Bjeriv Skrevet 22. januar 2017 Del Skrevet 22. januar 2017 Hvis man bor i et hus sammen med ektefelle, kan da namsmann ta pant i eiendommen i forbindelse med utleggsforretning på den ene ektefellen som ikke står som eier. Huset ble kjøpt av ektefelle et par år før det nye samlivet startet og står registrert på han. Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 22. januar 2017 Del Skrevet 22. januar 2017 Hvis ektefellen ikke eier huset, og aldri har eid det, kan ikke kreditor/namsmann ta utlegg i det for krav mot ham. Det kan imidlertid være at kreditor/namsmann mener at ektefellen faktisk eier (deler av) huset, selv om det ikke er registrert. Lenke til kommentar
Leo_ Skrevet 22. januar 2017 Del Skrevet 22. januar 2017 Må ikke namsmann da, i alle fall på forespørsel, dokumentere legaliteten i kravet sitt? Kan det være at namsmann har tatt det for gitt at ekteparet har kjøpt hus sammen? Lenke til kommentar
Mr.Crypto Skrevet 22. januar 2017 Del Skrevet 22. januar 2017 Det kan imidlertid være at kreditor/namsmann mener at ektefellen faktisk eier (deler av) huset, selv om det ikke er registrert. Det blir jo det samme som at namsmann mener jeg eier ferrarien borte i gata, fordi den står i samme gate som jeg bor i ? Dersom det ikke er registrert, og det ikke kan bevises og dokumenteres at det eies, så kan namsmann selvfølgelig ikke gjøre noe som helst med det. Lenke til kommentar
Bjeriv Skrevet 22. januar 2017 Forfatter Del Skrevet 22. januar 2017 Det kan i så fall dokumenteres at ektefelle kjøpte leiligheten sammen med sin eks 2 år før ektefelle (skyldner) flyttet inn. Lån på huset er også registrert med ektefelles foreldre som medlånstakere Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 22. januar 2017 Del Skrevet 22. januar 2017 (endret) Regelen for utlegg følger av dekningsloven § 2-2: Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger. Den materielle hovedregelen er altså at alt som tilhører skyldneren er fritt vilt. Men denne forutsetter fullstendig kunnskap. Siden det aldri er saken har vi noen presumsjonsregler i tvangsfullbyrdelsesloven som bestemmer hva namsmannen har lov til å anta i mangel på bevis for noe annet: § 7-13.Formuesgoder hos saksøkte som påstås eiet av en tredjeperson Utlegg kan tas i ikke-realregistrert løsøre og verdipapirer som er i saksøktes besittelse, dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen er eier. Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom som saksøkte er registrert eller meldt som eier av. Er ikke-realregistrert løsøre eller verdipapirer i sambesittelse mellom saksøkte og en eller flere andre, kan utlegg tas i hele formuesgodet dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen helt eller delvis er eier. Dersom saksøkte er gift eller lever i et ekteskapslignende forhold som har vart i minst to år, eller hvor samboeren har, har hatt eller venter barn med saksøkte, kan utlegg tas i en ideell halvdel av felles bolig ervervet under samlivet, hvis ikke et annet eierforhold blir sannsynliggjort. At bare den ene part er registrert eller meldt som eier, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre partens enerett. § 7-14.Formuesgoder hos en tredjeperson Utlegg kan tas i ikke-realregistrert løsøre og verdipapirer som er i en tredjepersons besittelse, dersom det er sannsynlig at saksøkte er eier. Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom som en tredjeperson er registrert eller meldt som eier av. Paragraf 7-13 gjelder verdier som skyldneren besitter eller som er tinglyst/registrert på ham, og i tredje ledd bestemmes det at det kan tas utlegg i en ideell halvpart av "felles bolig ervervet under samlivet", forutsatt at et annet eierforhold ikke kan sannsynliggjøres. Bevisbyrden ligger her på skyldner/ektefelle. Hvis boligen er tinglyst på ektefellen som eier, og ikke er anskaffet under samlivet, gjelder § 7-14. I så fall må det sannsynliggjøres at skyldner er eier, og bevisbyrden vil her ligge på kreditor. Dersom det er tatt utlegg i en bolig som tilhører deg bør du klage over utlegget straks, før tvangssalgsprosessen begynner. Det blir jo det samme som at namsmann mener jeg eier ferrarien borte i gata, fordi den står i samme gate som jeg bor i ? Dersom det ikke er registrert, og det ikke kan bevises og dokumenteres at det eies, så kan namsmann selvfølgelig ikke gjøre noe som helst med det. Nei, det betyr ikke det samme. Det er ofte svært tilfeldig hvem av ektefellene som blir registrert som eier av noe, og som oftest er det begge ektefellene i fellesskap som har den materielle eierposisjonen fordi begge har bidratt til anskaffelsen, jf. ekteskapsloven § 31 annet og tredje ledd. Du har på ingen måte bidratt til anskaffelsen av Ferrarien lenger ned i gata. Skulle du mot formodning ha det vil samme regel kunne brukes mot deg. Endret 22. januar 2017 av krikkert 1 Lenke til kommentar
