BI-forsker ber oljebransjen endre seg. Oljebransjen ber forskeren dra til Sverige for å telle elbiler

[0SFSVH4Q]

Anbefaler alle å se Zeitgeist: Addendum

 

Olje blir mindre relevant og mindre populær hos folk flest og er snart i knestående.

alle skeptikere tegner et statisk bilde av situasjonen mens utviklingen skjer raskere og raskere. Spørsmålet er når er det riktig å innta en shortposisjon i Statoil og BP aksjen.

 

Dessuten får vi ikke fornybar energi bare fra vind og sol. Vi har vannkraft, tidevannskraft, bølgekraft og geotermisk varme som visstnok skal være den desidert beste. Energi er noe vi har nok av, men oljeindustrien ønsker selvfølgelig knapphet og monopol.

[Salvesen.]

fra '13 til '15  økte markedsandelen til PEV med 500% i Sverige. Noen som ikke følger helt med i timen... 

[Sivert Sæterbø]

Denne artikkelen er ren politisk propaganda fjernt fra dagens og fremtidens utvikling. Den såkalte fornybarindustrien er langt mer forurensende og miljøødeleggende enn om man fortsetter å utvikle fossile energikilder i kombinasjon med atomkraft. Samtidig må man snart ta inn over seg at både sol og vind er på og av energi som noen dager gir NULL energi. Da må man om man vil eller ikke, alltid, ALLTID, bygge ut vann, atom og fossilrelatert energi for å produsere strøm. Har man ikke full back til enhver tid vil verden kollapse med følger man tydeligvis ikke ønsker å gå inn i.

 

Av fornybar energi er det bare vannkraft man kan utvikle som en del av fremtiden, og det er enkelt og sikkert.

 

Elektrisitet i form av utbygging av infrastruktur for lagring og produksjon av batterier for transport har ingen stor fremtid og vil bli en museumssak i fremtiden. Dette sammen med alle "kloke" hoders produserte ideer om bioenergi i alskens tåpelige men akk så miljøødeleggende former. Vind og sol vil bare bli en nisjeindustri som i fremtiden må stå på egne ben uten subsidier.

 

Fremtiden er og blir fossil som også i stor grad er fornybar og er en del av næringskjeden til alt liv på kloden.

[Sturle S]

Denne artikkelen er ren politisk propaganda fjernt fra dagens og fremtidens utvikling. Den såkalte fornybarindustrien er langt mer forurensende og miljøødeleggende enn om man fortsetter å utvikle fossile energikilder i kombinasjon med atomkraft.

Udokumentert påstand som ikkje heng på greip.

 

 

Samtidig må man snart ta inn over seg at både sol og vind er på og av energi som noen dager gir NULL energi.

Tull. Finn fram verhistorikk over Noreg. Finn ein dag utan nedbør, sol eller vind i heile landet. Hugs at straumen kan flytte seg frå der det er vind til der det ikkje er vind gjennom straumnettet. Dessutan er det mogeleg å lagre fornybar energi. Bioenergi, til dømes landbruksavfall, kan lagrast før konvertering. Det same kan magasinert vasskraft. Pumpekraft kan brukast til sesonglagring og fleirårslagring, i tillegg til utjamining av toppar. Batteri er dessutan utmerka til utjamning av toppar. I Noreg har vi mange MWh med batteri rullande rundt på vegane, som regel tilkopla straumnettet når dei er parkert om natta.

 

 

Da må man om man vil eller ikke, alltid, ALLTID, bygge ut vann, atom og fossilrelatert energi for å produsere strøm. Har man ikke full back til enhver tid vil verden kollapse med følger man tydeligvis ikke ønsker å gå inn i.

Psst: Vasskraft er fornybar energi.

 

 

Av fornybar energi er det bare vannkraft man kan utvikle som en del av fremtiden, og det er enkelt og sikkert.

Vasskraft er perfekt saman med andre energiformer, men ikkje åleine. Noreg slit med forsyninga i tørre år. No er vi prisgidde nedbøren. Om vi kan vere prisgidd til dømes 40% nedbør, 40% vind og 20% sol og bølgjer i staden, vert forsyningstryggleiken mykje betre. Det same vert prisstabiliteten. Sør-Noreg importerer mykje billig dansk og svensk vindkraft når dei har overskot på vind, og straumprisen der er både gjennomsnittleg lågare og meir stabil enn prisen i resten av landet.

 

 

Elektrisitet i form av utbygging av infrastruktur for lagring og produksjon av batterier for transport har ingen stor fremtid og vil bli en museumssak i fremtiden.

Då føl du ikkje med i timen. Tyskland aukar batteribufferkapasiteten i straumnettet til 300 MW i år. Storbritannia satsar òg stort på batterilagring, i tillegg til pumpekraft. Og salet av ladbare bilar berre aukar og aukar. Kina reknar med å ha fasa ut alle dieselbussar på ti år. I Shenzhen, ein av dei største byane i Kina, vil alle bussar vere elektriske i løpet av 2017.

 

Bilprodusentane er i alle fall samde om at forbrenningsmotoren vil hamne på museum. Kva du då meiner vil drive transporten i framtida, det lurer eg på.

 

 

Dette sammen med alle "kloke" hoders produserte ideer om bioenergi i alskens tåpelige men akk så miljøødeleggende former. Vind og sol vil bare bli en nisjeindustri som i fremtiden må stå på egne ben uten subsidier.

Tullar du? Vind og sol er allereie halv pris av kol. Heilt utan subsidiar.

 

Fremtiden er og blir fossil som også i stor grad er fornybar og er en del av næringskjeden til alt liv på kloden.

, sa fossilet. Men ærleg talt, du føl jo ikkje med på det som skjer i verda rundt deg.

 

Lesetips: https://www.bloomberg.com/company/new-energy-outlook/

Endret 23. januar 2017 av Sturle S

[Leif D]

"– En klimariktig oljepolitikk handler ikke om å skru av lønnsomme felt, men om å være varsom med nye, store investeringer. Stikkordet er statens risiko, mener forsker ved Institutt for rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI, Per Espen Stoknes."

 

Har man lycktas läsa sig till jursit och få jobb som forskare på högskola borde man ju vara smart nog att inse att Norsk oljnäring inte har någon inverkan på klimatet, alls. Den är för liten. "Klimariktig oljepolitikk" är bara trams.

Har har dock rätt i n sak när det gäller risker vid utbyggnad av nya fält (och just därför blir det heller inga nya stora utbyggnader av nya fält) och det är dom ekonomiska riskerna när det gäller efterfrågan på nordsjöolja. Inte så att efterfrågan på olja i allmänenhet kommer att sjunka dom kommande 25-30 åren, men det finns gott om olja på annat håll som kan utvinnas till samma eller lägre kostnad. Och med ett storting som mest består av haschrökare och LSD-entusiaster som kräver ström från land till kommande installationer till havs, så lär det inte byggas något nytt att tala om. Det blir för dyrt.

[Leif D]

fra '13 til '15  økte markedsandelen til PEV med 500% i Sverige. Noen som ikke følger helt med i timen... 

 

Om man ökar från 10 bilar till 50 så är det en ökning på 500%. Det totala antalet är fortfarande myckt litet. Elbilar är dyrt i Sverige (och resten av världen, Norge är undantaget). Folk har inte råd.

