Forskjellen på norsk og amerikansk erstatningsrett

[AnonymDiskusjon]

Slik jeg har forstått det er det sånn at i Norge er det klare utgangspunktet at man bare får erstattet det økonomiske tapet. Ikke-økonomisk tap dekkes bare under helt spesielle tilfeller og summene er standardiserte.

 

I USA, med en annen rettstradisjon, kan man få dekket både det økonomiske tapet "actual damages" og ikke-økonomisk tap "punitive damage". 

 

I USA brukes altså punitiv damage som en straff. Mens i Norge er det tradisjon for å holde erstatningsspørsmål unna straffespørsmål. 

 

Mitt spørsmål er hva denne klare ideologiske forskjellen kommer av.

I Norge er prinsippet om erstatning kun for økonomisk tap bygget på noe, men hva? Hvor kommer dette prinsippet fra?

 

I USA tenker de altså helt omvendt, der er erstatning ypperlig virkemiddel som straff. Hvor kommer denne tankegangen fra? 

 

Og hvorfor er tankegangen mellom amerikanere og nordmenn så forskjellig?

 

Jeg er ikke jurist og har ingen planer om å bli det. Så jeg hadde satt stor pris på om noen kunne svart på en måte som også folk uten kjennskap til terminologien kan skjønne.

 

Spørsmålet dukket opp i forbindelse med denne mediesaken 

 

http://www.dagbladet.no/kjendis/videoen-hvor-hun-ble-snikfilmet-naken-gikk-verden-rundt-na-avslorer-sportsankeret-kreftsykdom/66904161

 

Og det hjelper ikke på forståelsen, når over 90% av slike saker avgjøres i forlik uten offentlig innsyn i sluttresultatet.

http://money.cnn.com/2016/03/08/media/erin-andrews-jury-award/

 

 

Anonymous poster hash: 9a4ab...e77

[Kikert]

Den største forskjellen er summene som blir satt, etter hva jeg forstår så er straff og erstatning delt i USA også. Erstatningskravenen har lite prevantiv effekt tror jeg og straffen når det kommer til privatpersoner er at man "fikser" et liv på bekostning av et annet, ikke det at penger fikser alt.

 

Hva det kommer av er nok litt pga. kultur. Dette er ikke noe som har blitt bestemt over natta, det er noe som har skjedd over lang tid med sak på sak som har satt presedens og "flyttet streken fremover".

 

/ikkeadvokat

[krikkert]

Prinsippet om punitive damages er ett av de store skillene mellom common law-jurisdiksjoner og civil law-jurisdiksjoner (herunder også blandingsjurisdiksjoner som Skandinavia).

 

Utgangspunktet har alltid vært at erstatning skal kompensere for en skade, det skal stille skadelidte i den situasjon vedkommende hadde vært i dersom skaden ikke hadde skjedd. Risikoen for erstatningsansvar er som regel nok til å holde de fleste på den smale sti.

 

Noen ganger er det ikke nok. Juryer i common law-jurisdiksjoner begynte da å benytte "punitive damages" som et tilleggsincitament, mens i civil law-jurisdiksjoner tok staten på seg større grad av offentlig kontroll.

[Dubious]

Vil vi ha Cowboy-aktige tilstander i Norge, hvor alle kan saksøke alle, for hva som helst?

Det er jo derfor Amerikanerne stort sett ikke hjelper andre, fordi de kan bli saksøkt 

[Herr Brun]

Prinsippet om full erstatning for økonomiske tap, men ikke mer, er bygget på rettferdighetstanker, og en oppfatning av at rettssystemet ikke kan løse alle problemer. Det fremstår som urettferdig at skadelidte skal tjene på skaden. En del av skepsisen for punitive damages bygger nok også på at vi har større tiltro til staten enn amerikanerne har. 

[krikkert]

Hvis vilkåret for at man skal ha "cowboy-aktige tilstander i Norge" er at alle kan saksøke alle for hva som helst så har vi like cowboy-aktige tilstander i Norge som i USA. Strengt tatt har vi mer cowboy-aktige tilstander i Norge, fordi i USA er det begrenset hva staten kan saksøkes for.

 

Årsaken til at terskelen for søksmål i USA er lavere enn i Norge er for det første fordi domstolene i Norge i større grad selvfinansieres gjennom rettsgebyr enn i USA (rettsgebyrene er lavere i USA), for det andre fordi man som hovedregel ikke kan idømmes motpartens saksomkostninger (kalt den amerikanske regel, motsatt den engelske regel som vi bruker i Norge hvor taperen betaler), og for det tredje fordi det er vedtatt amerikansk politikk at rettsutvikling av mange prinsipper skjer av at saker tas inn for domstolene og at man derfor ikke bør ha store hindre i veien for dette.