Gå til innhold

Radontiltak slaktes: Metoden fungerer bare halve året


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er anslått at radon i norske boliger forårsaker rundt 300 tilfeller av lungekreft hvert år.

Denne påstanden gjentas ofte i markedsføring av både målere, sporfilm og diverse tiltak, men hvor stammer den fra? Er dette en simpel lineær interpolering (LNT) ned fra ekstreme verdier? Eller er den underbygget med faktiske tall fra relevante strålingsdoser? Og gjelder det kun røykere eller tar hensyn til synkende andel røykere?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Er det ikke lurt med litt førevar enn ettersnar da Simen1? Spørsmålet var likevel smart å stille, men jeg vil like å vri på situasjonen, slik at folk ikke tar seg en hvilepute basert på det du forteller om av avvik i statistikkøyemed.

 

Noen nær meg døde av lungekreft. Aldri-røyker, sykehuset tenkte seg at det da  kanskje var radon som kunne være det ukjente svaret på mysteriet. F.eks. der han vokste opp i barndommen. Radonmålinger ble gjort en stund før kreften tok jerngrep, men det ble ikke funnet noen radonverdier som var alarmerende på det stedet han bodde når kreften begynte å vise seg. Han hadde også bodd der i mange år forut for kreften. De siste årene så bruktes det også en del EL-bil framfor kreftfremkallende hexan fra bensinpumpefylling.

Endret av G
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det ikke lurt med litt førevar enn ettersnar da Simen1?

Antyder du at usikkerheten er kjempehøy og kunnskapen om sammenhengene elendig kartlagt? I så fall bør vi forske mer på saken, men jeg tror ikke det er tilfellet. Jeg tror det er forsket ganske grundig, ørten steder i verden, men at studiene spriker på grunn av andre ting som forskjeller i kosthold, levesett etc.

 

Trist å høre at du har mistet noen til kreften, men jeg tror ikke det kommer noe positivt ut av en voldsom spekulasjon og leting etter en enkelt synder. Enkeltsaker kan sjeldent (aldri?) spores med sikkerhet tilbake til en helt bestemt årsak. Det er statistiske studier over lang tid med mange deltakere som gjelder når man skal studere risiko. Da spiller metoden og eventuelle metodiske svakheter en stor rolle for resultatet av studien.

 

Den menneskelige psyke er sånn at man forsøker å finne mønster selv der det ikke er noe mønster. Et eksempel er et fra min egen omgangskrets. En person hadde fått svulst på høyre side av hjernen og var skråsikker på at mobiltelefonen var den direkte årsaken fordi han alltid holdt telefonen på høyre side. Så mimret jeg om et par andre personer som hadde fått svulst på hjernen og lurte på om vedkommende mente mobiltelefonen var årsaken til det også - Javisst. Så fortalte jeg at begge svulst-episodene skjedde før 1990 og ingen av de hadde eid mobiltelefon før lenge etter de ble friskmeldte. Videre finnes det studier av folk som har hatt hjernesvulst, der det ikke var noen signifikant sammenheng mellom side svulsten utviklet seg på og side man vanligvis holder telefonen. Det er bare det at mennesker forsøker å finne mønster der det ikke finnes. Det vil si at historiene der telefon og svulst-side sammenfaller blir husket og gjentatt, mens de like mange historiene der sidene ikke sammenfaller, blir glemt og forbigått i stillhet. Dermed danner folk flest seg et feil inntrykk av årsaksammenhengen. Urbane myter.

 

Skal man komme noen vei, blant annet med forebygging mot reelle risikoer, så må man først finne ut hva som er reelt og hva som er innbilte mønster der det ikke finnes mønster. Klarer vi ikke dette så risikerer vi å bruke tid og krefter på å forebygge mot ting som er helt ufarlige, mens de farlige tingene fortsetter å utgjøre en reell risiko. Derfor mener jeg føre var prinsippet kan gjøre mer skade enn nytte.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Man skal ihvertfall ikke bli helt klok på spørsmålet om radon når Huseierne.no har frisluppet følgende tekst om tema:

 

http://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/sikkerhet1/radon-ikke-skadelig/

 

Er det der du fikk idéen om at radon kanskje ikke er så farlig som man har trodd inntil nå? Jeg vet rett og slett for lite om ting. Nå har jeg luftet at en jeg kjente døde av lungekreft som var ikke-røyker hele sitt liv, men det var ukjent årsak til kreften rett og slett. Så hvor stor verdi slikt har vet jeg ikke. Men, det er en sann historie. Det var en bra mann som gikk bort. Veldig trist.

Endret av G
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg har ikke lest den der, men skal lese litt nå og se om det sammenfaller med det jeg har lest.

 

Edit: Ja, det er nettopp LNT-modellen jeg har hørt vært kritisert. Riktignok før artikkelen 13. januar, men etter rapporten ble publisert (november 2016).

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Skal man komme noen vei, blant annet med forebygging mot reelle risikoer, så må man først finne ut hva som er reelt og hva som er innbilte mønster der det ikke finnes mønster. Klarer vi ikke dette så risikerer vi å bruke tid og krefter på å forebygge mot ting som er helt ufarlige, mens de farlige tingene fortsetter å utgjøre en reell risiko. Derfor mener jeg føre var prinsippet kan gjøre mer skade enn nytte.

