BI-forsker ber oljebransjen endre seg. Oljebransjen ber forskeren dra til Sverige for å telle elbiler

[Sturle S]

 

Opphaveleg stod det ein setning til som spesifiserte nærare kva syklus det er snakk om, men eg tenkte at det sjølv ikkje her vil vere kverrulantar som spelar dumme nok til å late som om dei ikkje forstår det. Jammen tok eg feil. Du forstår det nok om du vil.

Pot calling the kettle black som det sies, for hvis HVILKET SOM HELST organisk materiale blir forlatt så VIL den bli en del av kretsløpet.

 

Jadå, det vert ein del av den normale korte karbonsyklusen.

 

Noko karbon vil heile tida forsvinne frå den korte syklusen, og gå inn som ein del av

litosfæra, dvs jordskorpa. Mesteparten går ned i form av kalsiumkarbonat frå skjel og havdyr som hamnar på havbotnen og vert nedgravde i sediment. Noko går ned i jordsmonnet som torv, og vert gravd stadig djupare ned, etter kvart dekt av hav eller vulkanutbrot og omgjort til kol/olje/gass under tette steinlag. Dette vil òg komme opp att på naturleg vis, men det tek mange millionar år. Vanlegvis.

 

Problemet er at vi flyttar karbon frå jordskorpa og inn i den korte karbonsyklusen i eit vanvittig tempo, samstundes som det tek veldig lang tid å få karbonet ut att derifrå. DIfor er det eit problem å bruke fossile drivstoff. Eg trudde alle lesarane av TU visste dette, for då eg var ung var det pensum i O-fag på barneskulen, men tydelegvis ikkje.

 

Det jeg ber om er ikke en diskusjon om hvor lite forståelse du har for temaet men rett og slett et veldig enkelt spørsmål: hvis minst utslipp av CO2 er målet - hvorfor nevner du i det hele tatt "grønne" drivstoffer?

Eg har ikkje nemnt "grøne" drivstoff med eit ord! I den grad eg har nemnt noko liknande, skreiv eg: "Ah, du tenkjer på flytande biodrivstoff. Det var ikkje det eg hadde i tankane. Det er eg samd i at er tull."

 

 

Det er veldig lett. Ein elbil flyttar eg forbruket i tid (og stad). I staden for å lade opp eit batteri når det er tilgjengeleg overskotskraft, og lade det ut og inn i bilen når den skal ladast, ladar eg elbilen når det er tilgjengeleg overskotskraft. Eg går ikkje vegen om det ekstra batteriet. Då kan eg bruke krafta når eg treng ho (til køyring), uavhengig av om det då, eller rett før, er overskotskraft tilgjengeleg eller ikkje. Forstår du?

 

La oss ta eit anna døme. I Danmark er det fleire fjernvarmesystem som "ladar" varmetankar med varme når vindturbinane produserer mykje straum. Dei fungerer då som balanselaster. Dei brukar straumen når vindturbinane produserer, og lagrar straumen til seinare bruk i form av varme.

 

Eller eit tredje. Eit kjølelager kan bruke straum når det er overskot tilgjengeleg til å kjøle ned eit stort islager. So kan det tære på dette islageret når det er mindre straum tilgjengeleg.

 

Eller eit fjerde. Eit pumpekraftverk kan pumpe opp vatn i høgareliggjande magasin når det er mykje kraft tilgjengeleg. Når det er mindre kraft tilgjengeleg, kanskje til vinteren, kan det sleppe vatnet gjennom turbinar for å produsere straum. Det er både ei balanselast og ein balanseprodusent, men du kan gjerne sjå på dei som to separate einingar.

 

Balansering har to sider, og dei treng ikkje å vere kopla saman i same apparat. Ein må balansere produksjon og forbruk. I dei fleste andre land har balanseringa alltid vore gjort separat. Av og til er det overproduksjon, fordi kjernekraftverk og gamle kolkraftverk ikkje lett kan justerast ned. Då pumpar vassverka, dei skrur opp gatelysa, osb. (Belgia var det første landet i Europa som fekk gatelys på heile motorvegnettet, nettopp for å kunne justere opp straumforbruket om natta.) Av og til er det for lite produksjon, og då må konsumentane skruast ned medan kraftverka får tid til å justere opp sin produksjon.

Her tror jeg du må skille hummer fra kanarie. Hvis det er snakk om BALANSERING av strømnettet, for eksempel ved å importere/eksportere strøm etter behov, bruke batterier dedikert til lagring og videre eksport av strøm på senere tidspunkt - herunder også pumpekraftverk som er selve definisjonen av noe som lages helt spesifikt for balansering av strømnettet - så er det en ting.

 

En helt, helt annen ting er hvis du utsetter å lade elbilen din når nettet er mest belastet, eller om du har VVB som kan tidsinstilles etc. Dette heter rasjonalisering av forbruk i forhold til belastning.

