Hjelp, snart ferdig utdannet og vurderer å begynne på nytt studie

[ellli]

Har hittil studert i 3,5 år og til våren er jeg ferdigutdannet som grunnskolelærer. Begynte å studere like etter VGS, og det var egentlig helt tilfeldig hva jeg søkte. Utdanninga har vært spennende og interessant, og jeg har lært mye nyttig. Jeg gleder meg derimot ikke til å begynne å jobbe! Det siste året har jeg jobbet som tilkallingsvikar ved to skoler, og jeg synes det er helt OK. Har null problemer med å undervise, men det er så mye annet som kommer inn under dette yrket. All planleggingen, foreldresamtaler, møter, rapporter som skremmer meg. Jeg blir hel utslitt bare av å høre de fast ansatte ved skolene snakke om det. I tillegg kommer jeg hjem med sterk hodepine etter de dagene jeg har vært vikar. 

 

I det siste har jeg tenkt og tenkt. MASSE. Jeg liker å jobbe med mennesker, men jeg ønsker ikke en jobb der jeg ikke føler at jeg strekker til, og at jeg blir utslitt. Har vært inne på tanken om å begynne på nytt studie, men møter mye motgang fra venner og studiekamerater. "Hvordan gidder du? Du er jo snart ferdig! Begynn å jobb!". Jeg har sett på masterutdanninger i f.eks. logopedi eller en bachelorgrad i audiologi. Sistenevnte vil være et HELT nytt studie og vil bety tre nye år. Er det noen her som har skiftet utdanning etter å nettopp ha blitt ferdig med den første? Bør jeg gjøre det, eller skal jeg presse meg selv til å prøve å jobbe i læreryrket?

[Kikert]

Mange som omtrent studerer til de dauer. Be vennene dine ta seg et par boller hver og gjør som du har lyst til. Selv om du studerer i 10 år til så har du massevis av tid til å jobbe. Mange sier også at de elsket studieårene og hvis du liker å gå på skolen så er det hvertfall ikke noe tap.

 

Du har bare et liv og hvis du presser deg selv til å bli ulykkelig så vil du angre når du er nær døden. Vil du heller ha kastet bort noen få år med "verdiløse" studier eller kastet bort så mye mer ved å hoppe i noe du ikke vil?

[ellli]

Mange som omtrent studerer til de dauer. Be vennene dine ta seg et par boller hver og gjør som du har lyst til. Selv om du studerer i 10 år til så har du massevis av tid til å jobbe. Mange sier også at de elsket studieårene og hvis du liker å gå på skolen så er det hvertfall ikke noe tap.

 

Du har bare et liv og hvis du presser deg selv til å bli ulykkelig så vil du angre når du er nær døden. Vil du heller ha kastet bort noen få år med "verdiløse" studier eller kastet bort så mye mer ved å hoppe i noe du ikke vil?

Du har så rett. Veldig godt å høre at noen forstår, og har et annet syn på det enn det min omgangskrets har!

[Neonex]

Jeg var litt nervøs og i tvil om jeg virkelig ville det da jeg begynte også (glu 5-10). Vil anbefale deg å prøve, se om du får deg et vikariat med noe lengde, hvor du rekker å bli kjent med din egen klasse. Jeg fikk i utgangspunktet et 6 mnd vikariat, slik at jeg på en måte hadde en exit om det var helt jævlig.

 

Det er noe helt annet å ha sin egen klasse enn å være vikar. Har vært vikar i en klasse eller to på skolen som har vært helt jævlige og masse bråk som gjør deg sliten etterpå, men veldig lite av det med mine egne som jeg har hatt over noe tid.

 

Husk også på at du ikke er garantert å være kontaktlærer hele tiden. Jeg er foreløpig bare faglærer. Prøv før du evt legger inn årene. I verste fall så er det bare 14 dagers gjensidig oppsigelsestid i prøveperioden, men du får gjerne et helt annet perspektiv på det. Jeg var veldig i tvil før jeg startet, såpass at jeg vurderte å takke nei til tilbudet flere ganger, men pga klassene og kollegaene trives jeg nå veldig godt og er veldig fornøyd.