Bjeriv Skrevet 22. januar 2017 Forfatter Del Skrevet 22. januar 2017 (endret) Nei, det betyr ikke det samme. Det er ofte svært tilfeldig hvem av ektefellene som blir registrert som eier av noe, og som oftest er det begge ektefellene i fellesskap som har den materielle eierposisjonen fordi begge har bidratt til anskaffelsen, jf. ekteskapsloven § 31 annet og tredje ledd. Du har på ingen måte bidratt til anskaffelsen av Ferrarien lenger ned i gata. Skulle du mot formodning ha det vil samme regel kunne brukes mot deg. Men boligen er anskaffet av ektefelle lang tid før skyldner kom inn i bildet. Altså er boligen ikke anskaffet under samlivet... ## sitatpyramide fjernet av ilpostino ## Endret 23. januar 2017 av ilpostino Lenke til kommentar
Bjeriv Skrevet 22. januar 2017 Forfatter Del Skrevet 22. januar 2017 Regelen for utlegg følger av dekningsloven § 2-2: Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger. Den materielle hovedregelen er altså at alt som tilhører skyldneren er fritt vilt. Men denne forutsetter fullstendig kunnskap. Siden det aldri er saken har vi noen presumsjonsregler i tvangsfullbyrdelsesloven som bestemmer hva namsmannen har lov til å anta i mangel på bevis for noe annet: § 7-13.Formuesgoder hos saksøkte som påstås eiet av en tredjeperson Utlegg kan tas i ikke-realregistrert løsøre og verdipapirer som er i saksøktes besittelse, dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen er eier. Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom som saksøkte er registrert eller meldt som eier av. Er ikke-realregistrert løsøre eller verdipapirer i sambesittelse mellom saksøkte og en eller flere andre, kan utlegg tas i hele formuesgodet dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen helt eller delvis er eier. Dersom saksøkte er gift eller lever i et ekteskapslignende forhold som har vart i minst to år, eller hvor samboeren har, har hatt eller venter barn med saksøkte, kan utlegg tas i en ideell halvdel av felles bolig ervervet under samlivet, hvis ikke et annet eierforhold blir sannsynliggjort. At bare den ene part er registrert eller meldt som eier, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre partens enerett. § 7-14.Formuesgoder hos en tredjeperson Utlegg kan tas i ikke-realregistrert løsøre og verdipapirer som er i en tredjepersons besittelse, dersom det er sannsynlig at saksøkte er eier. Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom som en tredjeperson er registrert eller meldt som eier av. Paragraf 7-13 gjelder verdier som skyldneren besitter eller som er tinglyst/registrert på ham, og i tredje ledd bestemmes det at det kan tas utlegg i en ideell halvpart av "felles bolig ervervet under samlivet", forutsatt at et annet eierforhold ikke kan sannsynliggjøres. Bevisbyrden ligger her på skyldner/ektefelle. Hvis boligen er tinglyst på ektefellen som eier, og ikke er anskaffet under samlivet, gjelder § 7-14. I så fall må det sannsynliggjøres at skyldner er eier, og bevisbyrden vil her ligge på kreditor. Dersom det er tatt utlegg i en bolig som tilhører deg bør du klage over utlegget straks, før tvangssalgsprosessen begynner. Det blir jo det samme som at namsmann mener jeg eier ferrarien borte i gata, fordi den står i samme gate som jeg bor i ? Dersom det ikke er registrert, og det ikke kan bevises og dokumenteres at det eies, så kan namsmann selvfølgelig ikke gjøre noe som helst med det. Nei, det betyr ikke det samme. Det er ofte svært tilfeldig hvem av ektefellene som blir registrert som eier av noe, og som oftest er det begge ektefellene i fellesskap som har den materielle eierposisjonen fordi begge har bidratt til anskaffelsen, jf. ekteskapsloven § 31 annet og tredje ledd. Du har på ingen måte bidratt til anskaffelsen av Ferrarien lenger ned i gata. Skulle du mot formodning ha det vil samme regel kunne brukes mot deg. Regelen for utlegg følger av dekningsloven § 2-2: Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger. Den materielle hovedregelen er altså at alt som tilhører skyldneren er fritt vilt. Men denne forutsetter fullstendig kunnskap. Siden det aldri er saken har vi noen presumsjonsregler i tvangsfullbyrdelsesloven som bestemmer hva namsmannen har lov til å anta i mangel på bevis for noe annet: § 7-13.Formuesgoder hos saksøkte som påstås eiet av en tredjeperson Utlegg kan tas i ikke-realregistrert løsøre og verdipapirer som er i saksøktes besittelse, dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen er eier. Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom som saksøkte er registrert eller meldt som eier av. Er ikke-realregistrert løsøre eller verdipapirer i sambesittelse mellom saksøkte og en eller flere andre, kan utlegg tas i hele formuesgodet dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen helt eller delvis er eier. Dersom saksøkte er gift eller lever i et ekteskapslignende forhold som har vart i minst to år, eller hvor samboeren har, har hatt eller venter barn med saksøkte, kan utlegg tas i en ideell halvdel av felles bolig ervervet under samlivet, hvis ikke et annet eierforhold blir sannsynliggjort. At bare den ene part er registrert eller meldt som eier, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre partens enerett. § 7-14.Formuesgoder hos en tredjeperson Utlegg kan tas i ikke-realregistrert løsøre og verdipapirer som er i en tredjepersons besittelse, dersom det er sannsynlig at saksøkte er eier. Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom som en tredjeperson er registrert eller meldt som eier av. Paragraf 7-13 gjelder verdier som skyldneren besitter eller som er tinglyst/registrert på ham, og i tredje ledd bestemmes det at det kan tas utlegg i en ideell halvpart av "felles bolig ervervet under samlivet", forutsatt at et annet eierforhold ikke kan sannsynliggjøres. Bevisbyrden ligger her på skyldner/ektefelle. Hvis boligen er tinglyst på ektefellen som eier, og ikke er anskaffet under samlivet, gjelder § 7-14. I så fall må det sannsynliggjøres at skyldner er eier, og bevisbyrden vil her ligge på kreditor. Dersom det er tatt utlegg i en bolig som tilhører deg bør du klage over utlegget straks, før tvangssalgsprosessen begynner. Det blir jo det samme som at namsmann mener jeg eier ferrarien borte i gata, fordi den står i samme gate som jeg bor i ? Dersom det ikke er registrert, og det ikke kan bevises og dokumenteres at det eies, så kan namsmann selvfølgelig ikke gjøre noe som helst med det. Nei, det betyr ikke det samme. Det er ofte svært tilfeldig hvem av ektefellene som blir registrert som eier av noe, og som oftest er det begge ektefellene i fellesskap som har den materielle eierposisjonen fordi begge har bidratt til anskaffelsen, jf. ekteskapsloven § 31 annet og tredje ledd. Du har på ingen måte bidratt til anskaffelsen av Ferrarien lenger ned i gata. Skulle du mot formodning ha det vil samme regel kunne brukes mot deg. Dersom det er tatt utlegg i en bolig som tilhører deg bør du klage over utlegget straks, før tvangssalgsprosessen begynner. Hvis boligen hadde tilhørt meg så kan jeg vel ikke klage så her menes vel hvis den IKKE tilhører meg? Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 22. januar 2017 Del Skrevet 22. januar 2017 Det er den som faktisk eier boligen som bør klage, ikke den som er skyldner for kravet. Det vil si, skyldneren bør jo også klage, men det er viktigere for eier av boligen. 1 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 22. januar 2017 Del Skrevet 22. januar 2017 Eier må klage, og har klagerett. Skyldner bør klage. Men boligen er anskaffet av ektefelle lang tid før skyldner kom inn i bildet. Altså er boligen ikke anskaffet under samlivet... Er namsmannen klar over det? 1 Lenke til kommentar
Leo_ Skrevet 22. januar 2017 Del Skrevet 22. januar 2017 Kan det være at namsmann har tatt det for gitt at ekteparet har kjøpt hus sammen? 1 Lenke til kommentar
Bjeriv Skrevet 23. januar 2017 Forfatter Del Skrevet 23. januar 2017 Det er ikke tatt utlegg, men er redd for at det kan gjøres. Har hatt en sak før, men da ble det ikke tatt utlegg i eiendom. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 23. januar 2017 Del Skrevet 23. januar 2017 Kan det være at namsmann har tatt det for gitt at ekteparet har kjøpt hus sammen? Nå skriver TS at det ikke er tatt noe utlegg ennå, så hva namsmannen kommer til å ta for gitt er ikke kjent. Mer generelt sett er de opplysningene namsmannen har tilgjengelig er det saksøker tilbyr av opplysninger, det saksøkte tilbyr av opplysninger, og ellers det som er tilgjengelig i offentlige registre. Når en eiendom ble anskaffet er offentlig informasjon fra grunnboken. For ektefeller står vielsesdagen i folkeregisteret. For samboere, derimot, er det ingen offentlig registreringsordning for når "samlivet" ble etablert (adressehistorikk kan dog gi en pekepinn). En beslagshappy namsmann kan derfor, i mangel på bevis som peker i annen retning (som f.eks. at adressehistorikken tilsier at man bodde på hver sin kant av landet da eiendommen ble anskaffet) legge til grunn at det er vanlig å være samboere en viss tid før man gifter seg, og at eiendommen derfor må ha blitt anskaffet under samlivet. Ofte vil saksøkeren uttale seg om hva slags utlegg vedkommende ønsker, i prioritert rekkefølge - ønsker man heller utleggspant i fast eiendom eller utleggstrekk i lønn/trygd. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå