Medisin for dyr i Norge, få resept i utlandet og importere?

[kanelblad]

Jeg har en hudsykdom, som rammer en veldig liten del av befolkningen i verden (cirka 5%). Jeg får medisiner mot sykdommen, men det er kremer og tabletter (gir ikke lengre noen virkning). Sykdommen blir bare verre og verre

Jeg veit at det finnes medisiner som virker (biologiske), men Norge, og norske hudleger, er så jævlig strenge! pga, prisen. Det kommer nok også av at Norge er et av de mest konservative landene i Europa, sikkert hele verden også. Du må prøve ditt, og du må prøve datt, og når det er fullført kommer de med en ny unnskyldning. Blir så jævlig oppgitt!! Alle utlendinger tror Norge har gratis helsehjelp, og de har jo i prinsippet det, men å skrive ut en medisin sånn at en person får et bedre liv, nei det gidder de ikke. 

Jeg veit at medisinen nok er enklere å få i andre land, men jeg har bare norsk statsborgerskap (dessverre).

Er det noen som har erfaring, eventuelt hørt om noen som har fått utskrevet resepter i andre land?

[BuffyAnneSummers]

Du trenger ikke statsborgerskap for å dra til ett annet land, gå til legen og få medisiner.

[kanelblad]

Jepp. I følge legeforeningen.no så kan Norske statsborgere få medisin på resept i utlandet, så lenge landet en prøver å få medisin fra er en del av EU. De skriver:

"Legers rekvireringsrett innen EØS-området er regulert i rekvirerings- og utleveringsforskriften. Det fremgår av forskriften at leger som er autorisert i et nordisk land og leger som fyller vilkårene for å yte tjeneste i Norge i samsvar med forskrift om godkjenning av helsepersonell i henhold til EØS-avtalen, kan rekvirere legemidler som i Norge er plassert i reseptgruppe B og C. Det er visse begrensninger i retten til å rekvirere, for eksempel er det ikke adgang for disse leger til å bruke telefon- og telefaksresepter og resept på legemiddel i reseptgruppe A." 

Medisin jeg ønsker meg er i reseptgruppe C heldigvis! Kanskje jeg har funnet løsningen..!"

[Vox_populi]

Norge, og norske hudleger, er så jævlig strenge! pga, prisen. 

Jeg har ikke inntrykk av at prisen er noen hindring, det blir pasientenes problem. Jeg har betydelige utgifter til en hudsykdom, og nylig fikk jeg også pålegg om å kjøpe litt forbindingssaker til et lite sår for kr 2500.

 

Jeg forutsetter at dine utgifter ikke gjelder preparater på blå resept, for i så tilfelle blir det mye dyrere å dra til utlandet og betale full pris der, selv om du skulle ha fått tak i gyldig ordinær resept av norsk eller utenlandsk lege.

[kanelblad]

 

Norge, og norske hudleger, er så jævlig strenge! pga, prisen. 

Jeg har ikke inntrykk av at prisen er noen hindring, det blir pasientenes problem. Jeg har betydelige utgifter til en hudsykdom, og nylig fikk jeg også pålegg om å kjøpe litt forbindingssaker til et lite sår for kr 2500.

 

Jeg forutsetter at dine utgifter ikke gjelder preparater på blå resept, for i så tilfelle blir det mye dyrere å dra til utlandet og betale full pris der, selv om du skulle ha fått tak i gyldig ordinær resept av norsk eller utenlandsk lege.

 

Du har misforstått det jeg skriver! Dette er ikke utgifter jeg må betale, men staten. Betaler jeg selv, så er det overhodet ikke noe problem å skaffe medisinen! Dessverre for meg, så er jeg ikke lege, eller har et annet yrke hvor jeg tjener 1+mill i året. Denne medisinen koster rundt 300 000 kr (i året). Når denne medisinen blir innvilget til mennesker, så betyr det at avdelingen på sykehuset eller hvor de nå holder til, har brukt opp en del av sin statlige støtte dette året. Det betyr igjen at de har mindre ressurser på andre formål. Derfor er de så forbanna NAZI, og rett og slett slem mot mange som ville fått livene sine tilbake til normale tilstander. 

 

De synes tydeligvis at et menneskeliv ikke er verdt 300 000 kroner engang. Jepp her har vi Norge, det snille, rike,mest demokratiske landet i verden. Ta seg råd til å gi mennesker medisin for usle 300 000 kroner, ja usle, i følge nettoinntekt for Norge, så er dette ikke engang småpenger (kommer ikke på et bedre ord) FORBANNA DRITT LAND!