 

Nei, det er sjølve definisjonen av balansering. Sjå her: http://www.statnett.no/Samfunnsoppdrag/vart-samfunnsoppdrag/Nettdrift-er-en-balansekunst/

 

"Det er da Statnett sin jobb å sørge for den endelige balansen ved å be kraftprodusenter endre sin produksjon eller store forbrukere med spesielle avtaler om å redusere sitt forbruk."

 

Det er dette som er balansering av nettet. Anten be kraftprodusentane å justere opp produksjonen, eller be forbrukarar skru ned forbruket. I dag kontaktar dei store forbrukarar manuelt når nettet er veldig ute av balanse. I framtida framtid kjem dei i staden til å signalisere eit ynskje til mange små forbrukarar. Effekten er den same. Om dei ber ein storforbrukar om å slå av ei last på 2 MW eit kvarter, eller får 870 elbilar i same område til å pause ladinga eit kvarter, oppnår dei same resultat. Dei får òg mykje meir finmaska kontroll over balansen. Av og til er det lite som skal til for å flytte litt av kraftflyten frå ei kraftline til ei anna.

 

 

Det er eit svært utradisjonelt syn på balansering. I Noreg har vi som regel gjort all balansering på produksjonssida. Andre har gjort mykje balansering på forbrukssida. Ein kan sjølvsagt balansere på begge sider, og det bør skje i nokon lunde samspel. Om lasta aukar so mykje at eit straumlager, til dømes eit vasskraftverk med magasin eller batterilagring, må til for å balansere på produksjonssida, har ein bomma.

Blir litt som å kalle vegan diett som et utradisjonelt syn på å spise grillet steak. Helt forskjellige ting du snakker om her. Og igjen jeg er ikke imot det ene eller det andre, heller omvendt.

 

Då utfordrar eg deg til å finne ein definisjon som støttar ditt syn. Det er svært originalt, og samanblandinga av Statkraft og Statnett syner at kraftnett neppe er ditt spesialfelt..

 

 

Nei, ein-veg på under 3%. AC-DC ------ 580 km ----> DC-AC.

Kjelde: https://www.tu.no/ar...-levetid/242388

Du kan byte ut 580 km kabel med eit godt batteri. Enkelte Litiumion-kjemiar har verknadsgrad som godt kan konkurrere med 580km kabel.

Ikke avspor her, å beregne tap i kabel kan et skolebarn gjøre. Jeg spurte helt spesifikt: vis meg et regnestykke som viser de totale tap + driftskostnader av et "hjemmebalanseringsanlegg" der for eksempel batteriet i bilen er inkludert i bildet.

 

Og eg seier nok ein gong at eg tykkjer det er ein dårleg idé å bruke batteriet i bilen på den måten du skisserer. Du får rekne det ut sjølv, dersom du er so utruleg interessert i dette.

 

Og siden du nevner "Kan byttes ut med eit godt batteri" da skal jeg jammen se også regnestykket som viser at et gigantisk anlegg som er i stand til å lagre de samme import/ekssportkapasitetene til kabelen kan faktsik lønne seg på hvilet som helst måte.

Oppgåva gjev ikkje meining, sidan kabelen i teorien kan levere 700 MW i ein retning i uendeleg tid. Batteri med uendeleg lagringskapasitet finst ikkje. (Heller ikkje vasskraftverk med uendeleg lagringskapasitet.)

 

Jeg skrev ingenting slik, og har ikke påstått det. Grunnen til hvorfor jeg vil se et eksempel (med bilbatteri eller annet) er på grunn av spenningen den opererer med. Det går fint an å ha batteri med hvilket som helst spenning, 500V kunne man fort tenke seg er ganske bra, eller lavere for den saks skyld, siden du skal en eller annen gang i tiden kanskje presentere et regnestykke på effektiviteten av hele anlegget så blir dette plutselig ganske relevant siden å produsere lavere AC spenning er fint mulig med tyristorstyring uten trafo, mens å produsere høyere spenning (eller lade batteriet fra lavere AC inn til høyere DC ut) vil kreve trafo, dermet flere ledd i kretsløpet og flere tap. For det er nettopp slik lange sjøkabler har så relativt lite tap selv etter full gjennomgang av energi AC/DC/AC er nettopp pga de ikke har trafo inn i bildet. Og heller ikke batteri. Eller lader.

Ein trafo i straumnettet har typisk 98-99% verknadsgrad under normal last, og vil difor ikkje ha all verda å seie til eller frå. (Høgare på svært låg last.)

 

Eit batteri kan jo tilpassast kva spenning som helst ved å seriekople fleire celler, og kraftnettet er fullt av ulike spenningar. NorNed har som sagt spenning på ±450 V (+450V, 0 og -450V).

 

Så igjen, regnestykke please.

Kan du fortelle meg kvifor eg skal bruke tid på det? Det er du som masar konstant om batterilager som òg skal kunne levere straum til nettet. Det er di sak, og du får rekne det ut sjølv. Eg har ikkje tenkt å gjere jobben for deg. Eg har forklart deg skilnaden på korleis ein elbil kan brukast til å balansere nettet på forbrukssida, i motsetnad til ein nett-tilknytta batteribank som er spesiallaga til føremålet å balansere både produksjons- og forbrukssida, og det er so langt eg har tenkt å strekkje meg. Eg brukar ikkje meir tid på dette.

 

 

Det gidd eg ikkje å bruke tid på, men Statoil meiner dei vil tene meir pengar på havvind ved å installere batteribuffer:

http://www.utilitydi...project/420079/

 

Batteribuffer er det det heitaste innan drift av kraftnett i Europa om dagen. Det finst hundrevis av installasjonar allereie, og det kjem stadig nye. Store produsentar av slike system er Siemens og Saft.

Statoil mente også CO2 fangs og lagring på Mongstad skulle bli et stort suksess.

Jeg er ikke kravstor, og tar imot et regnestykket som stemmer om det måtte være Shell, Bosch, GE eller til og med deg. Så igjen, vis meg et regnestykke!

 

Gjer leksene dine sjølv. Men Statoil er ikkje åleine. 41% av alle nye solcelleanlegg i Tyskland i fjor installerte batteribuffer i tillegg. Det kan hende alle er idiotar, men eg tvilar: http://energypost.eu/germany-sets-new-solar-storage-record/ Endret 24. januar 2017 av Sturle S

[OM9FRIOQ]

Av Norges totale energiforbruk sår elektrisitet for den største bidragsyter. Dessverre har Norge stadig fått flere økonomer, som kun tenker meget ensidig på at Norge forbruker fossile energi i store mengder. Det gjøres også i olje-og gassproduksjonen. Den store forbruker er bilindustrien i Norge. Men har BI-forsker tenkt på følgende: Hva skjer dersom Norge slutter å produsere olje og gass? Hva skjer dersom Statoil selger store deler av selskapet til utlandet(finnes ingen norsk kjøper). Blir det da mindre olje-og gassproduksjon i Norge? Skal og bør den norske stat bestemme over, hvor mye et utenlands selskap får produsere i Norge? Tror ikke det er så enkelt som å selge seg ned i Statoil og deretter at selger får krevd produksjonsreduksjoner overfor kjøper. Norske økonomer har jeg ikke mye tillit til.

[aanundo]

Av Norges totale energiforbruk sår elektrisitet for den største bidragsyter. Dessverre har Norge stadig fått flere økonomer, som kun tenker meget ensidig på at Norge forbruker fossile energi i store mengder. Det gjøres også i olje-og gassproduksjonen. Den store forbruker er bilindustrien i Norge. Men har BI-forsker tenkt på følgende: Hva skjer dersom Norge slutter å produsere olje og gass? Hva skjer dersom Statoil selger store deler av selskapet til utlandet(finnes ingen norsk kjøper). Blir det da mindre olje-og gassproduksjon i Norge? Skal og bør den norske stat bestemme over, hvor mye et utenlands selskap får produsere i Norge? Tror ikke det er så enkelt som å selge seg ned i Statoil og deretter at selger får krevd produksjonsreduksjoner overfor kjøper. Norske økonomer har jeg ikke mye tillit til.

"Hva skjer dersom Norge slutter å produsere olje og gass?"

 

Det er vel ikke det som er aktuelt, men at Norge tar en pause i utdelingen av nye leteblokker.

I dag brukes 100 mrd./år til oljerelatert virksomhet og debatten dreier seg om å bruke kanskje så mye som 10% av dette til de fornybare alternativene.

Det er med andre ord den ensidige satsingen på olje og gass fra regjeringen sin side jeg har mye imot.

Vi er mange som tror at de nye arbeidsplassene ligger i å bruke havet til energi- og matproduksjon, og da er tiden overmoden for å satse mer på dette i stedet for på olje og gass.

[hekomo]

Jeg registrerer at forumets elbil-eiere har kommet for å dømme oljenæringen nedenom og under, som vanlig.

Hva mener du?

[OM9FRIOQ]

Det er ganske greit å telle elbiler i Sverige, det er vel ikke så mange. Det BI-forskerne glemmer er at det i dag ikke finnes smøremidler til lagre, motor, Girboks og hjullagre enn det som produseres fra raffinert råolje. Elbilen vil ikke fungere uten disse smøremidlene. Det finnes transmisjons utviklet som ikke trenger smøremidler. Det er bare at NASA holder på patentene, sammen med oljebransjen som sponser NASA. Det er noe som folkelig heter Rotameter. Oppfunnet for bruk i kjøretøy som brukes i romfartsindustrien på kjøretøy som kan kjøres på andre planeter med sterkt varierende temperaturer. Så se heller til NASA og spør de, hvorfor dette ikke gjøres tilgjengelig over hele verden. Men nå er det jo bare America first, som gjelder.