Søvnproblemer når jeg deler seng

[AnonymDiskusjon]

Hei! Jeg er en 24-årig mann med tidligere kronisk insomni, ellers frisk. Jeg er nå i et semi-avstandsforhold, og vi bor sammen nesten hver helg. Men jeg får aldri sove når vi deler seng.

 

Litt bakgrunnshistorie: Jeg har tidligere slitt med søvnvansker på grunn av eksamensangst, og har i perioder gått opptil fire døgn uten ett øyeblikks søvn før jeg måtte ty til medikamentell hjelp. Jeg brukte da zopiclone, med dårlig effekt, da jeg noen netter lå våken selv gjennom zopiclone-rus. Søvnproblemene varte til langt ut på sommeren 2015, forsvant helt på høsten, og kom tilbake samme jul/nyttår da det igjen var eksamensperiode. Jeg fikk da diagnosen kronisk insomni, og gikk over på fast lavdose Tolvon. Zopiclone skal kun brukes ved akutte kortvarige søvnvansker, og kan føre til avhengighet. Tolvon er et "snilt" medikament uten betydelige bieffekter som primært brukes som antidepressiva, med en sekundær sedativ effekt. Jeg er ikke deprimert, men følte meg lenge godt hjulpen med den sedative effekten av Tolvon.

 

Siden dette har jeg brukt 10-20mg Tolvon hver kveld, og har fått tilbake en god søvnrytme. Jeg legger meg til samme tidspunkt hver kveld (rangler en gang i ny og ne uten at dette ødelegger for mye), og har generelt sett fått en god søvnhygiene. 

 

I april 2016 fikk jeg meg kjæreste, og jeg tror det kun er på grunn av henne at jeg ikke fikk et nytt angstanfall i eksamensperioden før sommeren. Jeg er så glad i henne, og vi har det så godt i lag. Men jeg klarer ikke sove når vi ligger i samme seng. Jeg kan gjerne sovne, men så våkner jeg med panikk og kaldsvette og føler at jeg bare må komme meg bort. Dette skjer ikke om vi ligger på separate senger i samme rom. Hva kan jeg gjøre for å unngå at dette skjer? Bør jeg oppsøke lege, psykolog, søvnspesialist? Jeg har måttet ta zopiclone igjen flere ganger, og har noen ganger flyktet til gjesterommet for å få sove i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 12012...c0d