magiga Skrevet 20. januar 2017 Del Skrevet 20. januar 2017 Det var avgjørende for at tunnelen skulle bli verdens tryggeste undersjøiske tunnel.Nye tunnelkrav gjorde tunnelen 2,5 kilometer lenger enn planlagt Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 20. januar 2017 Del Skrevet 20. januar 2017 (endret) - Økt lengde kan gi lavere stigning som er bra for sikkerheten, men økt lengde er i seg selv negativt for sikkerheten da hvert kjøretøy i snitt vil befinne seg lengre i tunellen, det er flere kjøretøy samtidig i tunellen og avstanden til utgangene er i gjennomsnitt lengre. Hvilke beregninger ligger til grunn for at det nye kompromisset mellom lengde og stigning er sum a sumarum bedre enn det gamle? - Er forskjellen i risiko så signifikant at det er verd 600 millioner sett i perspektiv mot andre trafikksikringstiltak? Jeg bare lurer. Rent instinktivt høres det ut som noe er ute av proporsjoner. At noen har spist litt for mye av "mer er bedre"-pillene og glemt å vurdere bieffektene og kost/nytte-faktoren. Endret 20. januar 2017 av Simen1 1 Lenke til kommentar
aanundo Skrevet 20. januar 2017 Del Skrevet 20. januar 2017 Blir de holt for narr, ordførerne på Ytre Søre Sunnmøre, som har fått løfte om E39 over Hareidlandet. Dagens Eiksundsamband er en del av dette prosjektet, med 9,5% stigning. Det foregår bølgemålinger der hvor broen er tenkt fra Hareidlandet til Sula, og håpet er en plass på NTP i neste planperiode. Et vanvittig prosjekt, hvor bare broen om den kan bygges, har en pris rundt 60 mrd. Trolig ville vi spart flere 10-tals mrd. om traseen var lengre inne, f .eks. Festøy-Solevåg. Slik er lokalpolitikk, "koste hva det vil, storsamfunnet betaler". Lenke til kommentar
MrAHB Skrevet 20. januar 2017 Del Skrevet 20. januar 2017 - Økt lengde kan gi lavere stigning som er bra for sikkerheten, men økt lengde er i seg selv negativt for sikkerheten da hvert kjøretøy i snitt vil befinne seg lengre i tunellen, det er flere kjøretøy samtidig i tunellen og avstanden til utgangene er i gjennomsnitt lengre. Hvilke beregninger ligger til grunn for at det nye kompromisset mellom lengde og stigning er sum a sumarum bedre enn det gamle? - Er forskjellen i risiko så signifikant at det er verd 600 millioner sett i perspektiv mot andre trafikksikringstiltak? Jeg bare lurer. Rent instinktivt høres det ut som noe er ute av proporsjoner. At noen har spist litt for mye av "mer er bedre"-pillene og glemt å vurdere bieffektene og kost/nytte-faktoren. Helt enig i det kritiske spørsmålet som er viktig å stille. Om 600mill hadde vært brukt til andre ting, f.eks gitt som engangsum til brannvesenet i Møre og Romsdal, så hadde helt sikkert brannvesenet kunne ha reddet mange "hus og hjem" på sikt... Det samme gjelder luftambulanse, rassikrings-folkene og mange andre... 1 Lenke til kommentar
Carpe Dam Skrevet 20. januar 2017 Del Skrevet 20. januar 2017 Med toløps tunnell og rømningsveier mellom løpene vil jeg si at den økte lengden neppe har så fryktelig mye å si, den har jo uansett mest å si når det først skjer noe. Slik jeg forstod argumentasjonen vil redusert helling føre til at sjansen for at det i det hele tatt skjer noe bli mye mindre. Ellers mener jeg at passiv, konstruktiv sikkerhet er mye billigere og bedre enn ting som må vedlikeholdes og har løpende kostnader. Vi kan ikke regne med at alle vedlikeholdsregimer alltid vil bli fulgt. 3 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 20. januar 2017 Del Skrevet 20. januar 2017 Blir de holt for narr, ordførerne på Ytre Søre Sunnmøre, som har fått løfte om E39 over Hareidlandet. Dagens Eiksundsamband er en del av dette prosjektet, med 9,5% stigning. Det foregår bølgemålinger der hvor broen er tenkt fra Hareidlandet til Sula, og håpet er en plass på NTP i neste planperiode. Et vanvittig prosjekt, hvor bare broen om den kan bygges, har en pris rundt 60 mrd. Trolig ville vi spart flere 10-tals mrd. om traseen var lengre inne, f .eks. Festøy-Solevåg. Slik er lokalpolitikk, "koste hva det vil, storsamfunnet betaler". 60 milliarder får de ikke en gang finansiert ved Moss-Horten. Ikke sjans! For det langt mindre trafikkgrunnlaget ved Sulafjorden/Storfjorden er det kun en god røverhistorie. At noen ordførere tror på julenissen får være deres ansvar. Forsåvidt så var det vel aldri noen del av skrøna at sambandet skulle gå langs fergetraséen. Det må i så fall ha vært meningen at det skulle gått noen km nord for Hareid, der fjorden er smalest. Det er faktisk litt smalere der enn det smaleste ved Festøy-Solevåg. Etter mitt skjønn er det eneste fornuftige for Hareid, med det trafikkgrunnlaget, å vurdere å flytte fergeleiene så overfarten blir kortere. (= hyppigere avganger med samme fergeantall, lavere kostnader per overfart etc) 1 Lenke til kommentar