[Salvesen.]

 

fra '13 til '15  økte markedsandelen til PEV med 500% i Sverige. Noen som ikke følger helt med i timen... 

Om man ökar från 10 bilar till 50 så är det en ökning på 500%. Det totala antalet är fortfarande myckt litet. Elbilar är dyrt i Sverige (och resten av världen, Norge är undantaget). Folk har inte råd.

 

 

Det er en økning fra 0,5% markedsandel til 2,5% andel. Fortsetter trenden havner det på 12,5% i år. Så kan du jo bare tenke deg hva som skjer i neste syklus.. Det er en betydelig økning. 

[Sturle S]

 

fra '13 til '15  økte markedsandelen til PEV med 500% i Sverige. Noen som ikke følger helt med i timen... 

 

Om man ökar från 10 bilar till 50 så är det en ökning på 500%. Det totala antalet är fortfarande myckt litet. Elbilar är dyrt i Sverige (och resten av världen, Norge är undantaget). Folk har inte råd.

So ille står det ikkje til i nabolandet. I 2016 vart det registrert 11913 ladbare bilar i Sverige. Til samanlikning vart det selt 24222 batteribilar i Noreg. (+ 20663 ladbare hybridar og 23 hydrogenbilar.) Vi har framleis eit forsprang, men det minkar. Elbilar vert stadig billigare, både i Sverige og andre land. I Noreg merkar vi litt mindre av prisreduksjonen, sidan vi har fjerna momsen på elbilar.

[hekomo]

Det er mange som elsker å spå Amerikas og oljebransjens undergang, men de har tatt feil i et par generasjoner.

Hvorfor begynner du å snakke om Amerika?

 

På verdensbasis er det svært liten interesse for elbiler, men i Norge henger subsidiene fra redningsaksjonen til bilfabrillen Think dessverre igjen. Dette fører til at Norge ligger langt etter Sverige og Finland i satsing på alternative drivstoff laget av avfall.

Du mener blindveiene som arbeidsgiveren din (som betaler deg for å spy ut propaganda i dette forumet) satser på? ROTFL.

[aanundo]

"– Vind og sol har i par tiår vist tosifret årlig vekst, men utgjør fortsatt bare rundt 2 prosent av verdens energiforbruk. Hva skal verden drives av når vinden ikke blåser og solen ikke skinner?"

 

Batterier, vannkraft, pumpekraftverk, atomkraftverk, termisk solkraft med nattlagring, bioenergi, hydrogen, geotermisk, tidevannskraftverk og noen flere.

 

Når du ramser opp alternativer bør den viktigste ressursen, hybrider av bølge- og vindkraftverk være med.

70% av jordoverflaten er hav og når bølgene representerer en energikilde 4000 ganger bedre enn tidevann sier det seg selv at her ligger mye fornybar energi og venter.

I den senere tid har oppdrettsnæringen bestilt merder til bruk på åpent hav, og når oppdrett kan finansiere halvparten av denne type anlegg, er det bare et tidsspørsmål før vi tar havet i bruk.

[nessuno]

Bioenergi, til dømes landbruksavfall, kan lagrast før konvertering. Det same kan magasinert vasskraft. Pumpekraft kan brukast til sesonglagring og fleirårslagring, i tillegg til utjamining av toppar. Batteri er dessutan utmerka til utjamning av toppar. I Noreg har vi mange MWh med batteri rullande rundt på vegane, som regel tilkopla straumnettet når dei er parkert om natta.

 

 

 

Liten rettelse:

hvis man skal kalle den mest CO2-ueffektive energibæreren som er såkal "biodrivstoff/bioenergi", så må man strengt sagt kalle fossile kraftkilder for Bioenergi Pluss siden man kan - under rent teoretiske omstendigheter - produsere for eksempel naturgass og uten noe raffinering brenne den med sånn ca nesten 0% investert enegi eller utslipp forbundet med selve "produksjonen", contra for eksempel å la bakterier spise opp biologisk avfall og produsere en god del CO2 bare for å fremstilt brennbar gass/væske.

 

Angående elbiler med "ledig" batterikapasitet - dette koster penger, sånn egentlig. Batterier blir slitt ut i adskillig større grad enn f.eks. pumpekraftverk (kWh lagret per NOK investert i kWh lagringskapasitet). Så det spørs hvor mange har lyst å "donere" batteriene sine til slik utjevning av nettverkskapasitet, spesielt om de ikke får betalt noe for det. Spesielt om de samme folkene skal på jobb neste dag og en del % av batteriet er tomt pga dette.

 

Angående vannkraftverk og magasinkapasitet samt innkjøp av kraft fra utlandet - det du sier om innkjøp av "billig" energi fra utlandet er sant - men igjen med en liten rettelse: den er kun "billig" etter at våre kraftprodusenter has solgt magasinene tomme til utlandet pga dette var prismessig gunstig.

Samme svindelen skjer år etter år: tømme akkurat nok til eller i løpet av vinteren slik at man da sesongen med høyst forbruk kommer så kan man si "jo men vi er jo nesten tomme her, dermed NOK 1 per kWh".

Denne "problemstillingen" kan kjempefint løses ved å bygge ut flere vannkraftverk og ved å pålegge kraftprodusentene visse begrensninger og prisgarantier slik at de ikke kan sku opp prisen til de nivåene ved slik uansvarlig og grådig salg.

Det er to fugler som må egentlg skytes samtidig: ingen i utlandet (bortsett fra atomkraftverk) kan lever kraft så stabilt som vannkraftverk, dermed er norsk vannkraft ganske gunstig. Det er heller ingen som kan levere til samme prisen, noe som er også meget gunstig. Og samtidig som man har denne "energetiske velsignelsen" her i lander er det da logsik at man må ha langt flere slike kraftverk for å dekke både nasjonal og internasjonal behov, for dette er bokstavelig talt en bunnløs inntektskilde for mange hundre hvis ikke mange tusen år frem i tid.

[bwashed]

72% av alle kjørte kilometer i UK er på turer som er kortere enn 80km (50 miles). Er det ikke rimelig å anta at en ganske stor andel av disse blir gjort med ladbar(-hybrid) i fremtiden? 

 

Hva slags energibærer som "vinner" når det gjelder de lengre turene er en annen sak, men for alle disse korte turene fremstår det for meg som en no-brainer å kjøre elektrisk i fremtiden, om ikke annet så av privatøkonomiske årsaker.

 

 

https://www.gov.uk/government/statistics/road-use-statistics-2016

(Se seksjon 4. Forøvrig også andre interessante grafer/data i rapporten)

[Eivind Helle]

Denne artikkelen er ren politisk propaganda fjernt fra dagens og fremtidens utvikling. Den såkalte fornybarindustrien er langt mer forurensende og miljøødeleggende enn om man fortsetter å utvikle fossile energikilder i kombinasjon med atomkraft. Samtidig må man snart ta inn over seg at både sol og vind er på og av energi som noen dager gir NULL energi. Da må man om man vil eller ikke, alltid, ALLTID, bygge ut vann, atom og fossilrelatert energi for å produsere strøm. Har man ikke full back til enhver tid vil verden kollapse med følger man tydeligvis ikke ønsker å gå inn i.

 

Av fornybar energi er det bare vannkraft man kan utvikle som en del av fremtiden, og det er enkelt og sikkert.