Endret 26. januar 2017 av kanelblad

[Lami]

Så du vil skaffe medisiner i utlandet fordi du ikke vil sykehuset skal gi deg så dyre medisiner?

 

Hva med å bare være glad for at du får så dyre medisiner gratis? Privilegiet med å bo i dette landet. Sykehus har penger så det rår, de mottar støtte ikke både fra Staten, så de klarer nok fint å brødfø sånne som deg uten problemer.

[kanelblad]

Så du vil skaffe medisiner i utlandet fordi du ikke vil sykehuset skal gi deg så dyre medisiner?

 

Hva med å bare være glad for at du får så dyre medisiner gratis? Privilegiet med å bo i dette landet. Sykehus har penger så det rår, de mottar støtte ikke både fra Staten, så de klarer nok fint å brødfø sånne som deg uten problemer.

Djizzes. Har du itj lært dæ å les?

[Gjest Slettet+6132]

Man kan jo bytte leger og høre om det finnes muligheter.

 

Det er vel egentlig bare akutte og ikke-planlagt behandling som dekkes når man er på ferie. Det kan likevel være en mulighet å få resept på denne måten som så må dekkes av Helfo. Når dette først er gjort og behandling påbegynt vil vel kanskje norske leger fortsette å skrive ut dette til deg.

 

Strekker man tanken videre kan jo flytting til utlandet være en løsning. Da kommer man automatisk under utenlandsk folketrygd, så får man heller vurdere å flytte tilbake til Norge. Er litt usikker om dette lar seg gjøre i teorien om man har fast jobb i Norge. Men i utgangspunktet er det å jobbe i et annet land vanlig i dag.

 

Jeg forstår at medisinen er betraktelig billigere i andre land, og da ville jeg personlig reist å kjøpt den der selv, særlig om sykdommen gjør livet surt.

 

Kan også nevne at det finnes nettleger og online-konsultasjoner. Man kan da hente resepten poste-restante i Sverige eller sende den til en svensk adresse om du har en venn der.

[BuffyAnneSummers]

''Det er vel egentlig bare akutte og ikke-planlagt behandling som dekkes når man er på ferie''

Det spørs på hvilken reiseforsikring du har. Så lenge du har nok penger så kan du nok gå til legen for hva som helst i utlandet.

Endret 26. januar 2017 av BuffyAnneSummers

[Gjest Slettet+6132]

Jeg har ikke hatt forsikring i tankene overhodet. Kun hva man har rett på i EU-land, og hvordan dette kan løses.

 

Etter mitt hode så har man rett på den behandling landets innbyggere får ved flytting. Da er det jo et paradoks at flere som ikke får kreftmedisin ikke flytter utenlands, så det må være en hake her.

 

Jeg er også usikker på hvordan behandling løses ved midlertidig opphold på inntil ett år. Det er nå slik at blåresepter gjelder i tre mnd og man får ut til tre måneders bruk på apoteket. Dette kan i enkelte tilfeller økes til seks.

[kanelblad]

Jeg har ikke hatt forsikring i tankene overhodet. Kun hva man har rett på i EU-land, og hvordan dette kan løses.

 

Etter mitt hode så har man rett på den behandling landets innbyggere får ved flytting. Da er det jo et paradoks at flere som ikke får kreftmedisin ikke flytter utenlands, så det må være en hake her.

 

Jeg er også usikker på hvordan behandling løses ved midlertidig opphold på inntil ett år. Det er nå slik at blåresepter gjelder i tre mnd og man får ut til tre måneders bruk på apoteket. Dette kan i enkelte tilfeller økes til seks.

Takk for at du forsøker å hjelpe. Dessverre er biologiske medisiner mot psoriasis veldig stabil i pris, verden over. For å få dette preparatet ihvertfall i Norge, så må en viss prosent av kroppen være dekket. Tror kravet er 10 %. Jeg ligger ikke på 10 %, men rundt 8 %. Psoriasisen min befinner seg over hele hodebunnen, cirka 40 % i ansiktet, og dessverre så er det kanskje bare 2 % av den resterende på kroppen. Jeg sier dessverre, for dette partiet dekker de fleste, meg inkludert til med klær. Ansiktet derimot..... Er sykt vanskelig psykisk. Klarer ingenting. Har sluttet på skolen, vegrer meg for å møte folk, og møter jeg på noen kjentfolk, så prøver jeg å late som jeg ikke har sett vedkommende.

Har forsøkt å få denne medisinen i 2 år nå, og uten den, så ser jeg ikke vitsen med noen ting lenger. 

I følge kriteriene for å få den i Norge:

 5.3.3 Krav til sykdomsaktivitet

i) Ved plakkpsoriasis PASI >10 og BSA >10

     - og en DLQI >10

     - og aktiv psoriasis i minst 6 måneder.

     Merknad:

• I helt spesielle tilfeller (f. eks. ved ansikts- eller akral plakkpsoriasis) kan kravet  om PASI > 10 og BSA > 10 fravikes. Søknad skal også i disse tilfellene vurderes ved universitetsklinikk.

og: 5.3.4 Krav til tidligere gjennomført medikamentell behandling ved plakkpsoriasis;

Minst 3 måneders behandling med UV-B, UV-B-TL 01 eller PUVA

     - og minst 3 måneders behandling med acitretin i adekvat dose. Dette krav gjelder ikke for kvinner i fertil alder.

     - og minst 3 måneders behandling med metotreksat i adekvat dose.

     Merknader:

• Behandling med acitretin kan kombineres med lysbehandling.
• I spesielle tilfelle av aktiv og alvorlig sykdom, der det er åpenbart at pasienten ikke vil komme til målet med ovennevnte behandling, kan kravene ovenfor fravikes. I tilfelle der lysbehandling av praktiske årsaker ikke lar seg gjennomføre, kan kravet om gjennomført lysbehandling fravikes. Søknad skal også i disse tilfellene vurderes ved universitetsklinikk.

• Jeg holder nå på med den siste lysbehandlingen, men jeg er 99.9 % sikker på at de kommer til å avslå. De kommer simpelthen til å komme på en ny unnskyldning. Sikkert på grunn av at jeg ikke er flink nok til å diskutere, og at jeg ikke er noen advokat. MEN, jeg oppfyller jo disse kriteriene, med unntak av at jeg må igjennom en latterlig lysbehandling som de "tror" skal hjelpe meg. Første gangen jeg var på møte med de (1 år siden), så var unnskyldningen for lite psoriasis. Andre gangen (2 måneder siden) så var unnskyldningen en lysbehandling som jeg ikke hadde tatt. I teorien kan de ikke nekte meg det neste gang (om ikke psoriasisen har blitt drastisk bedre), men jeg frykter de gjør de. Derfor: Hadde det vært lurt å få hjelp av en flink advokat til å ta seg av argumentnasjonen, og henvise til loven (kriteriene og hva en har måttet prøve for å få det)? 
• Jeg har et lite håp at advokat er veien å gå, og jeg tenker på en veldig, veldig flink advokat med LANG erfaring. Driter i om det koster meg 10-30 tusen kroner. Føler dette blir JA til å leve, eller Nei livet er over (hvis de avslår neste gang). 

Endret 26. januar 2017 av kanelblad

[Gjest Slettet+6132]

Det er fortsatt en reel mulighet for å få dette dekket, så smør deg med tolmodighet. Videre finnes vel klagemuligheter? Mener det er noe som heter pasient -og brukerombud.

 

Du kan jo selv vise til paragrafene om legen blir vrien og true med pasientombudet samt lufte ideen om advokat. Som du sier er advokat en liten pris å betale om du får effektiv behandling, men så mye styr bør ikke være nødvendig.

 

Legebytte er jo stikkord.

 

Lykke til!

[Vox_populi]

300 000 pr. år eller 25 000 pr. måned er ikke småpenger –  det vet alle som tjener egne penger. Ganske få makter å spare så mye i lengda. At man kvir seg for å bruke så mye på én eneste pasient, burde være høyst forståelig, selv om en er part i saka.

[Kikert]

I Norge så er det godkjente medisiner for hver sykdom og for å få unntak fra disse standardmedisinene så må alt annet være prøvd. I den lista av medisiner så er prisen en faktor, men også "virkegrad". Koster noe 10 kroner og funker på 1% så tar de heller noe til 30 kroner som funker på 50%.

 

De kan godkjenne medisiner utenfor lista si også, men det tar lang tid og det trengs dokumentasjon på at ingenting annet funker.

 

Det er hvertfall slik jeg har forstått det, men det kan hende det er litt feil.

 

Edit; Min svigersøster fikk nettopp godkjent en sabla dyr medisin etter hvertfall 5+ år med testing av alt annet. Det er en kronisk sykdom som er ganske sjelden, husker ikke navnet.

Endret 27. januar 2017 av 4 3

[toth]

 

1: I Norge så er det godkjente medisiner for hver sykdom

 

2: De kan godkjenne medisiner utenfor lista si også, men det tar lang tid og det trengs dokumentasjon på at ingenting annet funker.

 

1: Neida, det finnes nok av sykdommer som ikke har medisiner normalt tilgjengelig i Norge.

2: Det tar normalt 3-4 uker å få godkjent ikke-godkjent preparat hos HELFO, og det kreves ikke dokumentasjon på at ingenting annet virker - det kreves derimot at legen mener denne medisinen vil virke enda bedre.

