og ikke egner seg til mat.

  Reduserer CO2-avtrykket

............

 – Å lage sement er svært energikrevende, så ved å velge avfall i stedet for kull reduserer vi karbonavtrykket fra sementproduksjonen. Det blir en vinn-vinn situasjon.

 

Er kanskje de to drøyeste.

 

Dette er simpelthen usant. Selvfølgelig egner disse hønene seg som mat. De ble brukt som mat i Norge tidligere og brukes som mat i dag f eks i Sverige.

 

At det skal være en co2 gevinst i å kaste flere millioner kilo med kjøtt fremfor å spise dem er et argument som trenger hjelp av Trumph sin alternative sannhet logikk for å kunne stemme. 

I sementovnen i Brevik brukes det 12-15 000 tonn beinmel i året. Dette er først og fremst slakteavfall som ikke har noen matanvendelse, som beinmarg, hjerne etc. Tidligere ble deler av dette brukt som dyrefor, men pga Creutzfeldt-Jakobs sykdom osv må dette destrueres. Og da er det god miljøpolitikk å benytte et slikt forbehandlet avfall som brensel.

 

Det er ikke noe problem for sementindustrien om flere av hønene blir spist, betongen trenger ikke hønene. Men når man først har et avfallsprodukt basert på biomasse, er det lurt å kunne bruke dette til å erstatte kull.

 

 

Sementovnene i Brevik har jeg ganske god kjennskap til etter å ha vært nabo til dem i over 40 år, jobbet på fabrikken og kjenner de fleste av dem som jobber der nå.

 

Et av problemene med fabrikken er at det blir sett på som et svik i lokalmiljøet å stille spørsmål ved deler av virksomheten. Det fører til merkelig skylapp argumentering full av stråmenn. Dette dreier seg ikke om slakteavfall eller forbud mot å bruke storfeprodukter som for til storfe. Ingen er imot å bruke restene som ikke kan utnyttes til noe som energikilde.

 

Disse hønene er ikke avfall ei heller er det relevant med noen av de andre argumentene. Dette er mat som kastes, det er uetisk og en sløsing med ressurser.

 

Alle påstandene om at det ikke er lønnsomt, mangler etterspørsel osv blir bare påstander. Faktum er at de tilbys ikke forbruker i Norge, i andre land utnyttes de. Jeg forstår at de nok er litt mer kostbare å slakte enn det enn broiler er. Men på den annen side så er dette "gjenbruk"  av egghøner, noe som gjør dem til nesten gratis råvare.

 

På forsiden av TU ligger det nå en sak med overskriften

 

God etikk er et konkurransefortrinn. Dårlig etikk vil bli avslørt

 

Det er etter min mening dårlig dømekraft og manglende etikk fra Norcem sin side å ikke ta eget initiativ til å skille mellom avfall fra slakterier og matkasting. Det er en enkel måte å fremstå som ansvarlig med en bevist holdning rundt miljø og ressursutnyttelse.

 

Som kommunikasjonssjef ved fabrikken har du større mulighet til å ta opp dette på riktig nivå enn det jeg har.

Endret 30. januar 2017 av Kalle K

[OnetroM]

Disse hønene er ikke avfall ei heller er det relevant med noen av de andre argumentene. Dette er mat som kastes, det er uetisk og en sløsing med ressurser.

 

Alle påstandene om at det ikke er lønnsomt, mangler etterspørsel osv blir bare påstander. Faktum er at de tilbys ikke forbruker i Norge, i andre land utnyttes de. Jeg forstår at de nok er litt mer kostbare å slakte enn det enn broiler er. Men på den annen side så er dette "gjenbruk"  av egghøner, noe som gjør dem til nesten gratis råvare.

 

 

Høns tilbys forbruker i Norge idag, men i svært begrenset omfang. Coop-kjeden selger frosne høner. Dette produktet ble solgt "overalt" for en del år tilbake, men faller ut av sortimentet når etterspørselen blir for lav. Hylleplassen har mao bedre avkastning ved å sette en annet produkt på den plassen. 

Det er ikke bare slaktingen som krever egen linje, men foredlingen er ikke på plass. Disse gamle hønene er senete og seige, folk vil bare ha mørk kyllingkjøtt. At de selges i andre land sier mer om holdningene folk har til mat og råvarer. I polen selges f.eks hjerter av høns og kylling, nordmenn flest ville ikke tatt i denne "delikatessen". Følgelig blir den heller ikke presentert oss i annet enn de største butikkene med bredest utvalg. 

 

Prøver egentlig ikke å forsvare at høns blir brent fremfor spist, men hadde etterspørselen vært der hadde garantert noen sett sitt snitt til å tjene penger på det. Per idag er det tydeligvis billigere å destruere dem, de er tross alt avlet opp som "produksjonsdyr" og lagt X-antall egg til påskefrokosten vår.

[OnetroM]

https://www.nrk.no/livsstil/honer-ble-til-betong-_-na-kan-de-bli-menneskemat-1.13354719

[M98kF1]

[...]Høns tilbys forbruker i Norge idag, men i svært begrenset omfang. Coop-kjeden selger frosne høner. Dette produktet ble solgt "overalt" for en del år tilbake, men faller ut av sortimentet når etterspørselen blir for lav. [....]

Men nå ble det ikke akkurat brukt veldig store ressurser på å gjøre høne til en attraktiv vare heller... En gul plastpose nederst i frysedisken og når den åpnes finner du en høne innhyllet i blodig is, fremdeles med litt fjær her og der og litt eggstokkrester og en halv lunge og sånn på innsiden. 

[OnetroM]

Kjøpte to høner denne uka for å teste. De er frosne som du sier, men pakket pent og tilsvarende som en hel kylling. Men det er jo pokker ta meg mindre mat på ei høne enn ett diger kyllingbryst. Ble mye kraft og helt utrolig mye bedre smak enn å koke på et kyllingskrog, men det er en del jobb. Helgejobb for folk som liker å tusle på kjøkkenet, så blir nok mer høne på meg fremover. 

Jeg ser ikke for meg stort andre produkter fra den skrotten enn hel variant eller malt opp som f.eks hønsekjøttdeig. 

Vi er nok bortskjemte med kyllingkjøtt, men det er jo også en annen hønserase enn de vi bruker til eggproduksjon.

[trikola]

Hva med frossen ferdigmat https://no.wikipedia.org/wiki/Frikass%C3%A9 ? Tror jeg kunne venne meg til det.

[RJohannesen]

Kiwi får nå lagd grillpølser med 11% verpehøne, det kan jo være en grei bruk, men jeg stusser litt over at de må betale 3 ganger så mye for høne som for kylling.

 

https://kiwi.no/Tema/samfunnsansvar/Miljo-og-barekraft/Na-far-du-kjopt-polse-med-verpehone-hos-KIWI/

[4RFZUK0I]

Denne artikkelen syns jeg var litt i drøyeste lage med høyt diskutable påstander.

[Gjest Slettet+9817324]

https://www.youtube.com/watch?v=axAmED7lqe4

 

*humrer*