 

 

Jeg er faktisk noe på bølgelengde med deg i det meste du har sagt om dette om kreft med mere. Klippet for lesbarhetens skyld.

 

Du er inne på noe svært viktig. Lunger blir utsatt for så mye mer påkjenning enn kun radon. Noen vasker f.eks. ivrig med klor og da blir jo lungene utsatt for at kloret reagerer med vannet i lungene. Jeg vet for lite om klor, men vet at det er et giftig kjemikalie.

 

Hexan har jeg jo nevnt. Mange har industriarbeidsplasser og utsettes for mye rart, på tross av ymse HMS-tiltak. Man lever som regel lengre enn 30 år i moderne tid her i industrilandene. Man utsettes for svært mye forskjellig som kommer i kontakt med lungene i løpet av et liv.

 

Kroppen har en rekke beskyttelsesmekanismer for å bryte ned kreft daglig i våre kropper. Noen ganger treffer det ikke og noen får utviklet kreft. Genetikk, miljøpåvirkning i det hele tatt et voldsomt spredt felt å forske på.

Endret av G
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg har inntrykk av at mye av informasjon man må lese/høre i et samfunn svinger veldig, og får noen voldsomme oppsving bare fordi noen uttalte det ene med det andre. Så det å underkjenne noe som har vært et føre-var prinsipp i praksis kan være skummelt det også når konsekvensene er ukjente.

 

En dag så er kolesterol sunt en annen dag så er det det verste på jord.. (bare for å skrape litt på overflaten)

 

Neste på listen blir den veljente flåtten og dens bakterie- og virusflora.. The list goes on.

Endret av G
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Det er anslått at radon i norske boliger forårsaker rundt 300 tilfeller av lungekreft hvert år.

Denne påstanden gjentas ofte i markedsføring av både målere, sporfilm og diverse tiltak, men hvor stammer den fra? Er dette en simpel lineær interpolering (LNT) ned fra ekstreme verdier? Eller er den underbygget med faktiske tall fra relevante strålingsdoser? Og gjelder det kun røykere eller tar hensyn til synkende andel røykere?

 

 

Det er alltid viktig å stille spørsmål ved "vedtatte sannheter" som ikke er dokumentert.

Noen mener også at undersøkelser viser at Radongass, i slike konsentrasjoner  ( opptil 300 Bq) er gunstig for helsen.

Lenke til kommentar

 

Det er anslått at radon i norske boliger forårsaker rundt 300 tilfeller av lungekreft hvert år.

Denne påstanden gjentas ofte i markedsføring av både målere, sporfilm og diverse tiltak, men hvor stammer den fra? Er dette en simpel lineær interpolering (LNT) ned fra ekstreme verdier? Eller er den underbygget med faktiske tall fra relevante strålingsdoser? Og gjelder det kun røykere eller tar hensyn til synkende andel røykere?

Vi har hentet tallene fra Statens Strålevern.

 

http://www.nrpa.no/fakta/89866/helserisiko

 

Mari, TU

Lenke til kommentar

Elektroniske målere er blitt ganske rimelige nå (ca 1500,- med koninuerlig måling - betaler seg raskt ift sporfilm og fleksibilitet (flytte fra rom til rom osv)), så ingen grunn til å ikke kjøpe dette.

 

Norges maksgrense på 200 Bq/m3 er delvis satt utifra visse praktiske hensyn.  Dvs en lavere tiltaksgrense koster samfunnet mer enn behandling av lungekreft med dagens grense. (Lungekreft har gjerne et raskt forløp og dermed en lav kostnad for helsesektoren.) 

 

Ofte er tomter ikke helt flate, og steinmasser brukes ofte som fyllmasse under hus -> dvs man kan ikke lese alt utifra et dekningskart, medmindre man vet akkurat hvor steinen kommer fra.

Endret av Rune_says
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

Det er anslått at radon i norske boliger forårsaker rundt 300 tilfeller av lungekreft hvert år.

Denne påstanden gjentas ofte i markedsføring av både målere, sporfilm og diverse tiltak, men hvor stammer den fra? Er dette en simpel lineær interpolering (LNT) ned fra ekstreme verdier? Eller er den underbygget med faktiske tall fra relevante strålingsdoser? Og gjelder det kun røykere eller tar hensyn til synkende andel røykere?

Vi har hentet tallene fra Statens Strålevern.

 

http://www.nrpa.no/fakta/89866/helserisiko

 

Mari, TU

 

 

Statens strålevern er dog veldig konservative når det kommer til stråling. 

 

AtW

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er de store temperaturforskjellene om vinteren som også gjør at radon blir sugd opp av grunnen (termisk oppdrift), i større grad enn om sommeren. Det er termisk oppdrift om sommeren, men mindre temperaturforskjell gir også mindre oppdrift og lavere radonnivå innendørs. Det er derfor radonnivået skal måles om vinteren.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...