Endret 28. januar 2017 av toth

[Skandinav]

I første hånd slutter jeg meg til det som Nidar sier, oppsøk Pasient- og brukerombudet i ditt fylke. Der jobber det en jurist som kan gi deg råd og veileding om hvordan du kan gå videre og om dine rettigheter generelt.

 

Subsidiært kan du oppsøke hvilken som helst privatlege i EU/EØS, selvfølgelig i det landet som pr nå er billigst med den medisinen du skal ha. Legen der skriver en resept og en engelsk behandlingserklæring. Så drar du til det utenlandske apoteket og kjøper behandling for 3 måneder. Det er det som det er lov å ta med seg inn i Norge. Når du kommer til Tollen, er det lurt å gå på rødt og fremvise medisiner og erklæringer/resepter.

Baksiden er at du mister dine norske pasientrettigheter ved dette, det vil si klagemuligheter og evt. pasientskadeerstatning.

[Kikert]

1: I Norge så er det godkjente medisiner for hver sykdom

 

2: De kan godkjenne medisiner utenfor lista si også, men det tar lang tid og det trengs dokumentasjon på at ingenting annet funker.

 

1: Neida, det finnes nok av sykdommer som ikke har medisiner normalt tilgjengelig i Norge.

2: Det tar normalt 3-4 uker å få godkjent ikke-godkjent preparat hos HELFO, og det kreves ikke dokumentasjon på at ingenting annet virker - det kreves derimot at legen mener denne medisinen vil virke enda bedre.

 

1.

2. Det kan godt være, men i praksis så vil ikke legen sette deg rett på det dyreste som ikke er godkjent selv om det er best i alle tilfeller. Det tar tid siden man, etter hva jeg vet, alltid må gå "runden". Nå er jo erfaringen min veldig begrenset, men jeg tviler på at det er mange som får "godsakene" med en gang.

[kanelblad]

Takk for engasjementet folkens. Medisinen er tillatt i Norge, så det er ikke der problemet ligger, som jeg tidligere har beskrevet.

Snakke med en jurist på pasient- og brukerombudet før min neste konsultasjon skal jeg absolutt gjøre!

 

Det er sikkert flere her inne, som har hudproblemer, og går regelmessig til hudlege. Dessverre finnes det hudleger som bare tenker økonomisk (er nok flertallet), og noen få som tenker på det menneskelige aspektet oppi det hele. For min del er storparten av hudlegene, der jeg har vært tidligere matematisk innstilte, men jeg veit det finnes medmennesker, også, men jeg veit ikke av noen, som har dispensasjon til å gi biologisk medisin.

Om noen uker så har jeg tatt alt, som finnes, før du har "krav" på biologisk medisin. Jeg trodde at jeg hadde tatt alt forrige gangen biologisk medisin var tema på sykehuset, men da var det ei gammel Norsk megge, som sa "Har du prøvd ei lysbehandling, hvor du står i ett slags solarium, og får sol på hele kroppen". Meg: "Nei, men er det ett krav?". Samme sure megga "Njjjaaa". 

 

Som beskrevet har jeg forsøkt å få denne medisinen i snart 2 år. Biologisk medisin har vært tema 2 ganger. Første gangen var begrunnelsen "for lite prosentandelen", men denne "fancy lysbheandlingen" ble ikke nevnt. Samme dama var da også tilstede. 

 

Norge er dessverre et korrupt land! Hadde jeg tilhørt kongefamilien, vært ungen til statsministeren, eller til en av hudlegene hadde det ikke vært noe problem overhodet å få medisinen, som fungerer 100 %! 

Til dere som går til medmenneskelige hudleger: Kan du sende meg navnet til vedkommende på PM. Spiller ikke noen rolle hvor i landet vedkommende holder til. Har til neste gang tenkt å lage meg flere konsultasjoner rundt omkring i landet, så det hadde vært hyggelig om noen kunnet gitt meg navnet på en slik hudlege ®! 

Endret 27. januar 2017 av kanelblad

[toth]

Til dere som går til medmenneskelige hudleger: Kan du sende meg navnet til vedkommende på PM. Spiller ikke noen rolle hvor i landet vedkommende holder til. Har til neste gang tenkt å lage meg flere konsultasjoner rundt omkring i landet, så det hadde vært hyggelig om noen kunnet gitt meg navnet på en slik hudlege ®!

Prøv å bli henvist til hudavdelingen på St Olav, de har hvertfall vært ekstremt forståelsesfulle og medmenneskelige ifht meg - aldri hørt et pip om økonomi nevnt.