 

Elektrisitet i form av utbygging av infrastruktur for lagring og produksjon av batterier for transport har ingen stor fremtid og vil bli en museumssak i fremtiden. Dette sammen med alle "kloke" hoders produserte ideer om bioenergi i alskens tåpelige men akk så miljøødeleggende former. Vind og sol vil bare bli en nisjeindustri som i fremtiden må stå på egne ben uten subsidier.

 

Fremtiden er og blir fossil som også i stor grad er fornybar og er en del av næringskjeden til alt liv på kloden.

 

Fint at du kunne klargjøre dette for oss med alternativer fakta.

[Sturle S]

 

Bioenergi, til dømes landbruksavfall, kan lagrast før konvertering. Det same kan magasinert vasskraft. Pumpekraft kan brukast til sesonglagring og fleirårslagring, i tillegg til utjamining av toppar. Batteri er dessutan utmerka til utjamning av toppar. I Noreg har vi mange MWh med batteri rullande rundt på vegane, som regel tilkopla straumnettet når dei er parkert om natta.

 

Liten rettelse:

hvis man skal kalle den mest CO2-ueffektive energibæreren som er såkal "biodrivstoff/bioenergi", så må man strengt sagt kalle fossile kraftkilder for Bioenergi

Nei, halm som rotnar vil sleppe ut like mykje CO2 som halm som brenn i eit varmekraftverk. Gjødselen vil produsere ut omlag like mykje metan, anten du brenn gassen i eit kraftverk eller ikkje. Poenget er å nytte prosessar som uansett vil medføre utlsepp på ein betre måte. Fossile kjelder som kol, olje og gass, er ute av krinslaupet. Dei vil ikkje verte til CO2 med det første, med mindre vi grev ut kolet og pumpar opp oljen.

 

Pluss siden man kan - under rent teoretiske omstendigheter - produsere for eksempel naturgass og uten noe raffinering brenne den med sånn ca nesten 0% investert enegi eller utslipp forbundet med selve "produksjonen", contra for eksempel å la bakterier spise opp biologisk avfall og produsere en god del CO2 bare for å fremstilt brennbar gass/væske.

Ah, du tenkjer på flytande biodrivstoff. Det var ikkje det eg hadde i tankane. Det er eg samd i at er tull. Dei brenn ikkje slikt i kraftverk. Køyrety kan gå på batteri.

 

Angående elbiler med "ledig" batterikapasitet - dette koster penger, sånn egentlig. Batterier blir slitt ut i adskillig større grad enn f.eks. pumpekraftverk (kWh lagret per NOK investert i kWh lagringskapasitet). Så det spørs hvor mange har lyst å "donere" batteriene sine til slik utjevning av nettverkskapasitet, spesielt om de ikke får betalt noe for det. Spesielt om de samme folkene skal på jobb neste dag og en del % av batteriet er tomt pga dette.

Det er nok med utjamning ein veg. Batteria ladar når det er overproduksjon, og ventar med å lade når forbruket elles er høgt. Bileigaren konfigurerer berre kor mykje han vil ha på batteriet morgonen etter, og evt ei maksgrense for å spare batteriet, og bilen ladar på ein måte som utnyttar ressursane best mogeleg. Eg har eksperimentert ein del med dette sjølv, og har eit script som styrer lading etter straumprisen. Han ladar alltid dei billigaste timane på døgeret, og ekstra mykje når straumen er ekstra billig. Då nyttar eg prisen som einaste signal for når det er straum til overs, og det signalet er ganske presist.

 

Angående vannkraftverk og magasinkapasitet samt innkjøp av kraft fra utlandet - det du sier om innkjøp av "billig" energi fra utlandet er sant - men igjen med en liten rettelse: den er kun "billig" etter at våre kraftprodusenter has solgt magasinene tomme til utlandet pga dette var prismessig gunstig.

Samme svindelen skjer år etter år: tømme akkurat nok til eller i løpet av vinteren slik at man da sesongen med høyst forbruk kommer så kan man si "jo men vi er jo nesten tomme her, dermed NOK 1 per kWh".

Det var eit problem lenge, men det har vorte mindre med dei to siste kablane til Danmark og meir vindkraft i Damark og Nord-Tyskland. No har Danmark oftare overskot, og vi kan importere meir av det. Men vi bør absolutt ha meir vindkraft i Noreg òg. Vinden bles mest om vinteren når dei elles tømmer vassmagasina, so no kan dei ikkje tømme dei like fort som før.

[nessuno]

Nei, halm som rotnar vil sleppe ut like mykje CO2 som halm som brenn i eit varmekraftverk. Gjødselen vil produsere ut omlag like mykje metan, anten du brenn gassen i eit kraftverk eller ikkje. Poenget er å nytte prosessar som uansett vil medføre utlsepp på ein betre måte. Fossile kjelder som kol, olje og gass, er ute av krinslaupet. Dei vil ikkje verte til CO2 med det første, med mindre vi grev ut kolet og pumpar opp oljen.

 

 

Vel dette er en klassisk argumentativ clusterf**k siden ALL biologisk omdanning av all biomasse vil føre til ØKT helhetlig utslipp av CO2, siden utslipp av CO2 i biologisk omdanning av sukker/stivelse/proteiner/cellulose er alltid forbundet med at bakteriene tar X-antall kg med "mat" og slipper ut en brøkdel med ferdig brukbar produkt ut.

Helt ulikt dette står rent kjemiske prosesser som omdanner biomasse på en adskillig mer kontrollert måte som f.eks. pyrolyse, eller "naturlig pyrolyse" i fossile drivstoffer, som kan - hvis det er et krav - ikke slippe ut CO2 i det hele tatt i produksjonen.

Like idiotisk som det er å sløse elkraft til lagring av energi med enorme tap; for eksempel i hydrogen, er biologisk omdanning av biomasse.

 

Ah, du tenkjer på flytande biodrivstoff. Det var ikkje det eg hadde i tankane. Det er eg samd i at er tull. Dei brenn ikkje slikt i kraftverk. Køyrety kan gå på batteri.

Nei, jeg tenker konvensjonelle gassbrønner som produserer (for det meste) gass, der ganske lite energiinvestering skal til for å fremstille produktet som i sin CO2-renhet ved forbrenning overgås KUN av ren hydrogen - nemlig CH4 aka Metan aka Naturgass, noe som vi har i bøtter og spann av i Nordsjøen, og noe som helt ulikt alle slags "grønne" produkter som råtten kuskit og/eller pellets slipper ut fint lite CO2 i selve produksjonen.

Så om man hadde hatt politisk ønske for det, kunne man ganske så fint sende denne gassen med minimal behandlig (fjerne sulfater og annen "skit", kondensater, etc), og uten eller eller med meget lite behandlig sende til forbrenning på land der man kunne oppnådd over 90% virkningsgrad med gjenvinning av varme, og per kg drivstoff hatt minst CO2 utslipp sammenlignet med ALLE - les igjen - alle brennbare stoffer som menneskeheten kjenner til bortsett fra hydrogen.