Carpe Dam Skrevet 20. januar 2017 Del Skrevet 20. januar 2017 Jeg tror jeg skal driste meg til å si at ruten Hornindal-Stranda-Sykkylven-Ørskog gir mer mening slik jeg ser det, men kaksene i maritim klynge er vel neppe enig... Uansett er det på mange måter galskap å insistere på å bygge nye fine broer så lenge veiene mellom fjordkrysningene mange steder er omtrent like godt egnet for trafikken som en dårlig privat innkjørsel... 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 20. januar 2017 Del Skrevet 20. januar 2017 Jeg tror jeg skal driste meg til å si at ruten Hornindal-Stranda-Sykkylven-Ørskog gir mer mening slik jeg ser det, Jeg sjekket kartet og det ser ut som en bra løsning. Et alternativ til å gå den kronglete omveien via Sykkylven er å ta fjordkryssingen ved Stranda og oppgradere eksisterende vei fram til Ørskog. 1 Lenke til kommentar
Carpe Dam Skrevet 20. januar 2017 Del Skrevet 20. januar 2017 Å krysse fjorden i Stranda kommune tror jeg vil være veldig dyrt. Det er gjerne slik at lave strøk på ene siden av fjorden ser rett bort i fjellet på andre siden. Det er også i dette området fjorden er dypest. Det som har blitt foreslått er en hengebro ikke så langt unna dagens fergesamband Ørsnes-Magerholm, det er her fjorden er smalest før man kommer ut til Hareidlandet. Legger man veien så langt inne slipper man å lage ny europavei gjennom et forholdsvis tett bebygd område, alle alternativer vest for Hjørundfjorden må uansett gjennom Spjelkavik-området, i praksis et eneste stort boligfelt. På strekningen Hornindal-Sykkylven er det også to flett nye tunneller, og veistrekningen gjennom Hornindalen vil uansett bli opprustet til god tofeltsstandard i løpet av ti år. Det snakkes dessuten om å lage tunnell som går under fjellet så man slipper en overgang som kan være litt kilen vinterstid (10% stigning og svinger). Om den blir realisert uansett betyr det at man fra Hornindal til Sjøholt bare har noen få mil med ny tofeltsvei og en bro (potensielt med tunnell i sammenheng á la hardangerbrua) kontra Hareid-Sula som vil gi ganske mange mil med vei dels i opprusting fra enfeltsvei dels flett ny vei. Det er også helt ute i havgapet med helt andre forhold enn Sykkylven-Ålesund-sambandet. Man vil også få lagt gjennomfartsveien utenom tettbygd strøk, alternativet ville være å lage tunnell under fjellet nord for Volda for å slippe et trangt og abakelig bygdesentrum frem til avkjøringen til Eiksundsambandet på Hovden. Nord for Sjøholt blir kanskje vurderingen stikk motsatt, siden Moldefjorden er såpass bred vil alternativene i realiteten være ute ved Otrøya eller så langt øst at du i praksis like godt kan kjøre til Sunndalsøra, inn til Oppdal og følge E6... Man burde også flytte europaveien under Utvikfjellet og i bro over fjorden ved Innvik, så slipper man å kjøre sørbredden på Hornindalsvatnet som har for vane å få ikke ubetydelige skred i våte perioder. 1 Lenke til kommentar
Flyer Skrevet 21. januar 2017 Del Skrevet 21. januar 2017 "I utgangspunktet ble tunnelen planlagt i 2011, før tunnelsikkerhetsdirektivet ble innført." Det er feil, tunnelsikkerhetsdirektivet ble vedtatt i EU-parlamentet allerede i 2004. Den ble vedtatt innlemmet i EØS fra 1.12.06 og innarbeidet i den norske "Tunnelsikkerhetsforskriften" fra og med 15.5.2007. Statens vegvesen satt deretter på gjerdet og planlagte og bygget nye tunneler over hele landet etter gamle regler i flere år. Senest i 2011, altså. Kanskje de var redd for at de nye kravene ville føre til for dyre prosjekter som dermed ikke ville bli bygget? Eller de håpet at kravene ville "gå over"? Hva vet jeg? Jo, en ting vet jeg. Statens vegvesen har vist en utrolig motvilje til å etterkomme nye krav og nye regelverk når det gjelder tunneler. Når de viser til statistikken om at "det skjer flere hendelser utenfor enn inne i tunneler" skjønner jeg ingenting. Hvordan kan det være et argument? Tunneler utgjør jo tross alt bare en brøkdel av samlet veistrekning? Eller har jeg misforstått noe? Jeg lurer på hvordan det går med oppgraderingen av de gamle tunnelene, som direktivet stiller de samme kravene til. Fristen utløper i 2019, og det er ikke umulig at Statens vegvesen må søke EU om utsettelse. Oppgitt årsak til forsinkelsene: Gjerdesitting! Lenke til kommentar
H80 Skrevet 22. januar 2017 Del Skrevet 22. januar 2017 Det er feil i overskriften. Tunnelen ble lengre, ikke "lenger". Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå