Hvordan utdanne seg til en jobb som ennå ikke er påtenkt? (Ekstra)

[Svein-Erik Hole]

En eksplosiv teknologiutvikling stiller tøffe krav til utdanningsinstitusjoner, politikere og studenter, skriver TU-redaktør Svein-Erik Hole.

Hvordan utdanne seg til en jobb som ennå ikke er påtenkt? (Ekstra)

[aanundo]

"Men det er utrolig viktig at de på et overordnet plan legger til rette for økt relevans i utdanningene, og at de gjennom rammeverket stimulerer til selvutvikling."

 

Ja, og på dette området er vi ikke flinke i Norge.

Jeg er pensjonert ingeniør, lærer og oppfinner(kan med en viss rett kalle meg oppfinner når jeg har 2 patenter).

Politikerne bruker mange fine ord for å selge sitt budskap, men de er et lett bytte for interessegruppene i samfunnet. De med penger og innflytelse driver lobbyvirksomhet, og ofte er det særinteressene som vinner.

Både skoleverk og innovasjon er skadelidende.

For å ta skoleverket først, så har det i alle år forundret meg at norsk skole mangler fleksibilitet.

Jeg kom bort i problemet allerede da jeg utdannet meg, ved at jeg ønsket automasjon hvor det var 1 klasse i Bergen på 60-tallet.

Da jeg hadde problemer med å få nok poeng måtte jeg tenke taktisk og søkte hvor kravet var minst, men da jeg endelig kom inn på elektronikk hadde jeg nok poeng til automasjon, men en overgang var umulig.

Som lærer opplevde jeg at den stive strukturen er et problem for dagens elever også, ved at du ikke får kreditt for det du lærer i et studieløp dersom du ønsker et yrke litt forskjellig fra ditt opprinnelige ønske.

Mange av elevene på yrkesfag har ingeniør som mål, og søker seg inn på allmennfaglig påbygging. Her blir det møtt med 11t norsk(er visst forandret til 10 nå), mens det er fysikk og matematikk som er relevant for å komme inn.

Dette har med profesjonskrigen å gjøre, hvor det er kamp om elevene og studiespesialiserende ser på yrkesfag som konkurrenter.

Selvsagt burde skoleverket være organisert slik at det var letter å forandre yrkesløp, og få kreditt for den kunnskapen du satt inne med.

Innovasjon er et annet felt hvor det også blir mange fine ord, men interessekonfliktene ødelegger.

Jeg har i flere 10-år ønsket et samarbeid med NTNU og havbassenget i Trondheim, men har du ikke en stilling i forskningsmiljøet eller mye penger blir du nærmest sett på som spedalsk.

Jeg fikk patent på et bølgekraftverk i 2005 og hadde kontakt med en professor ved NTNU da jeg ville lage en modell.

Vedkommende kalte opplegget med å bruke modellen i undervisningssammenheng for en inner-10er. Problemene dukket opp da modellen var ferdig og vedkommende sluttet.

Etterfølgeren var ikke interessert, så modellen står i hagen min den dag i dag.

Det blir sagt mye fint om fornybar energi og havrommet, men skal det bli realitet nytter det ikke med bare fine ord.

Et problem er reglene til Innovasjon Norge, som ikke kunne støtte bygging og testing av en modell, da modeller ikke har noen salgsverdi.

Bølgekraftverket er en konstruksjon til over 500 mil., og dersom ikke politikerne forstår at det må lages modeller før investeringer i denne størrelsesorden er innovasjon problematisk i praksis.