 

 

Det er nok med utjamning ein veg. Batteria ladar når det er overproduksjon, og ventar med å lade når forbruket elles er høgt. Bileigaren konfigurerer berre kor mykje han vil ha på batteriet morgonen etter, og evt ei maksgrense for å spare batteriet, og bilen ladar på ein måte som utnyttar ressursane best mogeleg. Eg har eksperimentert ein del med dette sjølv, og har eit script som styrer lading etter straumprisen. Han ladar alltid dei billigaste timane på døgeret, og ekstra mykje når straumen er ekstra billig. Då nyttar eg prisen som einaste signal for når det er straum til overs, og det signalet er ganske presist.

Spørsmålene jeg stilte er a) om du er klar over hva den helhetlige kostnaden for slik energi blir og b) at slik batteribruk ikke legger beslag på selve bilbruken - at batteriet er ikke halvveis eller mer tomt enn hva en forventet.

Nå hev du plutselig inn argumenter som kan KUN være gyldige hvis du har AMS, noe jeg finnes usannsynlig, men for argumentens skyld antar jeg er sant.

 

La meg tygge og fordøye dette for deg:

Hvis du har "billig" strøm og lader batteriet, så må man forvente tap i laderen og i batteriet. Deretter tap fra utladet batteri og kovertering via inverter. I aller, aller beste scenario har du ca 90% av energi tilgjengelig fra dette opplegget, og dette tar for seg en vannvittig effektivitetsgrad gjennom to ledd begge veier.

Så igjen ved spørsmål "a" så spør jeg deg igjen: kostnaden av en slik batteri per lagret/brukt kWh energi må være LAVERE enn prisforskjellen mellom "billig" og "dyr" kWh i den tiden batteriet blir brukt. Kan du vise meg et regnestykke her? Jeg har ingen, og jeg er sterkt i tvil at slike bilbatterier som er i 50-100 tusen kroners klassen kan virkelig "leve" lenge nok til å gjøre slik bruk økonomisk mulig. Så la oss si at batteriet blir "slitt ut" ca 25% da den er tilkoblet strømnettet, gjennom sitt hele levetid. Så da må du kunne argumentere at: pris for prosentantall av batteri som blir brukt ifbm tilkoblet nettverket X praktisk levetid i år eller ladesykluser + tapt energi ved lading/utlading = lavere helhetlig pris enn å kjøpe "dyre" kilowatter annen tid på døgnet.

 

Det siste "joker" kortet du hev inn i argumenteringen er når strømmen er dyr og når den er billig.

Fra mitt faglige ståsted argumenterer jeg at dette, ilag med "tomme vannmagasiner"-svindelen er også svindel. Mesteparten av elkraften i Norge kommer fra vannkraft, og som jeg sa er den meget, meget forutsigbar og stabil. Å si at man har noe som helst tid på døgnet her i landet "for lite" strøm blir litt som å si at man har "for lite sand" i Sahara. Dette HADDE vært sant hvis man hadde hatt alvorlige problemer med nettverkskapasitet, dette hadde vært sant hvis mesteparten av energien ville "svinge" avengig av tid på døgnet eller andre forhold (vind, sol etc), men det er ikke tilfellet her.

Løsningen her, akkurat som i tilfellet "tomme magasiner" må bli politisk og ikke teknisk.

 

Det var eit problem lenge, men det har vorte mindre med dei to siste kablane til Danmark og meir vindkraft i Damark og Nord-Tyskland. No har Danmark oftare overskot, og vi kan importere meir av det. Men vi bør absolutt ha meir vindkraft i Noreg òg. Vinden bles mest om vinteren når dei elles tømmer vassmagasina, so no kan dei ikkje tømme dei like fort som før.

 

Vindkraft i Norge bør aldri bli noe annet enn supplement og brøkdels redundans for vannkraften. Av de stedene der vannkraft allrede finnes, så har man enda helt enorme mengder med ubrukt potensiale. Som jeg sa prismessig så kan ikke vindkraft konkurrere med vannkraft selv om den er tett på, stabilitetsmessig kan den ikke konkurrere i det hele tatt.

Kablene du snakket om derimot, ikke fortell halve sannheter til hverken deg selv eller andre - de er ikke der for å importere overskudd fra Tyskland eller Danmark, heller tvert om. Som jeg sa er annen "underskudd" som kan være grunn til import av elkraft et politisk og ikke et teknisk problem.

[Sturle S]

 

Nei, halm som rotnar vil sleppe ut like mykje CO2 som halm som brenn i eit varmekraftverk. Gjødselen vil produsere ut omlag like mykje metan, anten du brenn gassen i eit kraftverk eller ikkje. Poenget er å nytte prosessar som uansett vil medføre utlsepp på ein betre måte. Fossile kjelder som kol, olje og gass, er ute av krinslaupet. Dei vil ikkje verte til CO2 med det første, med mindre vi grev ut kolet og pumpar opp oljen.

Vel dette er en klassisk argumentativ clusterf**k siden ALL biologisk omdanning av all biomasse vil føre til ØKT helhetlig utslipp av CO2, siden utslipp av CO2 i biologisk omdanning av sukker/stivelse/proteiner/cellulose er alltid forbundet med at bakteriene tar X-antall kg med "mat" og slipper ut en brøkdel med ferdig brukbar produkt ut.

 

Du har misforstått korleis karbonsyklusen fungerer. All den CO2 som då vert slept ut, er henta ut frå atmosfæra i året før. Det vert berre resirkulert i den vanlege karbonsyklusen. Svært lite av karbonet i biologisk matereiale går ned i jordsmonnet, og vert vekke i mange år. Det er for det meste karbon i røtene. Om du brenn halmen i eit kraftverk eller let han rotne er mykje det same.

 

Hentar du opp fossilt karbon, anten det er gass eller anna, sender du nytt karbon inn i karbonsyklusen.

 

 

Det er nok med utjamning ein veg. Batteria ladar når det er overproduksjon, og ventar med å lade når forbruket elles er høgt. Bileigaren konfigurerer berre kor mykje han vil ha på batteriet morgonen etter, og evt ei maksgrense for å spare batteriet, og bilen ladar på ein måte som utnyttar ressursane best mogeleg. Eg har eksperimentert ein del med dette sjølv, og har eit script som styrer lading etter straumprisen. Han ladar alltid dei billigaste timane på døgeret, og ekstra mykje når straumen er ekstra billig. Då nyttar eg prisen som einaste signal for når det er straum til overs, og det signalet er ganske presist.

Spørsmålene jeg stilte er a) om du er klar over hva den helhetlige kostnaden for slik energi blir og b) at slik batteribruk ikke legger beslag på selve bilbruken - at batteriet er ikke halvveis eller mer tomt enn hva en forventet.

Nå hev du plutselig inn argumenter som kan KUN være gyldige hvis du har AMS, noe jeg finnes usannsynlig, men for argumentens skyld antar jeg er sant.

 

For det første legg det ingen avgrensingar på min bilbruk. Eg har førebels ikkje AMS, og veit at eg ikkje får nokon økonomisk fordel av å lade når straumen er billigast. Det får eg heller ikkje med AMS, seier straumselskapet. Timeavrekninga skal berre brukast til å justere nettleiga.

 

La meg tygge og fordøye dette for deg:

Hvis du har "billig" strøm og lader batteriet, så må man forvente tap i laderen og i batteriet. Deretter tap fra utladet batteri og kovertering via inverter. I aller, aller beste scenario har du ca 90% av energi tilgjengelig fra dette opplegget, og dette tar for seg en vannvittig effektivitetsgrad gjennom to ledd begge veier.

Så igjen ved spørsmål "a" så spør jeg deg igjen: kostnaden av en slik batteri per lagret/brukt kWh energi må være LAVERE enn prisforskjellen mellom "billig" og "dyr" kWh i den tiden batteriet blir brukt. Kan du vise meg et regnestykke her? Jeg har ingen, og jeg er sterkt i tvil at slike bilbatterier som er i 50-100 tusen kroners klassen kan virkelig "leve" lenge nok til å gjøre slik bruk økonomisk mulig. Så la oss si at batteriet blir "slitt ut" ca 25% da den er tilkoblet strømnettet, gjennom sitt hele levetid. Så da må du kunne argumentere at: pris for prosentantall av batteri som blir brukt ifbm tilkoblet nettverket X praktisk levetid i år eller ladesykluser + tapt energi ved lading/utlading = lavere helhetlig pris enn å kjøpe "dyre" kilowatter annen tid på døgnet.

Kvifor spør du meg om dette? Eg har aldri argumentert for to-vegs bruk av bilbatteri til stabilisering av nettet. Eit bilbatteri skal ladast uansett, og er soleis utmerka til balansering, men du treng berre bruke dei til å balansere ein veg. Bilen må jo ladast uansett på eit tidspunkt, men med stort nok batteri kan det tidspunktet forskyvast mykje. Batteriet mitt kan vere alt frå 70% til 100% fullt om morgonen, alt etter pris. 60% held til ca tre normale arbeidsdagar. Dersom eg skal på langtur, set eg sjølvsagt minimum opp.

 

Batteribuffer til balansering av straumnettet må vere eigna til den bruken. For det første har dei svært god verknadsgrad. Dei er på linje med undersjøiske kablar, som kan ha tap på under 3% i likerettar/inverter. NorNed har eit tap på 8,5 MW ved overføring på 300 MW, og det er totalt med likerettar/inverter og 580 km langs havbotnen. Batteria har typisk lang levetid. Dei er konstruert for å tole mange syklusar, og har som regel mindre spesifikk kapasitet enn bilbatteri. Dei kan køyre i to modus, avhengig av bruk. Anten stabilisering på kort sikt, som eit spinnande hjul eller ein slags on-line UPS for ikkje å "riste" for mykje i straumnettet når ei sky passerer over solpanela eller det kjem ei kraftig vindkule. Då vert veldig lite av batterikapasiteten brukt til vanleg, og 10 syklusar på 60%-70%-60% slit mykje mindre på batteriet enn ein på 0%-100%. Der kan batteriet leve lenge. Elles har du dei som buffrar til dømes eit par timar med overproduksjon av vindkraft under ein nattleg storm, og slepp ut krafta att når nett-kapasiteten tillet det. Desse har lang levetid.

 

Det siste "joker" kortet du hev inn i argumenteringen er når strømmen er dyr og når den er billig.

Fra mitt faglige ståsted argumenterer jeg at dette, ilag med "tomme vannmagasiner"-svindelen er også svindel. Mesteparten av elkraften i Norge kommer fra vannkraft, og som jeg sa er den meget, meget forutsigbar og stabil. Å si at man har noe som helst tid på døgnet her i landet "for lite" strøm blir litt som å si at man har "for lite sand" i Sahara. Dette HADDE vært sant hvis man hadde hatt alvorlige problemer med nettverkskapasitet, dette hadde vært sant hvis mesteparten av energien ville "svinge" avengig av tid på døgnet eller andre forhold (vind, sol etc), men det er ikke tilfellet her.

Løsningen her, akkurat som i tilfellet "tomme magasiner" må bli politisk og ikke teknisk.

Den politiske diskusjonen gidd eg ikkje å hive meg inn i. Problemet er at Statkraft er altfor stor, slik at marknaden ikkje fungerer som han skal. Statkraft eig dei fleste store magasinkraftverka, og bestemmer prisen. Eit tragisk resultat av heimfallsretten. Statkraft bør splittast opp og seljast.

 

 

Det var eit problem lenge, men det har vorte mindre med dei to siste kablane til Danmark og meir vindkraft i Damark og Nord-Tyskland. No har Danmark oftare overskot, og vi kan importere meir av det. Men vi bør absolutt ha meir vindkraft i Noreg òg. Vinden bles mest om vinteren når dei elles tømmer vassmagasina, so no kan dei ikkje tømme dei like fort som før.

Vindkraft i Norge bør aldri bli noe annet enn supplement og brøkdels redundans for vannkraften.

 

Kvifor ikkje? Vind- og bølgjekraft er eit perfekt supplement til vasskrafta. Spesielt i Noreg, sidan vi har mest vind og bølgjer om vinteren når forbruket er høgast. Vi ser i Sør-Noreg at dansk og svensk vindkraft har svært positiv effekt på forsyningstryggleiken og prisane. Det er ikkje tilfeldig at Hydro vel Karmøy, når dei skal byggje på eit aluminiumsverk. Nye kablar til Tyskland og Storbritannia vil ytterlegare auke forsyningstryggleiken og betre prisstabiliteten.

 

Av de stedene der vannkraft allrede finnes, så har man enda helt enorme mengder med ubrukt potensiale. Som jeg sa prismessig så kan ikke vindkraft konkurrere med vannkraft selv om den er tett på, stabilitetsmessig kan den ikke konkurrere i det hele tatt.

 

Det ubrukte potensialet er anten veldig dyrt å byggje ut eller verna med god grunn. Vi kan byggje ut fleire småkraftverk, men det er ikkje veldig lønsamt samanlikna med vindkraft.

 

Kablene du snakket om derimot, ikke fortell halve sannheter til hverken deg selv eller andre - de er ikke der for å importere overskudd fra Tyskland eller Danmark, heller tvert om. Som jeg sa er annen "underskudd" som kan være grunn til import av elkraft et politisk og ikke et teknisk problem.

Neivel? Hugs at Tyskland eksporterer straum tilsvarande halvparten av den totale norske produksjonen kvart år. Netto. Tyskland har stort overskot av vindkraft i nord, og stadig oftare negative prisar. Kvifor i all verda skulle dei nekte å eksportere den krafta til Noreg? Dei eksporterer jo mykje av vindkraftoverskotet til Noreg i dag, gjennom Danmark. Noreg vil sjølvsagt eksportere vasskraft i retur når Tyskland har underskot. Det skjer ikkje ofte i nord – mesteparten av tysk import kjem frå Frankrike om natta i sør, når sola ikkje skin og Frankrike har stort overskot av kjernekraft – men kanskje dei vil importere litt oftare i nord når kjernekraftverket i Brokdorf vert nedlagt i 2021.

 

So lenge situasjonen i kraftbransjen er som han er, med Statkraft som dominerande eigar av alle store magasinkraftverk, er det berre kablar til utlandet som kan senke pristaket. Straumprisen i Tyskland vert aldri like høg som han kan vere i Noreg om vinteren.

Endret 24. januar 2017 av Sturle S

[nessuno]

All den CO2 som då vert slept ut, er henta ut frå atmosfæra i året før. Det vert berre resirkulert i den vanlege karbonsyklusen. Svært lite av karbonet i biologisk matereiale går ned i jordsmonnet, og vert vekke i mange år. Det er for det meste karbon i røtene. Om du brenn halmen i eit kraftverk eller let han rotne er mykje det same.

 

Hentar du opp fossilt karbon, anten det er gass eller anna, sender du nytt karbon inn i karbonsyklusen.

 

 

 

Så det du mener å si er at de enorme reservene med hydrocarboner og kull er av ikke-biologisk opphav? Du får utdype hvordan en slike "syklus" fungerer i såfall, er interessert i å høre hva slags dyreliv er det som henter hydrocarboner fra 3km dybde og hvordan det er slik at jorden atmosfære ikke inneholdt noe O2 til å begynne med og bestod av massevis av CO2.

 

For det første legg det ingen avgrensingar på min bilbruk. Eg har førebels ikkje AMS, og veit at eg ikkje får nokon økonomisk fordel av å lade når straumen er billigast. Det får eg heller ikkje med AMS, seier straumselskapet. Timeavrekninga skal berre brukast til å justere nettleiga.

Vet ikke om vi snakker om hverandre, men balansering av kraftnettet går ut på å lade opp batterier med billig strøm og selge energien når det er fordelaktig. Dette er av praktiske hensyn kun mulig hvis AMS blir implementert. Så hvordan du snakker om "balansering" av nett uten å ta dette i betraknting skjønner jeg ikke i det hele tatt.

 

Kvifor spør du meg om dette? Eg har aldri argumentert for to-vegs bruk av bilbatteri til stabilisering av nettet. Eit bilbatteri skal ladast uansett, og er soleis utmerka til balansering, men du treng berre bruke dei til å balansere ein veg.

En vei er IKKE balansering. En vei er "smart" bruk av energi. Balansering ved hjelp av batteri går ut på akkurat samme som bruk av pumpekraftverk.

 

Batteribuffer til balansering av straumnettet må vere eigna til den bruken. For det første har dei svært god verknadsgrad. Dei er på linje med undersjøiske kablar, som kan ha tap på under 3% i likerettar/inverter.

Så du mener helt seriøst at man har en-vei tap på bare 1,5%? Jeg vi se tall. Og ikke på batteribanker med matchende spenning som nettet har, men batterier som finnes i biler.

Då vert veldig lite av batterikapasiteten brukt til vanleg, og 10 syklusar på 60%-70%-60% slit mykje mindre på batteriet enn ein på 0%-100%. Der kan batteriet leve lenge. Elles har du dei som buffrar til dømes eit par timar med overproduksjon av vindkraft under ein nattleg storm, og slepp ut krafta att når nett-kapasiteten tillet det. Desse har lang levetid.

 

Så først så snakker du utelukkende om lading da det er gunstig, så snakker du plutselig om utlading også. Ja jeg er klar over at batteriene slites ut mindre ved å ikke lade fullt opp eller ut, men det er IKKE det jeg spurte deg om: vis meg et regnestykke som beviser at:

kjøpte kilowattimer X "slitasje" på batteriet + kostnad av batteri - solgte/brukte kWh timer < enegi kjøpt for "høy" pris

Jeg er absolutt ikke i tvil at dette kan fungere, jeg vil bare se et regnestykke på at det er i det hele tatt lønnsomt.

 

Den politiske diskusjonen gidd eg ikkje å hive meg inn i. Problemet er at Statkraft er altfor stor, slik at marknaden ikkje fungerer som han skal. Statkraft eig dei fleste store magasinkraftverka, og bestemmer prisen. Eit tragisk resultat av heimfallsretten. Statkraft bør splittast opp og seljast.

 

Den bør absolutt ikke splittes opp og selges, men den må tvinges til å gjøre den er pålagt til å gjøre: bruke nettleiepengene på UTELUKKENDE vedlikehold og utbygging av strømnettet i stedet for å gå mange milliarder i pluss år etter år, for å så direkte lyge til folk da de sier at "vi må ha AMS, resusert forbruk og enda flere inntekter hvis vi skal ha bedre nettverk".

Som med masse andre politiske problemer er denne kunstig, unødvendig og bør absolutt løses før man skal til med noe tekniske løsninger som er egentlig unødvendige.

 

Neivel? Hugs at Tyskland eksporterer straum tilsvarande halvparten av den totale norske produksjonen kvart år. Netto.

Så disse kablene er atså lagt ned og brukt hovedsakelig pga eksport fra Tyskland til Norge?

Nei? Kanskje for hovedsakelig å selge billig kraft til Tyskland om våren/sommeren/høsten for å så si at man har "for lite vann i magasinene" om vinteren?

Tyskland vil også bruke mer energi om vinteren av åpenbare grunner, så den ENESTE måten det blir plutselig aktuelt å kjøpe kraft tilbake fra de er nettopp pga man har solgt magasinene tomme og dermed økt prisen.

 

 

[Sturle S]

 

Hentar du opp fossilt karbon, anten det er gass eller anna, sender du nytt karbon inn i karbonsyklusen.

 

Så det du mener å si er at de enorme reservene med hydrocarboner og kull er av ikke-biologisk opphav?

Opphaveleg stod det ein setning til som spesifiserte nærare kva syklus det er snakk om, men eg tenkte at det sjølv ikkje her vil vere kverrulantar som spelar dumme nok til å late som om dei ikkje forstår det. Jammen tok eg feil. Du forstår det nok om du vil.

 

 

For det første legg det ingen avgrensingar på min bilbruk. Eg har førebels ikkje AMS, og veit at eg ikkje får nokon økonomisk fordel av å lade når straumen er billigast. Det får eg heller ikkje med AMS, seier straumselskapet. Timeavrekninga skal berre brukast til å justere nettleiga.

Vet ikke om vi snakker om hverandre, men balansering av kraftnettet går ut på å lade opp batterier med billig strøm og selge energien når det er fordelaktig. Dette er av praktiske hensyn kun mulig hvis AMS blir implementert. Så hvordan du snakker om "balansering" av nett uten å ta dette i betraknting skjønner jeg ikke i det hele tatt.

Det er veldig lett. Ein elbil flyttar eg forbruket i tid (og stad). I staden for å lade opp eit batteri når det er tilgjengeleg overskotskraft, og lade det ut og inn i bilen når den skal ladast, ladar eg elbilen når det er tilgjengeleg overskotskraft. Eg går ikkje vegen om det ekstra batteriet. Då kan eg bruke krafta når eg treng ho (til køyring), uavhengig av om det då, eller rett før, er overskotskraft tilgjengeleg eller ikkje. Forstår du?

 

La oss ta eit anna døme. I Danmark er det fleire fjernvarmesystem som "ladar" varmetankar med varme når vindturbinane produserer mykje straum. Dei fungerer då som balanselaster. Dei brukar straumen når vindturbinane produserer, og lagrar straumen til seinare bruk i form av varme.

 

Eller eit tredje. Eit kjølelager kan bruke straum når det er overskot tilgjengeleg til å kjøle ned eit stort islager. So kan det tære på dette islageret når det er mindre straum tilgjengeleg.

 

Eller eit fjerde. Eit pumpekraftverk kan pumpe opp vatn i høgareliggjande magasin når det er mykje kraft tilgjengeleg. Når det er mindre kraft tilgjengeleg, kanskje til vinteren, kan det sleppe vatnet gjennom turbinar for å produsere straum. Det er både ei balanselast og ein balanseprodusent, men du kan gjerne sjå på dei som to separate einingar.

 

Balansering har to sider, og dei treng ikkje å vere kopla saman i same apparat. Ein må balansere produksjon og forbruk. I dei fleste andre land har balanseringa alltid vore gjort separat. Av og til er det overproduksjon, fordi kjernekraftverk og gamle kolkraftverk ikkje lett kan justerast ned. Då pumpar vassverka, dei skrur opp gatelysa, osb. (Belgia var det første landet i Europa som fekk gatelys på heile motorvegnettet, nettopp for å kunne justere opp straumforbruket om natta.) Av og til er det for lite produksjon, og då må konsumentane skruast ned medan kraftverka får tid til å justere opp sin produksjon.

 

 

Kvifor spør du meg om dette? Eg har aldri argumentert for to-vegs bruk av bilbatteri til stabilisering av nettet. Eit bilbatteri skal ladast uansett, og er soleis utmerka til balansering, men du treng berre bruke dei til å balansere ein veg.

En vei er IKKE balansering. En vei er "smart" bruk av energi. Balansering ved hjelp av batteri går ut på akkurat samme som bruk av pumpekraftverk.

Det er eit svært utradisjonelt syn på balansering. I Noreg har vi som regel gjort all balansering på produksjonssida. Andre har gjort mykje balansering på forbrukssida. Ein kan sjølvsagt balansere på begge sider, og det bør skje i nokon lunde samspel. Om lasta aukar so mykje at eit straumlager, til dømes eit vasskraftverk med magasin eller batterilagring, må til for å balansere på produksjonssida, har ein bomma.

 

 

Batteribuffer til balansering av straumnettet må vere eigna til den bruken. For det første har dei svært god verknadsgrad. Dei er på linje med undersjøiske kablar, som kan ha tap på under 3% i likerettar/inverter.

Så du mener helt seriøst at man har en-vei tap på bare 1,5%? Jeg vi se tall.

Nei, ein-veg på under 3%. AC-DC ------ 580 km ----> DC-AC.

 

Kjelde: https://www.tu.no/artikler/norned-far-kortere-levetid/242388

 

Du kan byte ut 580 km kabel med eit godt batteri. Enkelte Litiumion-kjemiar har verknadsgrad som godt kan konkurrere med 580km kabel.

 

Og ikke på batteribanker med matchende spenning som nettet har, men batterier som finnes i biler.

Kvifor lurer du på det, når eg skreiv at eg meiner elbilbatteri er ueigna til den typen balansering? Er det ein stråmann du diskuterer med, eller vil du diskutere med meg?

 

(NorNed har forresten ei spenning på ± 450 kV, som er rundt 1200 elbilbatteripakkar i serie på kvar side. Kunne vore interessant å prøve med 2400 85 kWh tesla-pakkar for ca 200 MWh lagringskapasitet, men eg trur ikkje dei er godt eigna til det føremålet. Du vil heller ta utgangspunkt i nye celler, for å få ein pakke som degraderer likt.)

 

 

Då vert veldig lite av batterikapasiteten brukt til vanleg, og 10 syklusar på 60%-70%-60% slit mykje mindre på batteriet enn ein på 0%-100%. Der kan batteriet leve lenge. Elles har du dei som buffrar til dømes eit par timar med overproduksjon av vindkraft under ein nattleg storm, og slepp ut krafta att når nett-kapasiteten tillet det. Desse har lang levetid.

Så først så snakker du utelukkende om lading da det er gunstig, så snakker du plutselig om utlading også. Ja jeg er klar over at batteriene slites ut mindre ved å ikke lade fullt opp eller ut, men det er IKKE det jeg spurte deg om: vis meg et regnestykke som beviser at:

kjøpte kilowattimer X "slitasje" på batteriet + kostnad av batteri - solgte/brukte kWh timer < enegi kjøpt for "høy" pris

Jeg er absolutt ikke i tvil at dette kan fungere, jeg vil bare se et regnestykke på at det er i det hele tatt lønnsomt.

Det gidd eg ikkje å bruke tid på, men Statoil meiner dei vil tene meir pengar på havvind ved å installere batteribuffer:

http://www.utilitydive.com/news/statoil-to-add-battery-storage-to-a-scottish-floating-wind-project/420079/

 

Batteribuffer er det det heitaste innan drift av kraftnett i Europa om dagen. Det finst hundrevis av installasjonar allereie, og det kjem stadig nye. Store produsentar av slike system er Siemens og Saft.

 

 

Den politiske diskusjonen gidd eg ikkje å hive meg inn i. Problemet er at Statkraft er altfor stor, slik at marknaden ikkje fungerer som han skal. Statkraft eig dei fleste store magasinkraftverka, og bestemmer prisen. Eit tragisk resultat av heimfallsretten. Statkraft bør splittast opp og seljast.

Den bør absolutt ikke splittes opp og selges, men den må tvinges til å gjøre den er pålagt til å gjøre: bruke nettleiepengene på UTELUKKENDE vedlikehold og utbygging av strømnettet i stedet for å gå mange milliarder i pluss år etter år, for å så direkte lyge til folk da de sier at "vi må ha AMS, resusert forbruk og enda flere inntekter hvis vi skal ha bedre nettverk".

Statkraft produserer straum. Dei har ingenting å gjere med straumnettet, AMS eller nettleige. Om det er dette kunnskapsnivået du ligg på, tenkjer eg at vi avsluttar ordskiftet her og no. Start her: https://www.nve.no/stromkunde/

[Drogin]

Jeg registrerer at forumets elbil-eiere har kommet for å dømme oljenæringen nedenom og under, som vanlig.

[nessuno]

Opphaveleg stod det ein setning til som spesifiserte nærare kva syklus det er snakk om, men eg tenkte at det sjølv ikkje her vil vere kverrulantar som spelar dumme nok til å late som om dei ikkje forstår det. Jammen tok eg feil. Du forstår det nok om du vil.

Pot calling the kettle black som det sies, for hvis HVILKET SOM HELST organisk materiale blir forlatt så VIL den bli en del av kretsløpet. Jeg snakker ikke om at man må faktisk fullføre det kretsløpet ved å vente millionervis av år til en bananskalle fra en spist banan i 2017 skal bli en del av det neste sedimentlaget som vil kanskje kunne brukes til industriell produksjon av HC, men forutsetningen er der absolutt.

Så dette gjaldt syklusen/kretsløpet, neste sak som du helt bevisst unngår å diskutere er idiotiet som heter "grønne drivstoffer" som per ren avgitt CO2 per kWh nyttig energi er MYE verre enn de verste hydrocarbonene og kanskje til og med steinkull.

 

Det jeg ber om er ikke en diskusjon om hvor lite forståelse du har for temaet men rett og slett et veldig enkelt spørsmål: hvis minst utslipp av CO2 er målet - hvorfor nevner du i det hele tatt "grønne" drivstoffer?

Jeg snakker ikke om rakettvitenskap her for pokkeren, den samme fellen av total feil "logikk" gikk TU og Enova inn for ikke så lenge siden. Den sistnevnte ga støtte til en eller annen fabrikk som konverterte fra metan (Methane, Carl! CH4! Verdens nest reneste drivstoff!) til pellets og dermed ble "utslippsfri". Som sagt denne matematikken der man bare kaster vekk det ene regnestykket for å sitte igjen med det andre og klappe seg selv på skulderen for "job well done" går ikke an.

 

Det er veldig lett. Ein elbil flyttar eg forbruket i tid (og stad). I staden for å lade opp eit batteri når det er tilgjengeleg overskotskraft, og lade det ut og inn i bilen når den skal ladast, ladar eg elbilen når det er tilgjengeleg overskotskraft. Eg går ikkje vegen om det ekstra batteriet. Då kan eg bruke krafta når eg treng ho (til køyring), uavhengig av om det då, eller rett før, er overskotskraft tilgjengeleg eller ikkje. Forstår du?

 

La oss ta eit anna døme. I Danmark er det fleire fjernvarmesystem som "ladar" varmetankar med varme når vindturbinane produserer mykje straum. Dei fungerer då som balanselaster. Dei brukar straumen når vindturbinane produserer, og lagrar straumen til seinare bruk i form av varme.

 

Eller eit tredje. Eit kjølelager kan bruke straum når det er overskot tilgjengeleg til å kjøle ned eit stort islager. So kan det tære på dette islageret når det er mindre straum tilgjengeleg.

 

Eller eit fjerde. Eit pumpekraftverk kan pumpe opp vatn i høgareliggjande magasin når det er mykje kraft tilgjengeleg. Når det er mindre kraft tilgjengeleg, kanskje til vinteren, kan det sleppe vatnet gjennom turbinar for å produsere straum. Det er både ei balanselast og ein balanseprodusent, men du kan gjerne sjå på dei som to separate einingar.

 

Balansering har to sider, og dei treng ikkje å vere kopla saman i same apparat. Ein må balansere produksjon og forbruk. I dei fleste andre land har balanseringa alltid vore gjort separat. Av og til er det overproduksjon, fordi kjernekraftverk og gamle kolkraftverk ikkje lett kan justerast ned. Då pumpar vassverka, dei skrur opp gatelysa, osb. (Belgia var det første landet i Europa som fekk gatelys på heile motorvegnettet, nettopp for å kunne justere opp straumforbruket om natta.) Av og til er det for lite produksjon, og då må konsumentane skruast ned medan kraftverka får tid til å justere opp sin produksjon.

 

Her tror jeg du må skille hummer fra kanarie. Hvis det er snakk om BALANSERING av strømnettet, for eksempel ved å importere/eksportere strøm etter behov, bruke batterier dedikert til lagring og videre eksport av strøm på senere tidspunkt - herunder også pumpekraftverk som er selve definisjonen av noe som lages helt spesifikt for balansering av strømnettet - så er det en ting.

En helt, helt annen ting er hvis du utsetter å lade elbilen din når nettet er mest belastet, eller om du har VVB som kan tidsinstilles etc. Dette heter rasjonalisering av forbruk i forhold til belastning.

Det er eit svært utradisjonelt syn på balansering. I Noreg har vi som regel gjort all balansering på produksjonssida. Andre har gjort mykje balansering på forbrukssida. Ein kan sjølvsagt balansere på begge sider, og det bør skje i nokon lunde samspel. Om lasta aukar so mykje at eit straumlager, til dømes eit vasskraftverk med magasin eller batterilagring, må til for å balansere på produksjonssida, har ein bomma.

Blir litt som å kalle vegan diett som et utradisjonelt syn på å spise grillet steak. Helt forskjellige ting du snakker om her. Og igjen jeg er ikke imot det ene eller det andre, heller omvendt.

 

Nei, ein-veg på under 3%. AC-DC ------ 580 km ----> DC-AC.

 

Kjelde: https://www.tu.no/ar...-levetid/242388

 

Du kan byte ut 580 km kabel med eit godt batteri. Enkelte Litiumion-kjemiar har verknadsgrad som godt kan konkurrere med 580km kabel.

 

Ikke avspor her, å beregne tap i kabel kan et skolebarn gjøre. Jeg spurte helt spesifikt: vis meg et regnestykke som viser de totale tap + driftskostnader av et "hjemmebalanseringsanlegg" der for eksempel batteriet i bilen er inkludert i bildet.

Og siden du nevner "Kan byttes ut med eit godt batteri" da skal jeg jammen se også regnestykket som viser at et gigantisk anlegg som er i stand til å lagre de samme import/ekssportkapasitetene til kabelen kan faktsik lønne seg på hvilet som helst måte.

 

 

Kvifor lurer du på det, når eg skreiv at eg meiner elbilbatteri er ueigna til den typen balansering? Er det ein stråmann du diskuterer med, eller vil du diskutere med meg?

 

(NorNed har forresten ei spenning på ± 450 kV, som er rundt 1200 elbilbatteripakkar i serie på kvar side. Kunne vore interessant å prøve med 2400 85 kWh tesla-pakkar for ca 200 MWh lagringskapasitet, men eg trur ikkje dei er godt eigna til det føremålet. Du vil heller ta utgangspunkt i nye celler, for å få ein pakke som degraderer likt.)

 

Jeg skrev ingenting slik, og har ikke påstått det. Grunnen til hvorfor jeg vil se et eksempel (med bilbatteri eller annet) er på grunn av spenningen den opererer med. Det går fint an å ha batteri med hvilket som helst spenning, 500V kunne man fort tenke seg er ganske bra, eller lavere for den saks skyld, siden du skal en eller annen gang i tiden kanskje presentere et regnestykke på effektiviteten av hele anlegget så blir dette plutselig ganske relevant siden å produsere lavere AC spenning er fint mulig med tyristorstyring uten trafo, mens å produsere høyere spenning (eller lade batteriet fra lavere AC inn til høyere DC ut) vil kreve trafo, dermet flere ledd i kretsløpet og flere tap. For det er nettopp slik lange sjøkabler har så relativt lite tap selv etter full gjennomgang  av energi AC/DC/AC er nettopp pga de ikke har trafo inn i bildet. Og heller ikke batteri. Eller lader.

Så igjen, regnestykke please.

 

Det gidd eg ikkje å bruke tid på, men Statoil meiner dei vil tene meir pengar på havvind ved å installere batteribuffer:

http://www.utilitydi...project/420079/

 

Batteribuffer er det det heitaste innan drift av kraftnett i Europa om dagen. Det finst hundrevis av installasjonar allereie, og det kjem stadig nye. Store produsentar av slike system er Siemens og Saft.

Statoil mente også CO2 fangs og lagring på Mongstad skulle bli et stort suksess.

Jeg er ikke kravstor, og tar imot et regnestykket som stemmer om det måtte være Shell, Bosch, GE eller til og med deg. Så igjen, vis meg et regnestykke!

 

Statkraft produserer straum. Dei har ingenting å gjere med straumnettet, AMS eller nettleige. Om det er dette kunnskapsnivået du ligg på, tenkjer eg at vi avsluttar ordskiftet her og no. Start her: https://www.nve.no/stromkunde/

 

Ja stemmer det, Statnett jeg tenkte på.

Samme kabalen egentlig, for den ene går med milliardoverskudd og "har ikke penger" til å bygge ut skikkelig kraftnett mens det andre selger vekk magasinkapasitet rett før vinteren for å skru prisene opp.

Og ikkje bli så hissige no, til dømes god greie me hi på gång her! Ta deg en kaffe og kom tilbake når du har samlet kreftene.